Femundsmarka

Femunden er Norges andre største innsjø, og den strekker seg fra Femundsenden i Engerdal til Nordvika i Trøndelag.  Den ligger ved tregrensen, og her er det et uendelig og enestående turlandskap.  I disse områdene kan du møte elg, gaupe og jerv, og er du (u)heldig kan du også treffe på bjørn....  

Til dette området la vi årets fjelltur med vennene Inger og Ivar.   Vi startet med en båttur med "Fæmund II" som har trafikkert Femunden sammenhengende fra 1905.  Denne båten har fraktet varer, post, mennesker, tømmer og malm til og fra de veiløse gårdene langs Femunden.  I dag er det flest fot- og kanoturister som bruker båten, men den brukes også fortsatt til post og varer.

Fra Elgå til Haugen tok det 1,5 time, og fotturen startet på Haugen.  Vi gikk først gjennom furuskog til

Kuvoldsætra.   Det er underlig å komme til disse gamle plassene langt inne i ødemarka, og tankene går til de som levde de sine liv og drev sin virksomhet her.

Vi tok en liten kafferast på Kuvoldsætra.

Vi fortsatte opp på høyden langs Store Svuku med vakker bunn av røslyng og reinmose, og med Femunden på den ene siden og Store Svuku på den andre. Rundt oss var det store og små reinsdyr - magisk.  

En og annen bær av denne sorten så vi også på turen, men det er lite i år.

Målet for første dags fottur var Svukuriset Turisthytte, og her er Inger og Karin i fint driv inn mot Svukuriset.

Vi har vært på Svukuriset tidligere, men det var første gang for Inger og Ivar.  Her traff vi hyggelige folk og fikk deilig tre retters middag med kortreist mat.  Det er flott at turisthyttene satser sterkt på råvarer fra lokale leverandører og tradisjonelle matretter.    Hvorvidt viltlasagne og smootie av bringebær og blåbær kan kalles tradisjonelle retter kan vel diskuteres, men råvarene var i hvertfall lokale og maten smakte fortreffelig.  Men best av alt var skogsoppsuppen som vi fikk til forrett sammen med hjembakt brød.  Og så hadde de lokalt Atna-øl.

Vi sov i dette huset, og her er Arild klar for en ny dag i fjellet.

Turen gikk over fjellet tilbake til Elgå.   På turen gjorde Karin et skikkelig rundkast, gikk rundt flere ganger, slo hodet i en stein og havnet i "bushen".  Til alt hell gikk det langt bedre enn jeg fryktet da jeg så den grå steinen komme i mot meg - det ble et blest i panne, hoven og blå skulder og litt vondt i kneet.    Med våteservietter og Hiawata-tørkle kunne turen fortsette mot Elgå.  Det er ikke bare håndballjentene som reiser seg og fortsetter etter en skade.....

Tilbake på Chateau Magnifique laget vi deilig middag og koste oss med mat, vin og sprørrekonkurranser, men det ble en tidlig kveld.   Vi må innrømme at vi alle var litt slitne, og det er så mye rart med "gamle" folk - en hadde brukket tå, en hadde vondt under foten, en hadde kul ved siden av storståa og undertegnede var skadet.....

Men alle var enige om at det var en fantastisk tur!   Og det blir ny fjelltur neste år.