søndag 17. februar 2013

Vennefesten 2013

Den tradisjonelle nyttårsfesten ble i år avviklet i februar.  En strålende opplagt vertinne May-Brith tok i mot oss på et vinterkledd Sokna.

Det ble servert lam og mye godt attåt, og stemningen var stor, som vanlig.  De faste sangene må avsynges hvert år.  Nedenfor sees vertinnen lede allsangen.

Vi glemte å ta det obligatoriske gruppebildet i år, så det får holde med noen individuelle smakebiter.  Arild var dessverre forhindret p.g.a. forkjølelse.

Neste år?  Ja, det snakkes om å møtes i Arguineguin hvor Gunn og Jan Håkon tilbringer noen vinteruker.  

Takk for en flott fest May-Brith!




Karin og Ivar hygger seg

Jan Håkon i typisk positur

tirsdag 12. februar 2013

Recito 1. halvår 2013

Onsdag 12.06.2013 hos Grete

Per Petterson bor i Høland på Romerike, og bokens handling foregår i lokalområdene der, så vi kjente igjen steder og miljøer.  

Bokens handling er trist og tankevekkende, og handler om familievold, mishandling av barn, en mor som forlater mann og fire barn og livet til barna senere.  Vennskapet mellom det eldste barnet Tommy og vennen Jim er gjennomgangstema i boken.  Boken har fått strålende omtaler, og vi likte den også godt.  Den er lettlest og drivende, og får oss til å tenke på familier vi selv kjente som barn.  Hva foregikk egentlig bak hjemmets fire vegger?




Per Petterson har høstet stor anerkjennelse for sitt forfatterskap og mottatt mange priser.  Hans store gjennombrudd var "Ut og stjæle hester" som noen hadde lest.  Forfatteren bruker et muntlig språk og gjennomgående A-endeler - ikke alle likte det.  

Grete går ut av "RECITO" nå for å være med i en lesesirkel på Fetsund.  Vi vil forsøke å finne et nytt medlem.  Nå tar vi sommerferie, og møtes igjen til Herbjørg Wassmo i august.


Tirsdag 23.04.2013 hos Karin

Vi drøftet Ingar Sletten Kolloens biografi "Dronningen".  Noen hadde lest den med stor interesse, mens andre ikke hadde lest den i det hele tatt.  Diskusjonen bar preg av dette.  De som hadde lest boken hadde et godt innblikk i innsiden av kongehuset fra Sonja kom inn i bildet og frem til i dag.  Mange forstår nok ikke hvilke utfordringer hun har hatt og hvor mye hun har utrettet for Norge og norsk kultur.

Man bør kanskje være litt spesielt interessert i monarkiet for å finne dette av interesse.  Selv syntes jeg boken var svært interessant.  I tillegg var den særdeles lettlest.  God biografi av Sletten Koloen.





Onsdag 20.03.2013 hos Hilde S.

I kveld har vi diskutert "Store bryster og brede hofter" av Mo Yan.  Den kinesiske forfatteren fikk Nobelprisen i Litteratur i 2012, og har fått rosende omtaler for denne romanen.

Boken er en frodig og skrekkelig roman om forholdene i Kina fra 1941 (krigen med Japan) og frem til 1990-tallet.  Dette er en grotesk bok med ekstremt tydelige skildringer av sex, vold, politikk og død.   Vi følger en kvinne som ikke lar seg knekke tross kriger, sult og kommunisme.

Alle hadde lest denne boken med interesse, og det var en tung bok med ukjente navn og utrolige detaljskildringer.  Vi trakk den lærdommen at vi har det utrolig godt i Norge og at vi må kjempe for å bevare demokratiet.   Les den gjerne, men vær forberedt på mye fælt.



Her er Mo Yan med Nobelprisen i litteratur i Stockholms Konserthus 10.12.2012.






Tirsdag 12.02.2013 hos Elna


I kveld har vi drøftet "Det usynlige fjellet" av Carolina de Robertis.  Handlingen strekker seg gjennom et helt århundre, og vi følger tre kvinner - Pajarita, Eva og Salome - gjennom Uruguays historie.  Dette er et storslått historisk eventyr med humor, varme, tragedier og mange menneskeskjebner.

Caroline de Robertis er fra en familie i Uruguay som emigrerte til Storbritannia, Sveits og deretter til California.  Hun sammenlignes med de store i Latin-Amerika som Isabel Allende og Gabriel Garcia Marques.  Hennes historiske beskrivelser er troverdige, og hun har et vakkert språk.

Alle hadde lest denne boken med stor interesse.  Den kan anbefales på det varmeste!


søndag 10. februar 2013

Tahiti


I dag har vi utforsket Tahiti.  Tahiti består av øyene Tahiti Nui (Store Tahiti) og Tahiti Iti (Lille Tahiti) som henger sammen.  Vi har kjørt rundt Tahiti Nui og sett frodig natur, eksotiske frukter, vakre blomster, fosser og monumenter og fått høre historien om misjonærer og mytterister.  

Vi har også fått høre historien om turistene som forsvant etter 11. september og spesielt etter finanskrisen i 2008.  Mange store resorts som Hilton og Sofitel har stengt p.g.a. mangel på turister.  Nå er vi på den andre siden av jorden, og den krisen som rammer Europa og USA rammer kanskje enda hardere her.  

Her er vi ved fossen hvor det ble gjort opptak i filmen "Mytteriet på Bounty" i 1984 med Marlon Brando i hovedrollen.


De lokale holder humøret oppe, og her selger de bananer og "chestnuts" til turister.  Jeg tror vedkommende til høyre for meg med blomstrete skjorte er en kvinne...


På nordsiden av øya finner vi Fransk Polynesias eneste fyr, og ved siden av det et monoment over Captain Cook.


Her er et monument over "Mytteriet på Bounty" reist av mytteristenes etterkommere i 2005


Nå er harddisken vår full, og vi må hjem til Norge for tømming før nye eventyr.  Hvor de går?  Nei, si det.... Vi har jo noen planer....

Vi sier MAURUURU og AU REVOIR med noen eksotiske blomster!  





lørdag 9. februar 2013

Moorea



Moorea var siste stopp på rundturen i Fransk Polynesia.  Denne øya er formet som en sommerfugl med høye fjell og frodige bukter.  Moorea er øya som ligger nærmest Tahiti, og mange som bor her pendler med hurtigbåt til Papeete på jobb.

Det var lavt skydekke i går, så utsikten var dessverre begrenset.  Vi tok en tur rundt øya, og fikk se en fruktbarhet som var helt utrolig.  Dette er ananasøya her i Polynesia, og det produseres ananasjuice, ananaslikør og masse annet av ananas. Men det dyrkes selvfølgelig ALT mulig annet også, så her sulter ingen.  Det er imidlertid merkelig å registrere at folk - spesielt damene - er så tykke og slappe i kroppen.  Med et kosthold bestående av frukt, grønnsaker og fisk virker dette rart på oss.   Forklaringen er kanskje at vestens pommes frites og burgere har inntatt Sydhavsøyene - det tilbys i hvertfall på hver eneste lille kneipe.

Høner og kyllinger ser vi overalt - de går ville - men de lokale lærer seg hvor de legger egg,- deilige egg med skikkelig gul plomme.  Tenk det kostholdet hønene har her!  Det er noe annet enn tørrforet burhønsene får hjemme.


Dette er et tempel fra tiden før misjonærene inntok Polynesia.  Vi kjenner igjen noe av kulturen vi så på Påskeøya.


Et besøk i nok en perlebutikk hørte med, men det ble ikke noe kjøp. Perlene her er utrolig vakre, men alt for dyre.



I går var "siste kveld med gjengen".  Vi har hygget oss sammen med et par fra Skogn i Nord-Trøndelag og et par fra Ski.  Desserten var Alaska Ice Parade, og her er Arild sammen med en av våre hyggelige kelnere, Roy fra Thailand.


Ocean Princess skal gjøre et par runder til her nede før hun sette kursen mot New Zealand, Australia, Asia, Europa og Norge.  14. juni kommer hun til Geiranger, og fortsetter deretter til Svalbard.  Skal si mannskapet ombord på cruiseskipene får seilt verden rundt.

Vi er nå tilbake i Papeete, og bor på samme hotell som før cruiset.  Nå har vi fått en "executive suite" på 86 m2 med stue, kjøkken, to soverom og to bad.  Slikt kan oljebaronene fra Norge like.....

I morgen blir det tur rundt øya her, og i morgen kveld setter vi oss på flyet med kurs for Los Angeles, Paris og Oslo.

torsdag 7. februar 2013

Bora Bora


"One of the 100 places to visit before you die” – we have been there!




Hva skal man si om Bora Bora? Et naturens underverk med frodig grønne vulkanfjell kantet med turkis lagune innenfor et perlekjede av et rev.

Bora Bora er det ultimate ferieparadis for de rike og berømte med sine resorts med stråhytter utover i lagunen. Her kan man slappe helt av og bare nyte til en særdeles høy pris..

Men Bora Bora har også en annen og langt viktigere historie.  Det var på Bora Bora at USA etablerte en base umiddelbart etter Japans angrep på Pearl Harbour i 1941, og man kan fortsatt se restene fra annen verdenskrig.  Bakgrunn for valget av Bora Bora var at det kun var ett sted på revet hvor skip kan gå ut og inn og amerikanerne kunne ha full kontroll over øygruppen.  USA bygget raskt en flyplass her under krigen, den første i Polynesia.   Dette var den eneste flyplassen her inntil 1969 hvor flyplassen i hovedstaden Papeete ble bygget.

Vi lar bildene fortelle historien om vårt besøk på Bora Bora











Turistbuss på Bora Bora





Landkrabbe som liker blomster



Husene til Marlon Brando og Jack Nicolsson - det var gutta sine!!!!








På kjendisrestauranten "Bloody Mary" - eneste norske kjendis som hadde vært her var Alex Rosen....




tirsdag 5. februar 2013

The King and Queen of Polynesia


Polynesian evening!










Irene og Øystein fra Skogn

Synnøve og Rune fra Ski








Raiatea & Tahaa




Raiatea er den nest største øya i Fransk Polynesia og det nest største økonomiske sentrum.  Her finner man også Marae Taputapuatea, det helligste tempel i Polynesia, og mange mener at øya har en mystisk kraft. I samme lagune ligger Tahaa, og begge øyene er beskyttet av samme rev.  Ocean Princess seilte inn i lagunen mellom øyene – vakkert.



I dag har vi vært på perlefarm og vi har badet på en øde øy.  En festlig perlefarmer fortalte oss hvordan man legger implanat (skjell fra Missisippi) inn i østersen, senker den ned i havet og håper på perler.  Kun en av tre gir perler.  Den sorte perle fra Polynesia er meget eksklusiv og dessverre meget kostbar.  Mor hadde planer om et shamballa-armbånd med sorte perler, men etter å ha sett prisene her, blir det med planene.


Den sorte perle fra Polynesia - her på tilbud til 120 - 150 Dollar pr. perle.

Perlefarmen

Østersdemonstrasjon


Den livlige perlefarmer

Den øde øya vi badet på



Dette er en tur utenom det vanlige.  Severdighetene er øyer, turkis vann, laguner, rev, palmer og så folket da – livlige og frodige ….. spesielt damene.  Ikke rart at maleren Gauguin døde av syfilis her kanskje.  Han ligger for øvrig begravet på øya Hiva Oa i The Marquesas.   

Også den belgiske sangeren Jaques Brel (”Ne me quitte pas” – my favourite) tapte sitt hjerte til øyene i Stillehavet.  På en seiltur jorden rundt kom han i 1975 til Atuona og bygde et lite hus der.  Han involverte seg i landsbylivet og kjøpte bl.a. et lite fly som ble brukt til medisinsk evakuering til Papeete ved behov.  Jacques Brev døde av kreft i 1978, bare 48 år gammel. Han er begravet i nærheten av Gauguin.

Et par ord om Thor Heyerdahl til slutt.  Øya Fatu Hiva, hvor han slo seg ned på begynnelsen av 1940-tallet for å leve i pakt med naturen med sin Liv, ligger også i The Marquesas.  Man blir enda mer slått av hans galskap ved KON TIKI ferden ved å være her borte.  Hvilken flaks at han traff en øy….  Riktignok er det hundrevis av dem her, men det er langt mellom mange av dem også!