Gjelleråsen

Nå har vi gjennomført den fjerde av "Ti på Topp" - denne gang på Gjelleråsen.  Aldri har vi tenkt på Gjelleråsen som turområde, men her var det stier i mange retninger, kulturminner og stolpejaktstolper. Ja, og så går Pilgrimsleden her og "Den Trondhjemske Kongeveg".  Mye man ikke vet.

Vi startet turen ved Lahaugmoen og fulgte Pilgrimleden oppover til Gjelleråsens høyeste punkt 311 moh.  Deretter var det flatt innover og litt ned igjen til målet og stemplingskassen ved gapahuken "Kjerringfred".  Her var det flott utsikt over Groruddalen og hele Oslo.  Langs ruten var det oppslagstavler med informasjon om gamle forsvarsverk og gjemmesteder for Mil.org. fra krigen.

Turen var på ca. 5 km og ble karaktrisert som middels.  Vi mener imidlertid at den må betegnes som lett, både på grunn av lengde og kun 100 meters stigning.  Fin tur som absolutt kan anbefales hvis du ikke ønsker de største utfordringene.

4 DOWN.... 6 TO GO.... 

Ingen kjerringfred her nei.....

Klokketårn på Pilgrimsleden satt opp av Grorud Historielag

På toppen av Gjelleråsen

Styrkeprøven

Her er Cathrine og Margrethe i fint driv over Kløfta i dag.  Spreke og flotte jenter.  Stor gratulasjon fra supporterne på Kløfta og Hjørdis!

Nydelige Hjørdis var tilskuer

Verdis Requiem

Programmet har visst vært hektisk i det siste siden jeg har glemt å skrive om "Verdis Requiem" som Dalia og jeg overvar 22. mai.

Det var en storslagen konsert med Kringkastingsorkesteret (KORK), Operakoret og solistene Marita Sølberg (sopran), Tone Kummervold (mezzosopran), Marius Roth Christensen (tenor) og Jens-Erik Aasbø (bass).

Vi nøt den vakre sangen og musikken sammen med resten av en fullsatt opera.  Flott musikkveld.

Marita Sølberg, sopran

Tone Kummervold, mezzosopran

Marius Roth Christensen, tenor

Jens-Erik Aasbø, bass 

Et helt halvt år

Så er den her - filmen "Et helt halvt år" basert på Jo Jo Moyes bestselger med samme navn.  Vi leste boken for et par år siden, og var spente på om filmen ville fascinere på samme måte som boken.

Boken handler om den vellykkede og rike Will Traynor som blir skadet i en motorsykkelulykke og totalt pleietrengende og avhengig av hjelp til alt.  Den arbeidsløse arbeiderklassejenta Lou (Louisa Clark) tar jobben som assistent for Will, og det skal vise seg å bli en svært utfordrende jobb.  Will har nemlig bestemt seg for å dø på en klinikk i Sveits da han ikke orker et liv som fullstendig pleietrengende, men han har lovet sin mor å vente et halvt år.  Det er dette halve året vi får følge Will og Lou, og historien er både rørende, morsom, sentimental og trist.  

Vi syntes filmen var god, og begge rollene ble nydelig spilt av Emilia Clarke og Sam Claflin, begge ukjente for oss inntil nå.  Både Lou og Will var både "penere" og mer sympatiske i filmen enn slik vi oppfattet det i boken.

Vi hørte snufsing rundt oss, men hadde ikke behov for lommetørklæ selv.  Kanskje fordi vi hadde lest boken og kjente avslutningen?

Deilig film var det. deilige skuespillere og deilige omgivelser. Se den gjerne! 

Will og Lou på konsert

Will og Lou i bryllup (til Wills tidligere kjæreste)

Langs Glomma fra Bingsfoss til Rånåsfoss

Vår store målsetting denne sommeren er å gjennomføre alle "Ti på Topp Romerike", og lørdag var tiden kommet til tur nummer tre.  Den gikk langs Glomma fra Bingsfoss til Rånåsfoss og tilbake - tilsammen 13 km.

Solen skinte, elven bruste, fuglene sang og lillekonvallen blomstret der vi gikk langs Norges lengste elv gjennom skog, havnehager, over små broer og på svaberg fra kraftverk til kraftverk.  Ja, det er kraftverk både på Bingsfoss og Rånåsfoss, og det er nesten utrolig at det er slik strøm i elven her på flate Romerike.

Glomma 

Over en bro....

.... og en bro til 

Vi dekorerte turboken med lillekonvall.....

Vakker blomstring langs stien

En liten brygge ved Blakersund

Nyslått 

Logen - her bodde i sin tid sundmann med kone og fire barn

Rånåsfoss

Bingsfoss

Vi sjekket inn på appen ved Blakersund!!  3 down.... 7 to go.....

Vi var hjemme først ved 19:00-tiden, og da var det tid for gravlaks og dillstuede poteter.  Topp ettermiddag og kveld.  Intet slår Norge en slik dag!

Bogstadvannet

Den ene flotte turen avløser den andre.  Denne gang var det Ragnhild som inviterte på tur rundt Bogstadvannet - et nydelig tur- og rekreasjonsområde vest i Oslo.

Været var topp da 15 glade markatravere samlet seg ved Bogstad Camping og startet vandringen rundt Bogstad Golfklubb, Fossum, idylliske husmannsplasser og opp til Lathus. Her gikk vi inn i skogen et stykke, og det var litt opp og ned før vi kom til Sørkedalselva og fulgte den sydover til Bogstad Gård.  

Bogstad Gård er en klenodie i Oslo med en lang historie helt tilbake til 1300-tallet, og blant beboerne finner vi kjente navn som Peder Anker og Herman Wedel Jarlsberg.  I nyere bodde familien Egeberg her, og det var de som i 1954 solgte eiendommen til Oslo Kommune.  Gårdsbygningene og parken disponeres i dag av Norsk Folkemuseum.

Det er nydelig ute ved Bogstad Gård - her kan man spasere i parken, hygge seg med lunsj eller nyte livet på badestranden.  Man kan få omvisning inne i hovedbygningen, men det passet ikke inn i vårt program denne gangen. 

Ragnhild hadde beregnet turen til 7 km, men den var faktisk over 14 km. Det var pent terreng, men turens lengde og varmen gjorde at vi allikevel ble ganske slitne.  En nydelig tur en vakker sommerdag. Takk til Ragnhild og hyggelige turkamerater.

Markatraverne klare for Bogstadvannet rundt

Bogstad Gård

De tre søstrene Egeberg

Løvetann kan også være vakkert 

Idyllisk husmannsplass ved Bogstadvannet (se de to hundene...)

Møter med Kai Fjell

En årlig tradisjon er en tur til Blaafarveværket hvor det hvert år er interessante utstillinger.  Det er dessuten nydelige uteområdet med bord og stoler både for medbrakt og kjøpt mat.  Vi hadde med matpakke og termos som vanlig, og nøt lunsjen ute i solen.

Som i fjor, hadde vi avtalt møte med May-Brith som kom fra Sokna, og det ble en hyggelig dag med flott norsk kunst og gode samtaler.

Årets hovedkunstner er Kai Fjell.  Han levde fra 1907 til 1989, og betegnes som en særegen og tidløs kunstner som var opptatt av at kunstnere ikke skulle følge tidens trender, men heller være forut for sin tid.  Vi likte bildene til Kai Fjell svært godt, og syntes det var noe Munch-aktig over noen av dem. Kanskje fulgte han selv tidens trender????

Side om side med de norske samtids-kunstnerne Vibeke Slyngstad (f. 1968), Håkon Anton Fagerås (f. 1975), Lars Elling (f. 1966), Svein Bolling (f. 1948) og Inger Sitter (1929-2015) ser vi hvordan Kai Fjells fokus på det vakre, eventyrlige og fabulerende fremdeles er gjeldende blant kunstnere i dag. (teksten er hentet fra www.blaa.no)

Sammenstillingen av Kai Fjell med de andre kunstnerne er – i utgangpunktet – ikke opplagt. Kunstnerne kan oppfattes som svært ulike, med tanke på stil og teknikk. Men i dette møtet avsløres det en rekke fascinerende paralleller og berøringspunkter. Temaer som drøm og virkelighet, skjønnhet og forgjengelighet, og den opphøyde kvinnen går igjen. (teksten er hentet fra www.blaa.no)

"Thea" av Håkon Anton Fagerås

Fargerikt av Inger Sitter

Flott og lærerik dag i nydelige omgivelser.  Påfyll av almennkunnskap er viktig.  

Den dagen du anser deg som ferdig utlært, er du ikke utlært, men ferdig.