Viser innlegg med etiketten Musikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Musikk. Vis alle innlegg

onsdag 22. januar 2020

Elbphilharmonie - Hamburgs nye stolthet

Elbphilharmonie ble åpnet 11. januar 2017 og er blitt Hamburgs nye turistattraksjon og kjæledegge.  Konserthuset (som også rommer hotell og luksusleiligheter) er bygget på rammen av en lagerbygning fra 1960 ytterst på en utstikkerkai i Hamburgs havn, og var en del av et stort fornyingsprosjekt for Hamburgs havn.

Elbphilharmonie
Konserthuset har to konsertsaler, og den største huser 2.100 personer og er konstruert som en såkalt vineyardsal (terrasert vingård.  Konsertpodiet i midten er omgitt av publikumsseter i terrasserte sirkler,- veldig flott.  Kammersalen har 550 seter, og Elbphilharmonie huser i tillegg flere studioer for musikkopplæring og mindre konserter.

Dette spektakulære bygget er blitt en enorm turistattraksjon for Hamburg, og over 11 millioner har besøkt bygningen siden åpningen.  Hele 2,5 publikummere har vært på konsert i Elbphilharmonie, og mandag 13. januar var vi blant de heldige.


Elbphilharmonie (se den lange rulletrappen)

Vineyardsal (terrassert vingård)

Vi fløy til Hamburg søndag formiddag, koste oss på en typisk tysk restaurant søndag kveld,  ruslet rundt i koselige Hamburg på mandag formiddag og gledet oss til kveldens store begivenhet. 


På terrassen i Elbphilharmonie med utsikt over havnen 

Vi gleder oss til konsert 

Gemalen studerer programmet 

Ja, dette var en stor opplevelse.  For de som ikke kjenner navnet Juan Diego Florez, så er han fra Peru og verdens fremste tenor i øyeblikket.  I tillegg til sin strålende sang er han utrolig sjarmerende og byr på seg selv ved å ta noen ekstranummer med gitar og visesang til enorm applaus.

Programmet besto av kjente operaarier av Giuseppe Verdi, litt lettere operette av Franz Lehar, «Pourquoi me reveiller» fra "Werther» og ble avsluttet med den usedvanlige vakre «Che gelida manina» fra La Boheme.

Deretter kom flere ekstranummer før Florez avsluttet med Nessun Dorma.  Det hører med til historien at Florez hadde fødselsdag 13. januar og hele salen stemte i med «Happy birthday to you»,- noe som han så ut til å like.   

Juan Diego Florez 

Strålende fornøyde og glade 
Litt om Hamburg og turen til slutt: 
·       Vi bodde på Steigenberger Hotel  https://www.steigenberger.com/en/hotels/all-    hotels/germany/hamburg ,- et fint hotell 10 minutters gange fra Elbphilharmonie, 2 minutter fra togstasjonen (med tog direkte til flyplassen) og 10 minutter til Rådhusplassen og shopping.
·        Veldig enkelt med tog direkte fra flyplassen til byen.
·       Hamburg er en meget koselig by med kanaler, fine bygg, museer, konsertsaler, koselige restauranter og veldig gode shoppingmuligheter for nordmenn.
·       Vi rakk ikke så mye denne gang, men kommer gjerne tilbake.
·        Ta gjerne turen til Hamburg.



søndag 21. mai 2017

Musikk i Zürich


Målet med reisen til Zürich var først og fremst Juan Diego Florez i Opernhaus Zürich, men også Lang Lang i Tonhalle Zürich.

Kort tid før avreise fikk vi beskjed om at Lang Lang hadde fått en skulderskade (ikke rart når man ser hvordan han håndterer pianoet) og måtte avlyse alle konserter til slutten av juli.  Men heldigvis for oss og alle andre som hadde bestilt billett så lyktes det Tonhalle Zürich å skaffe en erstatter, nemlig Jean-Yves Thibaudet, og det var slettes ingen dårlig erstatter.  Thibaudet er født i 1961, har tysk mor og fransk far, bor i LA og Paris og regnes som en av verdens fremste pianister.

Den vakre Tonhalle var fullsatt, og det ble en riktig feststund med Klavierkonzert G-Dur av Maurice Ravel med Thibaudet før pausen og deretter L'Oiseau de feu av Igor Strawinsky med orkesteret Tonhalle Orchester Zürich.  

Jean-Yves Thibaudet

Tonhalle Zürich

Neste dag var vi klare for turens absoluttehøydepunkt, nemlig operaen Werther med Juan Diego Florez i hovedrollen som Werther og den norske baryton Audun Iversen i den andre store mannlige rollen.

Handlingen var tradisjonell med humor, intriger, kjærlighet, lidenskap og tragisk død, og dessverre døde vår kjekkas Werther.  Han sang utrolig flott, og var et syn for guder  (d.v.s. damer.....)

Vi hadde en strålende kveld!!!

Vakkert tak i Opernhaus Zürich

Blide damer klare for opera

Juan Diego Florez

Når man ser og opplever så mye flott som Dalia og jeg har fått anledning til, så blir man kresen.  Vi synes programmet for Den norske Opera og Ballett er kjedelig og med alt for mange gjengangere. Dessuten er det for få store operaer og for mye annet rart.  Vi vil ha klassiske operaer med store internasjonale sangere, men det er for dyrt for Norge....   

Mange synes operabilletter er dyrt i Norge, men de er veldig billige sammenlignet med alle andre land vi har vært i.  I Norge koster billetten ca. kr. 600,-, mens vår billett i Zürich kostet ca. kr. 2.500,-. I Wien og New York har vi betalt enda mere.  

Vi ser at det er uforening med billige billetter og store forestillinger, så vi må fortsette å reise ut.... Nå følger vi programmet til den tyske stjernen Jonas Kaufmann, så kanskje det blir han vi skal høre neste år.  



mandag 16. januar 2017

Jubileumskonsert Arve Tellefsen


Vår folkekjære Arve Tellefsen fylte 80 år 14. desember 1916, og i går var det jubileumskonsert i Operaen.  I en fullsatt opera fikk vi høre og se mange godbiter av våre fremste musikere håndplukket av Arve selv.

  • Jan Garbarek
  • Håvard Gimse
  • Knut Buen
  • Kjetil Bjerkestrand
  • Arild Stav
  • Marianne Beate Kielland
  • Heidi Ruud Ellingsen
  • Per Arne Glorvigen
  • Elise Båtnes
  • Eldbjørg Hemsing
  • Ludvig Gudim
  • Joakim Rødbergshagen
  • Anette Antal
  • Et orkester av håndplukkede strykere fra Filharmonien, Kringkastingsorkesteret, Operaorkesteret, Berlin Philharmoniker, Sveriges Radios Symfoniorkester, Gøteborg Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester og muligens et par til som jeg har glemt.
  • Nidarosdomens Guttekor


Nidarosdomens guttekor inntar scenen


Arve, Anette Anal, Marianne Beate Kielland og Heidi Ruud Ellingsen


Det var en veldig koselig og varm konsert med Arve selv som slentrende og humoristisk konferansier. Vi storkoste oss og klappet og sang med da kvelden ble avsluttet med Czardas.  I en egen post hører vi Arve og den gang 11 årige Joakim Rødbergshagen spille dette stykket på LINDMO.  

Takk for musikken og gleden Arve.



onsdag 28. september 2016

Zorbas dans


Under vårt opphold på Kreta hørte vi Zorbas dans hver kveld (på alle restauranter), og på enkelte steder var det også levende musikk og dans.  Dette er Hellas da.....  Takk til Mikis Teodorakis!

Her er en versjon.  Enjoy!

onsdag 15. juni 2016

Verdis Requiem

Programmet har visst vært hektisk i det siste siden jeg har glemt å skrive om "Verdis Requiem" som Dalia og jeg overvar 22. mai.

Det var en storslagen konsert med Kringkastingsorkesteret (KORK), Operakoret og solistene Marita Sølberg (sopran), Tone Kummervold (mezzosopran), Marius Roth Christensen (tenor) og Jens-Erik Aasbø (bass).

Vi nøt den vakre sangen og musikken sammen med resten av en fullsatt opera.  Flott musikkveld.


Marita Sølberg, sopran

Tone Kummervold, mezzosopran

Marius Roth Christensen, tenor

Jens-Erik Aasbø, bass 

lørdag 14. mai 2016

Rockheim....


... er det nasjonale museet for populærmusikk.  Det ligger på Brattøyrkaia i Trondheim og ble åpnet i 2010.  Her finner man historien om den norske populærmusikken, og i tillegg til den faste utstillingen, er det flere skiftende utstillinger her.

Et besøk på Rockheim starter i øverste etasje, og fra hovedutstillingen i 6. etasje vandrer man nedover etasjene.  Museet var fint laget med masse ny teknologi, og det var bare å trykke for å se og høre. Den faste utstillingen Tidstunnelen er en reise gjennom nyere norsk musikk- og kulturhistorie og her beveger man seg fra 1950-tallet og frem til i dag. For oss var dette skikkelig mimring....

I 4. etasje var det tre avdelinger for aktiv utfoldelse, men vi sto over det....  Det er imidlertid et flott tilbud til barnefamilier som ønsker å aktivisere den yngre garde.  

Museet er i stadig utviling, og nå arbeidet de med en ny avdeling for instrumenter.  Vi koste oss skikkelig, og er glade for at vi endelig fikk tid til et besøk her.

Vi anbefaler gjerne museet til "gæmliser" som vil mimre og til barn og unge.  Litt annerledes enn de fleste andre museer vi har sett.  Bra sted!!! Trondheim er mer enn Nidarosdomen....


I Tidstunnellen (se jukeboksen i bakgrunnen)

I turnebussen i Lofoten.....
Vår alles Åge i bakgrunnen
Heder og ære 




lørdag 5. september 2015

Oslo Filharmonien og Vilde Frang


Min gode venninne Dalia hadde fine billetter til sesongåpningen med Oslo Filharmonien og Vilde Frang, men kunne ikke gå.  Hun tilbød oss å overta billettene,- noe vi gjorde med glede. Hvilken strålende opplevelse det ble!!!

Oslo Filharmonien fremførte Konsert for fiolin og orkester av Johannes Brahms med Vilde Frang som solist på fiolin.  Førr ei dame...... Vilde Frang er kun 29 år gammel og spiller nydelig fiolin. Allerede som 12-åring ble hun invitert som konsertfiolinist av daværende dirigent Mariss Jansons. Nå turnerer hun verden rundt med de store og kjente orkstere som Wiener Symphoniker og andre.

Hun spilte nydelig i går, og salen kokte av begeistring etterpå.  Gleden var stor da hun tok et ekstranummer.

Velkommen til sesongåpning
Vilde Frang
Etter pausen var det kun orkesteret som spilte Symfoni nr. 4, f-moll op 36 av Peter Tsjaikovskij, veldig flott det også.  Vi ble henført av å følge enkelte musikere som trommeslageren med fire trommer og mannen ytterst til venstre med sin trekant.  Selvfølgelig fulgt vi dirigenten spesielt - en vital ung russer ved navn Vasily Petrenko.  Han markerte seg tidlig internasjonalt og ble betegnet som en av sin generasjons sterkeste nykommere.    Nå har han kontrakt med Oslo Filharmonien ut sesongen 2020.  

Også denne delen av konserten skapte stor begeistring, og publikum ville ikke gi seg før det kom et ekstranummer.  Da kom det livlig russisk musikk, men vi vet ikke hva.

Orkesteret mottar velfortjent applaus

Dette var faktisk første gang Arild var med i konserthuset for å se/høre Oslo Filharmonien, og han likte godt det han så og hørte.  Dette må vi gjøre oftere.

onsdag 25. mars 2015

Opera og musikk i Amsterdam


Nok en gang hadde flinke Dalia skaffet billetter til opera og konsert av klasse.  

Operabygget ligger vakkert ved elven Amstel ved siden av byens City Hall.  Det er lyst og moderne, og selve teatersalen er luftig med høyt under taket og god sikt fra alle kanter.

Vi skulle se "Tryllefløyten" (Die Zauberflöte) av Wolfgang Amadeus Mozart, og var svært spente da vi hadde lest at det var utstrakt bruk av moderne teknologi som kulisser.  Vi hadde begge sett "Tryllefløyten" flere ganger tidligere, og var forventningsfulle til denne versjonen.  Her var det overraskelser, moro og storslåtte prestasjoner fra første øyeblikk, og vi koste oss i en fullsatt sal hvor også tidligere dronning Beatrix var tilstede.




Operaselfie
Det er særlig to prestasjoner vi vil fremheve, nemlig Thomas Oliemans som Papageno og Chen Reiss som Pamina.

Thomas Oliemans er baryton fra Nederland og en kjent tolker av rollen som Papageno.   Her var det humor, glimt i øyet og flotte sangprestasjoner.

Thomas Oliemans som Papageno
I rollen som Pamina så vi den israelske sopran Chen Reiss.  Hun begynte å spille piano da hun var 5 år, danse ballett da hun var 7 og tok sangundervisning fra hun var 14.  Hennes mentor har vært den store dirigenten Zubin Mehta (som vi kjenner fra nyttårskonserten fra Wien), og hun har sunget mye ved Wiener Staatsopera.  Hun sang nydelig.

Vi må også nevne det store koret på 60 personer og alle de andre gode sangerne.

Bruken av moderne teknologi i kulissene var overraskende og morsom, og det var lagt inn noen "jokes" fra vår tid som # og selfie....  Vi moret oss og nøt forestillingen, noe resten av publikum også gjorde.  Det var svært begeistret applaus og muntre tilrop fra salen.

Chen Reiss som Pamina (i hvit kjole)
Tidl. dronning Beatrix 
Lørdag kveld hadde vi billetter til konsert med Nederlands Kamerorkest i "Concertgebouw",- et nydelig konserthus som ligger like ved de store museene og i gangavstand fra vårt hotell.

Her fikk vi høre musikk av Sergej Prokofjev, Richard Wagner, Ludwig van Beethoven og Joseph Haydn.  En skotsk sopran, Karen Cargill sang vakkert Wesendoncklieder av Wagner.

Hele konserten var deilig for ørene og vi nøt musikken.

Concertgebouw
Takk nok en gang til Dalia som hadde plukket disse to flotte opplevelsene.  Nå har vi i ettertid lest av Concertgebouw har akustikk i verdensklasse og at Dutch National Opera er en av Europas beste. Men dette visste vi ikke da vi bestemte oss for Amsterdam.  Det er så mye fint der ute som man ikke vet om.....

mandag 26. januar 2015

Celtic Women


Vi hadde gledet oss til konserten med Celtic Women, og vi ble ikke skuffet.  Celtic Women ble satt sammen av den tidligere musikalske lederen av Riverdance, og formålet var å tilfredsstille amerikanernes forkjærlighet for musikk med irske elementer og dans ispedd fantastisk fiolinspill, nydelig sang og vakre kvinner i vakre kjoler.  

Celtic Women har vært en kjempesuksess, solgt over 50 millioner plater og gjennomført en rekke verdensturneer.  I dag beskrives Celtic Women som verdens mest kommersielt vellykkede gruppe. 


Repertoiret besto av tradisjonelle keltiske og irske sanger, ballader, trommer, litt riverdance (av 2 menn), ørlite opera og klassikere som "Amazing Grace" og "You raise me up"  (skrevet av Rolf Løvland, som også befant seg i salen).  Det gikk frysninger nedover ryggen når "Amazing Grace" ble fremført sammen med sekkepipe. Utrolig vakkert og stemningsfullt.

Lørdagens konsert var premiere på Celtic Womens 10th Anniversary Tour og ble holdt hjemme i Dublin hvor alt startet for 10 år siden.  Gruppen turnerer mest i USA, men på denne turneen står også flere europeiske byer på programmet.

Vi storkoste oss sammen med et begeistret publikum i Dublins musikalske storstue 3Arena.  Deretter spaserte vi langs elven Liffy tilbake til hotellet hvor vi tok en GUINNESS for å komme oss litt ned igjen før natten.

En strålende opplevelse.  Vi koste oss!

Celtic Women

Celtic Woman - Amazing Grace




Dublin


Dublin var målet for årets første reise.  Turen var en julegave til husbonden, en gave han satte meget stor pris på (iflg han selv).

Bakgrunnen for gaven var at vi så en irsk gruppe "Celtic Women" på TV i Florida i november. Gruppen sang og spilte fiolin og hadde gjestende dansere og musikere - flott irsk musikk og nydelig show.  Arild likte dette, og så sjekket hustruen hvor de skulle turnere i 2015.  Hun fant ut at "Celtic Women" hadde premiere på sin 10th Anniversary Tour i Dublin 24. januar, og kjøpte billetter i julegave til sin mann.  

Torsdag morgen reiste vi fra Gardermoen, og der traff vi også Marius, Alexander og Margrethe som var på vei til Italia og Marcialonga.  Aktiv og reisende slekt.....

Vi dro altså til Dublin - Irlands hovedstad og største by med ca. 500.000 innbyggere.  Allerede i rundt år 800 kom norske vikinger til Dublin, og de anla en festning i området som ble sete for et norsk kongedømme.  Dublin har en lang historie, og byen bærer i stor grad preg av dette med store gamle kirker, bygninger og borger og Guinness Bryggeri fra 1759.

Vi startet oppholdet med tradisjonell publunsj, et besøk på Dublin Castle og "mysing" i Temple Bar (Dublins sentrum med massevis av små kafeer, butikker og puber). Sol og friskt vær.

Første dag i Dublin

Første kveld hadde vi bestilt bord på EDEN Bar & Grill som vi hadde funnet på nettet.  Dette vise seg å være et godt valg med deilig mat og hyggelig service, men fra gaten så det så enkelt og lite ut at vi aldri hadde funnet det på egen hånd i byen.   


Fredag morgen var vi klare for den store sightseeingdagen med masse gammel historie.  Vi startet i Trinity College som ble bygget som et protestantisk universitet i 1592.  Den eldste bevarte bygningen er fra 1722, og det gamle biblioteket rommer over en halv million trykte bøker og over 2.000 håndskrifter.
The Book of Kells

Den største skatten er "The Book of Kells" som er en håndskrift av evangeliene og antakelig er fra 8. århundre.  Det var en meget spesiell opplevelse å komme inn i det gamle biblioteket og å se både "The Book of Kells" og utstillingen om boken,

Ettermiddagen og kvelden sto i kirkens tegn.  Først besøkte vi nasjonalhelligdommen St. Patricks Cathedral, deretter Christ Church Cathedral og vi avsluttet kvelden med middag i "The Church", en av Dublins mest kjente restauranter.  


St. Patricks er nasjonalkatedralen i Irland, og her har det stått kirke helt siden år 400.   Senere bygde normannerne en steinkirke her i 1191 og den som vi ser i dag er bygget på 1200-tallet.  Inne i St. Patricks var det mye historisk å se, og vi ruslet rundt mens organisten øvde til søndagens gudstjeneste.  
Vi fortsatte så til Christ Church Cathedral som ligger bare noen hundre meter unna.  Dette er Dublins eldste kirke og har gjennomlevd mange endringer gjennom århundrene.  Det mest spesielle her er den stor krypten under hele kirken.  Dette er den største krypten både i Irland og Storbritannia.  Krypten var et skattkammer med utstilling av sølv, klær, statuer og en gapestokk i tillegg til kafe og butikk. Svært spesielt.


Etter publunsj med "A pint of Guinness" og en liten strekk på rommet, gikk turen til fredagens siste kirke, restauranthuset "The Church".  Ja, det er en gammel stor kirke som idag rommer nattklubb i kjelleren, stor bar og lounge i kirkerommet og restaurant på galleriet. Dette er visst et sted man skal besøke i Dublin, og vi så at Bill Clinton også hadde vært der......  

Vi hadde bestilt bord på galleriet og bestilte tre retters middag.  Dessverre var Karins torsk (hovedrett) ikke ordentlig varm, så den ble sendt ut med ønske om ny. Den var bra andre gangen. men slikt skal man da ikke oppleve på en førsteklasses restaurant.  I stedet for dessert anbefalte kelneren Irish Cafe, og vi slo til.  Totalt sett en hyggelig kveld i spesielle omgivelser.  Smekk fullt da vi gikk og det strømmet på med flere.  Heller ikke dette stedet hadde vi funnet uten forhånds-research.  Det var bare en vanlig kirke utenfra, og ikke lå den særlig sentralt heller.....   Vi er flinke!!!!

Neste dag var i klare for mer kultur - av det mer folkelige slaget denne gang - nemlig et besøk i bryggerihuset GUINNESS.  Vi hadde egentlig ikke tenkt oss dit, men forsto etterhvert at dette er Dublins største turistattraksjon, og det viste seg i være langt mer enn vi forventet.  Først lang kø til billettkjøp og deretter 7 etasjer med bryggerihistorie ispedd kafeer og butikker.  På toppen var det en rund bar med glass på alle kanter, og her hadde vi magnifik utsikt over hele byen mens vi nøt vår "pint" som var inkludert i inngangsbilletten.

GUINNESS Storehouse
Takk til Alexander som sa at et besøk på GUINNES er kultur i Dublin.  Det var faktisk artig!

På ettermiddagen ble det litt tid til svømming og boblebad i hotellets SPA før reisens høydepunkt - konserten med Celtic Women.


lørdag 11. oktober 2014

Brams/Tsjaikovskij


Min gode venninne Dalia er så flink til å finne konserter, og i går var vi i Konserthuset og hørte Oslo-Filharmonien fremføre Brahms Klaverkonsert nr. 1 og Tsjaikovskijs Symfoni nr. 6 - Pathetique. Dirigent var Jukka-Pekka Saraste og på klaver hørte og så vi Yefim Bronfman.  

Vi hadde flotte billetter midt på 2. rad og kunne følge godt med på klaverspillet til Bronfman.  Som den enkle amatør jeg er, blir jeg alltid kjempeimponert over at det spilles uten noter og i perfekt samspill med orkesteret. Konserthuset var fullsatt og Bronfman høstet stor applaus.

Etter pausen var det Tsjaikovskijs melodiøse musikk, og vi koste oss.

Kvelden ble avsluttet med tapas og rødvin på vår "stamkneipe" San Leandro Tapas hvor de humoristiske spanske kelnerne ga damene utmerket service.  Topp jentekveld!!!  

Elise Båtnes, Jukka-Pekka Saraste og Yefim Bronfman (foto bloggeren)
Yefim Bronfman (hentet fra internett)

fredag 11. april 2014

Opera og musikk i Paris


Årets kulturtur med Dalia gikk til Paris, og denne gang opplevde vi tre musikalske begivenheter av meget høy kvalitet og med de store verdensstjerner i hovedrollene.

Vi startet med "La Boheme" av Giacomo Puccini på Opera Bastille fredag kveld.  Dette er en av verdens mest populære operaer med nydelig og lett gjenkjennelig musikk og vakker handling.  Vi møter fire bohemer i Paris og den fattige sypiken Mimi som kommer til sin bohemnabo Rudolfo for å få tent lyset.  Dermed oppstår den store kjærligheten og den nydeligste og mest inderlige sang jeg noensinne har hørt.  Både Dalia og jeg fikk "ståpels" på armene og tårene spratt.  Selvfølgelig oppstår det problemer underveis, og tilslutt dør Mimi i atelieet til Rudolfo.  Det sies at dette er av det vakreste og mest romantiske operahistorien kan by på.

I rollen som Mimi hørte vi den romanske sopranen Angela Gheorghiu - en "kanon" av ypperste verdensklasse som synger på de store scener rundt i verden.  Hun er spesielt kjent for sine fremførelser av Puccinis operaer.  

I rollene som de fire bohemene og i rollen som Musette var det utrolig flott sang, og vi nøt aftenen i en fullsatt sal med et meget begeistret publikum.

Litt om Opera Bastille - dette er den "nye" operaen i Paris som ble åpnet til 100-års jubileet for den franske revolusjonen i 1989 og er et av President Mitterands prestisjeprosjekter.  Ideen med å bygge den på Place de la Bastille var å trekke nye publikumsgrupper til operaen.  Salen var stappfull av publikum i alle aldre og utgaver, så presidenten ser ut til å ha lykkes....

Angela Gheorgiu

Neste "spectacle" var søndag kveld på Teatre de Champs Elysee hvor vi hørte den mexicanske tenoren Ronaldo Villazon synge Mozart.  Dalia hadde hørt Villazon tidligere, og vi var så heldige å få tak i billetter til hans eneste konsert i Paris denne gang (billettene ble bestilt 24.06.2013....).

Jeg er helt enig med Dalia i at han synger nydelig!!  Og hvilken type!!! Livlig, sjarmerende og ledig i stilen.  Dette var moro!  Vi hadde plasser på 1. rad og Villazon gikk rett forbi oss hver gang han gikk ut og inn på scenen.  Vi var enige om at han blunket litt ekstra til oss....  Det hører med til historien at den lystige Villazon tok hele tre ekstranummer, og nå slapp han seg helt løs.  Veldig festlig!

Ronaldo Villazon
Etter konserten tok vi en liten snack og forfriskning på en utekafe med utsikt til det opplyste Eifel-tårnet.  

Ronaldo Villazon fotografert av bloggeren
På mandag kveld var vi tilbake på Teatre de Champs Elysee for å se operaen "Otello" av Giocchino Rossini. Vi hadde sett "Otello" tidligere og forberedt oss på handlingen, men det var Guiseppe Verdis versjon.  Nå var det altså Rossinis versjon, og handlingen var svært forskjellig fra Verdis versjon. Det eneste like i handlingen er at både Otello og Destemona dør til slutt..... (Otello dreper Desdemona og så seg selv).  Med italiensk sang og franske undertekster tok det litt tid før vi forsto handlingen.

Første akt var litt stillestående, men så kom italienske Cecilia Bartoli i rollen som Destemona frem med all sin stemmeprakt og forestillingen tok seg skikkelig opp.  Cecilia regnes som vår tids mest fremgangsrike opera- og konsertsanger og er kjent for å ha trukket frem sanger av ukjente komponister og for sin alsidighet og store reportoar. 

Også Otello og de andre store rollene var besatt av store sangere, men vi var der først og fremst for å høre Cecilia Bartoli.  Det var nok mange andre også, for det gamle teateret kokte av begeistring.  Det er noe helt spesielt å høre de store verdensstjerner - synd at de besøker Oslo så sjelden. 

Cecilia Bartoli
Også denne kvelden ble avsluttet med snack og forfriskning med utsikt til Eifel-tårnet.  Ved bordet ved siden av satt to pensjonerte karer fra Zürich som fortalte at de hadde vært på de samme to forestillingene som oss på Teatre de Champs Elysee og at de skulle på enda flere.  Det er mange musikkinteresserte mennesker rundt i verden.

Millioner takk til Dalia som hadde plukket disse "perlene" og gjort disse fantastiske opplevelsene mulig for meg.  Vi diskuterer allerede programmet for neste års tur.