mandag 31. januar 2011

Petra

er ett av verdens syv underverker - og hvilket underverk!

Det var nabateerne som skapte denne byen i myk sandsten ca. 540 f.Kr. Petra er best kjent for sine dramatiske graver og tempelfasader, fantastiske graveringer, ikoner, ørkenslott og vanningssystemer. Nabateerne mente at døden var selve meningen med livet, og det ble lagt stor vekt på gravhuler. En begravelse var en gledens fest og det var store festsaler under gravene.

Petra var en viktig by som alle karavaner med varer mellom Asia og Afrika og Europa måtte passere. Nabateerne tok betaling fra karavanene (1.500 kameler pr. karavane) og ble således svært velstående. Petra ble erobret av grekerne som drepte barn og kvinner, men nabateerne tok hevn og tok byen tilbake. Senere tok romerne byen og så araberne, og nabateerne forsvant ut av historien. Byen ble glemt og var en hemmelig by helt til sveitseren Johann Ludwig Burckhardt gjenoppdaget den i 1812.

Beduiner hadde slått seg ned i hulene i Petra. Dronning Noor, Kong Husseins 4. hustru, gjennomførte i 1980-årene et prosjekt ved å gi beduinene hus i nærheten, og tømte dermed Petra som nå er en turistmagnet.

Byen dekker store områder og bare 15 % er utgravd. Det foregår stadig arkeologiske arbeider her, men under store deler av året er dette umulig p.g.a. varmen og turiststrømmen.

I dag var det imidlertid IKKE varmt. Faktisk var det grisekaldt med minus 2 grader da vi ankom Petra i morges. Ikke hadde vi regnet med å måtte kjøpe vanter og beduinsjal for å holde varmen….

Besøket til Petra var en stor opplevelse som samtidig ga oss mosjon. Vi trasket og gikk over en mil i dag. Vi fikk stadig tilbud om ”taxi” tilbake til bussen og kunne velge mellom Ferrari, Mercedes og Audi dvs esel, kamel eller hest… Vi valgte apostelenes hester.


Herr og fru Beduin


Lawrence of Arabia ...


Skrik


Ung taxi-sjåfør


Skattkammer

søndag 30. januar 2011

Tala Bay

.. er en ny resort like utenfor Aqaba innerst i Rødehavet. Her er det noen få flotte luksushoteller og en hyggelig marina. Foreløpig er det meget god plass her, men det satses på turisme ved å bygge flere rom ser vi.

Vi bor på Mövenpick Tala Bay ***** - et meget vakkert og flott anlegg. Hotellet ble innviet i september 2009 av Kong Abdullah II. Turistene er fra Sverige, Norge, Danmark og andre europeiske land i tillegg til arabiske. Det er mange arabiske familier med barn her. Barna bader og koser seg mens mor ligger på solsengen iført sort kjortel og hijab. Ved nabobordet vårt til frokost satt en stor familie hvor mor var iført hel burka. Merkelig å se hvordan hun løftet opp ”forhenget” for hver matbit hun puttet i seg. Gud (Muhammed) kan da aldri ha funnet på dette….

Vi har benyttet vår første dag her til å slappe av og bli kjent. Været har vært som en god norsk sommerdag (+25 C i luften og + 22 C i vannet), men det blåste litt på ettermiddagen.

Når det gjelder det som skjer i Egypt merker vi ingen ting her. Det som har vært av demonstrasjoner i Amman var en liten gruppe utenfor den egyptiske ambassade der.








lørdag 29. januar 2011

Jordan

King Hussein International Airport


Vi landet i Aqaba til 25 varme grader og sol i ettermiddag og har installert oss på Mövenpick Hotel helt nede ved Rødehavet like utenfor byen. Fra vår balkong ser vi over bukten til Eilat i Israel og til Egypt. Merkelig å være så nær steder som skaper store nyhetsoverskrifter om dagen uten å merke noen ting. Her er alt meget rolig.

På mandag skal vi til oldtidsbyen Petra og neste uke har vi planer om en tur til Jerusalem, Betlehem og Dødehavet.

fredag 28. januar 2011

Trær som faller

- et kunstnerisk aftensmåltid.

Ja, det var tittelen på teaterstykket vi så på Nationaltheatret i går. Alexander har noen dager fri og vi hadde invitert han med.

Stykket er skrevet av østerrikeren Thomas Bernhard og dette var urpremiere. I Østerrike var stykket så kontroversielt at boken en tid var forbudt.

Så farlig var det da ikke, men veldig spesielt og morsomt - spesielt i annen akt. Da spilte Toralv Maurstad den gjennomgående rollen som fremragende skuespiller fra Nationaltheatret. Fantastisk å se Toralvs spill i en alder av 85 år. Tenk at han debuterte på Nationaltheatret i 1933. Da var han 7 år gammel.


Toralv Maurstad




onsdag 26. januar 2011

RECITO 2011

Torsdag 30. juni hos Elna

Boken vi drøftet i dag "Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill var rystende lesning. Dette er en historisk roman som spenner over tre kontinenter og to århundrer, og handler om slavehandelen. Hovedpersonen i boken er elve år gammel da hun blir bortført fra sin landsby i Vest-Afrika og tvunget ombord på et slaveskip med kurs for South Carolina. Vi følger Amiata Diallo videre fra South Carolina til New York, deretter til Nova Scotia, Sierra Leone og tilslutt til London. Amiata er en ordentlig heltinne.

Forfatteren Lawrence Hill er kanadisk med sort far og hvit mor. Han har fått mange priser for denne boken. De historiske fakta oppgis å være korrekte, mens persongalleriet er forfatterens eget.

Boken engasjerer fra første side, og skaket oss helt inn i margen. En bok som kan anbefales på det varmeste for alle som er interessert i historie generelt og slavehandelens historie spesielt. Og så er den spennende!




Onsdag 25. mai hos Helena

Boken vi drøftet i dag var "Hypnotisøren" av Lars Kepler. Lars Kepler er pseudonym for forfatterekteparet Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril. Da boken kom ut i Sverige i 2009 skapte den et mediesirkus uten like. Det store spørsmålet var: Hvem var egentlig forfatteren av denne oppsiktsvekkende debutromanen? Overraskelsen var stor da det viste seg å være to forfattere bak denne suksessboken, nemlig ekteparet Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril. De hadde lyst til å skrive en bok sammen og skille denne fra sine etablerte forfatterskap, og valgte derfor å skrive under et annet navn.

Pseudonymet Lars er etter Stig Larsson og Kepler etter Kepler-stjernen.

Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril

Boken er velskrevet og intenst spennende. Det er vanskelig å beskrive handlingen, da det er mange uventede krumspring. Her er drap, kidnapping, blod og parterte kroppsdeler, kriminelle barnemiljøer, traumer, utroskap, heftig sex og hypnose.

Alle likte boken godt, men vi stilte oss spørsmålet: Er dette virkelig realistisk? Er så mye ondskap mulig? Boken anbefales til de som liker en spennende kriminalroman. Jeg er hypnotisert.


Tirsdag 26. april hos Hilde Skibsrud

Oi, hvilken bok. Denne gang var det "En dåre fri" av Beate Grimsrud. Beate ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris både i Norge og Sverige for denne boken, men prisen gikk til islandske Gyrdir Eliasson ....

Tilbake til "En dåre fri" - en dypt alvorlig bok om schizofreni. Bokens hovedperson Eli (Beate selv?) bor alene i leiligheten sin, men likevel ikke alene..... De tre småguttene Espen, Erik og Emil finnes også der, og stemmene deres har fulgt henne hele livet. Med tiden kommer også den stilige og kreative prins Eugen. Beate Grimsrud åpner døren til en fascinerende og dramatisk verden - ukjent for oss - men vi har hørt om det. Dette er en gripende roman om et menneskes kamp mellom styrke og skjørhet, og et litterært verk om kunst og galskap.

Gruppen hadde interessante diskusjoner om boken. God og engasjerende bok om et dypt alvorlig tema, men vi er nok enige om at den ikke kvalifiserte til Nordisk Råds Litteraturpris. Anbefales til de som er interessert i temaet.


Tirsdag 22. mars 2011 hos Hilde Gjelstenli

Denne gang diskuterte vi boken "Granateplene" av mor Sue Monk Kidd og datter Ann Kidd Tayler. Boken er en historie om mor-datter-forholdet, datterens frigjøring og morens "tap". Mor og datter legger ut på reise sammen til Hellas og Frankrike og det er masse skildringer om hellige steder, klassiske myter og symboler - i meste laget for oss.

Ingen av oss kjente oss igjen i denne moren på 49 år som følte seg sååå gammel.... og vi syntes vel boken hadde liten fremdrift og for mange åndelige anfektelser.

Nå har jeg lest tre bøker av Sue Monk Kidd,- "Bienes hemmelige liv", "Havfruestolen" og nå "Granateplene". Den første var den beste og den siste den dårligste. Anbefaler ingen å bruke tid på denne.




Torsdag 17. februar 2011 hos Karin

Dagens bok var "Hotellet på hjørnet av bitter og søt" av Jamie Ford. Dette er forfatterens første roman, men han har tidligere skrevet utallige prisvinnende noveller. Jamie Ford har amerikansk og kinesisk bakgrunn og kjenner godt temaene som behandles.

Hovedtemaet i boken er amerikanernes behandling av japanerne i USA etter angrepet på Pearl Harbor. Dette er en historie amerikanerne har grunn til å skamme seg over.

Men boken omhandler også forholdet far/sønn, mobbing av barn i skole og fritid, samt hvordan det var å være kineser og japaner i USA under andre verdenskrig.

Boken var interessant og drivende, og samtidig lettlest. Alle likte denne, og den ga ny kunnskap om amerikanernes internering av japanerne i USA under krigen. Absolutt leseverdig.




Onsdag 26. januar 2011 hos Gunn

Vi diskuterte boken "Rampejenta" av Nobelprisvinneren i litteratur 2010, Mario Vargas llosa.



Boken er en voldsom og intens kjærlighetsroman med vakre beskrivelser, drivende språk, stor detaljrikdom og rå sex. Bak de personlige hendelsene er historiske hendelser i forfatterens hjemland Peru og ellers i verden.

Det var delte meninger om boken. Den var krevende å lese - med lange setninger, liten skrift og få avsnitt, men alle hadde lest hele. Noen likte den godt, mens andre syntes den var tung og ukjent, men ingen var uberørt. Alle husker denne.

Mario Vargas Llosa er født i 1936 i Peru. Verkene hans gjenspeiler det peruanske samfunnet, rystet av rasemessige, seksuelle, moralske og politiske konflikter. Sikkert en verdig Nobelpris-vinner, men det blir nok med denne ene boken for oss.

tirsdag 18. januar 2011

Arne 60 år




Så var det Arnes tur til å fylle 60 år, og han og Wenche inviterte den glade DnC-gjeng til hyggelig middag hjemme på Slependen. Det ble en svært koselig kveld med gaveoverrekkelse, gode ord, sanger og nydelig mat. Nok en usedvanlig hyggelig middag med gode venner.

Arild talte og overrakte gave







Inger Karin og Karin







Grete







Arild M.







Etter desserten kom "Verdens beste" på bordet og det ble virkelig liv i forsamlingen.





Vigdis

PILEN i farta...

Flyttebyrået PILEN har vært i aksjon igjen. Alexander har flyttet fra Tønsberg til Elverum og Marius fra Kongsberg til Sandvika.
Alexander har fått en helt nyoppusset tjenesteleilighet like ved sykehuset, og planlegger å bo her i 2 år inntil leiligheten i Torshovdalen er innflytningsklar i 2012. Her er kosekroken.



Marius har kjøpt en helt ny og lekker leilighet på Jongsåsen i Sandvika. Det er nesten så vi får lyst på en ny leilighet selv - ja, vi har det!! Her er bilde av gasspeisen....




PILEN vurderer nå å avvikle virksomheten siden det er vanskelig å få balanse i regnskapet.... Men mye moro er det!!! Og så finner man så mye rart når man flytter.



onsdag 12. januar 2011

Det grønne Selskab (DgS)

... er et eksklusivt nettverk bestående av mange menn og noen kvinner fra den gang bank var bank (les DnC). Opptakskriteriene er mange års ansiennitet i DnC (som ble fusjonert til DnB i 1990) og man anbefales av en av medlemmene. Maksimum antall i nettverket er 100 personer.

I år hadde DgS invitert ledsagere med til sin årsmiddag på Restaurant Mares. Og det ble et klassemåltid bestående av:

- Rullade av røkt laks og hummer med mascarpone- og basilikumkrem, urtesaus (glemte å ta bilde av denne forretten)

Ravioli fylt med karvebrissel, ristet kamchatkakrabbe, urtekrem


Sopp panert torskefilet med jordskokkpure og sesongens grønnsaker, morkelsky


Bringebær og kaffe-parfait


med passende italiensk hvite viner og en rød til torsken. Vi hygget oss og minglet selv om kroppen var hvitvasket og verket av helvetsild .... Vi snakket bl.a. med et hyggelig par som hadde reist mye i India. De ga oss mange tips og tilbød oss hele sitt reiseopplegg. Kanskje det blir tur til India til høsten hvis ikke Marius flytter til Brasil da.

Det hører også med til historien at vi traff eieren av Mares, Dag Arnesen, på vår sykkeltur i Alsace i fjor sommer. Arild kjente han godt fra gamle DnC. Dag var ansvarlig for gårsdagens opplegg. Hyggelig å treffe Dag igjen, og også Lasse Brustad som i sin tid sørget for at jeg fikk jobb i Luxembourg.

All ære til den utmerkede gjengen på kjøkkenet. Restauranten tar normalt 34 gjester, men i går var vi 66.... Og mat og service var ypperlig. Vi tar nok en tur til Mares igjen snart.

mandag 10. januar 2011

Vennefesten 2011

I år var gratienes årlige vennefest hos Inger og Ivar, og det ble en strålende aften.

Menyen besto av: Varm chevre (etter Stiansen), hjortebiff med tilbehør og Ingers hjemmelagede karamellpudding. Alt akkompagnert av utsøkte viner fra Ivars rikholdige vinkjeller.

Det var usedvanlig hyggelig og stemningen ble høy - som vanlig.

Nydelig dekket festbord


Arild takket for maten og viste "boys of the islands" som Inger hadde fått av Karin i julepresang...

Boys of the islands


Boys of the islands - noe for "gamle" damer?


Som alltid når gratiene samles til årsfest er det sang og moro,- og vi må vel si at festen tok av....

Hawaiian girls


....før den endte i ren bedehusstemning....

Bedehuset?


Takk til Inger og Ivar for en glitrende fest! Neste år er det hos Else og Donald 7. januar.

fredag 7. januar 2011

Vinter

På slike vinterdager er Norge perfekt. Minus 7 grader, sol og gnistrende skiføre. Vi tok en rekognoseringsrunde i lysløypa i Nordkisa. Deilig skitur i vakkert vintervær.





Etter skituren var det tid for shoppingrunde med flyktninger fra Afghanistan. Røde Kors har fått noen midler fra Gensidige-stiftelsen som skal benyttes til flyktningebarn, og det var rørende å oppleve hvor takknemlige foreldrene var over å kunne kjøpe nødvendige ting til sitt barn på to år.

Fredag i dag, og gutta skulle stå for middagen. Det ble indisk - chicken marsala med Nan-brød og salat - deilig. Supplert med en Sør-Afrikansk rødvin fra La Motte ble dette et skikkelig herremåltid bokstavelig talt.

Gutta lager indisk middag


Eneste jobb på mor i kveld var å dekke bordet (.. og rydde etterpå....)

Mor dekket bordet

mandag 3. januar 2011

Mor 94 år

3. januar 2011


Gratulerer med dagen til nok en sprek dame. Mor fyller 94 år idag, og vi skal feire med bløtkake og kaffe på Gystadmyr. Bildet nedenfor er tatt på hennes 93-års dag, men hun ser akkurat like dan ut nå.

Stort grattis!

søndag 2. januar 2011

Grete 70 år

I anledning sin 70-års dag inviterte Grete til damemiddag på Olavsgaard Hotell. Hun samlet datter, svigerdatter, barnebarn og gode venninner til en ustøkt middag med dertil hørende utsøkte viner.

Ingen skulle tro at denne spreke damen er 70 år, men så er hun usedvanlig aktiv også. Hun trener, svømmer, går på ski og tur, leser og går på teater og er hva vi på Romerike kaller et skikkelig rivjern.

Gjestene satte pris på jubilanten med mange gode ord og ablegøyer, og jubilanten selv virket svært fornøyd med feiringen og all hyllest. Hvis bare halvparten er korrekt, så er jeg kjempefornøyd, sa hun.

Takk for et flott selskap Grete! Jeg ønsker deg mange flotte og aktive år fremover og ser frem til flere lutefiskmiddager, turer og annen moro.


Jubilanten ønsker velkommen


Synne hadde egen meny....


Inger-Lise taler


Karin og Sidsel taler


La oss få tenne ett lys, tenne det bare for deg.....


Vigdis taler


Vesla takker for maten


Lykter fra Thailand


Et lystig trekløver