Dalia 70 år

Min gode, flinke, positive og hyggelige venninne Dalia fyller 70 år idag 26. februar. Vi ble kjent med hverandre på begynnelsen på 70-tallet da vi jobbet sammen i et internasjonalt energiprosjekt. Det er veldig hyggelig at vi har opprettholdt kontakten i alle disse årene.

Dalia og jeg har reist over hele verden og spist middag sammen i Bangkok, Hong Kong, Tokyo, Durban, New York, Washington DC, Boston og mange andre steder. I mars reiser vi på en kulturtur til Wien, og da blir det opera og konserter "tri heile dagar tilende".

Den reiseglade Dalia feirer dagen i Phnom Penh i Kambodsja sammen med sin kjære Børre.

Gratulerer så mye med den store dagen fra Arild og meg. Jeg gleder meg til Wien!

Bildene nedenfor er fra vår store reise til Japan, Hong Kong og Thailand i 1975.

Tokyo - shopping girls


Tokyo - Karin, Q Sun og Dalia på Tempura Restaurant


Åpningssermoni i Shimoda - Karin, Jill Martin, Susan og Dalia


Hong Kong - utsikt fra Victoria Peak

Betlehem

”Et barn er født i Betlehem” synger vi i julen, og vi har besøkt byen og Fødselskirken.

Betlehem ligger i det palestinske området, og her fikk ingen israelsk buss eller guide komme inn. Ved muren måtte vi skifte til palestinsk buss og guide – en spesiell opplevelse. Ikke vanskelig å forstå spenningsnivået i dette landet.

Med vår nye, stolte og energiske guide dro vi direkte til Fødselskirken og fikk se stedet hvor Jesus ble født og hvor krybben sto etter fødselen. Foran oss var en gruppe med polske turister som sang ”Glade jul” nede i grotten. Meget stemningsfullt, og jeg tror det var flere enn meg som hadde klump i halsen. Deretter gikk vi inn i selve kirkerommet. Det er herfra midnattsmessen fra Fødselskirken overføres 24. desember hvert år. Guiden ville at vi skulle synge en salme der inne, men ”hedningene” fra nord kviet seg for det.

Så bar det tilbake gjennom muren og diverse sikkerhetskontroller til Israel. Uhyggelig å oppleve denne muren som vi har sett på TV så mange ganger. Her var det piggtråd og lyskastere på toppen, og dette minnet om noe vi har sett i Auswitz og Birkenau. Det er ikke vanskelig å forstå hvor vanskelig palestinerne må ha det, men man blir ikke mer sikker på løsningene etter å ha vært her. Sympatien med det palestinske folket er fortsatt sterk, men vi forstår også jødene som ønsker å beskytte seg mot terrorangrep. Iflg. vår guide er situasjonen i området blitt vanskeligere etter Oslo-avtalen og opprettelse av selvstyre på Vestbredden. Og hvordan palestinerne kan ha ressurser til å styre dette som et land er umulig for oss å forstå. Vanskelig å se en løsning her med all symbolikk som er i området og alt oppdemmet hat hos alle parter.

Et besøk til ettertanke.


På vei inn til Jesus fødested


Jesus fødested


Jesus fødested


Her sto krybben


Fødselskirken


Muren

Jerusalem

…. Jerusalem… Ja, vi starter slik vi avsluttet vårt besøk i denne meget spesielle byen. Denne vakre salmen som vi synger i kirkene til jul ble spilt i bussen da vi kjørte ut av byen i dag, og det var en stund som beveget selv den mest ihuga ”hedning” fra Norge…

Besøket i Jerusalem startet på Olivenberget (Oljeberget) hvor vi hadde en fantastisk utsikt over gamlebyen og de hellige stedene både for kristne og muslimer. Herfra så vi Klippemoskeen, El-Aqsa Moskeen, Den hellige gravs kirke, Tempelhøyden, Klagemuren, Getsemane Hage, den gamle bymuren, gamle jødiske graver i massevis og mye mer.

Så kjørte vi inn til den gamle by og vandret i historien sammen med vår usedvanlig dyktige svenske guide Maria som har bodd i Israel i 38 år.

Det vi opplevde i Jerusalem kan ikke beskrives i ord,- her må man vandre selv. Vi lar bildene fortelle om vår vandring.

Jerusalem er for øvrig Israels hovedstad og har ca. 700.000 innbyggere, hvorav 2/3 er jøder. Byen er et levende museum og preges av mange religiøse uttrykk. Hvordan det er å bo i disse omgivelsene er umulig for en nordboer å tenke seg.

En usedvanlig dag med meget sterke opplevelser.


På Olivenberget (Oljeberget)


Jerusalem


Troende ved Klagemuren


Arild ved Klagemuren (se hodeplagget)


Via Dolorosa


Golgata


Karin på Golgata


Jesu grav er her inne


At Olive Tree Hotel

Dødehavet

Nå har vi kommet til Israel. Etter streng grensepassering kjørte vi i den store rift gjennom Megev-ørkenen og til Dødehavet. Dødehavet ligger over 400 meter under havets overflate, og intet annet sted på jorden kommer man så dypt ned. Langs Dødehavet ligger mineralfabrikker av forskjellig slag og SPA-hoteller på rekke og rad. Ja, hele området er et eneste stort SPA, og etter noen dagers helsebringende bad her blir man betydelig yngre og friskere.

Vi måtte selvfølgelig bade, og dette var som vi hadde hørt og lest om. Det var bare å legge seg på ryggen så fløt man. Veldig spesielt.

Etter badet fortsatte vi langs Dødehavet nordover og fikk orientering om mye historie langs veien. Vi så bl.a. grotten hvor beduinene fant Dødehavsrullene i 1947. Dette var utrolig vakkert med turkis hav på den ene siden av veien og ørken med fjell og canyons på den andre.

Helt nord satte vi kursen innover i landet og passerte Jeriko - verdens eldste by - og videre oppover mot havets overflate (no longer submarine…) og til Olivenberget (Oljeberget) i Jerusalem som ligger 812 meter over havets overflate. Men den historien kommer senere.

Update from Jordan

De siste dagene har vi bare slappet av ved bassenget og lest bøker.

I helgen var det ”stinn brakke” på hotellet og skikkelig kjør i frokostsalen. Det var avslutning av en skoletermin og noen fridager for barna, så det myldret av barnefamilier. Det som forundret oss mest var den utrolige sløsing og grising med mat. De fylte på tallerken med kaker og all slags mat som de ikke spiste opp. Frokostbordet så ut som en slagmark etter dem. Og det var de gamle kjerringene med kjortel som griste mest. Makan!!

Og så har vi lest flere gode bøker, bl.a. har vi begge lest ”Hotellet på hjørnet av bitter og søt” av Jamie Ford. Boken er trist og omhandler amerikanernes behandling av japanere i USA etter angrepet på Pearl Harbor. Denne var spesielt interessant for oss som besøkte Perl Harbor for to måneder siden. En absolutt leseverdig bok som gir ny kunnskap om krigen i Stillehavet.

Ellers har vi spist deilige lunsjer i strandbaren og ruslet litt rundt i Tala Bay og Aqaba.

Vi har det deilig her på Mövenpick, men nå begynner det å krible etter å være mer aktiv igjen. Eneste vi kan klage på er været som har vært skiftende med litt sur vind og kjøligere enn vi hadde ønsket. Skal man være garantert skikkelig varme på denne årstiden må man til langt-vekk-land som Thailand, Mexico eller Hawaii… Next time?

Wadi Rum

.. er ansett som et av verdens mest fascinerende ørkenlandskap og kan beskrives som storslått. Området er et av Jordans mest populære turistmål og har vært naturreservat siden 1998.



Vi opplevde Wadi Rum fra en jeep,- og ikke en hvilken som helst jeep – se instrumentpanelet… Eneste instrument som virket var radioen som spilte jordansk jalla-jalla musikk.





Nabateerne har satt sine spor i Wadi Rum også. Her har de laget ”veiskilt” i et område som ble benyttet til hvileplass for karavanene på vei til Petra.



Og så den berømte Lawrence of Arabia da. Han hadde base i Wadi Rum og var spion for den britiske regjeringen under den arabiske revolusjonen. Han ble en meget respektert mann i Jordan da han etter hvert var en av dem, snakket arabisk og spilte en politisk rolle. Bare meget betydningsfulle personer (som regel konger) blir hugget i stein og det ble også Lawrence. Det ble laget film om Lawrence of Arabia for mange år siden, og det var under denne filminnspillingen at Kong Hussein traff sin andre hustru, den britiske Tony Gardiner (dronning Muna) som er mor til dagens Kong Abdullah II.

Dagen ble avsluttet med beduinermiddag ute i ørkenen hvor vi spiste lam og kylling som var kokt under sanden i tre timer. Det smakte fortreffelig.

En meget interessant og flott tur.

Lawrence of Arabia

Aqaba

.. er Jordans eneste havneby og også havn for handel til Irak, Syria og Saudi-Arabia. Det bor ca. 100.000 mennesker i Aqaba, og byen og nærområdene satser stort på turisme. Det bygges over alt, og det planlegges en stor felles resort i lagunen som er grensen mellom Jordan og Israel. En felles flyplass er også under planlegging.

Vi tok en tur inn til Aqaba i ettermiddag. Vi spiste lunsj på en sterkt anbefalt restaurant i The Royal Yacht Club, og maten var riktignok god, men servicen meget sløv.

Etterpå ruslet vi rundt i byen og i de lokale basarene. Jordanerne er meget vennlige, men ikke påtrengende slik som sine naboer i Egypt.

Når det gjelder det som skjer i Egypt, så merker vi intet til det her. Vi leser imidlertid i avisen at Kong Abdullah har utnevnt ny statsminister og pålagt han å sette i gang politiske og sosiale reformer i Jordan. Han ønsker tydeligvis å komme utviklingen i forkant.

Lunsj i The Royal Yacht Club


Verdens største flagg - 20 x 40 meter


Gatebilde fra Aqaba


Lokal butikk


Shopping i basarene