 |
| Kontorbygning i Doha |
Doha er hovedstaden i Qatar – en flat og tørr halvøy i den Persiske Gulf med grense til Saudi-Arabia. Qatar er et emirat med en eneveldig emir og har 2,7 millioner innbyggere. Kun 500.000 av disse er egne borgere, mens resten (80 %) er importert arbeidskraft, hovedsakelig fra fattige asiatiske land.
Viktigste næringsvei er olje og gass, og det lille landet er verdens største eksportør av naturgass. Qatar har en rekord ingen bør være stolt av – de har verdens største utslipp av CO2 gasser pr. innbygger.
De store inntektene har gjort at landet bygger og bygger storslåtte bygninger og idrettsanlegg, hesteveddeløpsbaner, enorm flyplass, ny internasjonal havn, store shoppingsentre, flotte motorveier og nye museer og konsertsaler. Alt dette må være beregnet på utenlandske turister da landets egen muslimske befolkning ikke benytter dette i stor grad.
 |
| Storslått skyline med herr |
 |
| Skulptur i Souq Waqif |
 |
| Museum for islamsk kunst |
Vi følte oss som «konger» de to dagene vi var i Doha. På flyplassen ble vi møtt av limousine med en hyggelig sjåfør fra Ghana og kjørt til vårt hotell Hilton Doha som lå nydelig til helt nede ved havet og sentralt til shopping og sightseeing. Vi leste om «hop on hop off bus», og fant den https://dohabus.com Her var det topp service og nesten ingen folk, så bussen visste hvor vi var til enhver tid og ventet på oss. Vi forstår at Qatar må gjøre alt for å få store idrettsarrangementer til landet for å utnytte all infrastruktur som er bygget opp.
Byen med alle sine luksus-hoteller og leiligheter må være bygget for 10 millioner, og ikke for Qatars egen lille befolkning.
Vel, vi hadde to strålende dager i Doha, og så det nye museet for islamsk kunst, havnen, souquen og så kjøpte vi nye telefoner fra Samsung til halve prisen av hjemme.
 |
| Hilton Doha |
 |
| Glasstrapper innendørs |
 |
| Sheiker til pynt..... |
 |
| Skyline med fru |
 |
| Kvalmende rikdom |
 |
Store veier, men få biler i Doha
|
Det er en merkelig opplevelse å besøke Doha (og Dubai) hvor stormannsgalskapen har tatt helt overhånd og hvor det bygges for et vestlig marked og ikke for egne innbyggere. Doha er for meg som Dubai – «been there, done that….»
