Boken vi drøftet i dag "Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill var rystende lesning. Dette er en historisk roman som spenner over tre kontinenter og to århundrer, og handler om slavehandelen. Hovedpersonen i boken er elve år gammel da hun blir bortført fra sin landsby i Vest-Afrika og tvunget ombord på et slaveskip med kurs for South Carolina. Vi følger Amiata Diallo videre fra South Carolina til New York, deretter til Nova Scotia, Sierra Leone og tilslutt til London. Amiata er en ordentlig heltinne.
Forfatteren Lawrence Hill er kanadisk med sort far og hvit mor. Han har fått mange priser for denne boken. De historiske fakta oppgis å være korrekte, mens persongalleriet er forfatterens eget.
Boken engasjerer fra første side, og skaket oss helt inn i margen. En bok som kan anbefales på det varmeste for alle som er interessert i historie generelt og slavehandelens historie spesielt. Og så er den spennende!
Onsdag 25. mai hos Helena
Boken vi drøftet i dag var "Hypnotisøren" av Lars Kepler. Lars Kepler er pseudonym for forfatterekteparet Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril. Da boken kom ut i Sverige i 2009 skapte den et mediesirkus uten like. Det store spørsmålet var: Hvem var egentlig forfatteren av denne oppsiktsvekkende debutromanen? Overraskelsen var stor da det viste seg å være to forfattere bak denne suksessboken, nemlig ekteparet Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril. De hadde lyst til å skrive en bok sammen og skille denne fra sine etablerte forfatterskap, og valgte derfor å skrive under et annet navn.
Pseudonymet Lars er etter Stig Larsson og Kepler etter Kepler-stjernen.
Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril
Boken er velskrevet og intenst spennende. Det er vanskelig å beskrive handlingen, da det er mange uventede krumspring. Her er drap, kidnapping, blod og parterte kroppsdeler, kriminelle barnemiljøer, traumer, utroskap, heftig sex og hypnose.
Alle likte boken godt, men vi stilte oss spørsmålet: Er dette virkelig realistisk? Er så mye ondskap mulig? Boken anbefales til de som liker en spennende kriminalroman. Jeg er hypnotisert.
Tirsdag 26. april hos Hilde Skibsrud
Oi, hvilken bok. Denne gang var det "En dåre fri" av Beate Grimsrud. Beate ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris både i Norge og Sverige for denne boken, men prisen gikk til islandske Gyrdir Eliasson ....
Tilbake til "En dåre fri" - en dypt alvorlig bok om schizofreni. Bokens hovedperson Eli (Beate selv?) bor alene i leiligheten sin, men likevel ikke alene..... De tre småguttene Espen, Erik og Emil finnes også der, og stemmene deres har fulgt henne hele livet. Med tiden kommer også den stilige og kreative prins Eugen. Beate Grimsrud åpner døren til en fascinerende og dramatisk verden - ukjent for oss - men vi har hørt om det. Dette er en gripende roman om et menneskes kamp mellom styrke og skjørhet, og et litterært verk om kunst og galskap.
Gruppen hadde interessante diskusjoner om boken. God og engasjerende bok om et dypt alvorlig tema, men vi er nok enige om at den ikke kvalifiserte til Nordisk Råds Litteraturpris. Anbefales til de som er interessert i temaet.
Tirsdag 22. mars 2011 hos Hilde Gjelstenli
Denne gang diskuterte vi boken "Granateplene" av mor Sue Monk Kidd og datter Ann Kidd Tayler. Boken er en historie om mor-datter-forholdet, datterens frigjøring og morens "tap". Mor og datter legger ut på reise sammen til Hellas og Frankrike og det er masse skildringer om hellige steder, klassiske myter og symboler - i meste laget for oss.
Ingen av oss kjente oss igjen i denne moren på 49 år som følte seg sååå gammel.... og vi syntes vel boken hadde liten fremdrift og for mange åndelige anfektelser.
Nå har jeg lest tre bøker av Sue Monk Kidd,- "Bienes hemmelige liv", "Havfruestolen" og nå "Granateplene". Den første var den beste og den siste den dårligste. Anbefaler ingen å bruke tid på denne.
Torsdag 17. februar 2011 hos Karin
Dagens bok var "Hotellet på hjørnet av bitter og søt" av Jamie Ford. Dette er forfatterens første roman, men han har tidligere skrevet utallige prisvinnende noveller. Jamie Ford har amerikansk og kinesisk bakgrunn og kjenner godt temaene som behandles.
Hovedtemaet i boken er amerikanernes behandling av japanerne i USA etter angrepet på Pearl Harbor. Dette er en historie amerikanerne har grunn til å skamme seg over.
Men boken omhandler også forholdet far/sønn, mobbing av barn i skole og fritid, samt hvordan det var å være kineser og japaner i USA under andre verdenskrig.
Boken var interessant og drivende, og samtidig lettlest. Alle likte denne, og den ga ny kunnskap om amerikanernes internering av japanerne i USA under krigen. Absolutt leseverdig.
Onsdag 26. januar 2011 hos Gunn
Vi diskuterte boken "Rampejenta" av Nobelprisvinneren i litteratur 2010, Mario Vargas llosa.
Boken er en voldsom og intens kjærlighetsroman med vakre beskrivelser, drivende språk, stor detaljrikdom og rå sex. Bak de personlige hendelsene er historiske hendelser i forfatterens hjemland Peru og ellers i verden.
Det var delte meninger om boken. Den var krevende å lese - med lange setninger, liten skrift og få avsnitt, men alle hadde lest hele. Noen likte den godt, mens andre syntes den var tung og ukjent, men ingen var uberørt. Alle husker denne.
Mario Vargas Llosa er født i 1936 i Peru. Verkene hans gjenspeiler det peruanske samfunnet, rystet av rasemessige, seksuelle, moralske og politiske konflikter. Sikkert en verdig Nobelpris-vinner, men det blir nok med denne ene boken for oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar