Viser innlegg med etiketten Opera. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Opera. Vis alle innlegg

søndag 21. mai 2017

Musikk i Zürich


Målet med reisen til Zürich var først og fremst Juan Diego Florez i Opernhaus Zürich, men også Lang Lang i Tonhalle Zürich.

Kort tid før avreise fikk vi beskjed om at Lang Lang hadde fått en skulderskade (ikke rart når man ser hvordan han håndterer pianoet) og måtte avlyse alle konserter til slutten av juli.  Men heldigvis for oss og alle andre som hadde bestilt billett så lyktes det Tonhalle Zürich å skaffe en erstatter, nemlig Jean-Yves Thibaudet, og det var slettes ingen dårlig erstatter.  Thibaudet er født i 1961, har tysk mor og fransk far, bor i LA og Paris og regnes som en av verdens fremste pianister.

Den vakre Tonhalle var fullsatt, og det ble en riktig feststund med Klavierkonzert G-Dur av Maurice Ravel med Thibaudet før pausen og deretter L'Oiseau de feu av Igor Strawinsky med orkesteret Tonhalle Orchester Zürich.  

Jean-Yves Thibaudet

Tonhalle Zürich

Neste dag var vi klare for turens absoluttehøydepunkt, nemlig operaen Werther med Juan Diego Florez i hovedrollen som Werther og den norske baryton Audun Iversen i den andre store mannlige rollen.

Handlingen var tradisjonell med humor, intriger, kjærlighet, lidenskap og tragisk død, og dessverre døde vår kjekkas Werther.  Han sang utrolig flott, og var et syn for guder  (d.v.s. damer.....)

Vi hadde en strålende kveld!!!

Vakkert tak i Opernhaus Zürich

Blide damer klare for opera

Juan Diego Florez

Når man ser og opplever så mye flott som Dalia og jeg har fått anledning til, så blir man kresen.  Vi synes programmet for Den norske Opera og Ballett er kjedelig og med alt for mange gjengangere. Dessuten er det for få store operaer og for mye annet rart.  Vi vil ha klassiske operaer med store internasjonale sangere, men det er for dyrt for Norge....   

Mange synes operabilletter er dyrt i Norge, men de er veldig billige sammenlignet med alle andre land vi har vært i.  I Norge koster billetten ca. kr. 600,-, mens vår billett i Zürich kostet ca. kr. 2.500,-. I Wien og New York har vi betalt enda mere.  

Vi ser at det er uforening med billige billetter og store forestillinger, så vi må fortsette å reise ut.... Nå følger vi programmet til den tyske stjernen Jonas Kaufmann, så kanskje det blir han vi skal høre neste år.  



tirsdag 10. januar 2017

Cavalleria Rusticana/Pagliacci


For første gang så vi to operaforestillinger på samme kveld - nemlig "Cavalleria Rusticana" og "Pagliacci".  Det er vanlig å vise disse to korte operaene sammen, og dette var en samproduksjon med Det Kongelige Teater i København.  

Begge operaene er om helt vanlige mennesker som styres av føleri, hykleri og dobbeltmoral.  Verkene av Mascagni og Leoncavallo beskriver hverdagslivet i Sør-Italia på slutten av 1800-tallet  med pasjoner, sjalusi, opprør og død.

Hovedpersonen  Santuzza i "Cavalleria Rusticana" ble sunget av den unge stjernesopranen Lise Davidsen, en stjerne på vei oppover.  Hun har bl.a. vunnet Placido Domingos Operalia i London (verdens største sangerkonkurranse) og Domingo lovpriste henne for hennes fenomentale dramatiske stemme. 

I de andre rollene så vi Henrik Engelsviken som Turiddu, Ingebjørg Kosmo som Mamma Lucia, Nikoloz Lagvilava som Alfio og Vera Talerko som Lola.  Det var vakker og melodiøs og kjent musikk, og vi koste oss og nøt forestillingen.


Cavalleria Rusticana

Også i "Pagliacci" dreier det seg om vanlige mennesker i konflikt med samfunnets restriksjoner - denne gang kirken og ekteskapet.  

Hovedrollene ble sunget av den russiske tenoren Mikhail Bugsky og de norske Marita Sølberg og Yngve Søberg.  Ikke fullt så kjent musikk for meg, men en fornøyelig forestilling.

Pagliacci
Etter forestillingen nøt vi en liten "snacks" og et glass vin på Hotel Opera.  Hyggelig kulturaften med Dalia, som alltid.   

søndag 29. mai 2016

Turandot

Torsdag var dagen kommet,- vi skulle se Turandot på Operaen.  Billettene var kjøpt for ett år siden, og Dalia og jeg stilte forventningsfulle opp på introduksjonen.  Der var det stappfullt, som vanlig, og operaens formidlingssjef ga oss en fin orientering om komponisten Giacomo Puccini, musikken, handlingen og oppsetningen forøvrig.

Karin hadde sett den tidligere, i Verona, men da ble forestillingen avbrutt av regnvær før svisken "Nessun Dorma" ble fremført.

Operaen handler om den kinesiske isprinsessen Turandot som ikke vil gifte seg.  Alle friere må besvare tre gåter, og hvis de svarer feil, blir de drept.  Så blir den fremmede Calaf forelsket (forhekset) av Turandot, og han svarer riktig på alle spørsmålene, men Turandot vil allikevel ikke ha han.  Den eneste som vet identiteten til Calaf er hans fars slave Liu, og hun lar seg ikke presse til å fortelle dette.  Forestillingen slutter med at Liu dør... og da døde Puccini også.   Det er skrevet flere andre avslutninger enn dette, men versjonen vi så sluttet der etter 1 time og 45 minutter uten pause.

Turandot, operasjefen, Liu, dirigenten og Timur (funnet på Yana Kleins facebookside)


Det var storslagent med flotte sangere og hele operakoret.  I rollen som Turandot så vi den russiske Irina Rindzuner som er kjent for sin uanstrengte og eksepsjonelle tilstedeværelse. Vi syntes imidlertid at det var litt mye skriking..... men rollen krever vel det...

Turandot - Irina Rindzuner

Calaf ble sunget av Diego Torre,- en liten og rund mexicaner som ga alt og var kliss våt på ryggen da forestillingen var slutt.  Høydepunktet for meg var "Nessun Dorma", og jeg syntes han sang flott.  Det var Pavarotti som gjorde denne arien kjent for almuen... og vi kan nok takke han for at opera er blitt så populært.

Calaf, - Diego Torre

Så til Liu som ble sunget av russiske Yana Kleyn.  Hun var hentet inn fra Stockholmsoperaen samme dag på grunn av sykdsom hos Mari Eriksmoen, og hadde gjennomført en prøve.  Deretter bar det rett på scenen... fantastisk at de kan.   Hun gjennomførte flott og sang nydelig.  
Liu - Yana Kleyn

Vi skulle gjerne sett Turnadot i en stor klassisk oppsetting, men slikt er det lite av i Oslo.  I stedet var kulissene to sorte vegger med et spørsmålstegn, noen TV'r og en lenestol.  

Flott og storslagen forestilling og nok en hyggelig operakveld med Dalia.  Du verden så mye fint vi har sett både hjemme og rundt i verden.  Nå er billetter for neste sesong i havn og neste kulturtur under planlegging.  Så får vi se hva det blir.....



tirsdag 19. april 2016

Susan og Placido



Den største dagen under vårt New York opphold denne gang var tirsdag med "reunion" med Susan og operaen "Simone Boccanegra" med Placido Domingo på Metropolitan. 

Men først,- vi var veldig spente da vi tok subway opp til Upper East Side og "Cosmopolitan Club" hvor vi skulle møte Susan.  Helt utrolig egentlig at vi har holdt kontakten i alle disse årene - det er 41 år siden vi møttes i Stockholm.  Susan er blitt 85 år, men "still going" og levende opptatt av det meste innen politikk, musikk og kunst og masse annet.

"Cosmopolitan Club" ja... det er en eksklusiv dameklubb (10. etasjers vakkert bygg) på Upper East Side (her finner vi de aller dyreste leilighetene i New York) hvor damer (og deres venner) kan møtes til foredrag, underholdning, lunsj i den vakre restauranten eller slappe av i loungen eller biblioteket.  Klubbens kanskje mest berømte medlem var Eleanor Roosevelt, men her vanket Rockefellere og annet stort og kjent og rikt......  Den dagen vi var der var det demonstrasjon i japansk blomsterbinding og en liten nydelig dame i japansk kimono spilte japansk musikk.  "Networking" er ordet for det som foregår her, og kvinner med toppstillinger, forfattere, kunstnere og andre møtes i disse vakre omgivelsene.   

Vi ble hilset hjertelig velkommen i døren av en uniformert herre som var godt oppdatert på at Mrs. Leland ventet to norske damer.   Susan viste oss rundt og inviterte på lunsj i den vakre restauranten hvor det myldret av kelnere.  Vi hygget oss og skravla gikk om alt fra Donald Trump og Gro Harlem Brundtland til dagens Erna og Barrack.

Dalia hadde med fotoboken jeg laget til hennes 75-års dag, og der var det mange bilder av våre felles opplevelser.  Det ble en skikkelig mimrestund.

"Reunion" med Susan

Mimrestund

Så var tiden kommet til kveldens program.  Susan hadde invitert oss til middag på Fiorello Restaurant like ved inngangen til Lincoln Center.  Her ferdes sangere, dansere og musikere og mange har sine navneplaketter over bordet.  Vi så ingen kjendiser, men er vel ikke helt oppdatert på New Yorks kjendiser heller....   Italiensk mat og hyggelig service, men litt for tett mellom bordene og dermed litt støyende.  Men vi koste oss.

Så var det kveldens forestilling "Simone Boccanegra" av Guiseppe Verdi med Placido Domingo i rollen som Simone.  Nydelig sang og musikk, men tullete handling som vanlig. Vi koste oss og bare nøt stemningen og øyeblikket.

Metropolitan Opera House

Damene på vei til opera

Vi er klare for "Simone Boccanegra" og Placido Domingo

Hovedrolleinnehaverne, Placido nr. to fra venstrre
Etter forestillingen sendte vi Susan i taxi tilbake til "Cosmopolitan Club" (medlemmer og venner kan også bo der), mens vi tok subway tilbake til Brooklyn.  Rart å skilles der i storbyen i de sene kveldstimer - kanskje siste "reunion" - hvem vet?  Susan sa at vi måtte komme tilbake om fem år....

Det tok litt tid før vi roet oss denne kvelden, og da første snapchat fra Arild kom, var det morgen i Norge og vi hadde ikke lagt oss enda.   En dag med store opplevelser. 

mandag 22. juni 2015

La Traviata



"Tragisk, mørk og vakker Traviata" skrev Aftenposten, og det må vi si oss enig i.  Den omstridte operasjefen Per Boye Hansen hadde nok en gang satt opp en spesiell operaforestilling - "La Traviata" i moderne versjon med vulgære sexscener og mange rare påfunn.  Musikken og sangen var imidlertid den gamle, gode og vakre, så Dalia og jeg hadde en flott operaaften med sang som ga gåsehud.

Dalia hadde sett "La Traviata" flere ganger, men for meg var det første gangen (bortsett fra den enkle versjonen vi så i et palass i Venezia for et par år siden).  Jeg hadde lyttet til musikken, og gledet meg stort. Så ble vi da heller ikke skuffet over musikk og sang. Jeg burde vel nevne Kristina Mkhitaryan som sang Violetta først, men den som gjorde størst inntrykk og fikk mest applaus var Yngve Søberg som Giorgio Germont.  Så karakteriseres han da også som "vesentlig, oppsiktsvekkende stemmebegavelse" og han mottok i 2012 et av Norges største kulturstipendier, nemlig Tom Wilhelmsens Stifelses opera- og ballettpris. Da han sang duett med Kristina Mkhitaryan i rollen som Violetta Valery fikk vi både ståpels og tårer i øynene.  Bedøvende vakkert.

Russiske Kristina Mkhitaryan som Violetta hadde en stor og vakker stemme, og hun vant Dronning Sjonja Internasjonale Musikkkonkurranse i 2013. 

I rollen som Alfredo Germont hørte vi den amerikanske tenoren Evan Bowers. Han får meget god omtale for rollen, som sies å kle han bedre enn da han spilte den forfyllede Hoffmann som vi også så for en tid siden.

Det er mektig å se en opera med fullt kor, og her var koret både partygjeng, publikum og tilslutt gravfølge. 

Historien om den fattige Violetta Valery som ble gledespike for de rike og fornemme i Paris endte med tragisk død, og vi lurte fælt på hvordan Violetta skulle dø på den smale perrongen på scenen. Det var imidlertid snedig løst ved at Violetta døde stående med hendene mot himmelen, hun ble en engel.....

Nydelig og kjent musikk av Guiseppe Verdi gjorde dette til en stor aften for meg. Her er noen bilder fra forestillingen.

Kristina Mkhitaryan som Violetta Valery
Yngve Søberg som Giorgio Germont sammen med Violetta
Evan Bowers som Alfredo Germont sammen med Violetta 
Som vanlig var vi på introduksjonen først, og før det igjen spiste vi pizzamiddag på Brazziera i Østbanehallen.  Kultur og vennskap er uslåelig kombinasjon.  Nok en gang stor takk til Dalia som bestilte billetter til denne opplevelsen. 

Damene på vift


onsdag 29. april 2015

Hege og Øivind går til Operaen


Hva i alle dager gjør Hege og Øivind i Operaen?  

Ja, det lurte vi også på, så vi bestilte billetter til deres forestilling på Operaens scene 2. 

Forestillingen skulle vise at de faktisk hadde litt av hvert å by på - humor, gags, falske toner og vakre arier. Sammen med Hege og Øivind var Operaens egne Thor Inge Falck og Eli Kristin Hanssveen (tenor og sopran).

Historien var to delt - den ene var Hege og Øivinds musikalske liv og samarbeid, og det andre var prosessen fra de ble kontaktet av Operaen til de faktisk kunne fremføre kjente og kjære operasvisker uten ironi.

Humor og "moves" a la Grand Prix

Utdrag fra "La Boheme"
Det var en annerledes og utrolig morsom forestilling som sluttet med et potpourri av de mest kjente sangene fra  de store operaene som Tosca, La Traviata, Turandot, Tryllefløyten og andre.  

Det må tilføyes at det er stor forskjell på profesjonelle operasangere og de som prøver å være det. Thor Inge Falck var i en klasse for seg da han avsluttet med "Nessun Dorma", og Eli Kristin Hanssveen sang "Si mi Chiamano Mimi" meget vakkert.  Av Hege og Øivind var Øivind den klart beste.

Forestillingen var utsolgt, som vanlig, og vi storkoste oss.  Tidligere har jeg vært skeptisk til å "dra inn" populærsjangere i Operaen, men det er kanskje ikke så dumt allikevel.  Jeg tror denne type forestillinger tiltrekker seg mennesker som ellers ikke går i Operaen.  De får en liten smak, og neste gang kaster de seg på større utfordringer.  God pedagogikk og markedsføring!!!

Knut Nærum hadde skrevet manus og Helge Evju var musikalsk leder.  Vel blåst!

søndag 12. april 2015

Lohengrin

Kulturopplevelsene står i kø om dagen.  I går var det andre besøk i Operaen i løpet av de tre siste dagene.....

Min operaelskende og gode venninne Dalia og jeg opplevde Richard Wagners store opera "Lohengrin".  Det ble en storslagen operaaften av de sjeldne.
  • "En demonstrasjon på hva en ordentlig god besetning kan utrette" skrev Dagladet.
  • "Et glitrende operakor viser Bjørvika-operaen på sitt beste" skrev  Aftenposten
Lohengrin er historien om hertuginne Elsa av Brabant som blir beskylt for å ha drept sin mindreårige bror hertug Gottfrid.  Kong Heinrich ankommer og det skal avsies dom, men Elsa sier at hun vil overlate til Gud å dømme gjennom en kamp mellom to riddere.  Hun påkaller den ukjente ridder som hun har drømt om, og Lohengrin ankommer i båt trukket av en svane.  Lohengrin vinner og Elsa blir frikjent, men han sparer livet til motstanderen, Telramund.  Deretter ber Lohengrin om Elsas hånd og hun må love aldri å spørre om hans navn eller hvor man kommer fra.

Deretter starter forviklingene og Telramund blir tilslutt drept av Lohengrin og Elsa spørr om hans navn og hvor han kommer fra og alt ender i dramatikk.  Her er lidenskap, sterk kjærlighet og dramatisk død, slik det skal være i opera.

I rollen som Lohengrin så og hørte  vi den amerikanske tenoren Paul Groves, som synger på Metropolitan i New York, Wiener Staatsoper og andre store scener rundt i verden. Nydelig sang!

Paul Groves som Lohengrin og Nina Gravrok som Elsa

Elsa av Brabant ble sunget  av operaens egen sopran Nina Gravrok, som har høstet stor anerkjennelse for rollen.

I tillegg må bassen Magne Fremmerlid som Kong Heinrich nevnes - fantastisk at det går an å gå så lavt..... 

Magne Fremmerlid som Kong Heinrich

Hele operakoret på 79 medlemmer var med, og det ble ståpels (gåsehud) flere ganger når det mektige koret stemte i.  Flotte innslag var også blåserne fra balkongene.

Dette var en operaopplevelse av de helt store, og forestillingen var utsolgt.  Jeg tror vi kjøpte billetter tidlig i fjor høst, så det gjelder å følge med i god tid.

Omtenksomme Dalia hadde forhåndsbestilt hvitvin og snacks i pausen (spanderte i anledning min bursdag), tusen takk.  Der kom vi prat med to hyggelige damer - den ene jobbet i operaen og den andre sang i publikumskoret - og alle ville ha selfie....  Koselig!


Vin og oliven - tusen takk

Operaselfie med koselige damer
I går var det avskjed med musikksjef John Helmer Fiore som har ledet operaorkesteret i 6 år og brakt det opp på et topp internasjonalt nivå.  Etter forestillingen var det taler og overrekkelse av gaver og laurbærkrans og kjempeapplaus.  Veldig moro at vi fikk med oss dette også.

Takk til musikksjef John Helmer Fiore (tatt med min mobil)

EN STORSLAGEN AFTEN



onsdag 25. mars 2015

Opera og musikk i Amsterdam


Nok en gang hadde flinke Dalia skaffet billetter til opera og konsert av klasse.  

Operabygget ligger vakkert ved elven Amstel ved siden av byens City Hall.  Det er lyst og moderne, og selve teatersalen er luftig med høyt under taket og god sikt fra alle kanter.

Vi skulle se "Tryllefløyten" (Die Zauberflöte) av Wolfgang Amadeus Mozart, og var svært spente da vi hadde lest at det var utstrakt bruk av moderne teknologi som kulisser.  Vi hadde begge sett "Tryllefløyten" flere ganger tidligere, og var forventningsfulle til denne versjonen.  Her var det overraskelser, moro og storslåtte prestasjoner fra første øyeblikk, og vi koste oss i en fullsatt sal hvor også tidligere dronning Beatrix var tilstede.




Operaselfie
Det er særlig to prestasjoner vi vil fremheve, nemlig Thomas Oliemans som Papageno og Chen Reiss som Pamina.

Thomas Oliemans er baryton fra Nederland og en kjent tolker av rollen som Papageno.   Her var det humor, glimt i øyet og flotte sangprestasjoner.

Thomas Oliemans som Papageno
I rollen som Pamina så vi den israelske sopran Chen Reiss.  Hun begynte å spille piano da hun var 5 år, danse ballett da hun var 7 og tok sangundervisning fra hun var 14.  Hennes mentor har vært den store dirigenten Zubin Mehta (som vi kjenner fra nyttårskonserten fra Wien), og hun har sunget mye ved Wiener Staatsopera.  Hun sang nydelig.

Vi må også nevne det store koret på 60 personer og alle de andre gode sangerne.

Bruken av moderne teknologi i kulissene var overraskende og morsom, og det var lagt inn noen "jokes" fra vår tid som # og selfie....  Vi moret oss og nøt forestillingen, noe resten av publikum også gjorde.  Det var svært begeistret applaus og muntre tilrop fra salen.

Chen Reiss som Pamina (i hvit kjole)
Tidl. dronning Beatrix 
Lørdag kveld hadde vi billetter til konsert med Nederlands Kamerorkest i "Concertgebouw",- et nydelig konserthus som ligger like ved de store museene og i gangavstand fra vårt hotell.

Her fikk vi høre musikk av Sergej Prokofjev, Richard Wagner, Ludwig van Beethoven og Joseph Haydn.  En skotsk sopran, Karen Cargill sang vakkert Wesendoncklieder av Wagner.

Hele konserten var deilig for ørene og vi nøt musikken.

Concertgebouw
Takk nok en gang til Dalia som hadde plukket disse to flotte opplevelsene.  Nå har vi i ettertid lest av Concertgebouw har akustikk i verdensklasse og at Dutch National Opera er en av Europas beste. Men dette visste vi ikke da vi bestemte oss for Amsterdam.  Det er så mye fint der ute som man ikke vet om.....

tirsdag 23. september 2014

Lady Macbeth fra Mtsensk

 ..drukner i sex og fisk, skrev Aftenposten.

Et av de råeste og mest suggererende opptrinn jeg noen gang har fått slengt imot sanseapparatet i en opera, skrev Morgenbladet.

Ja, dette var heftige saker, og det var mye sex, vold og fisk, men også vakker sang, store prestasjoner og intens handling.

Dalia og jeg så altså "Lady Macbeth fra Mtsensk" på Operaen i går kveld.  Dette er historien om Katerina Ismailova som er fanget i et liv med overgrep og fornedrelse. Hun blir terrorisert av svigerfaren, mannen er en impotent svekling og elskeren en bedragersk sviker.

Katerina forgifter svigerfaren med rottegift og tar livet av sin mann for å gifte seg med elskeren, men dette ender jo med forberdelse...... som vanlig.

Katerina og ektemannen kaster fisk på hverandre......
Denne operaen av Dmitrij Sjostakovitsj  er kjent som symbolet på Sovjetisk sensur.  Da Stalin så operaen i 1936, fikk han alle aviser til å skrive mye negativt om både komponist og musikk, og operaen ble tatt av alle plakater.  Hva det var Stalin mislikte kan vi jo spekulere i, men det var absolutt spark til et korrupt politi, et voldsomt russisk alkoholforbruk og legal gruppevold. Det var i det hele tatt mye fælt å se.

I rollene som Katerina og elskeren Sergej var det russiske sangere - Svetlana Sozdateleva og Alexey Kosarev - begge med en lang merittliste fra de store operahus.  Fantastisk sang.

Handlingen var lagt til et fiskevær i Lofoten (istedet for et russisk gods..), så derfor all fisken.....

Da forestillingen var slutt, så vi på hverandre og sa:  Ja, ja, vi kjedet oss ikke et minutt!!! Vi stiller alltid med et åpent sinn klar for nye impulser.  Det er slik man utvider sin horisont.

Fisk overalt....
Før forestillingen hygget vi oss med deilig middag i Brasserie Sanguine, og maten smakte fortreffelig.  Dalia spiste andeconfit og jeg lysing, og så hadde vi hver vår dessert selvfølgelig.

Deretter gikk vi på introduksjonen som ble holdt av en artig dame fra Operakoret.  Hun hadde en underfundig humor og foredro på "kav hedmarksk..."  Dette bidro til at vi forsto symbolikken i handlingen bedre.  

Bloggerens hovedrett - lysing
Dalia med sin dessert - tiramisu

søndag 29. juni 2014

På sommerslottet

Vi hadde gledet oss til en sommeraften med vakker ballett, sang og musikk ute på lystslottet Oscarshall sammen med Dalia og Børre.  Hva skjedde?  Jo, sommerens skybrudd kom akkurat den kvelden.  Det var sol og fint hele formiddagen, men lummert.... Vi tok toget til byen, og ved Lillestrøm stasjon kom de første regndråpene.  Da vi kom gjennom Romeriksporten og inn til Oslo S "bøttet" det ned...  Vi trasket bort til operaen og videre til "Sukkerbiten" for å gå ombord i båten til Oscarshall.  Og det "bøttet" fortsatt ned... ja, himmelens sluser åpnet seg virkelig denne kvelden, og det kom like mye regn på tre timer som det vanligvis kommer på en hel måned. 

Vi ble forsikret om at det ble forestilling, dog noe annerledes enn planlagt.  Balletten som skulle ha foregått i trappene og på plenen utendørs, ble gjennomført inne i de små rommene, og det ble ikke helt det samme.  Langs veggene sto dryppende publikum iført regnponchoer og luften ble ganske tett.  Dansere, sangere og musikere gjennomførte programmet så godt de kunne - ikke lett for dem heller!    

På vei ombord
Dalia på vei til Oscarshall iført regnponcho
Vakker ballett i spisesalen (bildet er hentet fra www.operaen.no)
Spreke karer (bildet er hentet fra www.operaen.no)
Programmet ble avsluttet med "Så skimrande var aldrig havet" av Evert Taube sunget utendørs av Gaia Scodellaro og Nils Harald Sødal. Og det regnet fortsatt.....


Gaia Scodellaro og Nils Harald Sødal
Publikum kledd for sang og dans.....
Arild hadde med høye glass og rosevin på termos, så vi tok en "støyt" i båten tilbake til operaen.  Det var mange som misunte oss det.

Rosevin på termos - SKÅL!
Klissvåte og litt forfrosne bestemte vi oss for å avslutte kvelden med et lett måltid på Hotel Opera, og det var ingen dum ide.  Vi fikk deilige grillede kyllingsmørbrød og tørket opp igjen.   En aften vi vil huske - ikke mest for det kulturelle kanskje, men for været.....

fredag 11. april 2014

Opera og musikk i Paris


Årets kulturtur med Dalia gikk til Paris, og denne gang opplevde vi tre musikalske begivenheter av meget høy kvalitet og med de store verdensstjerner i hovedrollene.

Vi startet med "La Boheme" av Giacomo Puccini på Opera Bastille fredag kveld.  Dette er en av verdens mest populære operaer med nydelig og lett gjenkjennelig musikk og vakker handling.  Vi møter fire bohemer i Paris og den fattige sypiken Mimi som kommer til sin bohemnabo Rudolfo for å få tent lyset.  Dermed oppstår den store kjærligheten og den nydeligste og mest inderlige sang jeg noensinne har hørt.  Både Dalia og jeg fikk "ståpels" på armene og tårene spratt.  Selvfølgelig oppstår det problemer underveis, og tilslutt dør Mimi i atelieet til Rudolfo.  Det sies at dette er av det vakreste og mest romantiske operahistorien kan by på.

I rollen som Mimi hørte vi den romanske sopranen Angela Gheorghiu - en "kanon" av ypperste verdensklasse som synger på de store scener rundt i verden.  Hun er spesielt kjent for sine fremførelser av Puccinis operaer.  

I rollene som de fire bohemene og i rollen som Musette var det utrolig flott sang, og vi nøt aftenen i en fullsatt sal med et meget begeistret publikum.

Litt om Opera Bastille - dette er den "nye" operaen i Paris som ble åpnet til 100-års jubileet for den franske revolusjonen i 1989 og er et av President Mitterands prestisjeprosjekter.  Ideen med å bygge den på Place de la Bastille var å trekke nye publikumsgrupper til operaen.  Salen var stappfull av publikum i alle aldre og utgaver, så presidenten ser ut til å ha lykkes....

Angela Gheorgiu

Neste "spectacle" var søndag kveld på Teatre de Champs Elysee hvor vi hørte den mexicanske tenoren Ronaldo Villazon synge Mozart.  Dalia hadde hørt Villazon tidligere, og vi var så heldige å få tak i billetter til hans eneste konsert i Paris denne gang (billettene ble bestilt 24.06.2013....).

Jeg er helt enig med Dalia i at han synger nydelig!!  Og hvilken type!!! Livlig, sjarmerende og ledig i stilen.  Dette var moro!  Vi hadde plasser på 1. rad og Villazon gikk rett forbi oss hver gang han gikk ut og inn på scenen.  Vi var enige om at han blunket litt ekstra til oss....  Det hører med til historien at den lystige Villazon tok hele tre ekstranummer, og nå slapp han seg helt løs.  Veldig festlig!

Ronaldo Villazon
Etter konserten tok vi en liten snack og forfriskning på en utekafe med utsikt til det opplyste Eifel-tårnet.  

Ronaldo Villazon fotografert av bloggeren
På mandag kveld var vi tilbake på Teatre de Champs Elysee for å se operaen "Otello" av Giocchino Rossini. Vi hadde sett "Otello" tidligere og forberedt oss på handlingen, men det var Guiseppe Verdis versjon.  Nå var det altså Rossinis versjon, og handlingen var svært forskjellig fra Verdis versjon. Det eneste like i handlingen er at både Otello og Destemona dør til slutt..... (Otello dreper Desdemona og så seg selv).  Med italiensk sang og franske undertekster tok det litt tid før vi forsto handlingen.

Første akt var litt stillestående, men så kom italienske Cecilia Bartoli i rollen som Destemona frem med all sin stemmeprakt og forestillingen tok seg skikkelig opp.  Cecilia regnes som vår tids mest fremgangsrike opera- og konsertsanger og er kjent for å ha trukket frem sanger av ukjente komponister og for sin alsidighet og store reportoar. 

Også Otello og de andre store rollene var besatt av store sangere, men vi var der først og fremst for å høre Cecilia Bartoli.  Det var nok mange andre også, for det gamle teateret kokte av begeistring.  Det er noe helt spesielt å høre de store verdensstjerner - synd at de besøker Oslo så sjelden. 

Cecilia Bartoli
Også denne kvelden ble avsluttet med snack og forfriskning med utsikt til Eifel-tårnet.  Ved bordet ved siden av satt to pensjonerte karer fra Zürich som fortalte at de hadde vært på de samme to forestillingene som oss på Teatre de Champs Elysee og at de skulle på enda flere.  Det er mange musikkinteresserte mennesker rundt i verden.

Millioner takk til Dalia som hadde plukket disse "perlene" og gjort disse fantastiske opplevelsene mulig for meg.  Vi diskuterer allerede programmet for neste års tur.  

onsdag 18. desember 2013

Hoffmanns Eventyr


er en opera av Jacques Offenbach.  På en kneipe sitter dikteren og forfatteren Hoffmann ganske påseilet og forteller historier fra sitt liv.

I tre sekvenser - alle hallusinasjoner - møter vi Hoffmanns tre store forelskelser: dukken Olympia, sangerinnen Antonia og den prostituerte Giulietta.

Her er lidenskap, begjær, sex, rus og kunst vevet sammen i de mest makabre scener. Dette var virkelig en opera utenom det vanlige med mange overraskelser og mye rart.



Olympia sunget av Mari Eriksmoen
 Men det var også vakre scener og meget flott sang.  De viktigste rollene var besatt av et skikkelig stjernegalleri med Evan Bowers som Hoffmann.  Han er en av verdens store tenorer som synger på alle store operascener.  Han var på scenen hele tiden og sang i alle mulige stillinger - liggende, sittende, dansende, i kjærlighetsakt og begjær.

Av andre store stjerner kan nevnes Mari Eriksmoen - en lysende norsk sopran som synger både ved Wiener Staatsoper og La Scala i Milano, samt mange andre store operahus - en skikkelig kometkarriere.

Hun sang dukken Olympia som Hoffmann hadde en heftig kjærlighetsakt med - det var heftig..... Strålende levert!

Vi må også nevne Ingeborg Gillebo som Musen, Nina Gravrok som Antonia og Randi Stene som Giulietta.

Giulietta og Hoffmann (Randi Stene og Evan Bowers)
Hva mener vi så rent generelt om forestillingen?  Det var mye fælt, ja et skikkelig fyllekalas må vi si.  Enkelte kulisser var også meget spesielle, mens andre var vakre.  Jeg likte godt dukkekulissene og også "monsteret" som kom opp med koret under "Barcarole".  Dalia likte ikke "monsteret" som visst skulle være en gondol... 

Som vanlig, var operaen fullsatt, men applausen var ikke riktig så begeistret som for balletten Cathrine og jeg så for et par uker siden.

Forestillingen var regissert av den spanske Calixto Bieito, men hvorfor skal det gjøres så spesielt?  

Dalia og jeg hadde imidlertid en koselig førjulsaften i Operaen (3. år på rad) og spiste deilig fiskemiddag og multedessert i Brasserie Sanguine før forestillingen.  Vi hadde planlagt å gå på introduksjonen, men der var det så fullt at de ikke turde slippe inn flere p.g.a. brannsikringen.  Tydelig at det var flere enn oss som trengte litt forklaring på Hoffmanns Eventyr....

SPEKTAKULÆRT MAKABERT

Leste forøvrig på facebook i dag at blodet sprutet ned på orkesteret under utrivning av hjertet i 4. akt.  Visst var det makabert.  Se her https://www.facebook.com/operaen