Valencia - en flott spansk by.

 

Museu de les Ciencies

Valencia er Spanias tredje største by og også Spanias tredje største havn og et industrisentrum.   Byen er hovedstaden i provinsen Valencia og har ca. 800.000 innbyggere. Spania har i dag flere offisielle språk (i tillegg til spansk), og i Valencia tales det valenciansk i tillegg til det obligatoriske spansk. 

Valencia er en utrolig flott by med mange attraksjoner, både historiske og meget moderne.  Byen er meget stolt over å kunne fremvise den ultramoderne bydelen «La Ciudad de las Artes y de las Ciencias» som inneholder spektakulære og modernistiske/futuristiske bygninger og er populære turistattraksjoner.  Valencias egen arkitekt Santiago Calatrava har satt sitt sterke preg på byen ved kontruksjon av denne bydelen og broen over den omdirigerte elven Turia.  Bydelen rommer bl.a. et av Europas største oceanografiske museum og den flytende operaen som kun er festet til bunnen 3 steder. 

Operaen i Valencia 

Akvariet 

Valencia gir deg også gammel historie og arkitektur, og en rusletur i gamlebyen er et «must». Her finner man blant annet katedralen, ministerier, store torg, den berømt mathallen og håndverksverksteder og kafeer.  Spesialiteten i Valencia er «Agua de Valencia» som består av appelsinjuice og cava og en variant av Paella med kylling.  Vi prøvde begge deler, men må vel si a «Agua de Valencia» smakte bedre enn de tørre kyllingbitene i lunken ris med karri.

Gamlebyen

Tradisjonell drakt (bunad) i Valencia

Vi hadde en flott dag i Valencia.  Vi skulle gjerne ha vært der lenger, men syntes vi fikk et godinntrykk av en by vi gjerne reiser tilbake til.   En kuriositet er at vår lokale guide skrøt uhemmet av Valencia Marathon, så kanskje juniorene tar turn dit snart (og seniorene blir med som heiagjeng….)

Den gamle byporten 

Kultur i Rendalen

 

RAUSJØDALEN SETERMEIERI

Rausjødalen Setermeieri 

I løpet av sommeren pleier vi å utforske områdene i stor omkrets i og rundt Rendalen.   En av årets turer gikk til et enestående og for oss hittil ukjent sted – Rausjødalen Setermeieri.

Dette er Norges første andelsmeieri og det første nord for Alpene, og var starten på meierivirksomhet i Norge, i dag TINE.    Det startet i 1856, og de hentet en spesialist fra Emmental i Sveits til å lage ost.  Det ble produsert 2,2 tonn ost og 350 kg smør i løpet av 2 sommermåneder (100 kyr).  Produktene ble fraktet med kløvhest til Hamar, videre med Skibladner til Eidsvoll og så tog til Kristiania.

En hyggelig kar fra Røros og hans datter og barnebarn holdt åpent i juli, og serverte deilige rømmevafler foran den sprakende grua. 

Stedet er også et flott utgangspunkt til fjellturer i alle retninger og topptur til Rausjøpiggen 1306 moh.

 

ELVERHØY SKYSSTASJON

Noen dager senere tok vi turen til Elverhøi Skysstasjon på Hanestad.  Et ektepar fra Rælingen kjøpte den gamle skysstasjonen for noen år siden og har utviklet låven til galleri om sommeren. 

Elverhøy skysstasjon 

I år er det Bodil Grytten fra Lillehammer som stiller ut sine spesielle fargerike bilder og Jan R. Høines fra Hamar som stiller ut foto som er bearbeidet av andre teknikker.  Malerinnen viste oss rundt, og vi kjøpte et lite bilde med Søln i bakgrunnen (høstfarger).  Vi bestilte et tilsvarende med lilla låve (vinterfarger) og Bodil tar kontakt når hun har laget dette.  Vi fikk andelsbevis i «Jantelåvens borettslag», en gimmik som kunsterinnen berettet stolt om (uten at vi helt forsto hensikten…..)

Jantelåvens borettslag 

Jan R. Høines' kunst 

Vertinnen på stedet er spesielt interessert i planter og utvikler stadig hagen.  Hun hadde også et frodig drivhus med en samling pelargonier.  Et hyggelig sted, men vi syntes det var merkelig at familien satt rundt bordet og hygget seg med kaffe og vafler uten at dette ble tilbudt gjestene…. 

 

Drivhuset på Elverhøy 

FISKEVOLLEN

Fiskevollen

Fiskevollen er Norges største og mest kjente innlandsfiskevær.  Fisket har lange tradisjoner, og vi vet at det ble fisket i Sølensjøen så tidlig som i vikingtiden (900 e.k.)  Fiskevollen ligger ca. 30 km fra Øvre Rendal og det var opprinnelig 20 gardsbruk i Øvre Rendal som hadde hel lott i Sølensjøen.  Noen av disse er senere delt opp, slik at det i dag er vel 40 lotteiere. 

Hovedfisket har tidligere vært røyefisket om høsten, men nå er det sik det tas mest av. De siste årene har fangsten av sik vært opp i ca. 15 tonn.  Mye av siken legges ned som rakfisk og selges over hele landet, men flere tonn blir også levert til fiskemottaket på Elgå.

Hjørdis bader i Sølensjøen 

Enkelte somre arrangerer Sølensjøen Lotteierforening «Åpen Dag» med salg av røkt fisk, historiske vandringer og underholdning.  Dette har alltid vært et meget populært arrangement, og i år tok vi turen sammen med moppen Hjørdis. 

Det var smekkfullt på alle parkeringsplasser, og det myldret av folk og hunder.  Det ble litt stressende for Hjørdis, så vi vandret litt runt, vasset litt i sjøen og hygget oss før vi tok turen over vidda tilbake til Øvre Rendal og kaffe og multeis på Rendalstunet.  Her hygget vi oss ute i solskinnet, og ved nabobordet satt jammen skolemesteren fra Bull-spillet….

Må tilføye at vi også i år så Bullspillet på Bullmuseet.  Forestillingen var «Semming skolemester på bjønnejakt»,- en fornøyelig forestilling i historiske omgivelser og med et begeistret publikum på tunet.   

Semming skolemester på bjønnejakt 

Sørlandet på sitt beste

 

I ny el-bil BMW ix1 ble det endelig biltur på Sørlandet – og hvilken biltur.  Været kunne ikke vært bedre, så Sørlandet viste seg fra sin aller beste side.

Etter et par dager i Bamble, satte vi kursen sydover.  Første stopp var LILLESAND, en perle av en sørlandsby med vakre hvite hus, masse blomster og koselige kafeer langs havnen.  Målet her var noen stolper, og det ble det – en ny kommune – HURRA!!

Lillesand

Vi fortsatte til Sørlandets herlige hovedstad KRISTIANSAND.  Her møtte vi igjen våre gode venner Anne Grete og John etter mange år.  Makrellen var kommet !!!! og det ble deilig sprøstekt makrell til lunsj på alle.  Noen (Anne Grete, John og jeg) ville også gjerne ha blåskjell til forrett, og slik ble det.  Nydelig mat på «Rett i Garnet» og deretter spasering langs bryggene for å beundre det nye kulturbygget «Kilden» og det nye museet for samtidskunst «Kunstsilo» som er under bygging.  Dette blir flott.  

Vakre blomster og damer....

Kilden kulturhus

Anne Grete og John inviterte oss generøst hjem til is og vin i sin flott leilighet med utsikt over fjorden.  Vi hygget oss, og skravla gikk som i gamle dager.  

Turen fortsatte til MANDAL hvor vi hadde bestilt rom på Kjøbmandsgaarden Hotel,- et historisk hotell som ble bygget i 1836.  Bygningen er erverdig og har hatt mange funksjoner frem til den i 1990 ble Norges fineste vandrerhjem.  I 1998/99 fikk bygningen hotellstandard og ble døpt til Kjøbmandsgaarden Hotel Mandal.  

https://kjobmandsgaarden.no/

Kjøbmandsgaarden Hotel Mandal 

Her spiste IKKE Gustav Vigeland....

Neste stopp var LINDESNES FYR

 

Lindesnes fyr ligger med Norges sydspiss.  Farvannet omkring Lindesnes var fryktet, og det med god grunn.  Her møtes to hav – Skagerrak og Nordsjøen, og kraftige vinder og havstrømmer har blåst mang en skute på grunn i dette området og på strekningen mellom Lindesnes og Lista.  Sjøfartshistorikere har omtalt strekningen som «et klassisk forlisdistrikt».

Lindesnes fyr

Fyret ved Lindesnes er et av Agders mest besøkte steder, og årlig besøker mer enn 80.000 mennesker fyret.  I 2004 ble Norges første fyrmuseum åpnet ved Lindesnes fyr.  I 2004 sto Agders tusenårssted Fjellhallen ferdig, og den er bygget i fjellet under fyrstasjonen.  Her arrangeres det konserter og andre arrangementer, og i Fjellhallen finner man også butikk, kafe og utstillinger. 

Det var strålende vær da vi besøkte Lindesnes Fyr, og dette var kanskje hovedmålet for vår «roadtrip» til Sørlandet.  Ikke ofte det er vindstille og skyfritt her kan jeg tenke meg. 

På fyret var det nå en utstilling av «Overleverne» fra 2. verdenskrig med uttrykksfulle bilder og deres historier.  Dette var både tankevekkende og skremmende med tanke på dagens situasjon i Europa.  

Overleverne 

Så gikk turen videre til LISTA FYR – og dette var en helt annen opplevelse. 

Lista fyr ligger på ytre Listalandet, og er stadig et landemerke til hjelp for skipstrafikken.  Det første fyrtårnet her ble bygd i 1836.  Tidligere besto Lista fyr av tre fyrtårn, men kun ett fyrtårn fra 1853 står igjen i dag.  

Lista Fyr

Lista er en av landets viktigste rasteplasser for trekkfugler, og i løpet av et år observeres det mellom 260 og 290 fuglearter her.  Antall fuglearter som observeres her i løpet av ett år ligger helt i toppsjiktet i Nord-Europa.

 

Kyststien passerer også her, og det så ut til å være muligheter for fine vandringer, men vi hadde ikke planlagt det denne gang.

Kyststien på Lista 

VANSE er et tettsted mellom Lista fyr og Farsund.  I perioden fra 1890-årene til utpå 1960-tallet reiste tusenvis av mennesker fra Lista til USA.  De flesste dro til Østkysten, bl.a. til New York-området, hvor de arbeidet som hushjelper, sjøfolk og snekkere.  Etter måneder eller år og ett eller flere opphold, vendte mange hjem.  Dette var med å sette sitt preg på dette lille tettstedet, og her fant vi «Brooklyn Square» og mange andre spor etter amerikansk kultur.  Artig sted!!

Vanse 

Amerikansk påvirkning

Vi hadde bestilt rom på Rosfjord Fjordhotell i Lyngdal.  På veien dit gjorde vi et stopp i FARSUND, og dette var virkelig en «innertier».   Byen var smekkfull av folk i det vakre været, og det viste seg at de ventet på Hams Majestets Kongens Gardes drilloppvisning.   Vi stilte oss opp og fikk førsteklasses utsikt til den flotte oppvisningen.  

FARSUND er en vakker by som oser av gammel skipsfartshistorie og gamle penger.   Den er «hovedstaden» i Farsund kommune, som i tillegg består av Lista, Herad og Spind og har ca. 10.000 innbyggere.

FARSUND er en vakker by som oser av gammel skipsfartshistorie og gamle penger.   Den er «hovedstaden» i Farsund kommune, som i tillegg består av Lista, Herad og Spind og har ca. 10.000 innbyggere.

Så lenge sjøen var den viktigste kommunikasjonsåren fra Sørlandet til Vestlandet, lå Farsund sentralt til og Lista Fyr viste skipene vei rundt det farlige Listalandet.

Overgangen til landbasert transport betød at FARSUND ble et mer avsidesliggende sted.  Vestlandske hovedvei ble lagt gjennom Lyngdal og Kvinesdal og jernbanen fulgte en indre linje, men Lista Flyplass oppveide for dette til 2002 da sivil luftfart ble nedlagt.  I ettertid har det foregått et omfattende arbeid med veibygging som er kalt Listerpakken. 

Rosfjord Fjordhotell 

Siste Sørlandsby før vi vendte nesen nordover var FLEKKEFJORD.  Dette er den vestligste av bykommunene langs Sørlandskysten og har ca. 6.000 innbyggere.  At bedehuskulturen står sterkt her, så man raskt….  Her er en kafe midt i sentrum.

Bykjernen preges av trehusbebyggelse, og bydelen Hollenderbyen er en attraksjon.  Den har fått navn etter de mange hollendere som slo seg ned i byen p.g.a. utstrakt handelsvirksomhet med tømmer og senere stein på 15-, 16- og 1700-tallet.  

Hollenderbyen

Turen gikk derfra nordover, og vi måtte ta en titt innom Sarons Dal i KVINESDAL som vi har hørt så mye om.  Her spiste vi lunsjen vår utenfor den store kongressalen.

Fra Kvinesdal gikk ferden nordover til EVJE i Setesdal hvor vi overnattet på Dølen Hotel – det eldste hotellet i Setesdal som i dag drives av en driftig tidligere kollega fra Storebrand.  Dessverre var hun på reise, så vi fikk ikke hilst på henne.  

Etter deilig laksemiddag og en god natts søvn fortsatte turen via FROLAND til ARENDAL som omtales som en storkommune med sine 45.000 innbyggere.  

Gatekunst ved heisen til utsiktstårnet Fløyheia

Utsiktstårnet på Fløyheia

Vi hadde vært i ARENDAL flere ganger tidligere, men tok en spasertur rundt i byen, scannet noen stolper og tok heisen opp til det nye og mye omdiskuterte utsiktstårnet på Fløyheia.  Visst er det hyggelig i Arendal, men byen mangler allikevel skikkelig Sørlandssjarm etter vår mening.

Utsikt fra Fløyheia

Turens siste stopp var TVEDESTRAND,- en nokså kjedelig og døsen by etter vår mening.  Vi traff imidlertid to hyggelige fiskere som kunne fortelle at byes flotteste hus var bygget av en lokal helt som hadde tjent store penger på kryptovaluta.  

Tvedestrand

Vi hadde en nydelig runde på SØRLANDET i vakkert vær,- vindstille og sol fra skyfri himmel hele tiden.  Hovedmålene var Lindesnes Fyr og Lista Fyr, som begge viste seg fra sin beste side.  Takk for turen SØRLANDET !  

Advent i Moseldalen

 

Traben Trarbach at night

Moseldalen er en vakker og særpreget dal mellom Koblenz og Trier i Tyskland,- ja den kalles også Moseldalen der den renner videre på grensen mellom Tyskland og Luxembourg.  Vi var så heldige å bo i Luxembourg fra 1978 tiil 1981, og ble veldig glad i denne delen av Luxembourg og Tyskland.  En søndagstur opp til Bernkastel Kues med picnic på elvebredden eller lunsj i den pittroske byen var vanlig, og det var også vanlig å ta med norske gjester til lunsj på en av gourmetrestraurantene i Remich eller Grevenmacher. 

Flere selskaper markedsfører julemarkedscruise på Moseldalen, og vi meldte oss på sammen med Alice og Arne. Dette skulle bli en skikkelig kosetur med korte båtturer, noen sluser, vinmarkene i vinterskrud (snødryss enkelte steder) og god mat og hyggelig stemning om bord. 

Vårt julepyntede skip MS Leonora gjorde sitt første stopp i Cochem, ofte kalt Moseldalens perle.  Her troner borgen Reichsburg Cochem fra 1100-tallet og det er et lite, men sjarmerende julemarked.  Mange turister legger også veien til Historische Senfmühle fra 1810 for å kjøpe sennep med alle mulige smaker og tilsetninger.  Det gjorde også vi, og det ble en krukke med Riesling Senf.  Deretter ble det Glühwein på en kneipe før hyggelig aften på skipet.

Julekrybbe i Cochem

Historische Senfmühle 

MS Leonora tok oss videre til Traben-Trarbach, Traben på den ene siden og Trarbach på den andre.  Her var julemarkedene under jorden inne i vinkjellerne, og det var rikelig utvalg av «alt».  Her var det også noe så rart som et BUDDHA MUSEUM, men vi prioriterte ikke dette….

Glühwein med en twist.... 

Cruisets endepunkt var idylliske Bernkastel-Kues, også dette en «dobbeltby» med Bernkastel på den ene siden og Kues på den andre.  Over Bernkastel troner restene av Landshut, bygd av erkebiskop Heinrich von Vinstingen i 1277 og ødelagt ved brann i 1792.  Om kvelden er borgen vakkert opplyst.  Bernkastel-Kues er spesielt kjent for sine fruktige og søte Riesling-viner, men denne gang valgte vi Glühwein i det kjølige været.

Sist vi var i Bernkastel-Kues var i 2013 sammen med vinklubben «På Druen».  Den gang kjøpte damene hver sin hvite jakke.  Den samme jakken hang fortsatt til utstilling i butikken vi kjøpte den.  Her holder moten seg lenge.  Det hører med til historien at alle tre damene fortsatt bruker jakkene hver sommer.  Klassisk mote går aldri ut på dato.  

Turen tilbake til Frankfurt gikk via Rüdesheim hvor vi nøt deilig Apfelstrudel og tittet på julemarkedet.  Auf Wiedersehen!