Nyt dagen!
lørdag 10. desember 2011
Gratulerer Arild!
... med bursdagen i dag! Vi fortsetter med familiefeiringer, og det blir mer mat, kaker og hipp hurra.
Nyt dagen!
Bildet er tatt ved Tatio Geysirene i Chile.
Nyt dagen!
fredag 9. desember 2011
Vår største triumf 30 årI
I dag er det 30 år siden gullguttene våre ble født. Det var en vakker vinterdag med rosa himmel over Akershus festning da de ble født på Rikshospitalet kl. 22.47 og kl. 23.13. Marius veide 2.400 g og Alexander 2.680 og begge var i fin form.
Tenk at det er 30 år siden - ikke til å forstå!
Men "åran dom går" som D.D.E. synger. I kveld blir det fødselsdagsmiddag og hipp hipp hurra!!!
Stor gratulasjon til Marius og Alexander!
Klem
mor og far
torsdag 8. desember 2011
Barbereren i Sevilla
.. spilles på Scene 2 i Operaen, og Dalia og jeg tok turen. Og det ble en skikkelig opptur! Dette var en fartsfylt, humoristisk og fargerik forestilling med kjent og livlig musikk.
Det skal ha tatt Rossini 26 dager å skrive operaen, og den utløste opptøyer da den ble oppført for første gang i 1815. Siden er den blitt en av verdens mest oppførte operaer med alle sine foviklinger, ulykkelig kjærlighet og happy ending.
I hovedrollen som barberer finner vi Espen Langvik, baryton ved Nasjonaloperaen, og han var som skapt for rollen med flott sang, godt spill og glimt i øyet.
Hans forviklingspartner Rosina ble spilt av Ingeborg Schübeler Gillebo - en ung dame som har høstet strålende kritikker for sin deltakelse i Belvedere-konkurransen i Wien og i Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse. Her snakker vi om en "coming star".
Jeg vil også trekke frem Ketil Hugaas som spilte Don Bartolo - bass/baryton med flot sang i en rolle med masse humor.
Det var første gang i var på Scene 2, og det var helt fint. Salen er mindre enn hovedsalen og billettene er unummererte, men man ser bra over alt. Vi satt på 2. rad - bedre kan det ikke bli.
Vi humret og lo og koste oss både med forestillingen og et glass hvitvin i pausen. Nå kan man forhåndsbestille pauseservering på nettet som står klart i pausen - og ingen behøver å benytte pausen til å stå i kø.
Super aften på alle måter.
Nå planlegger Dalia og jeg en operatur til Milano og Venezia i mars.
Det skal ha tatt Rossini 26 dager å skrive operaen, og den utløste opptøyer da den ble oppført for første gang i 1815. Siden er den blitt en av verdens mest oppførte operaer med alle sine foviklinger, ulykkelig kjærlighet og happy ending.
I hovedrollen som barberer finner vi Espen Langvik, baryton ved Nasjonaloperaen, og han var som skapt for rollen med flott sang, godt spill og glimt i øyet.
Hans forviklingspartner Rosina ble spilt av Ingeborg Schübeler Gillebo - en ung dame som har høstet strålende kritikker for sin deltakelse i Belvedere-konkurransen i Wien og i Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse. Her snakker vi om en "coming star".
Jeg vil også trekke frem Ketil Hugaas som spilte Don Bartolo - bass/baryton med flot sang i en rolle med masse humor.
Det var første gang i var på Scene 2, og det var helt fint. Salen er mindre enn hovedsalen og billettene er unummererte, men man ser bra over alt. Vi satt på 2. rad - bedre kan det ikke bli.
Vi humret og lo og koste oss både med forestillingen og et glass hvitvin i pausen. Nå kan man forhåndsbestille pauseservering på nettet som står klart i pausen - og ingen behøver å benytte pausen til å stå i kø.
Super aften på alle måter.
Nå planlegger Dalia og jeg en operatur til Milano og Venezia i mars.
søndag 4. desember 2011
Rapa Nui - avsluttende kommentarer
Vi reiste med Sabra Kulturreiser, og reiseleder var Jon Espeland. Dette var Sabra's føste gruppereise til Chile og Påskeøya, så vi var blant de heldige som fikk delta på denne eksklusive ekspedisjonen.
Programmet var lagt opp med stigning hele veien med Påskeøya som det absolutte høydepunkt, og opplevelsene i San Pedro de Atacama i det nordlige Chile som en positiv overraskelse.
Jon Espeland var en meget dyktig reiseleder. Han har stor kompetanse om og lang erfaring fra Latinamerika,- noe vi fikk nyte godt av. Logistikken fungerte utmerket, og Jon var på pletten hele tiden for at alle skulle ha det bra.
Gruppebildet er tatt av Bjørn Johnsen. Bildet er tatt ved Ahu Akivi.
Gruppen besto av 35 personer, og vi ble en hyggelig og livlig gjeng etter hvert som vi lærte hverandre å kjenne. Det er vanskelig å lande mentalt etter slike enestående opplevelser. Vi vokste opp med Tor Heyerdahls Aku Aku og noen bilder av stenhoder på en øy langt, langt borte. At vi noen gang skulle få komme dit var helt utenkelig.
Men nå har vi vært der! Verden er blitt liten!
Stor takk til Jon og alle i reisefølget for fabelaktige opplevelser sammen.
Programmet var lagt opp med stigning hele veien med Påskeøya som det absolutte høydepunkt, og opplevelsene i San Pedro de Atacama i det nordlige Chile som en positiv overraskelse.
Jon Espeland var en meget dyktig reiseleder. Han har stor kompetanse om og lang erfaring fra Latinamerika,- noe vi fikk nyte godt av. Logistikken fungerte utmerket, og Jon var på pletten hele tiden for at alle skulle ha det bra.
Gruppen besto av 35 personer, og vi ble en hyggelig og livlig gjeng etter hvert som vi lærte hverandre å kjenne. Det er vanskelig å lande mentalt etter slike enestående opplevelser. Vi vokste opp med Tor Heyerdahls Aku Aku og noen bilder av stenhoder på en øy langt, langt borte. At vi noen gang skulle få komme dit var helt utenkelig.
Men nå har vi vært der! Verden er blitt liten!
Stor takk til Jon og alle i reisefølget for fabelaktige opplevelser sammen.
tirsdag 29. november 2011
Geisers de Tatio
Så var vi kommet til siste dag i høyfjellet og nok en nattøvelse. Vekking kl. 04:00 og avreise kl. 05:00. På skikkelig "vaskebrett" bar det oppover i høyden til Tatio Geysirene. Dette er et av de mest berømte naturfenomener i Chile og en stor turistattraksjon. Vi befant oss nå like ved grensen til Bolivia og kunne se fjellene i nabolandet. Blir det Bolivia eller Argentina med Sabra neste gang? Latinamerika er spennende, og vi håper å se og lære mer om denne den av verden. Og vi skal jo både til Colombia, El Salvador og Mexico allerede i april 2012.
Her så vi geysirene sprute varmt vann og damp mens solen kom opp over Andesfjellene - en usedvanlig vakker og meget spesiell opplevelse. Men dette var høyt ja. Det er nok både første og siste gang at vi spiser frokost i 4.320-meters høyde.
Geisers de Tatio
Geisers de Tatio
Ved Geisers de Tatio kl. 07:00 om morgenen... grrr...
Varmt vann på 4.320 m.o.h
Frokost 4.320 m.o.h. - sammen med Jorunn og Helge Meen
Vicunas - Andesfjellenes "kameler" som lever på over 4.000-meters høyde
4.600 m.o.h. - det kjente vi..
Etter denne utflukten, kjørte vi tilbake til Calama og tok fly til Santiago. Jeg vil gi noen avsluttende kommentarer når jeg mottar fellesbildet som ble tatt på Rapa Nui.
Vel blåst så lenge!
Her så vi geysirene sprute varmt vann og damp mens solen kom opp over Andesfjellene - en usedvanlig vakker og meget spesiell opplevelse. Men dette var høyt ja. Det er nok både første og siste gang at vi spiser frokost i 4.320-meters høyde.
Geisers de Tatio
Geisers de Tatio
Ved Geisers de Tatio kl. 07:00 om morgenen... grrr...
Varmt vann på 4.320 m.o.h
Frokost 4.320 m.o.h. - sammen med Jorunn og Helge Meen
Vicunas - Andesfjellenes "kameler" som lever på over 4.000-meters høyde
4.600 m.o.h. - det kjente vi..
Etter denne utflukten, kjørte vi tilbake til Calama og tok fly til Santiago. Jeg vil gi noen avsluttende kommentarer når jeg mottar fellesbildet som ble tatt på Rapa Nui.
Vel blåst så lenge!
Altiplanic Lagoons
De siste dagene ble så hektiske at jeg ikke fikk skrevet daglig. Jeg opplever at det er vanskelig å rekonstruere detaljene på samme måte her hjemme i Norge.
Men på onsdag la vi ut på heldagstur til Altiplanic Lagoons. Her opplevde vi oaser, små landsbyer, og laguner på over 4.000 m.o.h. Området var omgitt av mektige og snødekte vulkaner som avgir smeltevann til lagunene.
Jeg lar bildene nedenfor gi et snitt av dagen. Enjoy!
Oasen ved Socaire
Arkeologer på ekspedisjon
Så tok hun et fikeblad ..... i oasen ved Socaire
Los Flamencos National Reserve
Los Flamencos National Reserve
Laguna Miscanti - 4.120 m.o.h.
Våre to forskere - meteorolog og kjemiker - ved Stenbukkens vendesirkel midt på INKA-veien
mandag 28. november 2011
Moon Valley
Vi landet i Calama kl. 07:00 om morgenen. Dette var helt annerledes - ørken og høyfjell - ja faktisk verdens tørreste ørken.
Etter insjekk og en liten nap, var vi igjen klare for nye opplevelser. Denne gang besøkte vi Moon Valley og Death Valley, og avsluttet med solnedgangen over Andesfjellene. Bildene nedenfor gir et snitt av ettermiddagen.
Ørkenblomst
Solnedgang over Andesfjellene
Etter dette, var det deilig å legge hodet på puten i vår egen bungalow på det idylliske ørkenhotellet.
Etter insjekk og en liten nap, var vi igjen klare for nye opplevelser. Denne gang besøkte vi Moon Valley og Death Valley, og avsluttet med solnedgangen over Andesfjellene. Bildene nedenfor gir et snitt av ettermiddagen.
Ørkenblomst
Solnedgang over Andesfjellene
Etter dette, var det deilig å legge hodet på puten i vår egen bungalow på det idylliske ørkenhotellet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)