søndag 10. februar 2013

Tahiti


I dag har vi utforsket Tahiti.  Tahiti består av øyene Tahiti Nui (Store Tahiti) og Tahiti Iti (Lille Tahiti) som henger sammen.  Vi har kjørt rundt Tahiti Nui og sett frodig natur, eksotiske frukter, vakre blomster, fosser og monumenter og fått høre historien om misjonærer og mytterister.  

Vi har også fått høre historien om turistene som forsvant etter 11. september og spesielt etter finanskrisen i 2008.  Mange store resorts som Hilton og Sofitel har stengt p.g.a. mangel på turister.  Nå er vi på den andre siden av jorden, og den krisen som rammer Europa og USA rammer kanskje enda hardere her.  

Her er vi ved fossen hvor det ble gjort opptak i filmen "Mytteriet på Bounty" i 1984 med Marlon Brando i hovedrollen.


De lokale holder humøret oppe, og her selger de bananer og "chestnuts" til turister.  Jeg tror vedkommende til høyre for meg med blomstrete skjorte er en kvinne...


På nordsiden av øya finner vi Fransk Polynesias eneste fyr, og ved siden av det et monoment over Captain Cook.


Her er et monument over "Mytteriet på Bounty" reist av mytteristenes etterkommere i 2005


Nå er harddisken vår full, og vi må hjem til Norge for tømming før nye eventyr.  Hvor de går?  Nei, si det.... Vi har jo noen planer....

Vi sier MAURUURU og AU REVOIR med noen eksotiske blomster!  





lørdag 9. februar 2013

Moorea



Moorea var siste stopp på rundturen i Fransk Polynesia.  Denne øya er formet som en sommerfugl med høye fjell og frodige bukter.  Moorea er øya som ligger nærmest Tahiti, og mange som bor her pendler med hurtigbåt til Papeete på jobb.

Det var lavt skydekke i går, så utsikten var dessverre begrenset.  Vi tok en tur rundt øya, og fikk se en fruktbarhet som var helt utrolig.  Dette er ananasøya her i Polynesia, og det produseres ananasjuice, ananaslikør og masse annet av ananas. Men det dyrkes selvfølgelig ALT mulig annet også, så her sulter ingen.  Det er imidlertid merkelig å registrere at folk - spesielt damene - er så tykke og slappe i kroppen.  Med et kosthold bestående av frukt, grønnsaker og fisk virker dette rart på oss.   Forklaringen er kanskje at vestens pommes frites og burgere har inntatt Sydhavsøyene - det tilbys i hvertfall på hver eneste lille kneipe.

Høner og kyllinger ser vi overalt - de går ville - men de lokale lærer seg hvor de legger egg,- deilige egg med skikkelig gul plomme.  Tenk det kostholdet hønene har her!  Det er noe annet enn tørrforet burhønsene får hjemme.


Dette er et tempel fra tiden før misjonærene inntok Polynesia.  Vi kjenner igjen noe av kulturen vi så på Påskeøya.


Et besøk i nok en perlebutikk hørte med, men det ble ikke noe kjøp. Perlene her er utrolig vakre, men alt for dyre.



I går var "siste kveld med gjengen".  Vi har hygget oss sammen med et par fra Skogn i Nord-Trøndelag og et par fra Ski.  Desserten var Alaska Ice Parade, og her er Arild sammen med en av våre hyggelige kelnere, Roy fra Thailand.


Ocean Princess skal gjøre et par runder til her nede før hun sette kursen mot New Zealand, Australia, Asia, Europa og Norge.  14. juni kommer hun til Geiranger, og fortsetter deretter til Svalbard.  Skal si mannskapet ombord på cruiseskipene får seilt verden rundt.

Vi er nå tilbake i Papeete, og bor på samme hotell som før cruiset.  Nå har vi fått en "executive suite" på 86 m2 med stue, kjøkken, to soverom og to bad.  Slikt kan oljebaronene fra Norge like.....

I morgen blir det tur rundt øya her, og i morgen kveld setter vi oss på flyet med kurs for Los Angeles, Paris og Oslo.

torsdag 7. februar 2013

Bora Bora


"One of the 100 places to visit before you die” – we have been there!




Hva skal man si om Bora Bora? Et naturens underverk med frodig grønne vulkanfjell kantet med turkis lagune innenfor et perlekjede av et rev.

Bora Bora er det ultimate ferieparadis for de rike og berømte med sine resorts med stråhytter utover i lagunen. Her kan man slappe helt av og bare nyte til en særdeles høy pris..

Men Bora Bora har også en annen og langt viktigere historie.  Det var på Bora Bora at USA etablerte en base umiddelbart etter Japans angrep på Pearl Harbour i 1941, og man kan fortsatt se restene fra annen verdenskrig.  Bakgrunn for valget av Bora Bora var at det kun var ett sted på revet hvor skip kan gå ut og inn og amerikanerne kunne ha full kontroll over øygruppen.  USA bygget raskt en flyplass her under krigen, den første i Polynesia.   Dette var den eneste flyplassen her inntil 1969 hvor flyplassen i hovedstaden Papeete ble bygget.

Vi lar bildene fortelle historien om vårt besøk på Bora Bora











Turistbuss på Bora Bora





Landkrabbe som liker blomster



Husene til Marlon Brando og Jack Nicolsson - det var gutta sine!!!!








På kjendisrestauranten "Bloody Mary" - eneste norske kjendis som hadde vært her var Alex Rosen....




tirsdag 5. februar 2013

The King and Queen of Polynesia


Polynesian evening!










Irene og Øystein fra Skogn

Synnøve og Rune fra Ski








Raiatea & Tahaa




Raiatea er den nest største øya i Fransk Polynesia og det nest største økonomiske sentrum.  Her finner man også Marae Taputapuatea, det helligste tempel i Polynesia, og mange mener at øya har en mystisk kraft. I samme lagune ligger Tahaa, og begge øyene er beskyttet av samme rev.  Ocean Princess seilte inn i lagunen mellom øyene – vakkert.



I dag har vi vært på perlefarm og vi har badet på en øde øy.  En festlig perlefarmer fortalte oss hvordan man legger implanat (skjell fra Missisippi) inn i østersen, senker den ned i havet og håper på perler.  Kun en av tre gir perler.  Den sorte perle fra Polynesia er meget eksklusiv og dessverre meget kostbar.  Mor hadde planer om et shamballa-armbånd med sorte perler, men etter å ha sett prisene her, blir det med planene.


Den sorte perle fra Polynesia - her på tilbud til 120 - 150 Dollar pr. perle.

Perlefarmen

Østersdemonstrasjon


Den livlige perlefarmer

Den øde øya vi badet på



Dette er en tur utenom det vanlige.  Severdighetene er øyer, turkis vann, laguner, rev, palmer og så folket da – livlige og frodige ….. spesielt damene.  Ikke rart at maleren Gauguin døde av syfilis her kanskje.  Han ligger for øvrig begravet på øya Hiva Oa i The Marquesas.   

Også den belgiske sangeren Jaques Brel (”Ne me quitte pas” – my favourite) tapte sitt hjerte til øyene i Stillehavet.  På en seiltur jorden rundt kom han i 1975 til Atuona og bygde et lite hus der.  Han involverte seg i landsbylivet og kjøpte bl.a. et lite fly som ble brukt til medisinsk evakuering til Papeete ved behov.  Jacques Brev døde av kreft i 1978, bare 48 år gammel. Han er begravet i nærheten av Gauguin.

Et par ord om Thor Heyerdahl til slutt.  Øya Fatu Hiva, hvor han slo seg ned på begynnelsen av 1940-tallet for å leve i pakt med naturen med sin Liv, ligger også i The Marquesas.  Man blir enda mer slått av hans galskap ved KON TIKI ferden ved å være her borte.  Hvilken flaks at han traff en øy….  Riktignok er det hundrevis av dem her, men det er langt mellom mange av dem også!  

søndag 3. februar 2013

Rangiroa




…(rung-ee-roh-ah) betyr ”high sky” og er et av de største atoller i verden.  Rangiroa består av mer enn 240 ”islets” og mer enn 100 ”small channels” som danner en ring av koraller.  Den største severdigheten er under havet, og dette er et mekka for dykkere.

Rangiroa har en befolkning på 700, noen butikker, en asfaltert vei, noen ”resorts” og god internetttilgang….  Markedet er ”honeymooners” og dykkere og av og til noen hvite, fete cruiseturister.




Ocean Princess lå på svai utenfor atollet, og vi ble fraktet til land i redningsbåter.  Det var skyet med enkelte regnskyll og friske bølger, men hva gjorde det?  Opplevelsen var ”out of this world” allikevel.  Vi ruslet langs den hvite stranden og bare koste oss.   Det var for øvrig opphold hele tiden vi var på land og vi avsluttet med en lokal øl på stedets kro.  Et helt utrolig sted og et ”once in a lifetime” besøk.  Hvis den globale oppvarmingen fortsetter, vil alle disse perlene i Stillehavet forsvinne i havet. Noe å tenke på.




Hva fordriver vi ellers tiden med?  Jo, vi leser bøker, spiser (alt for mye), deltar på kurs i ”line dance” og tar fotmassasje.   Arild vant en times fotmassasje i går, og den ga han galant bort til sin hustru som nå går rundt på smilende føtter.  Jadda… life is good in French Polynesia!!!

fredag 1. februar 2013

Huahine








(pronounced Who-a-hee-nee) var første ”port of call”.  Øyene beskrives som et perfekt gjemmested for de som søker fred og ensomhet, og det langsomme livet på Huhahine står i skarp kontrast til livlige Papeete.

Huahine består av to separate øyer, Huahine Nui (Store Huahine) og Huahine Iti (Lille Huahine).  Skipet la seg på svai i lagunen mellom disse øyene. 

Huahine var inntil nylig nesten uberørt av turisme og et deilig sted å komme til.  Vi tok en båttur i lagunen med en usedvanlig frodig og livlig polynesisk guide og hadde en strålende dag.  Stemningen her er så avslappet og deilig, musikken og menneskene er akkurat slik vi har sett på bilder, og det spiller ingen rolle med noen kilo for mye eller noen tenner for lite.  Her trenger man ikke mye for å leve; eksotiske frukter fra trærne, grønnsaker i egen hage, fisk og skalldyr fra havet, fugl og ville kyllinger.  Ja, og så et stykke tøy til å surre rundt kroppen…. 

Vi snorklet og badet i den deilige tropevarmen, og etterpå spiste vi lunsj ute i vannet.  Vi lar bildene nedenfor gi et bilde av dagen.  Herlig!














Disse gutta sang for oss.  Legg merke til karen til høyre... han var også båtfører... ikke mange tenner der nei!!!!


Da vi jobber på betalt sattelittlinje tar det mye tid (og penger) å laste opp bilder, så vi får legge ut flere når vi kommer hjem til Norge.