Florida Keys

Florida Keys er et korall arkipel bestående av 1.700 øyer og ligger som et perlekjede utenfor kysten helt syd i Florida.  Det mest kjente stedet er Key West som ligger helt ytterst, og en gang gikk det faktisk jernbane helt hit ut.  Vi har vært på Key West tidligere, så denne gang prioriterte vi Key Largo (hvor vi overnattet) og Islamorada.   Varmt – ja, veldig varmt og fuktig – men litt vind og deilig sommer.  Vi brukte onsdagen her ute og gjorde noen stopp underveis.  Vi lar bildene nedenfor fortelle litt om Florida Keys!!

Litt mer Punta Cana (Den Dominikanske Republikk)

I går forlot vi det vidunderlige ”Melia Carib Tropical”  i Den Dominikanske Republikk og fløy til Miami.  De siste ni dagene har vi bare kost oss og ikke vært utenfor gjerdet en eneste gang.  Det behøver man jo ikke når alt er innenfor.  Det var restauranter av alle slag, og vi har spist Mexicansk mat, Thai-mat, Italiensk middag, Fransk middag, hummer, mahi-mahi og masse annet i tillegg til deilig buffetlunsj på stranden. Vi har badet i verdens nydeligste saltvann, deltatt i aerobic og spinning i bassenget og fått massasje i det velduftende Spa. 

Vi anbefaler gjerne Den Dominikanske Republikk hvis du vil ha vidunderlig klima, sol og sommer og fantastisk service.  Vi har sett at et par selskaper har begynt med pakketurer og  direkteflyvninger fra Norge, men vi har ikke sett eller hørt en eneste nordmann siden vi forlot ”Jewel of the Seas”.

Her er noen flere stemningsbilder fra Paradis. Enjoy!

Aerobic i bassenget

Spinning i bassenget

Vidunderlig vakkert bryllup på stranden

Den Dominikanske Republikk

Punta Cana

Nå har vi kommet til Punta Cana i Den Dominikanske Republikk, og har lagt oss til lading på "Melia Caribe Tropical" - en herlig resort med all tenkelig (og utenkelig) service.

http://www.melia.com/en/hotels/dominican-republic/punta-cana/melia-caribe-tropical-all-inclusive-beach-and-golf-resort/index.html

Vi ble kongelig mottatt og fortalt at vi tilhørte hotellets "most important customers" og deretter henvist til "VIP  lounge" hvor det vanket grønne drinker og fingersnacks mens innsjekkingen foregikk.  Deretter ble både vi og koffertene kjørt i "bil" til suiten vi skulle bo i.  Her har vi 3 rom og eget boblebad, og kveld har vi bestilt kokosbad etter middagen.....

Dette er et utrolig sted (vi har aldri bodd på noe lignende) med boliger spredt rundt i en svææær tropisk hage, flere store bassengområder og restauranter av alle slag.  Vi bare forholder oss til VIP lounge, så bestiller de alt vi kan ønske for oss.  

Her er det egen strand og eget bassengområde for "adults only", så plasking og barneskrik slipper vi.....

Jeg lar bildene nedenfor fortelle litt om stedet, men de kan på ingen måte yte opplevelsen rettferdighet.

Litt om Den Dominikanske Republikk til slutt.  Landet utgjør 2/3 av øya Hispaniola og grenser i vest til Haiti. Det bor 10 millioner mennesker her, og landet er det nest største i Karibien etter Cuba.  Hovedstaden heter Santo Domingo og er på UNISCO's verdensarvliste.  Denne delen av øya var den første spanjolene bosatte etter at Christofer Columbus oppdaget "Den nye verden".

Landet har et broget historie og har opplevd ustabilitet og konflikter, men er nå et parlamentarisk demokrati. Sukker- og tobakksproduksjon har lenge vært de viktigste næringsveier, men turismen øker stadig, og det kan man godt forstå.  Fantastisk klima, kritthvite strender og serviceinnstilte mennesker gjør dette til et ferieparadis av de sjeldne.  VI KOSER OSS !!!!

Cruise i Karibien

KARIBIEN

Etter en litt humpete flytur fra New York, ankom vi San Juan, Puerto Rico i øs pøs regnvær.  Puerto Rico tilhører USA faktisk, men er et eget land og ikke en av de 50 statene.  Øya er spansktalende.

Vi hadde bestilt rom for en natt på en liten spansk ”inn” med det klingende navnet ”At Wind in Chimes Inn”, og fikk et stort fint rom og egen nøkkel til hoveddøren.  Restauranten var på søsterhotellet Acacia, og nøkkelen vår passet til inngangen der også.  Innerst i dette hotellet lå en liten, men svært romantisk restaurant hvor vi bestilte Filet Mignon som smakte fortreffelig.  Tilbake på vårt eget hotell fant vi en utebar i hagen innimellom rommene og frodig vegetasjon, så vi avsluttet vår første kveld i Karibien der i den varme og ganske fuktige kvelden.  Riktig stemningsfullt.

At Wind in Chimes

Neste dag var vi klare for ombordstigning på ”Jewel of the Seas” som skulle være vårt hjem de neste syv dagene.

St. Thomas

.. var første anløpshavn.  Øya tilhører US Virgin Islands, og hovedstaden har det vakre navnet Charlotte Amalie. I følge skipets cruise manager (fra Australia) er stedet kjent som et fantastisk shoppingparadis, og diamantbutikkene lå i lange rekker.  Men hva skal vi med dem?  Vi har da ikke reist hit for å kjøpe diamanter.  Charlotte Amalie har vært ”duty-free” fra 1764 da øya var en dansk koloni basert på sukkerproduksjon.  Alt vi kjøpte i dette shoppingmekka var to capser og juletrepynt……

På kvelden var det kapteinens velkomstmottakelse med dressing code formal, så vi fant frem stasen og gjorde oss klare.  Også her er kapteinen norsk, Thore fra Nord-Norge, og vi ble vakkert fotografert sammen med Thore.  Litt ”kleint” synes nå jeg, men pytt, pytt…  Thore var hyggelig han.  Deretter presenterte han sine offiserer, og kunne samtidig opplyse av det var passasjerer fra over 40 land om bord og mannskap fra over 60 land. Et lite FN, sa han, bare med den forskjellen at her arbeider alle nasjonene meget godt sammen…..

Kvelden ble avsluttet med ”From West End to Broadway” med sang og dans fra tidenes mest kjente musicaler. 

St. Kitts

.. and Nevis kjenner vi best som landet som alltid har kun en deltaker i vinter OL, men hva denne deltakeren bedriver for slags vintersport er vanskelig å forstå når man ser denne karibiske perlen badet i sol.

Vi er på St. Kitts, den største av de to øyene med en befolkning på 50.000.  På Nevis bor det 15.000.  Hovedstaden heter Basseterre, og det var her vi la til i de tidlige morgentimer mens vi nøt frokosten på vår private balkong.  Landet var tidligere en britisk koloni, men er nå en selvstendig nasjon med eget medlemskap i FN.  Både franskmenn og engelskmenn har satt sine spor her, og ikke minst slavene fra Afrika som ble brakt hit for å arbeide på sukkerplantasjene.  Dette har vi lest om i bøker, sist i ”Øya under havet” av Isabel Allende.  Fryktelige greier.

St. Kitts er frodig og grønn med flotte sandstrender, høye fjell, meget fargerike hus, gamle herskapshus fra sukkerplantasjene, nedlagte sukkerfabrikker og bitte små hus som slavene bygget da slaveriet ble avskaffet i 1838.

Vi har vært på en rundtur på øya, og har fått et lite innblikk i landets historie og kultur.  Selv om landet bare er en liten prikk på kartet, har det internasjonale flyvninger direkte til London, Miami, Atlanta, New York og Toronto. Sukkerproduksjonen er forsvunnet, og moderne turisme er nok landets viktigste næringsvei nå.  I dag lå det to store cruiseskip i Basseterre, men havnen er bygget til å kunne ta imot seks cruiseskip samtidig.

Vel tilbake på ”Jewel of the Seas” var det lunsj, og vi kastet oss over buffeten.  Et par ord om den forresten.  Vi synes buffeten på Norwegian Cruise Line var bedre og mer delikat.  Her er det mest mat til den amerikanske gane, pasta, hamburger, kaker i lange baner (kun melon som frukt på dessertbuffeten) og lite salater.  Men en ting er bedre enn Norwegian, og det er plassen.  Selv om båten er full, er det alltid mer enn nok med ledige bord til lunsj.  Det er også en roligere atmosfære generelt og ikke fullt så mye ”hold i gang”. 

På kvelden var vi invitert til mottakelse for ”Crown & Anchor Members” sammen med 924 andre medlemmer. Her vanket det fargerike drinker og humoristisk tale fra kaptein Thore.  Han kunne fortelle at det nå var 7,5 mill ”Crown & Anchor Members”, altså 1,5 mill flere enn det var innbyggere i hans land Norge.  I salen var det en dame som hadde 7.000 poeng og som fikk champagne og klem av kaptein Thore.  Hun kunne fortelle at hun i begynnelsen (for 30 år siden….) reiste på kun ett cruise i året da hun var enslig mor med to barn som hun hadde brakt gjennom universitetet uten å ta opp lån.  Nå var hun pensjonert, og ut fra kroppsfasongen kunne det tyde på at det var langt flere cruise pr. år…..

Ved middagen satt vi ved siden av skipets hovedlege, en hyggelig mann fra Equador.  Han fortalte at det var mye å gjøre på klinikken, mest med de ansatte, og at de var to leger og tre sykepleiere i helseteamet.  Om bord var det 24-timers vakter, men i går hadde han tydeligvis kvelden fri og kunne spise middag sammen med sin forlovede. 

Skipslegen fra Equador og hans forlovede

St. Maarten

..var neste anløpshavn, også dette en prikk som man skal lete etter på kartet.  Øya er delt i to, den ene delen tilhører De Nederlandske Antiller og har Philipsburg som hovedstad og den andre delen De Franske Karibiske Øyer med Marigot som hovedby. Vi la til i Philipsburg sammen med fire andre cruiseskip, så her var det folksomt.  Det var ikke vanskelig å se Nederlands innflytelse her med nederlandske navn på gater og Amstel og Heineken overalt. 

Før cruiseturistene inntok øya var den mest kjent for sin saltproduksjon, og nederlandske nybyggere ”høstet” salt fra Great Salt Pond og sendte det til Europa.  Som på de andre øyene, var det duty-free overalt, men vi skal ikke ha diamanter, ikke rum eller parfyme heller….

Vi tok en taxi inn til bykjernen, spaserte litt rundt, tok en Heineken og water-taxi tilbake.  Frodig og fargerikt som de andre stedene vi har besøkt.

Dominica

… er nok en tropisk perle i det sydlige Karibien.  Vi må innrømme at vi ikke hadde hørt om denne øya tidligere, men det er kanskje ikke så rart.  Øya er ikke av de store turistmagnetene i Karibien, men tar regelmessig imot cruiseskip.  Den dagen vi var der, var det også et annet cruiseskip inne, og denne turismen gir landet gode inntekter i tillegg til hovednæringen som er bananproduksjon.  Hovedstaden heter Roseau og må vel betraktes som en landsby selv om guiden stolt viste frem regjeringsbygningen og høyesterett.

Dominica har gjennom historien vært fransk – britisk – fransk – britisk og fikk sin selvstendighet fra Storbritannia i 1978, men er fortsatt en del av Commonwealth.  Det bor 71.000 mennesker på Dominica, som domineres av utrolig frodige regnskoger og høye fjell.   Dominica er den øya med  mest fjell i Karibien, og plutselig så regner det….. i regnskogen. Regnskogen er fredet og deler er på UNESCO’s liste.  Her vokser alt mulig – avocados, grapefrukt, ingefær…. you name it…. så ingen behøver å sulte.  Det så det da ikke ut som de gjorde heller, for guiden vår hadde de tjukkeste lårene jeg noensinne har sett (på  høyde med de feiteste amerikanerne).

Vi var med på en tur inn i regnskogen til en foss og et basseng ”Emerald Pool” som vises frem med stolthet.  Synes du veiene er dårlige i Norge, ta en tur til Dominica.  Her flommer elvene over når det kommer tropiske stormer og hurricanes, og det tar tid å sette dem i stand igjen.  Vi snirklet oss på svingete og smale veier oppover og innover i regnskogen og så gikk vi et stykke i disse trolske omgivelsene. Våre tanker gikk til Brasil og regnskogen vi opplevde der.

Etterpå slappet vi av og badet på en strand med mørk vulkansand – utrolig deilig.  Selv bloggeren, som ikke er noen badenymfe, elsket bading her.  Nydelig varmt vann, og man kan ligge på ryggen og kose seg i timesvis….

Også i kveld dukket den hyggelige skipslegen fra Equador og hans forlovede opp ved nabobordet, og det ble både konversasjon og bilder.  Så ringte legens telefon, og han måtte stikke ned på klinikken og ba oss underholde hans dame så lenge.   Det gjorde vi selvfølgelig med glans. 

Barbados

…. var siste øy på denne rundturen og den mest kjente.  Det var hit husbonden ville da han foreslo en reise til Karibien.  Nok en tidligere britisk koloni som ble selvstendig i 1966, men har beholdt sin britiske ”flavour”.  Bridgetown er hovedstaden og byen vi la inn til.  Her er moderne bygninger og gater og masse shoppingmuligheter.  Vi tok en taxi til Boatyard, en beach club med spesialtibud til cruiseturister.  Her var sanden hvit og vannet turkis og krystallklart, så vi bare koste oss mens karibiske rytmer dundret fra høytaleranlegget og vi nøt vår første rumpunsch som var inkludert i inngangsbilletten. 

Ellers fordriver vi tiden mest med lesing og spising (blir for lite trening), og kelnerne her synes vi spiser så lite.  Ikke så rart når de er mest vant med amerikansk matkultur (ukultur).  I går satt det et amerikansk par ved nabobordet, og herren spiste 3 forretter, fruen bare 2, men så spiste fruen 2 hovedretter og begge spiste 2 desserter.  Er det rart at de blir feite?  Ikke kan de spise heller.  De skjærer opp og legger fra seg kniven, og så måker de i seg maten med gaffelen akkurat som småbarn. 

I dag er det ”relaxing day at sea” og i morgen tidlig er vi tilbake i San Juan der vi startet.  Derfra går turen videre til Punta Cana i Den Dominikanske Republikk og nye eventyr.  

New York

Her kommer endelig en første oppdatering fra vår fantastiske reise.  Vi befinner oss nå på et herlig resort i Punta Cana i Den Dominikanske Republikk, og her er det god internettforbindelse.

NEW YORK

Vi ankom New York søndag kveld etter en behagelig tur med Bjørn Kjos’ utskjelte Dreamliner og sjekket inn på vårt rom i 31. etasje på The One UN New York Hotel.  Bedre utsikt kan man ikke få i New York. Fra vårt vindu så vi rett ned på FN-bygningen, videre utover East River, World Trade Center, Empire State Building og Chrysler Building, alt vakkert opplyst.  Stort rom og stor seng som alltid i USA.  Vi tok en liten matbit i baren, og så var det byssan lull….

…. For allerede neste morgen kl. 10:30 hadde vi billetter til 9/11 Museum.  Vi har vært på toppen av det gamle World Trace Center, besøkt Ground Zero et par ganger etter den forferdelige tragedien og nå skulle vi igjen minnes dette utenkelige.  Ute er det to basseng der hvor de gamle tvillingtårnene sto.  Rundt bassengene er det sorte murer hvor navnene på alle de ca. 2.900 som omkom er gravert inn.  Det nye World Trade Center er et flott glasstårn, og de første flyttet inn akkurat den mandagen vi var der.  Selve museet ble åpnet tidligere i år, og var helt utrolig.  Ingen kan lage informative museer som amerikanerne.  Noe fra de gamle byggene var beholdt, og dannet en fin ramme sammen med de nye linjene.  Her var det bilder og historier om alle som ble drept, og det var spesielt å gjenoppleve historien fra den skremmende dagen for 13 år siden. Vi innledet besøket med å se en film ”America under attack” hvor President Bush og Secretary of State, Condolezza Rice fortalte om sine opplevelser denne spesielle dagen.

9/11 Museum

Helt utrolig at fire forskjellige fly tok av nesten samtidig (to fra Boston og to fra New York) med en hensikt,

nemlig å ramme USA i hjertet.  Det er liten tvil om at det fjerde flyet som styrtet i Pennsylvania var på vei til Det Hvite Hus.  Vi brukte et par timer inne i museet, og spaserte deretter gjennom Tribecca og til Greenwich Village i det flotte høstværet.  Her avla vi et kort besøk i Sand Galleri hvor det var utstilling av Vebjørn Sands’ krigsbilder, triste greier.

Om kvelden spiste vi buffetmiddag med sjokoladefontene på ”The View”, New York’s "only revolving restaurant", beliggende i 48. etasje på Marriott Marquis Hotel.  Mens restauranten snurret rundt og ga oss stadig ny utsikt, spiste vi deilig mat og nøt livet.  En kveld her anbefales hvis du skal til New York. 

Dag 2:

Vi våknet til nok en vakker dag med sol fra klar himmel, og bestemte oss for å ta en tur i Central Park.  Vi tok Subway opp til Dakota Building på 72 Street, bygningen hvor John Lennon bodde og hvor han ble skutt utenfor 08. desember 1980.   Ved inngangen til parken er det en minnelund ”Strawberry Fields” hvor det også er et minnesmerke over John Lennon med teksten IMAGINE. Turister valfarter hit, og alle, inkludert oss, skal ha selfies på IMAGINE. 

Det er masse veier og stier, og vi gikk en tur og beundret de sprakende høstfargene.  Noe av det spesielle ved denne parken er alle benkene som folk har gitt til minne om sine kjære mennesker og dyr (amerikanerne er jo gale etter hunder og katter).  Her kan man sette seg ned, mimre litt og se på folk i alle aldre og fasonger. 

Central Park

 Om kvelden hadde vi bestilt bord på ”Spice Market” i Meatpacking District.  Vi husker ikke helt hvordan vi ble klar over denne restauranten, men har antakelig lest om den et sted.  Vi hadde bestilt bord hjemmefra, og det er nødvendig hvis man skal få plass her.  Vi hadde aldri funnet denne uten å vite om den på forhånd.  Restauranten er i et gammelt fabrikklokale (kanskje slakteri..) og det er to store etasjer med restaurant og barer – smekk fullt.  Menyen er ”spicy” med smak av det asiatiske kjøkken, og meget fargesprakende.  Vi nøt laks, kylling og grønnsaker tilberedt med ingredienser vi aldri har smakt tidligere.  Meget god mat og sømløs service av hyggelige unge menn og damer.

Dag 3:

Vi hadde kjøpt billetter til ”Print Outs” av Henri Matisse på Museum of ModernArt (MoMA), og spaserte dit kl. 10:30.  Her vrimlet det av kunstinteresserte mennesker, og vi hadde nok ikke kommet inn hvis vi ikke hadde kjøpt tidsdisponerte billetter hjemme.  Det er noe vi har lært at det lønner seg å forhåndskjøpe billetter for å slippe køer.  Uten det, kan man fort bruke mange timer i kø, og det er bortkastet når man er i New York.

Matisse’s ”Print Outs” falt ikke helt i husbondens smak, men fruen syntes det var moro.  Vi tittet litt rundt på andre ting også, bl.a. Andy Warhol’s suppebokser og bilde av Marylin Monroe.

Vi fortsatte deretter rundt hjørnet til Rockefeller Center og tok heisen opp på taket i 68. etasje.  Herfra hadde vi fantastisk utsikt over New York i alle retninger, mye finere enn fra Empire State Building faktisk. Her ble det noen selfies og posting på facebook.

Rockefeller Center og MoMA 

Om kvelden hadde vi billetter til ”Angelique Kidjo and friends” i Carnegie Hall, og der svingte det skikkelig med afrikanske rytmer.  Konserten, som var et arrangement i en Syd-Afrikansk kulturuke, ble introdusert av Woopi Goldberg, og i salen satt også Desmond Tutu.  Da Angelique stemte i med ”Africa”, kokte hele salen av sang og dans, veldig moro.

Angelique Kidjo and friends

Men jeg må si noen ord om amerikansk konsertkultur.  Mange kom for sent, men de ble vist til sine plasser allikevel og forstyrret selvfølgelig alle rundt seg.  På raden foran oss var det en dame som kom nesten en time for sent, og mens hun satt der drev hun med mobilen hele tiden.  Dessuten gikk hun før det var slutt.  Makan til ukultur.  Dette har vi aldri sett i Europa, men vi har sett det tidligere i USA.  Fysj!

Dag 4:

Siste dag i New York for denne gang, og vi satte kursen mot Brooklyn og Brooklyn Museum.  Formålet var erotisk kunst…. Jadda…. Nemlig ”The Dinner Party” av Judy Chicago.  Karin hadde sett Chicago’s kunst i Oslo sammen med Bente for et par år siden, og var fast bestemt på å se legendariske ”The Dinner Party” ved neste New York besøk.  Og slik ble det!!  ”The Dinner Party” er en fantastisk installasjon hvor innflytelsesrike historiske kvinner sitter til bords sammen.  Hver kvinne har fått sin egen kurvert og alle tallerkener er fantasi over det kvinnelige kjønnsorgan – her var det mye fint å se…..  Blant litteraturens mest betydningsfulle fant vi vår egen Sigrid Undseth – moro!   Det er vanskelig å forklare dette, det må oppleves.  Kanskje kan bildene gi en ide om installasjonen.

Selv sindige herr Berntsen, som var litt skeptisk til fruens påfunn om erotisk kunst, syntes dette var fantastisk.

"The Dinner Party" av Judy Chicago

Brooklyn Museum var for øvrig et morsomt museum med mye rart.  Det kan kanskje sammenlignes med vårt Kunst- og Industrimuseum med både møbler, porselen, historiske hus, malerier, men masse eksperimentell kunst i tillegg.  Dessuten var det jo svært, som alt i dette landet. 

Det var en annen og meget morsom utstilling også om høyhælte sko gjennom historien ”Killer Heels”.  Mye rart å se!!

Besøket i Brooklyn ble avsluttet med deilig lunsj i museets restaurant – 3 retter og vin og utmerket service.

Nå var vi faktisk litt slitne, men veldig fornøyde med alle de spennende opplevelsene, så vi inntok kveldens middag på hotellet.  Deretter stilte vi klokken på 05:00 neste morgen. Nye opplevelser venter i San Juan.