Sjokoladefondant

... er bloggerens absolutte favorittdessert.  Tidligere har vi kun spist det på restaurant, men i går bestemte vi oss for å lage det selv.  Vi fant en oppskrift på nettet, kjøpte inn sjokolade med 70 % kakao og satte i gang.  Dette var jo mye enklere enn vi hadde trodd.

Gemalen smeltet smør og sukker og rørte inn den mørke deilige sjokoladen, mens hustruen preparerte ingrediensene og kom med muntre tilrop.  De ferdige formene ble satt i kjøleskapet, og etter middag skulle godsakene gjøres klare.  Det viste seg at 10 minutter i stekeovnen med over/undervarme på 200 var AKKURAT passe - sjokoladen fløt utover da vi satte skjen i fondanten..... NAM !!!!  Man kan bruke forskjellige bær og frukt og gjerne jordbær- eller bringebærsaus til.  Vi valgte vaniljeis, blåbær og brigebær, samt et lite dryss melis i går.  Det smakte himmelsk!

Sjokoladefondant klar til servering

Perfekt flytende sjokolade

Her er oppskriften:

• 125 gram smør
• 125 gram sukker
• 150 gram sjokolade med høyt kakaoinnhold, hakket
• 85 gram siktet hvetemel
• 4 egg
• 6 former
• smør + mel til strøing av formene

• bær eller frukt
• jordbær- eller bringebærsaus
• vaniljeis

Smelt smør og sukker i en kjele over lav varme. Ta kjelen av platen. Ha i sjokoladebitene og la den smelte under forsiktig omrøring. Rør inn siktet hvetemel og bland inn ett og ett egg om gangen.

Fyll 6 smurte porsjonsformer ca 2/3 fulle med sjokolademassen. Stekes midt i ovnen ved 200 grader (over- og undervarme) i om lag 8-10 minutter, til det ytterste laget har stivnet, men kaken fortsatt har en flytende kjerne. Steketiden vil variere fra ovn til ovn, og det kan derfor være en fordel å prøvesteke en kake for å teste ut din ovn. I min ovn ble kaken perfekt stekt på 10 minutter.

Gi gjerne sjokoladefondantene et lite melisdryss, og server dem umiddelbart med is og bær, og gjerne en jordbærsaus.

Deigen kan gjøres klar i god tid på forhånd og oppbevares i kjøleskapet frem til ca en time før du skal steke dem. Det er også mulig at du må legge til et minutt på steketiden siden deigen vil være kaldere når den kommer fra kjøleskapet, enn den er når den nettopp er rørt sammen. Deigen er holdbar i ca en uke – ustekt – i formen (kledd med plastfolie) før den stekes. Ypperlig gjestedessert med andre ord!

Go ahead!  Det er mye enklere enn du tror!  Bon Appetit !!!  

Perfekt påskedessert!

Opera og musikk i Amsterdam

Nok en gang hadde flinke Dalia skaffet billetter til opera og konsert av klasse.  

Operabygget ligger vakkert ved elven Amstel ved siden av byens City Hall.  Det er lyst og moderne, og selve teatersalen er luftig med høyt under taket og god sikt fra alle kanter.

Vi skulle se "Tryllefløyten" (Die Zauberflöte) av Wolfgang Amadeus Mozart, og var svært spente da vi hadde lest at det var utstrakt bruk av moderne teknologi som kulisser.  Vi hadde begge sett "Tryllefløyten" flere ganger tidligere, og var forventningsfulle til denne versjonen.  Her var det overraskelser, moro og storslåtte prestasjoner fra første øyeblikk, og vi koste oss i en fullsatt sal hvor også tidligere dronning Beatrix var tilstede.

Operaselfie

Det er særlig to prestasjoner vi vil fremheve, nemlig Thomas Oliemans som Papageno og Chen Reiss som Pamina.

Thomas Oliemans er baryton fra Nederland og en kjent tolker av rollen som Papageno.   Her var det humor, glimt i øyet og flotte sangprestasjoner.

Thomas Oliemans som Papageno

I rollen som Pamina så vi den israelske sopran Chen Reiss.  Hun begynte å spille piano da hun var 5 år, danse ballett da hun var 7 og tok sangundervisning fra hun var 14.  Hennes mentor har vært den store dirigenten Zubin Mehta (som vi kjenner fra nyttårskonserten fra Wien), og hun har sunget mye ved Wiener Staatsopera.  Hun sang nydelig.

Vi må også nevne det store koret på 60 personer og alle de andre gode sangerne.

Bruken av moderne teknologi i kulissene var overraskende og morsom, og det var lagt inn noen "jokes" fra vår tid som # og selfie....  Vi moret oss og nøt forestillingen, noe resten av publikum også gjorde.  Det var svært begeistret applaus og muntre tilrop fra salen.

Chen Reiss som Pamina (i hvit kjole)

Tidl. dronning Beatrix 

Lørdag kveld hadde vi billetter til konsert med Nederlands Kamerorkest i "Concertgebouw",- et nydelig konserthus som ligger like ved de store museene og i gangavstand fra vårt hotell.

Her fikk vi høre musikk av Sergej Prokofjev, Richard Wagner, Ludwig van Beethoven og Joseph Haydn.  En skotsk sopran, Karen Cargill sang vakkert Wesendoncklieder av Wagner.

Hele konserten var deilig for ørene og vi nøt musikken.

Concertgebouw

Takk nok en gang til Dalia som hadde plukket disse to flotte opplevelsene.  Nå har vi i ettertid lest av Concertgebouw har akustikk i verdensklasse og at Dutch National Opera er en av Europas beste. Men dette visste vi ikke da vi bestemte oss for Amsterdam.  Det er så mye fint der ute som man ikke vet om.....

Kløfta Gamle Skole

Selvskryt skal man lytte til, heter det, for det kommer fra hjertet .....

Så her kommer litt selvskryt...  Venneforeningen Kløfta Gamle Skole inviterte meg til å holde foredrag om Flyktningeguiden i Røde Kors. Møtets tema var "Kjennskap gir vennskap", og formålet var å rekruttere flere guider.  Leder Jan-Håkon sørges for forhåndsomtale i Romerikes Blad, og undertegnede gledet seg.

Mange interesserte damer (+ to menn) møtte frem til møtet som startet med trekkspillkonsert av to flinke søstre. Deretter fikk jeg ordet, og det ble en fin dialog og mange gode spørsmål fra deltakerne. Som vanlig "på bygda" ble det servert kaffe og hjemmebakte kaker, og foredragsholderen fikk gode ord og blomster som takk.

Kanskje har vi fått noen nye guider også.  Jeg holder gjerne flere foredrag jeg, for dette var moro. Artig å være "i manesjen" igjen......

Blomster og hyggelige ord fra leder Jan Håkon

Amsterdam...

...var målet for den årlige kulturturen med Dalia.  Som vanlig, sto musikk og kultur sammen med gode måltider, lange samtaler og venninnekos på programmet.

Dalia hadde vært i Amsterdam tidligere, men for meg var det første gang i denne superkoselige byen.  Tidligere har jeg bare kjørt gjennom eller forbi – helt uforståelig egentlig.  

Vi bodde i et idyllisk område med smale gater med leiligheter og kanaler, små kafeer og masse sykler….  Fra Hotel Mercure Amsterdam Centre Canal District var det 10 minutters gange til museer og severdigheter i alle retninger, så dette kan jeg trygt anbefale hvis du skal til Amsterdam.  http://www.accorhotels.com/gb/hotel-1032-mercure-hotel-amsterdam-centre-canal-district/index.shtml

Allerde tirsdag ettermiddag gjorde vi første utforskning av byen og prøvde et par av de mange koselige kafeene.  Om kvelden sto opera «Tryllefløyten» på programmet, men det kommer jeg tilbake til.

Onsdag morgen var vi klare for å ta de store mestere i øyensyn i det fantastiske Rijksmuseum.  Dette er Nederlands fremste museum for eldre kunst og ble åpnet allerede i 1885.  Nå har museet vært stengt i ti år på grunn av ombygging og renovering, og det åpnet igjen i 2013.  Museets mest kjente verk er Rembrandts «Nattevakten» fra 1642, og her var det hele tiden en strøm av mennesker.  Veldig morsomt å se. 

"Nattevakten" av Rembrandt

Om kvelden hadde vi bestilt bord på en indonesisk restaurant  "Tempo Doeloe" hvor vi spiste «rijstafel» - smakfullt, rikelig og nydelig mat. En liten dessert og litt mintte ble det også….   Vi koste oss som vanlig.

Rijstafel på Tempo Doeloe

Men neste dag var vi igjen klare for mer kunst – Van Gogh Museet denne gang. Museet ble åpnet i 1973 og rommer verdens mest omfattende samling av Van Gogh malerier (og også en del av hans gode venn Paul Gaugain).  Museet er pedagogisk godt laget, og vi fikk et godt inntrykk i denne ulykkelige kunstnerens liv og kunst.  Veldig bra at brorens enke (broren Teo døde 6 måneder etter Vincent Van Gogh) tok vare på bilder og andre gjenstander, slik at etterkommerne kunne bidra til realisering av dette museet.

Kunstinteresserte damer og Van Gogh

Langs kanalene

Langs kanalene

En båttur på kanalene ble det også tid til, og dermed fikk vi et godt inntrykk av mange av byens områder.  Vi hadde bestilt bord på Restaurant FYRA rett over gaten for hotellet vårt om kvelden, og her var det fire retter og topp service i et kjellerlokale med spesiell kunst av kjendiser på veggen.  Litt dyrt kanskje, men «vi sto han av» som det heter.

Litt av måltidet på FYRA

Vi ble faktisk litt slitne av all sightseeing vi, så det ble ovale morgener med lange frokoster på de koselige kafeene – ny kafe hver dag, alle svært forskjellige.  

Frokost på "Klaver 4"

Det kongelige slott ble også avlagt en visitt og her tok vi en runde med audioguide.  Slottet disponeres av den kongelige familie som bruker det i offisielle sammenhenger, og det er på denne balkongen at en ny konge/dronning presenteres og at de kongelige utveksler «wedding kisses».  

På det kongelige slott

Blomstermarkedet 

Etter en lunsj med glohet fransk løksuppe (det var grisekaldt i Amsterdam dise dagene), fortsatte vi til Rembrandts Huis.   Det var her han bodde, laget sine bilder, underviste og drev kunsthandel inntil han gikk konkurs i 1656.  Man kan på en måte takke konkursen for at man har kunnet gjenskape huset slik det var på Rembrandts tid da alt inventar og «rariteter» ble registrert i minste detalj.  Dagen ble avsluttet med tapas på en argentinsk restaurant – god mat og eksellent service av en ung italiener….

Rembrandts Huis

Inne i Rembrandts Huis

Dagene går så utrolig fort i godt selskap og lørdag var siste dag for denne gang.  Vi tok turen til HERMITAGE AMSTERDAM, som er en filial av HERMITAGE i St. Petersburg.   Museet ble innviet i 2009 av Dronning Beatrix og President Medvedev og skal vise skiftende utstillinger fra samlingene i St. Petersburg.  Akkurat nå var det imidlertid en utstilling «Portrait Gallery of the golden age» med kjempestore portrettmalerier utlånt fra Rijksmuseum og Amsterdam Museum.  Litt uventet, men en informativ utstilling som ga bakgrunn for dagens nederlandske samfunn.   Endelig ble det tid til kaffe og kake i museets meget koselig kafe, og vi ble sittende lenge.  Gode kaker (Charlotte Russe og Sitron Meringue) og vakker bakgrunnsmusikk. 

Portrait Gallery of the Golden Age

Lørdag var det spesielt kaldt i Amsterdam, så vi tok på lag på lag med ull.  Vi hadde egentlig tenkt å kle oss opp litt til kveldens konsert, men på grunn av vind og kulde, ble det svært kasualt,- noe også resten av publikum hadde.

Nok en interessant og flott kulturtur med koselige Dalia er gjennomført.  En fin tradisjon dette.  De siste fem årene har vi vært i New York, Wien, Milano, Venezia, Berlin, Dresden, Paris og nå Amsterdam.  Hvor går neste tur mon tro?  Det er et hav av muligheter der ute, og vi har jo noen planer….  Tusen takk for flott tur Dalia!

Tilslutt kommer noen stemningsbilder fra koselige Amsterdam.  Jeg reiser gjerne tilbake !!!!!

Liten frokostkafe

Fifteen shades of..... jadda, slike butikker fantes

Rijksmuseum 

Dalia beundrer de store mestere

Rijksmuseum

Van Gogs solblomster

Ost og tulipaner

Skilt i frokostkafe.....

Masse godt i ostebutikkene

Treskobutikk

Nok en frokostkafe

Chitzen Itza – Playa del Carmen

Turens siste Mayaruin og et av turens høydepunkt var Chitzen Itza.  Dette er et av verdens syv nye underverk som ble valgt ved en verdensomfattende avstemning i 2007.  Hvorfor akkurat Chitzen Itza og ikke en av de mange andre interessante ruiner?  Ja, det kan man lure på, men svaret ligger vel i at dette er den absolutt mest besøkte Mayaruin i hele verden.  Turister fra alle turisthotellene langs Riviera Maya strømmer daglig til Chitzen Itza, og her var det også betydelig mer kommersielt enn noen annen ruin vi besøkte.  Chitzen Itza er selvfølgelig på UNESCO’s liste over verdensarv. Her fikk vi se hovedpyramiden Castillo, og vi fikk innblikk i mayaenes spesielle ballspill.  Den største ballbanen fra mayatiden er i Chitzen Itza.  Området var kjempestort, og vi så flere andre templer i tillegg til hodeskalleplattformen og jaguartempelet. 

Chitzen Itza

Etter lunsj på en typisk turistrestaurant og besøk i nok en cenote – veldig fin – gikk turen direkte til Playa del Carmen hvor vi slappet av på stranden den siste uken.

Moro i Playa del Carmen

Bryllupspavillion i Playa del Carmen

Mer bryllupspavillion

Kort oppsummert var dette en enestående reise i en for oss nokså ukjent kultur, og vi lærte mye om mayaer, aztekere, kolonitiden og dagens Mexico.  Vår dyktige reiseleder Andre bor i Mexico og arrangerer turer for nordmenn i hele Sør- og Mellom-Amerika.  Med hans grundige kompetanse supplert med mer eller mindre gode lokale guider, fikk vi inngående informasjon om mange ting.

Mexico er en strålende kulturnasjon, men landets rennome skjemmes av korrupte politikere og uheldige episoder (ref.  bortføringen og drapet på 48 studenter).   En ting vi ikke visste er at det heter Mexicos Forente Stater og består av 31 delstater med stort selvstyre og et føderalt distrikt (Mexico City), akkurat som USA.  Det er store forskjeller mellom delstatene hva angår kultur, ressurser, folkegrupper, trygghet og velferd.  Dette så vi med egne øyne fra stat til stat.

Reisefølget samlet ved Teotihuacan

Det var 12 personer i vårt reisefølge,- hyggelige ektepar på vår alder.  

Nå har vi utforsket Mexico – takk for turen!

Vintage party

Den årlige vennefesten var i år VINTAGE PARTY hjemme hos bloggeren og gemalen i Bakkeveien. Alle hadde gjort seg stor flid med antrekkene og vært på loft og kjeller, og her var det kjoler fra 70- og 80-tallet, gamle dresser og harry skinnslips, strutseboa og flosshatt, spisse ankelstøvler og lange perlekjeder.... og Else hadde samme røde alpelue som på biblioteket for 40 år siden.  Veldig moro at alle hadde tatt utfordringen i invitasjonen.  Det ble stemning fra første minutt.

I år er det 40 år siden dette nettverket ble etablert i et møte på biblioteket på Kløfta på Kvinnedagen 8. mars i 1975 (Det internasjonale kvinneåret), så vintage og 8. mars og alt passet.  Tenk alle flotte opplevelser, reiser, middager, hytteturer, bakedager og fester vi har hatt.  Dette er damer med tæl som av og til tar med mannen på fest.

Vertskapet hadde forberedt en skikkelig vintage meny (en blanding av gammeldags konfirmasjonsmeny og søndagsmiddag fra 50-, 60- og 70-tallet) som besto av:

• Cabaret med reker, kreps, fiskepudding og grønnsaker m/remoulade
• Rensdyrstek m/fløtesaus, blomkål, rosenkål og kokte poteter
• Semulepudding med rød saus

alt hjemmelaget fra bunnen.  Semulepudding var vanlig søndagsdessert i fruens hjem på 50- og 60-tallet, men har aldri vært laget siden så vi prøvelaget en porsjon tidligere i uken.

Skravla gikk om alt fra Norwegian-streiken til kommunesammenslåinger, jordvern og flyktningebosetting, og det ble livlig som vanlig.  God stemning hele veien.

Nedenfor sees det glade selskap og noen stemningsbilder.  Vi koste oss!!!

Vintage party

May-Brith og Donald

Inger og Gunn ( 80-talls kjoler)

Glade damer

Rød alpelue og skolemesterdress fra 30-åra

Kongen av Geiranger

Vertskapet (kjole fra 70-tallet og harry skinnslips)

Very vintage

Quidam - Cirque du Soleil

I går skulle fødselsdagsgaven fra bloggeren til gemalen realiseres. Her i huset er kulturelle opplevelser de beste gaver, og denne gang var det en enestående forestilling i Oslo Spektrum med Cirque du Soleil.

Cirque du Soleil er et kanadisk underholdningsimperium som ble grunnlagt i Montreal av to gateartister i 1984.   I dag har selskapet 4.000 ansatte hvorav 1.200 artister og turnerer verden rundt med mange forskjellige show.  Cirque du Soleil har bergtatt 100 millioner besøkende i mer enn 300 byer i over 40 land. Sjangeren er form for nysirkus med topp prestasjoner.

Vi ble klar over Cirque du Soleil da vi var i Orlando en gang, men fikk ikke sett det da.  Da fruen så at de skulle ha tre forestillinger i Oslo, kastet hun seg på nettet og fikk billetter i beste kategori som gave til gemalen.

En forventningsfull Arild klar for bursdagsfeiring

I et smekkfullt Oslo Spektrum så vi de mest halsbrekkende "øvelser" av fantastiske artister. Vi storkoste oss sammen med et begeistret publikum.  Veldig moro!!  Fødselsdagsbarnet var meget godt fornøyd.

Hvis du lurer på hva Cirque du Soleil er, så se vidoen nedenfor.

Campeche - Uxmal - Izamal

I Palenque fikk vi nok en ny guide, Raoul og ny sjåfør,- begge av dimensjon XXXXXL.  All denne mexicanske tacoen kan umulig være sundt.  Mange små og fete mennesker her…. 

Vel, Raoul var kunnskapsrik og god i engelsk, men peste fælt når han skulle opp og ned  noen trappetrinn.

Det var nok en dag med mye transport innlagt Mexicogulfen og den idylliske byen Campeche.  Flott å kjøre langt Mexicogulfen med blåturkis vann og hvite sandstrender.  Vi stoppet for forfriskninger ved en deilig hvit strand og bare koste oss. 

Mexicogulfen

Deretter fortsatte ferden til Campeche, som er en av Mexicos 31 delstater og har en lang kystlinje mot Mexicogulfen.  I hovedstaden San Francisco de Campeche spiste vi lunsj med nye mexicanske spesialiteter.  Til drikke fikk vi noe hvitt som lignet melk, men det var noe annet som vi ikke husker.  Vi fikk også en mugge med noe rød drikke, men ingen av dem falt i smak hos kresne norske turister.  Vi ville ha Corona….  Maten?  Ja, det var krabber, brekksprut, masse (skrekkelig masse) fritert fisk, og en porsjon var mer enn jeg steker til hele familien.  Det sier seg selv at det meste gikk i retur til kjøkkenet.  Restauranten var typisk mexicansk med rustikke møbler og sterke farger og servitørene i noen folkedraktlignende antrekk. 

Etter lunsjen tok vi en vandretur i byen, og her var det litt av hvert å se.  Vi var nå i oljeland, så her var det brukt mye penger på å oppgradere byen.  Bygninger var nymalte og restaurerte, det var gågater med skulpturer og koselige restauranter og en vakker kirke selvfølgelig.

Vakre bygninger i Campeche.

Fortsatt Campeche

Frodig dame og blid mann i Campeche

Siste etappe gikk til Uxmal hvor vi ble innlosjert på rundturens beste hotell, Uxmal Resort Maya. Dagen ble avsluttet med lys- og lydshow i Uxmal-templene,- en flott og spesiell opplevelse.

Lys- og lydshow i Uxmal

Neste formiddag var det fritt valg mellom basseng eller en rundtur i Uxmal-templene med Raoul.  Kun legen fra Sogndal og bloggeren med gemal valgte sightseeing, og det angret vi ikke på.  Det var en enestående opplevelse å vandre rundt i området i stillhet og se alt i morgensolen.  Området viste så mye mer enn det vi så kvelden før.  Det er helt utrolig hvor mange mayaruiner det er her borte.  I Uxmal mente de at kun 30% var utgravet, og alt vi så av åser i området dekket ruiner etter de mektige mayaene.  Mayaenes rike var ikke bare i Mexico, men også i Guatemala, Honduras og Belize.  Etterkommerne som bor i områdene i dag er fortsatt mayaindianere.

Uxmal i dagslys

Uxmal

Vår tur fortsatte deretter til Cenote Yodzonat og ble avsluttet i Izamal. En cenote er en «grotte» eller et synkehull med grunnvann, og de ble betegnet som hellige av mayaene.  Det finnes mange av dem på Yucatanhalvøya, men kun noen er synlige og åpne for publikum.  De fleste befinner seg under bakken.  Vi spiste forresten lunsj ved cenoten, og der fikk vi svinekjøtt som var langkokt i mange timer nede i bakken.  Vi har fått kjøtt tilberedt på denne måten tidligere (i Jordan) men da var det lammekjøtt.  Kjøttet blir utrolig mørt, og det smakte fortreffelig.

Cenote Yodzonot

Nytt hus under bygging.....

Kjøtt stekt nede i bakken

Siste stopp var byen Izamal, hvor vi tok en rundtur i byen i hest og vogn,  besøkte en kirke som helten Pave Johannes Paul II hadde besøkt og besteg et maya-tempel…..  Overnattingen var på en eco-lodge, og vi fikk hvert vårt lille hus (fengsel).  Enkelt, men artig sted med god middag og underholdning, dans og mexicanske leker.   Flott kveld.

"Besame Mucho" med mexicanske trubadurer (Raoul til venstre)

Mye moro i Mexico