tirsdag 20. desember 2016

Seoul




Etter 14 timers flytur via Dubai landet vi på Incheon flyplass utenfor Seoul fredag ettermiddag 04. november.  Flyplassen ligger på en øy ganske langt fra sentrum, så vi tok flytoget inn til Seoul Station. Dette var vår første opplevelse med et meget effektivt og oversiktlig tog- og metronett i Korea.  Og det skulle bli mange flere opplevelser med Koreas fantastiske kollektivtilbud. 

Fra Seoul Station var det bare 5 minutters gange til vårt hotell, Four Points by Sheraton, og her sjekket vi inn til rom i 32 etasje med flott utsikt over byen. Litt slitne og døgnville kastet vi oss umiddelbart ut i det koreanske kjøkken med selvgrilling av kjøtt (vi fikk litt hjelp) og masse rare grønnsaker ledsaget av lokalt øl (murerøl....).  Nå var vi i Korea - noe vi hadde planlagt lenge og gledet oss masse til.


Koreansk grillmiddag
Korea har en svært tragisk historie som jeg skal komme tilbake til senere, men Sør-Korea er et under med sin vennlige befolkning, sin effektivitet og sin teknologi.  Her fungerte alt, og hvis vi stoppet et øyeblikk for å sjekke kart eller skilt, så var det en vennlig koreaner på pletten for å hjelpe med en gang.

De første dagene utforsket vi Seoul - en kjempeby uten ende.... (10 millioner innbyggere) som ligger på begge sider av elven Han.   Her er skyskrapere, high-tech subway, Buddisttempler, Seoul Tower med fantastisk utsikt, Gyeongbokung Palace, bygget i 1395 med 7.000 rom, supermoderne museer, gamle og smale gater med koselige butikker og restauranter og et kjempestort område for det amerikanske forsvaret.  I sentrale Seoul er det et svært område med mur rundt og innenfor der holder amerikanerne til.  Det er til enhver tid 30.000 amerikanske soldater i Sør-Korea for å holde landet trygt for fienden fra nord.

Vi startet vår utforskning av Seoul med et besøk på Korean War Memorial, og dette var kjempemessig.  Her var fly i mange størrelser, tanks, biler, båter, skulpturer og en svær museumsbygning. Her hang flaggene til alle land som hadde bidratt i Korea-krigen (1950 - 1953), og det var informasjon om hva slags bidrag, antall soldater og antall falne. Vi leste at Norge hadde bidratt med 623 personer og mistet 3 i kamp. Korea-krigen var tidlig i vår barndom og noe vi bare har hørt om.  Veldig interessant å oppdatere historiekunnskapene om denne delen av verden.

Fra Korean War Memorial spaserte vi (veldig langt) nesten rundt hele den amerikanske bydelen til det superflotte og nye National Museum of Korea som ble innviet i 2005.  Her ble det lunsj og en liten titt før vi kastet oss ut i Seouls metro for første gang.  Vi kjøpte kort som vi fylte på etterhvert som vi kjørte.  Alt kjøpes i automater, og for hver gang du går gjennom "slusen" inn, viser et display hvor mye penger du har igjen på kortet.  Meget praktisk og enkelt.

Da mørket falt på tok vi turen til Seoul Lantern Festival i Cheonggy Stream (kanal), og her var det flotte skulpturer i tynt papir ute i kanalen, og vi ble samtidig minnet på at neste vinter-OL skal være i Pyeong Chang i 2018.


Korean War Memorial

623 norske deltok, 3 falt

Ja, vi elsker... på norsk og koreansk

Nord-Koreas Kim Il Sung's limousine  

National Museum of Korea - nytt og supermoderne

Seoul Lantern Festival

Snart er det OL i Sør-Korea igjen

Seoul Lantern Festival 
Selv om Seoul er en kjempeby, er det enkelt å orientere seg, og Seoul Tower er et markert landemerke i byen.  Tårnet ble innviet i 1980, er 236,7 meter høyt og ligger på Namsan-høyden.  Vi tok turen opp i tårnet for å nyte utsikten over Seoul.  Det var mer imponerende enn vi hadde tenkt oss - byen tar ingen ende der skyskraperne stadig sprer seg utover innimellom åser og fjell så langt øyet kan se. Det er en roterende restaurant oppe i tårnet, men vi valgte pizza-lunsj ved foten da vi kom ned igjen.

Området ved foten av tårnet er et yndet sted for kjærestepar og frierier, og det var hengelåser i alle regnbuens farger overalt - veldig fint egentlig.

Det var en slags dag/feiring da vi var der, men vi forsto ikke helt hva slags.  Imidlertid var det parader og fremvisning av tradisjonelle seremonier og nasjonaldrakter.  Inger og bloggeren ble kledd opp i vakre koreanske "bunader" og fikk det ærefulle oppdraget å tromme til en parade.  Vi besto testen med glans mens våre ektemenn og andre turister knipset i vei....

Seoul Tower

I tradisjonelle festklær ved Seoul Tower 

På frierbenken (alt i bakgrunnen er hengelåser)

Litt av Seoul sett fra Seoul Tower
Fra moderne teknologi til eldgammel historie - nemlig det gamle keiserpalasset Gyeongbukong Palace bygget i 1395 som hovedpalasset for Joseon-dynastiet. Med våre meget begrensede kunnskaper om gammel koreansk historie lot vi detaljene passere og bare nøt omgivelsene og alle kvinnene (og mennene) i vakre nasjonaldrakter som myldret rundt denne søndag ettermiddagen.  De ville gjerne fotografere oss og stilte mer enn gjerne opp til fotografering selv - helst sammen med staute menn fra nord....

Selv om førsteinntrykket av Seoul er skyskrapere og atter skyskrapere, så finnes det også noe annet - nemlig bydelen Isadong og Bukchon Hanok Village.  Her er det masse tradisjonelle hus "hanok" som dateres tilbake til Joseon-dynasiet på 1300-tallet.  Området ligger i nærheten av Gyeongbukong Palace og navnet Bukchon betyr "northern village".  

Her var det smale gater, små kafeer og butikker og utleie av tradisjonelle drakter til turistene.  Man kunne leie drakter (både dame og herre) og la seg fotografere i disse historiske omgivelsene.  Mange gjorde det, og de spaserte rundt og lot seg gjerne fotografere.  

Nydelige damer (og herrer) ved Gyeongbokung Palace

Gyeongbokung Palace (keiserpalasset)
Gyeongbokung Palace

Gamlebyen Isdong

Isadong

Bukchon Hanok Village

I Bukchon Hanok Village sammen med et vakkert par 
Seoul har alt en turist kan begjære og i tillegg et usedvanlig vennlig folk. Den dystre og nyere historien tok vi også del i, men det kommer i neste post.


tirsdag 1. november 2016

Klassisk mesteraften Balanchine


Fruen hadde invitert gemalen på Klassisk Mesteraften, og det ble en storslagen ballettaften (kanskje mest for den ballettinteresserte fruen).  

Det var tre vakre balletter av den verdenskjente koreografen George Balanchine som ble fremført til musikk av Tsjaijkoviskij og Stravinsky.

Første akt var "Serenade" med meget vakker og romantisk dans til melodiøs musikk av Tsjaijkoviskij, og i de største danserollene så vi Maiko Nishino (min favoritt) og Dirk Weyershausen.  Nydelig!


Maiko Nishino og Dirk Weyershausen

Andre akt var "Agon" med musikk av Stravinsky, og dette var noe helt annet - tøft og moderne og helt strippede antrekk i sort.  Men du verden for en dansing av Leyna Magbutay og Philip Currell og hele ensemblet.

Leyna Magbutay og Philip Currell

Aftenen kulminerte med prismekroner og vakre drakter i gull og hvitt og tutu.  Nok en gang var det musikk av Tsjaikovskij, og her var det Melissa Hough og Yoel Carreno som sto for stjernenummeret. Det hele ble avsluttet med en flott polonaise og publikum var begeistret som vanlig.

Orkesteret ble ledet av en kvinne, amerikanske Andrea Quinn, som er en av verdens ledende ballettdirigenter.

Melissa Hough og Yeol Carreno

Før forestillingen spiste vi god middag på Thon Hotel Opera.  En lys og deilig aften i høstmørket.

På Druen igjen


Endelig "På Druen" igjen.....  etter ett år.   Det var jammen på tide.  Alle hadde savnet møtene våre,- og ikke minst den årlige studieturen. 

Møtet var hos Gunn og Jan Håkon, og startet med en spansk sherry (som Jan Håkon hadde plukket ut) og det tradisjonelle "familiebildet".

Deretter gikk vi løs på kveldens oppgaver som var svært vanskelige.  Vi skulle finne lukter og smak av fat og lakris, tippe land og drue.  Heldigvis fikk vi litt hjelp av vertinnen som sa at det var et av de gamle vinlandene, og vi landet på Spania og tempranillo-druen.  Hvem som hadde riktig og feil husker jeg ikke, men det er ikke viktig heller. 

"På Druen" samlet igjen

Bordet var flott dekket til Hallowen, og menyen var dansk etter at vertskapet nettopp hadde vært i Danmark.  Vi startet med rosenkålsalat (har aldri tenkt på rosenkål i salat tidligere), og det smakte friskt med appelsin, epler og mandler i.

Deretter fulgte hamburgerrull (innkjøpt i Danmark) med kalrabistappe, sprøstekt bacon, champignonsaus og Amadinepoteter glasert i sukker og dekorert med dødningeholdeflagg....

Jan Håkon sto for desserten som var et gedigent ostefat med alle hans hjemmelagede syltetøyer og chutneys.  Nydelig middag og koselig selskap.

Jan Håkon hadde også forberedt forslag til neste års studietur, og vi ble enige om Jerez de la Frontera i Spania i september 2017.

Vi er i gang igjen, og neste møte blir i Bakkeveien 25. februar.  Først skal alle klubbens medlemmer både hit og dit......

Hallowen

Rosenkålsalat

Glaserte poteter 

Jan Håkons osteanretning

Bokkedalen og Holtmarka


Det nydelige høstværet fortsatte, og vi fortsatte vår utforskning av nye turområder.  Fredag tok vi turen til Styrimarka i Eidsvoll og gikk en fin tur til Bokkedalen.  Dette er et turområde vi aldri har hørt om tidligere, men vi fant det på www.ut.no og her sto de positive overraskelsene i kø.  

I dette området har frivillige ildsjeler ryddet og merket flotte turstier, de har lagt ut klopper i myrene og bygd en flott gapahuk/leirplass i Bokkedalen. Ja, dette er langt mer enn en gapahuk - det er en skikkelig leirplass med flott oppbygd bålplass/grill, bord og benker og presenning til å trekke over. Her var det kaffe, masse ved og statistikk over besøk.  I fjor hadde over 15.000 besøkt Bokkedalen, og i år håpet de på enda flere. Helt fantastisk. 

Vi gikk en runde på ca 7 km i pent terreng litt opp og ned.  Veldig fin tur i flott høstvær. 

Bokkedalen
Søndag bestemte vi oss for å utforske Holtmarka på ny.  Vi har forsøkt tidligere, men ikke funnet helt ut av det, men nå lykkedes vi.  Turen startet ved Henniemoen og vi gikk først til Holtsetra og deretter til Hvamsetra.  Det var fine merkede stier og lett turterreng, men lite folk.  Noen traff vi da, og det viste seg at de hadde gått opp fra Neskollen.  

Vår søndagstur var på ca. 9 km med en liten rast ved Hvamsetra.  Her har det stått rester etter seterhus tidligere, men de er borte nå - dessverre.  Vi vil nok utforske Holtmarka mer senere.

Masse fine turområder i nærområdene.  Det gjelder å utforske, og til det er nettet fabelaktig.

Holtmarka

onsdag 26. oktober 2016

Ninas barn


"Ninas barn - fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo" var tittelen på kveldens foredrag på Kaffedilla.  Foredraget ble holdt av forfatter og filmskaper Nina Grünfeldt og var en del av den årlige Litteraturfestivalen i Akershus.

"Ninas barn" forteller den ukjente og sterke historien om det jødiske barnehjemmet i Oslo under 2. verdenskrig som reddet livet til flere jødiske barn, og om flukten til Sverige.

Barnehjemmets bestyrer Nina Hasvoll er født i en velstående familie i St. Petersburg, men flykter i 1918 til Tyskland. Der møter hun bl.a. Nic Waal fra Oslo og hennes mann forfatteren Sigurd Hoel.  Etter Hitlers maktovertakelse i 1933, reiser Nic Waal og hennes mann tilbake til Oslo.  Nina flykter etterhvert til Frankrike, og i 1936 kommer hun til Oslo for å studere psykologi.  For å få oppholdstillatelse gifter hun seg med Bertold Hasvoll, men de skiller seg igjen i 1939.

Det var mange jødiske enslige barn i Norge som var blitt værende igjen etter sommeropphold, og i 1938 oppretter den jødiske menigheten et barnehjem for disse og Nina Hasvoll blir bestyrer.

Nina Grünfeldts bok og film handler om disse barna og deres skjebne.  En av barna var hennes far psykiateren Berthold Grünfeldt  som senere ble en anerkjent professor, psykiater og sexolog.  Hans datter ble altså oppkalt etter barnehjemmet som reddet hans liv.

Ved hjelp av bilder og sanne historier om enkeltpersoner berettet Nina en sann, tragisk og nokså ukjent historie om jødiske barn i Norge.  Det var stappfullt på Kaffedilla denne regntunge oktoberkvelden. Moro at litterære foredrag er så populært.  

Etterpå solgte hun både bøker, filmer og smykker.  En klok, kunnskapsrik og idealistisk dame!  Takk for en interessant kveld. 

Nina Grünfeldt

Det jødiske barnehjemmet

To gratier på litterært foredrag


Bygdøy rundt


Årets siste tur gikk Bygdøy rundt, og hele 17 travere stilte opp.  Det er alltid mange når turene er lette og går på Oslo Vest......

Vi startet ved Huk, og første stopp var Henry Moores skulptur "Large Arch". Her ble det obligatoriske gruppebildet tatt før vi fortsatte gjennom boligstrøkene til Dronninghavnveien. Her oset det av velstand og gamle penger.....

Vi fortsatte kyststien til Bestumkilen og opp på Dronningberget hvor vi rastet ved Seterhytten.  I gamle dager fungerte seterhytten som badehus for kongefamilien, men i dag drives den av Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum og kan leies som selskapslokale.  

Deretter gikk vi gjennom bøkeskogen (ja, det er bøkeskog nord for Larvik....) og ned mot det gamle Bygdøy Sjøbad.  Derfra gikk vi opp til "Paraplyen", over broen og gjennom skogen til Paradisbukta. Vi stoppet ved minnesmerket over Christian August og minnestedet etter tsunamien i 2004.

Turen var totalt på 9 km og den var lett.  Men selv på flate Bygdøy er det enkelte stigninger.....

Takk til turleder Halvor og til supplerende guide Gunnar som alltid kan sin Oslohistorie.

Grupppebilde i "Large Arch"

Engler i løvet

Villa og vakre høstfarger

Særegen eiendom på Bygdøy

Seterhytten

Piker og gutter på broen

Minnesmerke over Christian August (titt titt Elin...)

Minnested for Tsunamien 2004
Vi takker alle turledere for mange fine turer i år, og ser frem til å utforske nye og gamle områder til våren 2017.   Også stor takk til styreleder Ragnhild og styremedlemmene Elin Karin og Kjell som administrerer "Markatraverne" på en glimrende måte.  

mandag 24. oktober 2016

Børning 2


Da Roy Gundersen slipper ut av fengsel etter to år, for å ha deltatt i et ulovlig gatebilløp, er han fast bestemt på å få livet sitt tilbake på skinner. Han har nådd bunnen og er slått konkurs, og i et forsøk på å forbedre livet sitt og være en god rollemodell for datteren Nina, begynner han å jobbe på en bensinstasjon.
Når Roys gravide kjæreste arrangerer en "ute av fengsel" fest, dukker noen av hans gamle billøpfiender opp og utfordrer han til å være med på et nytt løp. Løpet skal starte i Fosnavåg og deretter gå gjennom Sverige og Finland før det ender opp i Murmansk. Roy nekter. Han prøver å holde seg på matta og vil heller bruke tiden sin på Nina enn å kjøre billøp. Men når Roy finner ut at Nina skal være med på løpet sammen med kjæresten sin Charlie, må han forsøke å stoppe henne, og han kjører etter sammen med sin tidligere kono i sin gamle gule Mustang.
Løpet blir vilt og vanskelig; over fjell, glatte veier og isete innsjøer. Det blir også en jakt mellom bilene og politiet, som gjør alt de kan for å stoppe løpet.

Fete biler på vei til Murmansk

Roy Gundersen med datteren Nina

Roy Gundersen med sin gravide kjæreste 
Gemalen inviterte til ellevill kinokveld med hasardiøs bilkjøring gjennom vakre landskap i Norge, Sverige, Finland og tilslutt Russland.  Selve bilkjøringen var vel trekkplasteret for denne filmens publikum, men selv om handlingen var syltynn og bilkjøringen grusom, så var det mye moro. 

Filmen var spekket med mange av Norges kjente skuespillere som Anders Baasmo Christiansen, Henrik Mestad, Sven Nordin, Otto Jespersen, Mikkel Gaup, Marie Blokhus, Jenny Skavlan og mange andre.  

Den var også spekket med artige og bissarre bemerkninger og episoder, noe som gjorde dette til en glad kinokveld selv om dette var en sjanger utenfor min komfortsone.  Og politiet ble latterliggjort som vanlig.... De fremsto like latterlige som i filmene om Olsenbanden..... HERLIG!