Advent i Moseldalen

 

Traben Trarbach at night

Moseldalen er en vakker og særpreget dal mellom Koblenz og Trier i Tyskland,- ja den kalles også Moseldalen der den renner videre på grensen mellom Tyskland og Luxembourg.  Vi var så heldige å bo i Luxembourg fra 1978 tiil 1981, og ble veldig glad i denne delen av Luxembourg og Tyskland.  En søndagstur opp til Bernkastel Kues med picnic på elvebredden eller lunsj i den pittroske byen var vanlig, og det var også vanlig å ta med norske gjester til lunsj på en av gourmetrestraurantene i Remich eller Grevenmacher. 

Flere selskaper markedsfører julemarkedscruise på Moseldalen, og vi meldte oss på sammen med Alice og Arne. Dette skulle bli en skikkelig kosetur med korte båtturer, noen sluser, vinmarkene i vinterskrud (snødryss enkelte steder) og god mat og hyggelig stemning om bord. 

Vårt julepyntede skip MS Leonora gjorde sitt første stopp i Cochem, ofte kalt Moseldalens perle.  Her troner borgen Reichsburg Cochem fra 1100-tallet og det er et lite, men sjarmerende julemarked.  Mange turister legger også veien til Historische Senfmühle fra 1810 for å kjøpe sennep med alle mulige smaker og tilsetninger.  Det gjorde også vi, og det ble en krukke med Riesling Senf.  Deretter ble det Glühwein på en kneipe før hyggelig aften på skipet.

Julekrybbe i Cochem

Historische Senfmühle 

MS Leonora tok oss videre til Traben-Trarbach, Traben på den ene siden og Trarbach på den andre.  Her var julemarkedene under jorden inne i vinkjellerne, og det var rikelig utvalg av «alt».  Her var det også noe så rart som et BUDDHA MUSEUM, men vi prioriterte ikke dette….

Glühwein med en twist.... 

Cruisets endepunkt var idylliske Bernkastel-Kues, også dette en «dobbeltby» med Bernkastel på den ene siden og Kues på den andre.  Over Bernkastel troner restene av Landshut, bygd av erkebiskop Heinrich von Vinstingen i 1277 og ødelagt ved brann i 1792.  Om kvelden er borgen vakkert opplyst.  Bernkastel-Kues er spesielt kjent for sine fruktige og søte Riesling-viner, men denne gang valgte vi Glühwein i det kjølige været.

Sist vi var i Bernkastel-Kues var i 2013 sammen med vinklubben «På Druen».  Den gang kjøpte damene hver sin hvite jakke.  Den samme jakken hang fortsatt til utstilling i butikken vi kjøpte den.  Her holder moten seg lenge.  Det hører med til historien at alle tre damene fortsatt bruker jakkene hver sommer.  Klassisk mote går aldri ut på dato.  

Turen tilbake til Frankfurt gikk via Rüdesheim hvor vi nøt deilig Apfelstrudel og tittet på julemarkedet.  Auf Wiedersehen!

Et lite cruise (Spania og Portugal)

Mørketid og glatte veier bidro sterkt til vårt ønske om noen avslappende dager i hyggelige omgivelser med god mat og service og sommerlige temperaturer.  Etter å ha vurdert forskjellige alternativer, bestemte vi oss for for et cruise med NCL fra Malaga.  Cruiset gikk til Gibraltar, Lisboa, Madeira, Tenerife, Gran Canaria, Lanzarote og tilbake til Malaga. 

Vi hadde vært på alle stedene bortsett fra Tenerife tidligere, og brukte stort sett dagene i land til rusling i gatene, litt småshopping og kos på fortauskafeene. 

Gibraltar er et spesielt sted og britisk koloni fra 1713.  The Rock ligger ytterst på den iberiske halvøya og strategisk plassert ved Gibraltarstredet som forbinder Atlanterhavet og Middelhavet.  Spania vil gjerne ha denne «utposten», og forholdet mellom Storbritannia og Spania preges av dette, og Spania bidrar ofte til at køene ved grensen er lange.  Det har vi selv opplevd.

Det bor ca. 34.000 personer i Gibraltar, og bebyggelsen består stort sett av høyblokker.  Byens gamle hovedgate preges av at Gibraltar er tax-free sone med smykke-, klokke-, parfyme- og spritbutikker, i tillegg til et stort antall apotek.  Vi kunne konstatere at sminke var billigere enn om bord, og gjorde i tillegg gode innkjøp av HOKA-sko.   For øvrig virker hele stedet litt slitent og gammeldags, men det var gøy å være tilbake.  De vanlige severdighetene som apekatter, moske, huler i fjellet etc. sto vi over denne gang.   

Britisk i Gibraltar 

Turen gikk videre til Lisboa, Portugals hovedstad med en befolkning på ca. 550.000, men rundt 3 millioner er til sammen bosatt i og rundt den sentrale bykjernen.  

 

Byen ligger vakkert til på nordsiden av elven Tejo, omtrent 15 kilometer fra munningen der Tejo renner ut i Atlanterhavet.  Byen ligger i kupert terreng og fasaden mot elven (og skipet) består av gamle bygg og kirker.  Det er mange fine gamle hus som er belagt med keramiske fliser i mange mønstre og farger. 

Her spaserte vi litt rundt i gamlebyen og avsluttet på en hyggelig fortauskafe ved havnepromenaden.  Cruisehavnen og havnepromenaden i Lisboa var for øvrig imponerende og kan ta imot flere skip og mange turister samtidig.  Vi har egentlig aldri tenkt på Lisboa som en stor cruisehavn, men det er den. 

Mat lastes inn til sultne cruiseturister 

Vi har tidligere besøkt de mest kjente attraksjonene i Lisboa og utenfor (Sintra, Cascais og Estoril), og vi har også kjørt helt til Porto.  Et elvecruise på Duoro står nå på vår «bucket list».  

Good night Lisbon 

Etter en dag «at sea» ankom vi den vakre øya Madeira i strålende sommersol.   

Øya ligger helt alene ute i Atlanterhavet og er kanskje mest kjent for sin berømte sønn Christiano Ronaldo og sin blomsterprakt.  Den er også kjent for sine vannveier (levada), og levadavandringer er populært blant turistene.   Vi har selv vært på levadavandring på Madeira tidligere, og det var hyggelig.  Vi hadde også tatt gondolbanen opp til Monte tidligere, men valgte å gjøre det igjen.  På veien opp fyker man over hustak og bratte lier og har en fantastisk utsikt over Funchal.  På toppen er det en meget vakker og eksotisk hage/part som omgir Monte Palace Madeira.   Her ruslet vi rundt og nøt omgivelsene før vi tok gondolbanen ned igjen.  

Også på Medeira er det en meget flott havnepromenade med blomster og trær og hyggelige fortauskafeer.

Ved siden av oss på Madeira lå skoleskipet Christian Radich, et lite stykke Norge, som ble veldig liten ved siden av vårt store cruiseskip.

Skoleskipet Christian Radich 

 Reisen gikk videre til Kanariøyene, og første stopp var 

Santa Cruz på Tenerife.  Her hadde vi aldri vært før, og vi tok en tur inn i byen.  Her var det sperringer over alt og en svær scene var satt opp.  Her var det tydeligvis karneval/festival akkurat avsluttet eller på gang .  Det var spyling av gatene og ganske utrivelig faktisk, så vi fant i stedet boken vår og en solseng på dekk, helt OK det også.  I ettertid har vi tenkt at vi kanskje burde ha tatt turen til Teide, men, men,- vi har vært på mange fjell og vulkaner tidligere……  

I Santa Cruz så vi for øvrig hurtigfergen til Kanariøyenes store sønn Fred Olsen.  Denne gikk i skytteltrafikk mellom Tenerife og Gran Canaria, og dukket opp flere ganger i løpet av dagen.  

 

Turen fortsatte til Las Palmas på Gran Canaria,- ei øy vi var på et par ganger på 1980-tallet og som det ikke har fristet å besøke senere.  Nå ville vi gi øya en ny sjanse og tok lokalbussen til nordmenns favoritt Arguineguin.  Vi må vel si at det ble en gedigen nedtur – gammelt og kjedelig og nordmenn over alt. Rart at de ikke frisker opp strandpromenaden litt og gjør den mer elegant og innbydende.  Vel, vi konstaterte raskt at dette ikke var noe sted som frister til gjenbesøk.

Arguineguin

Siste Kanariøy var gamle gode Lanzarote. Her var vi flere ganger på 1980-tallet og hadde gode oppleveser.  Dette ville vi gjenta mange år senere – på 2000-tallet en gang – men den gang var det så kaldt at vi måtte ha kokeplatene på for å holde varmen inne.  Øya med sine vakre hvite hus med blå dører og vinduer og sin spesielle lavastein var imidlertid like vakker.

Lanzarotes store kunstner Cesare Manriques i samtale med gemalen

Nå la vi til i hovedstaden Arrecife.  Siden vi hadde kjørt rundt på øye tidligere, men ikke vært i Arrecife, valgte vi å spasere i byen og langs havnepromenaden.  Her var det en flott havnepromenade med lystbåthavn, noen fine butikker og restauranter og historisk museum og murer.  Fra båten så vi utover øya, og vi synes dette er den vakreste av de Kanariøyene vi har besøkt.  Klimaet er imidlertid mer ustabilt enn syd på Gran Canaria, så dette er vel årsaken til at nordmenn heller velger turistfellene på Gran Canaria. 

 

Turens siste etappe mot fastlandet Spania gikk «at sea» langs kysten av Marokko.  Vi hygget oss om bord, leste bøker, nøt deilige måltider og gikk våre daglige 6.000 skritt i joggeløpya på skipet. 

Ved ankomst Malaga, var det sømfri utsjekking, og vi tok en taxi til jernbanestasjonen for å lagre bagasjen.  Deretter tok vi en hop on – hop off rundt i byen i det fine været.  Malaga en er fin by med ca. 500.000 innbyggere og har flere interessante severdigheter i tillegg til en fin strand og havnepromenade.  Hyggelig med en tur rundt i denne byen som vi også har besøkt flere ganger tidligere.   Tog fra Malaga til flyplassen tar kun noen minutter, og billetter til Euro 2,30 kan kjøpes på automat.

At sea !!!

Takk for denne gang NCL.  Vi hygget oss både om bord og i land på de forskjellige øyene.  Dette skulle være en liten kosetur, og det ble det.  Imidlertid må jeg tilføye at vi merket tydelig at grådigheten til cruiseselskapet blir stadig større og servicen stadig dårligere.  Vi  har alltid stålkontroll på forbruket, så her ble det ingen overraskelser. 

Ta gjerne et cruise hvis du ønsker noen avslappende dager uten andre forpliktelser enn mat, mat, mat….. det er det nok av.