Albania-stemninger

Tirana


Oh what a beautiful turkey


Saranda


Saranda


Llogara passet 1.100 m.o.h. (Polentatoppen)


Saranda


Oljefelt i Albania


Amfiteateret i Durres


Gatebilde fra Tirana

Albania 2010

Så er "Russeturen" til Albania for Eidsvollrussen 1966 gjennomført. Og selv om jeg var en av arrangørene, må jeg si at den var særdeles vellykket. Kontakten var der igjen med en gang selv om flere ikke hadde truffet hverandre på 44 år.....

Turen kom i stand fordi min gode venn og russekamerat Kjell Høibraaten bor i Tirana. Han har bodd i Albania siden 1992 da han startet fergeselskapet La Vikinga med ferger mellom Albania og Italia.

Kjell kjenner alt og alle som betyr noe i Albania og har store kunnskaper om albansk kultur, historie og politikk. Han var selv guide på hele turen. Med varme, engasjement og utrolige historier trollbandt han gamle russekamerater.

Flott bok om albansk arkeologi i gave fra Kjell - tusen takk!


Vi fløy til Tirana onsdag. Her ventet Kjell med et stort smil og 28 varme grader.
Etter litt rusling i byen og besøk i Kjells leilighet var det middag på toppen av "Bløtkaka" i fullmåne i den varme sommerkvelden. Mange spennende forretter og masse vin.

Eidsvollrussen av 1966 samlet i Tirana


Dagen etter satte vi kursen sydover mot Saranda hvor vi hadde to overnattinger. Vi spiste lunsj på "Panorama" på Llogara passet 1.100 m.o.h. med fantastisk utsikt til Det Joniske Hav og Gullkysten (den Albanske Riviera), og deretter sneglet vi oss ned til havet på hårnålsvinger. Spektakulær natur. Lunsjen var imidlertid så som så med bl.a. en stor tallerken polentapudding. Så kalte vi også stedet deretter for Polenta-toppen.......

Vel fremme i Saranda sjekket vi inn på Vila Duraku - fint hotell rett ved sjøen. Middagen ble inntatt ved langbord helt nede på stranden, og stemningen steg i takt med inntaket av blekksprut, blåskjell og albansk vin.....

Torsdg var det utflukt til Butrint - en arkeologisk nasjonalpark som er på UNESCO's verdensarvliste. Vi hadde en lokal guide som snakket et glimrende engelsk uten noen gang å ha vært utenfor Albania. Her så vi spor av mange sivilisasjoner mens vi vandret rundt i ruinene. En stor opplevelse. Tilbake i Saranda var det 4 retters lunsj med mer blekksprut og blåskjell. Som det innlandsmenneske jeg er smakte jeg ikke på dette, og fikk heller ikke mageproblemer... noe enkelte andre dessverre fikk.

Middagen ble inntatt på Lekursi Castle med utsikt over Saranda-bukten og Korfu. Vi hadde slottet for oss selv, og her kom de første talene. Geirmund hadde med gamle ELG-symboler som skolegenser og minnebok og høstet stor applaus.

Her følger noen bilder av elever fra min klasse EB.

Bjørn Langerud og Karin


Russeformann Even Rudstaden med fru Sol



Anne Skatvedt og Vigdis Njaa Engestad


Bente Sætrang og Ingrid Røsrud Borgen



Thorbjørg Milli og Roald


Nytt hus som var banket ned



Arrangementskomiteen Karin og Kjell i Butrint


Astrologen Tore i aksjon



Geirmund holder tale og viser gamle symboler


Lørdag regnet det dessverre, så vi droppet besøket på Girokastra og lunsjen i Vlora. Istedet stoppet vi på en grill langs veien og her var det god service, pizza og øl.

Da Kjell kom til Albania for 18 år siden bodde han i Durres, og han viste oss huset sitt. I Durres er det store utgravninger som ble oppdaget først på 1960-tallet og vi så bl.a. amfiteatret.

Kjell fortalte at han en gang hadde vært der sammen med Thor Heyerdahl da en amerikansk turist kom bort til dem og sa: Are you really Thor Heyerdal? Ja, Thor måtte innrømme det. Turisten fortalte at han var spesielt interessert i Thor Heyerdals arbeid og hadde reist rundt i verden i Thor Heyerdals forspor i hver ferie. Men akkurat dette året reiste de til Albania da hans kone hadde sine aner der. Og plutselig står en lys levende Thor Heyerdal foran dem. Det ble et sterkt og meget spesielt møte iflg. Kjell.

Kjell guider i Durres


Siste kvelden inntok vi middagen på toppen av Sky Hotel (11. etasje) med panoramavinduer rundt hele og fantastisk "view" over byen. Her ble det skikkelig stemning, og den ene etter den andre holdt de vidunderligste mimre-taler. Ikke visste jeg at det hadde vært så mange russeturer i 1966. Selv var jeg på en kulturell utflukt til Wien med operaforestillinger og Shakespeare-teater......

Her bodde Kjell de første årene i Durres


Hus i Tirana


Albania var virkelig en opplevelse utenom det vanlige. Dette er tydelig et land på vei opp, men har fortsatt en lang vei. De vil gjerne ha utenlandske turister, men så langt er infrastrukturen for dårlig til masseturisme. Det var mye vilt å se, særlig ulovlig bygging og uferdige hus overalt. Nå har myndighetene tatt fatt i dette problemet, og hvis folk ikke selv river huset, "banker" de det ned.

Hovednæringsveien i Albania er faktisk albanere som arbeider i utlandet og sender penger hjem. De har også gruvedrift og oljeindustri, og vi kjørte gjennom oljeområdene. Her stinket det olje og svovel.

Det er 3,6 mill innbyggere i Albania, hvorav ca. 900.000 i hovedstaden Tirana. Albania er medlem av NATO og vil gjerne bli EU-medlem. Meget gjestfrie og vennlige mennesker.

Vi kommer nok til å følge litt ekstra med på utviklingen i Albania fremover.

Høstutstillingen 2010

Utskjelt og omdiskutert, men alltid godt besøkt - HØSTUTSTILLINGEN.

Dalia og jeg tok en tur for å se kunst og sludre litt. Vi spiste lang og deilig lunsj i Restauranten på Kunstnernes Hus først og så kunst etterpå. Mye rart som vanlig. Plutselig oppdaget jeg at "den malte presenningen" var et kunstverk av min gamle skolevenninne Bente Sætrang. I morgen treffer jeg Bente igjen da Eidsvollrussen av 1966 skal på "russetur" til Albania 44 år etter...

Hyggelig dag og morsom kunst. Neste treff blir opera i desember og så planlegger vi en kulturtur ett eller annet sted i Europa i mars 2011. Gode venninner er gull verdt.

Noe med Trinidad.... bananene må da råtne....


"Pink Madder Lake" av Bente Sætrang


Dalia med litt av hvert


Dette bildet var solgt


Kunst er mye rart, nå også sammenkrøllet hageslange

Oslo Bokfestival

En vakker høstdag var rammen rundt Oslo Bokfestival 2010. Jeg tok toget til byen for å møte min gode venninne Bente, og vi startet dagen med deilig lunsj på Theatercafeen. Stappfullt hus i den nyoppussede kafeen, noen kjendiser, kyllingsalat og hvitvin og en sur John Cleese spaserende utenfor.

Lunsj på Theatercafeen


Så gikk vi ned til Spikersuppa hvor det var "stinn brakke" med forfattere, bøker og kunder. Jeg kjøpte Cecilia Samartins siste bok "Mofongo" i gave til Marthe og fikk forfatterens hilsen i boken. Stor stas!

Cecilia er kubansk, men flyktet til USA under revolusjonen på Cuba. Hun skriver bøker fra Latin-Amerika,- Cuba, El Salvador, Mexico og nå Puerto Rico. Jeg har lest alle hun har gitt ut hittil og skal lese "Mofongo" også. Men bør kanskje la Marthe lese den først......

Karin og Cecilia Samartin



Så tok i en sving bort til Tatiana de Rosnay. Tatiana har engelsk, russisk og fransk bakgrunn, og bor nå i Paris. Hennes bok "Saras Nøkkel" er en gripende fortelling om en fransk jødisk families skjebne under 2. verdenskrig. Også hun har nå kommet med en ny bok som står på ønskelisten.

Tatiana de Rosnay


Palestinske Susan Abulhawa har skrevet "Morgen i Jenin",- den gripende fortellingen om historien sett fra en palestinsk families side. Susan ble intervjuet fra scenen, og det var interessant å høre hennes personlige beretning om et besøk til Jenin. To uker etter hjemkomst mistet hun jobben sin som biolog, og hun begynte å skrive det som nå er blitt en stor internasjonal bestselger.

Susan Abulhawa


Men dagens kulturelle utflukt var fortsatt ikke over. Vi tok trikken opp til Frognerparken hvor Bentes venninne Anni Onsager hadde ustilling av sine meget spesielle skulpturer i mosaikk. Hun har sluttet i sin lederstilling i næringslivet for å gå på skulpturskole i England ett år.... imponerende og modig. Flotte skulpturer og hyggelig dame.

Anni hadde utstilling sammen med Kristine Maudal som viste malerier. Utstillingen het "Shining eyes" ... no more, no less.... Moro å se hva driftige damer får til.

Anni Onsager og Kristine Maudal


En strålende lørdag i kulturens tegn som dessverre ble avsluttet med innstilte tog. Men, men... hjemme ventet mine tre gutter med får-i-kål og bringebæris. Koselig!

Høstjakta 2010

Hei og hå!

Så var tiden inne for jakt igjen. 10. september hvert år starter småviltjakta og vi (John og jeg) bestemte oss tidlig i sommer at vi skulle prøve igjen. Hund manglet fortsatt og vi bestemte oss derfor å jakte skogsfugl i Rendalen.

Vi reiste opp til hytta vår torsdag den 9. og våknet opp til flott høstvær på fredag. Matpakke og kaffe ble pakket i sekken og hagla med nyinnkjøpte patroner ble tatt med. Vi kjørte inn mot Fuggdalen og gikk vestover.

I løpet av formiddagen skremte vi opp noen få fugler, men de var for langt unna til å bli skutt på. Vi fant benrester av en elg og ulvebæsj, så ulvene hadde nok hatt et bedre måltid i skogen.

Etter lunsj og en liten dram i skogen, og mens vi var på vei tilbake fikk vi se en stor reinsdyrflokk. Jeg tror det måtte være mellom 2 og 300 stk. Vi ble stående å se på dem i 15 til 20 minutter før de forsvant. Fantastisk syn og dagen var reddet.

Lørdag tok vi ny tur innover mot Østvollen. Like lite med fugl der, kun 3 stk som vi skremte opp, men det var mye bjørnebæsj å se. Det var forferdelig vått i skogen etter regn natt til lørdag.

Søndag morgen var det striregn og vi bestemte oss for å reise hjem.

To flotte dagsturer.

Nordbytjernet

Sol, høstfarger og frisk septemberluft. Vi bestemte oss for å gå en tur rundt Nordbytjernet. Fin turvei med benker, piknik-plasser og badebrygger, samt stor og flott badeplass. Mye fint i nærområdet som vi aldri har hatt tid til å utforske tidligere.

Mye rart i skogen


Vakker høstdag


En av mange svømmedyktige


Arild med Romerike Folkehøyskole i bakgrunnen

Next to normal

Nesten normal, eller "nestan heilt alminneleg" som det heter på nynorsk, er en alvorlig, tankevekkende og moderne musical. Den handler om en familie hvor mor Diana er manisk depressiv og hvordan sykdommen og behandlingene påvirker henne og hele familien. Her er det pillemisbruk, psykoterapi og elektrosjokk - skremmende.

Hovedpersonen Diana ble spilt av Heidi Gjermundsen Broch, som synger og spiller fantastisk. Også de andre skuespillerne (totalt 6 personer) gjorde en flott innsats. Moderne kulisser og kraftig orkester. Stykket har fått strålende kritikker og terningkast 6 i flere aviser.

En gripende teateraften. Stykket anbefales for alle som er interessert i temaet eller kjenner noen som lider av psykisk sykdom.


Heidi Gjermundsen Broch som mor Diana

Charlotte Frogner som datteren Natalie

På sykkel til Storebrand-mimring

Første tirsdag i hver måned er det treff for de tilbaketrukne fra Storebrands storhetstid på Lillestrøm. På begynnelsen av 1990-tallet var det over 50 medarbeidere på Lillestrøm-kontoret. Nå har if... 3-4 igjen der og Storebrand ingen.

Inger Lise og jeg bestemte oss for å sykle til Lillestrøm i det flotte høstværet. Det er sykkelsti mesteparten av veien, og vi fikk en frisk og fin tur.

Det var hyggelig å treffe "gamle" kolleger igjen. Spesielt hyggelig var det å treffe Sverre som jeg ikke har sett siden 1992 tror jeg.

Primus motor for denne tradisjonen er Grete, og hun holder orden på åremålsdager, arrangerer teaterturer og utflukter. Skikkelig rivjern som vi andre har stor glede av å kjenne.

Inger Lise og Karin syklet til Lillestrøm


Turid, Grete og Turid


Grethe, Tove, Inger Lise og Sverre

Flyttebyrået PILEN

Nok en gang har Flyttebyrået PILEN vært i aksjon. Også denne gang var det Doktor Berntsen som skulle flyttes - fra Kløfta til Tønsberg. Mandag begynner han i sin første "ordentlige" jobb på Sentralsykehuset i Vestfold.

Med egen tilhenger, hjelp fra familien og matpakke og termos gjorde vi unna hele flyttingen på to turer. Alexander kom hjem fra 4 ukers ferie i USA og reiste direkte til Tønsberg for samtaler med sin nye sjef og omvisning på sykehuset. Ikke så rart at jet lag slo til på kvelden....

Alexander har leid en hyggelig leilighet i en lekker villa på Nøtterøy. Så får vi se hvor flyttelasset går neste gang..... Oslo?

Flyttebyrået PILEN i Tønsberg


Hele familien i aksjon - Marthe, Marius og Arild


Alexander hjemkommet fra Junaiten


Jet lag


Til slutt et par glimt fra høsten i hagen på Kløfta.

Høst i hagen


Mer høst i hagen