Dagen ble i hovedsak en transportetappe videre gjennom
Chiapas på svingete veier frem til Palenque.
Omtrent halvveis var det lunsj og muligheter for bading i «Las Cascadasa
de Agua Azul» eller «Fossefallene av
blått vann». Fossene var fine, men for
norske turister som har sett Vøringsfossen og de store fossefall som Niagara
Falls og Foz de Iguazu var dette "småtteri"
Noen spreke karer lekte Tarzan og slengte seg ut i vannet
fra et tau. Moro for unga……
|
Las Cascadasa de Agua Azul |
|
Tarzan alias Ivar Homlong |
De neste tre nettene bodde vi i Palenque og tok utflukter
derfra. Også i Palenque er det Mayaruiner
som er på UNESCO’s verdensarvliste, men den største opplevelsen var nok
utflukten til Yaxchilan og Guatemala.
Veien fra Palenque til grenseelven mellom Mexico og
Guatemala, Usumacinta, er «åren» for alle illegale immigranter som hvert år forsøker
å ta seg fra Latin-Amerika og inn i USA.
Det er flere vaktposter og kontrollstasjoner underveis, men flyktningene
går vanligvis denne veien og stikker ut i skogen for å komme usett forbi
sperringene. Et sted på veien som vi
noen menn som tydelig var immigranter på vei nordover. Fra Palenque og videre gjennom Mexico tar de
gjerne tog, og Andre fortalte at mange støtter immigrantene ved å gi dem
matpakker på toget.
Vel fremme ved elven, gikk vi om bord i en lang og smal båt
som fraktet oss oppover elven til de borgjemte Mayatemplene Yaxchilan inne i
jungelen. Yaxchilan er et av de
viktigste Mayatempler i denne regionen, og dette var et av høydepunktene på
reisen.
|
I båt på Usumacinta-elven |
|
Yaxchilan |
|
Mayakalender |
Vi gjorde også et lite stopp i Guatemala (på Guatemalas side
av elven), og der traff vi to kolleger fra Guatemala Røde Kors som hadde en
«post» ved grensen for å hjelpe immigranter som kom sydfra for å ta seg over
grensen til Mexico. Røde Kors er
kontaktskapende,- man har kolleger over hele verden.
|
Velkommen til Guatemala |
|
En øl i Guatemala |
|
Kolleger i Røde Kors Guatemala |
Litt magetrøbbel satte både bloggeren og gemalen ut av spill
dagen etter, men med doktor Berntsens vidundermiddel i kofferten kom vi oss
raskt på bena igjen. Takk Alexander!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar