Campeche - Uxmal - Izamal

I Palenque fikk vi nok en ny guide, Raoul og ny sjåfør,- begge av dimensjon XXXXXL.  All denne mexicanske tacoen kan umulig være sundt.  Mange små og fete mennesker her…. 

Vel, Raoul var kunnskapsrik og god i engelsk, men peste fælt når han skulle opp og ned  noen trappetrinn.

Det var nok en dag med mye transport innlagt Mexicogulfen og den idylliske byen Campeche.  Flott å kjøre langt Mexicogulfen med blåturkis vann og hvite sandstrender.  Vi stoppet for forfriskninger ved en deilig hvit strand og bare koste oss. 

Mexicogulfen

Deretter fortsatte ferden til Campeche, som er en av Mexicos 31 delstater og har en lang kystlinje mot Mexicogulfen.  I hovedstaden San Francisco de Campeche spiste vi lunsj med nye mexicanske spesialiteter.  Til drikke fikk vi noe hvitt som lignet melk, men det var noe annet som vi ikke husker.  Vi fikk også en mugge med noe rød drikke, men ingen av dem falt i smak hos kresne norske turister.  Vi ville ha Corona….  Maten?  Ja, det var krabber, brekksprut, masse (skrekkelig masse) fritert fisk, og en porsjon var mer enn jeg steker til hele familien.  Det sier seg selv at det meste gikk i retur til kjøkkenet.  Restauranten var typisk mexicansk med rustikke møbler og sterke farger og servitørene i noen folkedraktlignende antrekk. 

Etter lunsjen tok vi en vandretur i byen, og her var det litt av hvert å se.  Vi var nå i oljeland, så her var det brukt mye penger på å oppgradere byen.  Bygninger var nymalte og restaurerte, det var gågater med skulpturer og koselige restauranter og en vakker kirke selvfølgelig.

Vakre bygninger i Campeche.

Fortsatt Campeche

Frodig dame og blid mann i Campeche

Siste etappe gikk til Uxmal hvor vi ble innlosjert på rundturens beste hotell, Uxmal Resort Maya. Dagen ble avsluttet med lys- og lydshow i Uxmal-templene,- en flott og spesiell opplevelse.

Lys- og lydshow i Uxmal

Neste formiddag var det fritt valg mellom basseng eller en rundtur i Uxmal-templene med Raoul.  Kun legen fra Sogndal og bloggeren med gemal valgte sightseeing, og det angret vi ikke på.  Det var en enestående opplevelse å vandre rundt i området i stillhet og se alt i morgensolen.  Området viste så mye mer enn det vi så kvelden før.  Det er helt utrolig hvor mange mayaruiner det er her borte.  I Uxmal mente de at kun 30% var utgravet, og alt vi så av åser i området dekket ruiner etter de mektige mayaene.  Mayaenes rike var ikke bare i Mexico, men også i Guatemala, Honduras og Belize.  Etterkommerne som bor i områdene i dag er fortsatt mayaindianere.

Uxmal i dagslys

Uxmal

Vår tur fortsatte deretter til Cenote Yodzonat og ble avsluttet i Izamal. En cenote er en «grotte» eller et synkehull med grunnvann, og de ble betegnet som hellige av mayaene.  Det finnes mange av dem på Yucatanhalvøya, men kun noen er synlige og åpne for publikum.  De fleste befinner seg under bakken.  Vi spiste forresten lunsj ved cenoten, og der fikk vi svinekjøtt som var langkokt i mange timer nede i bakken.  Vi har fått kjøtt tilberedt på denne måten tidligere (i Jordan) men da var det lammekjøtt.  Kjøttet blir utrolig mørt, og det smakte fortreffelig.

Cenote Yodzonot

Nytt hus under bygging.....

Kjøtt stekt nede i bakken

Siste stopp var byen Izamal, hvor vi tok en rundtur i byen i hest og vogn,  besøkte en kirke som helten Pave Johannes Paul II hadde besøkt og besteg et maya-tempel…..  Overnattingen var på en eco-lodge, og vi fikk hvert vårt lille hus (fengsel).  Enkelt, men artig sted med god middag og underholdning, dans og mexicanske leker.   Flott kveld.

"Besame Mucho" med mexicanske trubadurer (Raoul til venstre)

Mye moro i Mexico