Så er "Russeturen" til Albania for Eidsvollrussen 1966 gjennomført. Og selv om jeg var en av arrangørene, må jeg si at den var særdeles vellykket. Kontakten var der igjen med en gang selv om flere ikke hadde truffet hverandre på 44 år.....
Turen kom i stand fordi min gode venn og russekamerat Kjell Høibraaten bor i Tirana. Han har bodd i Albania siden 1992 da han startet fergeselskapet La Vikinga med ferger mellom Albania og Italia.
Kjell kjenner alt og alle som betyr noe i Albania og har store kunnskaper om albansk kultur, historie og politikk. Han var selv guide på hele turen. Med varme, engasjement og utrolige historier trollbandt han gamle russekamerater.
Flott bok om albansk arkeologi i gave fra Kjell - tusen takk!
Vi fløy til Tirana onsdag. Her ventet Kjell med et stort smil og 28 varme grader.
Etter litt rusling i byen og besøk i Kjells leilighet var det middag på toppen av "Bløtkaka" i fullmåne i den varme sommerkvelden. Mange spennende forretter og masse vin.
Eidsvollrussen av 1966 samlet i Tirana
Dagen etter satte vi kursen sydover mot Saranda hvor vi hadde to overnattinger. Vi spiste lunsj på "Panorama" på Llogara passet 1.100 m.o.h. med fantastisk utsikt til Det Joniske Hav og Gullkysten (den Albanske Riviera), og deretter sneglet vi oss ned til havet på hårnålsvinger. Spektakulær natur. Lunsjen var imidlertid så som så med bl.a. en stor tallerken polentapudding. Så kalte vi også stedet deretter for Polenta-toppen.......
Vel fremme i Saranda sjekket vi inn på Vila Duraku - fint hotell rett ved sjøen. Middagen ble inntatt ved langbord helt nede på stranden, og stemningen steg i takt med inntaket av blekksprut, blåskjell og albansk vin.....
Torsdg var det utflukt til Butrint - en arkeologisk nasjonalpark som er på UNESCO's verdensarvliste. Vi hadde en lokal guide som snakket et glimrende engelsk uten noen gang å ha vært utenfor Albania. Her så vi spor av mange sivilisasjoner mens vi vandret rundt i ruinene. En stor opplevelse. Tilbake i Saranda var det 4 retters lunsj med mer blekksprut og blåskjell. Som det innlandsmenneske jeg er smakte jeg ikke på dette, og fikk heller ikke mageproblemer... noe enkelte andre dessverre fikk.
Middagen ble inntatt på Lekursi Castle med utsikt over Saranda-bukten og Korfu. Vi hadde slottet for oss selv, og her kom de første talene. Geirmund hadde med gamle ELG-symboler som skolegenser og minnebok og høstet stor applaus.
Her følger noen bilder av elever fra min klasse EB.
Bjørn Langerud og Karin
Russeformann Even Rudstaden med fru Sol
Anne Skatvedt og Vigdis Njaa Engestad
Bente Sætrang og Ingrid Røsrud Borgen
Thorbjørg Milli og Roald
Nytt hus som var banket ned
Arrangementskomiteen Karin og Kjell i Butrint
Astrologen Tore i aksjon
Geirmund holder tale og viser gamle symboler
Lørdag regnet det dessverre, så vi droppet besøket på Girokastra og lunsjen i Vlora. Istedet stoppet vi på en grill langs veien og her var det god service, pizza og øl.
Da Kjell kom til Albania for 18 år siden bodde han i Durres, og han viste oss huset sitt. I Durres er det store utgravninger som ble oppdaget først på 1960-tallet og vi så bl.a. amfiteatret.
Kjell fortalte at han en gang hadde vært der sammen med Thor Heyerdahl da en amerikansk turist kom bort til dem og sa: Are you really Thor Heyerdal? Ja, Thor måtte innrømme det. Turisten fortalte at han var spesielt interessert i Thor Heyerdals arbeid og hadde reist rundt i verden i Thor Heyerdals forspor i hver ferie. Men akkurat dette året reiste de til Albania da hans kone hadde sine aner der. Og plutselig står en lys levende Thor Heyerdal foran dem. Det ble et sterkt og meget spesielt møte iflg. Kjell.
Kjell guider i Durres
Siste kvelden inntok vi middagen på toppen av Sky Hotel (11. etasje) med panoramavinduer rundt hele og fantastisk "view" over byen. Her ble det skikkelig stemning, og den ene etter den andre holdt de vidunderligste mimre-taler. Ikke visste jeg at det hadde vært så mange russeturer i 1966. Selv var jeg på en kulturell utflukt til Wien med operaforestillinger og Shakespeare-teater......
Her bodde Kjell de første årene i Durres
Hus i Tirana
Albania var virkelig en opplevelse utenom det vanlige. Dette er tydelig et land på vei opp, men har fortsatt en lang vei. De vil gjerne ha utenlandske turister, men så langt er infrastrukturen for dårlig til masseturisme. Det var mye vilt å se, særlig ulovlig bygging og uferdige hus overalt. Nå har myndighetene tatt fatt i dette problemet, og hvis folk ikke selv river huset, "banker" de det ned.
Hovednæringsveien i Albania er faktisk albanere som arbeider i utlandet og sender penger hjem. De har også gruvedrift og oljeindustri, og vi kjørte gjennom oljeområdene. Her stinket det olje og svovel.
Det er 3,6 mill innbyggere i Albania, hvorav ca. 900.000 i hovedstaden Tirana. Albania er medlem av NATO og vil gjerne bli EU-medlem. Meget gjestfrie og vennlige mennesker.
Vi kommer nok til å følge litt ekstra med på utviklingen i Albania fremover.
Turen kom i stand fordi min gode venn og russekamerat Kjell Høibraaten bor i Tirana. Han har bodd i Albania siden 1992 da han startet fergeselskapet La Vikinga med ferger mellom Albania og Italia.
Kjell kjenner alt og alle som betyr noe i Albania og har store kunnskaper om albansk kultur, historie og politikk. Han var selv guide på hele turen. Med varme, engasjement og utrolige historier trollbandt han gamle russekamerater.
Flott bok om albansk arkeologi i gave fra Kjell - tusen takk!
Vi fløy til Tirana onsdag. Her ventet Kjell med et stort smil og 28 varme grader.
Etter litt rusling i byen og besøk i Kjells leilighet var det middag på toppen av "Bløtkaka" i fullmåne i den varme sommerkvelden. Mange spennende forretter og masse vin.
Eidsvollrussen av 1966 samlet i Tirana
Dagen etter satte vi kursen sydover mot Saranda hvor vi hadde to overnattinger. Vi spiste lunsj på "Panorama" på Llogara passet 1.100 m.o.h. med fantastisk utsikt til Det Joniske Hav og Gullkysten (den Albanske Riviera), og deretter sneglet vi oss ned til havet på hårnålsvinger. Spektakulær natur. Lunsjen var imidlertid så som så med bl.a. en stor tallerken polentapudding. Så kalte vi også stedet deretter for Polenta-toppen.......
Vel fremme i Saranda sjekket vi inn på Vila Duraku - fint hotell rett ved sjøen. Middagen ble inntatt ved langbord helt nede på stranden, og stemningen steg i takt med inntaket av blekksprut, blåskjell og albansk vin.....
Torsdg var det utflukt til Butrint - en arkeologisk nasjonalpark som er på UNESCO's verdensarvliste. Vi hadde en lokal guide som snakket et glimrende engelsk uten noen gang å ha vært utenfor Albania. Her så vi spor av mange sivilisasjoner mens vi vandret rundt i ruinene. En stor opplevelse. Tilbake i Saranda var det 4 retters lunsj med mer blekksprut og blåskjell. Som det innlandsmenneske jeg er smakte jeg ikke på dette, og fikk heller ikke mageproblemer... noe enkelte andre dessverre fikk.
Middagen ble inntatt på Lekursi Castle med utsikt over Saranda-bukten og Korfu. Vi hadde slottet for oss selv, og her kom de første talene. Geirmund hadde med gamle ELG-symboler som skolegenser og minnebok og høstet stor applaus.
Her følger noen bilder av elever fra min klasse EB.
Bjørn Langerud og Karin
Russeformann Even Rudstaden med fru Sol
Anne Skatvedt og Vigdis Njaa Engestad
Bente Sætrang og Ingrid Røsrud Borgen
Thorbjørg Milli og Roald
Nytt hus som var banket ned
Arrangementskomiteen Karin og Kjell i Butrint
Astrologen Tore i aksjon
Geirmund holder tale og viser gamle symboler
Lørdag regnet det dessverre, så vi droppet besøket på Girokastra og lunsjen i Vlora. Istedet stoppet vi på en grill langs veien og her var det god service, pizza og øl.
Da Kjell kom til Albania for 18 år siden bodde han i Durres, og han viste oss huset sitt. I Durres er det store utgravninger som ble oppdaget først på 1960-tallet og vi så bl.a. amfiteatret.
Kjell fortalte at han en gang hadde vært der sammen med Thor Heyerdahl da en amerikansk turist kom bort til dem og sa: Are you really Thor Heyerdal? Ja, Thor måtte innrømme det. Turisten fortalte at han var spesielt interessert i Thor Heyerdals arbeid og hadde reist rundt i verden i Thor Heyerdals forspor i hver ferie. Men akkurat dette året reiste de til Albania da hans kone hadde sine aner der. Og plutselig står en lys levende Thor Heyerdal foran dem. Det ble et sterkt og meget spesielt møte iflg. Kjell.
Kjell guider i Durres
Siste kvelden inntok vi middagen på toppen av Sky Hotel (11. etasje) med panoramavinduer rundt hele og fantastisk "view" over byen. Her ble det skikkelig stemning, og den ene etter den andre holdt de vidunderligste mimre-taler. Ikke visste jeg at det hadde vært så mange russeturer i 1966. Selv var jeg på en kulturell utflukt til Wien med operaforestillinger og Shakespeare-teater......
Her bodde Kjell de første årene i Durres
Hus i Tirana
Albania var virkelig en opplevelse utenom det vanlige. Dette er tydelig et land på vei opp, men har fortsatt en lang vei. De vil gjerne ha utenlandske turister, men så langt er infrastrukturen for dårlig til masseturisme. Det var mye vilt å se, særlig ulovlig bygging og uferdige hus overalt. Nå har myndighetene tatt fatt i dette problemet, og hvis folk ikke selv river huset, "banker" de det ned.
Hovednæringsveien i Albania er faktisk albanere som arbeider i utlandet og sender penger hjem. De har også gruvedrift og oljeindustri, og vi kjørte gjennom oljeområdene. Her stinket det olje og svovel.
Det er 3,6 mill innbyggere i Albania, hvorav ca. 900.000 i hovedstaden Tirana. Albania er medlem av NATO og vil gjerne bli EU-medlem. Meget gjestfrie og vennlige mennesker.
Vi kommer nok til å følge litt ekstra med på utviklingen i Albania fremover.
Så gøy å lese. Høres fantastisk vellykket ut!
SvarSlettBente Helenesdatter Pettersen
PERSONA GRATA
tlf. 0047-95739209