lørdag 10. mars 2012

Giselle

er en ballett i to akter komponert av Adolphe Adam. I kveld har vi sett denne balletten på Teatro alla Scala her i Milano, og det var en fantastisk opplevelse. Ja, vi er enige om at dette var en nesten overjordisk opplevelse.

Dette er verdens mest berømte teater, og det var med ærbødighet vi steg inn i denne vakre og ærverdige teatersal. Her fikk vi virkelig en følelse av gamle dagers sosietetsliv.... (da var dette sentrum for byens sladder...) Det var publikum i alle aldre - svært mange unge og svært mange lekre damer med korte kjoler og skyhøye hæler. Vi hadde også pyntet oss for anledningen, men så allikevel ut som "tantene fra landet...."

Kulissene var nydelige, musikken vakker og melodiøs og danserne fantastiske. Balletten handler om kjærlighet og svik selvfølgelig, og er vakker og trist. Det var russiske dansere i hovedrollene, og de var helt utrolige. Vi felte en tåre da teppet falt! Dette kan ikke beskrives, men må oppleves. Det er noe helt eget med kulturopplevelser på de store verdensscener. Det er en egen klasse.

Nedenfor er noen bilder fra forestillingen.




Her er vi inne på La Scala.

Før forestillingen spiste vi deilig middag i restauranten på La Scala. Det er en av Italias beste chefs som styrer her, og vi koste oss med kalvefilet og deilige desserter.

Det har vært en ny flott dag her i Milano med sol fra klar himmel og utelunsj på en takrestaurant. Ellers har vi sett på en utstilling om den italienske families utvikling i filmen, og brudepar på rekke og rad til vielser i Palazzo Real.

Litt window shopping ble det også, men kredittkortet er fortsatt iskaldt.... Det skal sterke norske rygger til for å få til det....

Vi avsluttet dagen med en Campari på Piazza Duomo med utsikt til det flombelyste mesterverket.

torsdag 8. mars 2012

Nattverden

av Leonardo da Vinci var høydepunktet på formiddagens byrundtur. Denne freske ble malt i 1498 for Ludovico Sforza og er meget godt bevart. I 1943 unngikk den ved et mirakel bombingen av Milano, og befant seg under åpen himmel frem til 1947 da veggene rundt ble bygget opp igjen. Billetter må bestilles på forhånd, hvilket vi hadde gjort, og her sluses grupper inn hvert kvarter hele dagen, og det er utsolgt hele tiden. Vår livlige guide Francesca orienterte på sitt "italiengelsk" om hver enkelt apostel og hvorfor de hadde hode, hender etc. akkurat slik på bildet. Plutselig var dette bildet noe helt annet enn en gjeng mannfolk. Johannes var svært feminin og hun antydet at han kunne være homofil. Judas så nesten ut som en ape..... Veldig interessant!


Vi besøkte også museo Teatrale alla Scala, og fikk høre historier om kjente komponister og sangere. Vi fikk også titte inn i teatersalen hvor det pågikk forberedelser til Aida - den forestillingen vi skal se på lørdag.

Vi fortsatte deretter til Duomo, og fikk en god orientering der inne før turen gikk til Castello Sforzesco,- et imponerende middelalderslott oppført i 1450 på ruinene av en tidligere borg.

Etter en deilig lunsj med pasta og Chianti-vin, tok vi en tur til Palazzo di Brera som har en av de fineste malerisamlinger i Italia. Der var det gratis adgang for kvinner i dag på kvinnedagen (se plakaten nedenfor). Meget sympatisk og hyggelig. Vi ruslet rundt og tittet, men religiøse bilder fra 1400 - 1600 tallet er ikke det vi er mest interessert i.


Vi avsluttet dagen på La Rinascente (department store) og myste på vesker, sko og klær fra de store som Valentino, Versace, Prada etc. Masse lekre vesker og unyttige sko, men våre kropper er nok (heldigvis) for store for italiensk mote...

På toppen var det en utrolig lekker delikatesseforretning, og her var det bl.a. sko av sjokolade, se bildet nedenfor. Her var også restauranter og barer, og vi nøt solnedgangen og utsikten mot taket på Duomo med et glass musserende og noen oliven....


En flott dag i en flott by! Jeg har vært her en gang tidligere for mange år siden, men dette er en helt annerledes opplevelse. Ut fra det vi ser her, er det vanskelig å se at Italia er nede for telling......

onsdag 7. mars 2012

Milano

Endelig var jeg klare for vårens musikk- og kulturtur sammen med Dalia til Italia - nærmere bestemt Milano og Venezia.

Milano sies å være Italias mest moderne storby og landets førende industri- og handelssentrum (og moteby selvfølgelig). Vi er kommet hit for å se ballett og opera på verdens mest berømte teater La Scala.

Her er det vår, og vi spiste pizzalunsj (deilig italiensk pizza med tynn sprø bunn) ute på fortausrestaurant i solskinnet. En usedvanlig hyggelig kelner oppvartet oss og takket og bukket,så dette blir nok stamkafeen vår under oppholdet.

Etter lunsjen tok vi en spasertur rundt i sentrum for å orientere oss og avsluttet med et enkelt måltid på en restaurant i Galleria Vittorio Emanuele II, men det var både dyrt og dårlig. At vi går i disse turistfellene pånytt og pånytt.....

Her er Milanos vakre Duomo, og vi har tenkt oss både inn i kirken og opp på taket en annen dag.


Så tok vi en tur inn i La Scala Shop, og her var det musikk og litteratur om alle store sangere og dansere.


Det var også souvenirer av forskjellig art å få kjøpt, og Dalia kjøpte noen småting. Kanskje jeg kjøper noe senere. Jeg må alltid tenke meg om først.... Har jeg behov for dette? Svaret er som regel nei, og da lar jeg være.


Inne i Galleria Vittorio Emanuele II - shoppingmekka med butikker som Gucci og Prada og hyggelige (og dyre og dårlige restauranter)- er gulvet dekket av vakre fliser. Hvis man tråkker på denne tyrens testikler, kan man ønske seg en ting. Og vi tråkket og ønsket.....


Vi tar tidlig kvelden, nå for i morgen tidlig skal vi ut på sightseeing. Veldig hyggelig i Italia! Og så har jeg verdens hyggeligste reisefølge!

lørdag 3. mars 2012

Maktens menn

Gutta dro til Sälen for å delta i Vasaloppet, så jeg tok en tur på kino for å se godgutten George Clooney i "Maktens menn".


Filmen handler om demokratenes valgkamp gjennom primærvalgene, og George Clooney spiller guvernør Mike Morris som er presidentkandidat. Hans kampanje-nestsjef Stephen, som spilles av Ryan Gosling, er uerfaren og gjør noen fatale feil, og intrigene eskalerer.

Dette er en film om makt, lojalitet og integritet hvor det "å ha noe på noen" brukes for alt det er verdt. Her kjenner vi igjen alt vi har sett fra amerikanske guvernører og presidenter de siste årene og bare nikker erkjennende. Moralen er at man ikke kan stole på noen.

Hovedrollen har utvilsomt Ryan Gosling, som spiller glitrende.

Jeg likte filmen, men så er jeg kanskje i overkant interessert i amerikanske presidenter.

tirsdag 28. februar 2012

Flyktningeguiden 2011 - en oppsummering




Nå har Ullensaker Røde Kors hatt ansvar for Flyktningeguiden i ett år, og det er på tide med en kort oppsummering.

Den viktigste og vanskeligste oppgaven er å rekruttere gode guider. Vi hadde to annonserunder i Romerikes Blad og Eidsvoll/Ullensaker Blad, og har fått såpass respons at vi stort sett har greid å fylle behovet. Enkelte flyktninger har ventet lenger enn ønskelig, men de tar det med godt humør og en positiv holdning. Vi har nå 10 aktive guider – 9 kvinner og 1 mann – og ønsker oss stadig flere.

I løpet av 2011 har vi gjennomført følgende:

  •  Lørdagslunsjer for flyktninger og guider på ”Jordbærpikene”
  • Tur til Oslo for flyktninger og guider med omvisning på Slottet og lunsj på Aker Brygge
  •  Julelunsj på ”Stationen” (indisk restaurant)
  •  Sommergaver (sykler) til flyktningebarn for midler fra Gjensidige-stiftelsen
  •  Julegaver til Flyktningebarn (sportsutstyr) for midler fra Gjensidige-stiftelsen
  •  Opprettet en lukket facebook-gruppe for flyktninger og guider som brukes til informasjon, tips og bilder fra aktiviteter.
  • Redaksjonell omtale i Romerikes Blad og Eidsvoll/Ullensaker Blad flere ganger, bl.a. fra julelunsjen.
  • Guidene har lest lekser og aviser, gått på museum, gått tur, gått på kino, laget mat, gått på kafe og for øvrig hjulpet flyktningene med praktiske ting som skolesøknader, brev, tips om butikker og innføring i norsk kultur og tradisjoner. Og så har vi vært invitert hjem til flyktningene på deilige middager i deres tradisjon.


Forrige ukene samlet jeg guidene til erfaringsutveksling hjemme hos meg, og det ble et hyggelig og nyttig møte. Det er viktig å skape et miljø blant guidene, slik at de kjenner seg som en gruppe og lærer av hverandre. (Anne og Beate var forhindret fra deltakelse).

Hittil har vi hatt flyktninger fra Afghanistan, Iran, Eritrea, Somalia, Pakistan, Tsjetsjenia og Bulgaria. Dette arbeidet gir mye læring om andre kulturer, og man blir ydmyk i forhold til hvor vanskelig integrering virkelig er.

Jeg fortsetter dette arbeidet med friskt mot i 2012, og nå er jeg også valgt til nestleder i styret for omsorg i Ullensaker Røde Kors.

mandag 20. februar 2012

Jernkvinnen

Endelig en tur på kino igjen. Vi har sett "Jernkvinnen" - filmen om Margareth Thatchers liv. Her møter vi Meryl Streep i rollene både som den aldrende, demente Thatcher og som den dynamiske politiker og statsminister.


Filmen har fått litt "slappe" kritikker, men vi likte den godt. Den gamle Thatcher lever i sin egen verden, og vi får tilbakeblikk på hennes liv fra barndom, ungdom og politisk karriere. Dette er historie fra vår tid, og vi husker godt konfliktene i Nord-Irland, Falklands-krigen, opptøyene i gruvene i Wales og massedemonstrasjoner og terror i London. Midt i disse hendelsene sto en kompromissløs statsminister Margareth Thatcher med sin klokketro på markedskrefter og uten noen vilje til et eneste kompromiss.

Meryl Streep spilte begge Thatcher-rollene på en fabelaktig måte. Ingen annen skuespiller kunne gjort dette. Spesielt i rollen som den demente Thatcher var hun god - tomme øyne, skjelvende gange og en gammel kvinnes litt sammensunkne kropp. Når vi tenker på at hun for et par år siden spilte den spreke Donna i "Mamma Mia", så forstår vi at dette er prestasjoner av de helt store.

Margareth Thatcher var opptatt av å utrette noe og ikke føle. Det var vel dette som tilslutt ble hennes bane.....

fredag 17. februar 2012

Sharm el Sheikh 2012

Vi hadde behov for litt avkobling etter den siste tids hendelser, så vi tok en tur til Sharm el Sheikh i Egypt.

Sharm el Sheikh er en ferieby på sydspissen av Sinai-halvøya ved Rødehavet. Stedet er spesielt kjent for sine korallrev, og er et populært sted for dykkerentusiaster.

I tillegg til bad og sol, er det muligheter for kulturelle utflukter til Luxor, Kairo og Petra i Jordan.

Denne gang var vårt formål med reisen - sol, sol og atter sol, avslapping, gode bøker og litt god mat.

Vi bodde på Sensatori Resort - et ***** kjempeanlegg som lå helt ved den deilige private sandstranden. Rommet var fint med utsikt mot havet og servicen upåklagelig. De fleste gjestene var engelske, og vi registrerte kun et norsk par i tillegg til oss.


Vi lå rett ut hele dagen, og hyggelige egyptiske menn (bare menn selvfølgelig) var hele tiden på pletten med spørmål om drikke. Det er utrolig å oppleve at man kan bli så lat. Vi hadde vel tenkt oss noen turer på treningssenteret, men ikke det en gang gadd vi.


I stedet slukte vi den ene boken etter den andre. Arild lot seg fascinere av Lars Keplers "Hypnotisøren" og Karin av Lori Lansens "Reisen hjem". Deretter fulgte Cecilia Samartins "Mofongo" og Levi Henriksens "Dagen skal komme med blå vind". Om kroppen fikk hvile, så ble de kulturelle små grå i hvertfall stimulert.




Eneste avkobling i latskapen var måltidene, og vi gikk fra den ene store buffeten til den andre. I tillegg til buffeten, var 4 andre restauranter inkludert i vår "all inclusive packet". Vi prøvde den italienske og amerikanske, men på den lokale "Middle East" fikk vi ikke bord.


Vi hadde jo våre oppfatninger og arabere generelt og egyptere spesielt etter tidligere besøk, men betjeningen på Sensatori Resort var fabelaktige - meget hyggelige og serviceinnstilt. Vi beveget oss ikke utenfor anlegget hele uken, og ga oss ikke muligheten til jalla - jalla opplevelser i sentrum. Vi vet hva det er.




Interiøret var elegant og klassisk bortsett fra lysekronene i pianobaren... De var vel mere kreative enn vakre ??

Her var det gratis internett, og her slappet vi ofte av her mens vi oppdaterte oss på verden via våre smarttelefoner. Hvordan levde vi egentlig før mail, nettaviser, facebook og SMS?


Her er utvalget av brød på middagsbuffeten.

Alt var inkludert, til og med drikkevarer. Vi "koste" oss med sur lokal rødvin til maten og tenkte "when in Egypt, do as.... " Men nei, i Egypt er 90 % muslimer, så all lokal vin er nok beregnet på utlendinger.


Anlegget var vakkert opplyst hver kveld, og det var vann- og lysshow i fontenene.

Spektakulært !

En kveld var vi invitert til Sensatori Soaree (cocktailparty) på terrassen. Her ble det servert lokal musserende vin og kanapeer (free of charge), og representanter for ledelsen gikk rundt og snakket med gjestene. Vi ble spurt om vi var fornøyde, om vi hadde kommentarer og om vi ville komme tilbake.
Egypt sliter nok litt med sin turistindustri akkurat nå.


Det var show i Sinai Theatre hver kveld. En kveld var det ABBA-show med denne gjengen. Det svingte skikkelig - spesielt for oss skandinaver.....

Vi hadde en deilig uke i Sharm el Sheik. Vi må innrømme at vi har motforestillinger mot pakkereiser med charterfly, men skitt au..... Det er jo greit å slippe og tenke.....

Og så håper vi Egypt snart får litt orden på seg igjen, så utlendinger i stort antall kommer tilbake.