Mexico City

Vi er i gang med nok en reise, til Mexico denne gang. Etter en behagelig 10 timers flytur i economy plus fra Amsterdam, ble vi mottatt på flyplassen i Mexico City av Andre og Felix, som tar godt hånd om oss her.  Vi ble fraktet til vårt hotell i Zona Rosa, som er et hyggelig område med gågater, små butikker, restauranter og barer. 

Mexico City er verdens nest største by med 25 mill innbyggere, og her råder organisert kaos.  Byen ligger 2.200 m.o.h., men allikevel i en sump som stadig synker.  Sentrum av Mexico City var faktisk en innsjø som spanjolene tappet for å anlegge en by med et stort kanalsystem.  Rundt byen troner fjell på alle kanter. Mexico City var aztekernes rike før spanjolene okkuperte byen i 1521.  Spanjolene hadde ingen respekt for aztekernes historie og raserte aztekernes byggverk ved å bygge sine egne katedraler og klostre oppå aztekertemplene, og allerede søndag morgen skulle vi få den første historieleksjonen da vi besøkte det historiske senter av Mexico City.

Centro historico

”Centro historico” er det naturlige området å starte utforskningen av Mexico City da områdets mer enn 1.500 bygninger er klassifisert som historisk eller kunstnerisk monument og er på UNESCO’s verdensarvliste.  Vi besøkte Plaza de la Republica  med omkringliggende monomenter, bygninger og den fantastiske katedralen.  Palacio Nacional  (regjeringspalasset) med de spesielle og berømte murmaleriene av Diego Ribera hadde vært stengt en periode etter demonstrasjoner mot bortføringen (og drapene) på 48 studenter som fortsatt ikke er funnet.  Heldigvis for oss åpnet den igjen akkurat på søndag med nye sikkerhetsrutiner, så vi fikk komme inn og kunne nyte kunsten til denne særegne kunstneren.

Frida Kahlo Museet (Kahlo og Riberas hjem)

Sammen med klovner i Coyacan

Ferden fortsatte deretter til området Coyacan , en veldig koselig bydel med hus i kolonistil, vakre parker, kirke med flott kunst og Frida Kahlo Museet.  Sistnevnte var en av severdighetene bloggeren hadde gledet seg til, da hun for en del år siden så en utstilling av Frida Kahlo på Høvikodden.  Frida Kahlo og hennes mann Diego Ribera er Mexicos mest kjente kunstnere, og levde i dette huset fra 1929 til 1954.  Begge var kommunister og tilhørte et bohemmiljø med mange elskere og et utsvevende liv.  Frida ble utsatt for en ulykke som ung og ble lammet.  Skadene gjorde at hun ikke kunne få barn, og smerten over dette gjenspeiles i mye av hennes kunst.  Det var moro å besøke dette spesielle hjemmet/museet, men det som hang på veggene var ikke av Fridas mest kjente kunstverk.  De henger nok i museer rundt i verden.

Kanaltur med taco-lunsj

Dagens program ble avsluttet med kanaltur på Xochimilco, og der var det skikkelig folkeliv.  Ombord i den meget fargerike kanalbåten ble vi servert taco-lunsj som ble tilberedt i kjøkkenbåten ved siden av mens en smilende ung mann staket oss frem i båtmyldret.  Rundt oss på alle kanter var det båter med folk som spiste og sang,- det var trubadurer, båter som solgte tepper, blomster, smykker og masse annet vi ikke hadde bruk for.  En spesiell, typisk mexicansk og meget fargerik opplevelse.

Organiserte rundturer er ikke ferie for ”gamlinger” – her er det opp tidlig og avgang kl. 08:00 hver morgen. På den tiden av døgnet er det svært kjølig her i høyden, ja kun 2 – 4 plussgrader, så lange bukser, jakke og skjerf er nødvendig.  Ut på dagen kommer temperaturen opp i over 20 grader, mens kveldene er kjølige igjen.

Mandag morgen var vi klare kl. 08:00 igjen iført litt varmere klær enn på søndag.  Dagen startet med et besøk på ”De tre kulturers plass” hvor vi fikk se utgravninger fra aztekertiden, katedral og kloster fra kolonitiden og dagens moderne bygninger. 

De tre kulturers plass

Deretter fortsatte vi til et for katolikkene meget hellig pilgrimsmål ”Vår Frue av Guadalupe Helligdommen”.  Dette er katolikkenes nest største helligdom etter Vatikanet og et utrolig sted.  Jomfruen av Guadalupe (La Reina de Mexico) feires hver 12. desember, og da samles millioner av pilgrimer på det store området. Pilgrimenes mål er den enorme basilikaen fra 1974 som ble tegnet av den mexicanske arkitekten Pedro Ramirez Vasques og som rommer 12.000 mennesker.   Det var masse mennesker der i går også, og messe hver time hele dagen.  Den opprinnelige basilikaen ble påbegynt allerede i 1531, og har sunket ned i grunnen, slik mange bygninger gjør i Mexico City på grunn av senkingen av grunnvannet.  Her har det vært store restaureringsarbeider og stenging i mange år, men kirken er nå åpen igjen.  Når man går inn i kirken, går man oppover en bakke… vi tenkte litt på Det skjeve tårn i Pisa. 

Sagnet om den hellige jomfruen er at Jomfru Maria åpenbarte seg for en aztekisk mann, Juan Diego, i 1531 og etterlot avtrykket av seg selv på kappen hans.  Bildet viser en mørkhudet Jomfru Maria og er nå målet for katolske pilgrimer i hele Amerika.  Pave Johannes Paul II er den store helten her da han kanoniserte Juan Diego til helgen i 2002, og dette er den første helgen fra Amerikas urfolk.

Vår humoristiske og livlige guide Felix (77 år) kunne fortelle at det var spesielt folk fra landet som var sterkt troende i Mexico, og i går var det mange tilreisende som feiret en biskop (eller et eller annet) i sine tradisjonelle og fargesprakende kostymer.  Noen stilte velvillig opp til fotografering for oss.

Per Arvid, Felix og "Vår Frue av Guadalupe"

Vår Frue av Guadalupe

Den store helten Pave Johannes Paul II

Fargerike pilgrimer i Vår Frue av Guadalupe

Dagens program fortsatte med en tur nordøstover til Teotihuacan og de store pyramidene, Piramide del Sol (Solpyramiden) og Piramide de la Luna (Månepyramiden).    Man kjenner ikke historien til sivilisasjonen som levde fra år 300 før Kristus, men området var senere et pilgrimssted for aztekerne.  Teotihuacan var den største byen i Amerika før den europeiske erobringen og grunnlaget for rikdommen var forekomsten av obsidian, en steinsort som ble brukt til redskaper som var ettertraktet handelsvare.  Vi ble selvfølgelig tilbudt souvenirer av obsidian overalt.   Byens brede hovedgate ”De dødes aveny” er omgitt av imponerende byggverk, og vi fikk gå opp på toppen av Solpyramiden (69 meter) (livets pyramide), men ikke på Månepyramiden (dødens pyramide). 

Piramide del Sol

Obsidian til salgs

Innimellom pyramidebestigning, museer, steinbutikk og spasering på ”De dødes aveny” spiste vi deilig buffetlunsj med alt hva hjertet kan begjære.

Dagen ble avsluttet med Mariachishow og middag på Plaza Garibaldi.  Dette er en typisk mexicansk musikkform hvor menn er iført sombreroer og dresser med flotte broderier og sølvknapper.  Moro å oppleve, og som alt i denne byen, svært fargerikt.  Ifølge Felix var gårsdagens hovedsanger Mexicos beste, og han kom til vårt bord med tilbud om foto sammen med gjestene, noe bloggeren selvsagt takket umiddelbart ja til.

Bloggeren og Mexicos beste Mariachisanger

Veien fra hotellet til Plaza Garibaldi tok litt tid i går kveld da området var fullt av politi med skjold klare til å stå imot streikende lærere.  Lærerne her i Mexico har aksjonert regelmessig det siste året etter at regjerinen vedtok en ny lov som påbyr alle lærere å gjennomgå en test for å være kvalifisert til fortsatt undervisning.  På veien hjem så vi masse små telt på store plasser, men Felix sa at politiet kom til å fjerne de aksjonerende lærerne i løpet av natten.  Ikke bare i Norge at lærerne er ampre på myndighetene tydeligvis……

Turen fortsatte deretter til Chiapas og Mayaenes rike.