søndag 3. februar 2013

Rangiroa




…(rung-ee-roh-ah) betyr ”high sky” og er et av de største atoller i verden.  Rangiroa består av mer enn 240 ”islets” og mer enn 100 ”small channels” som danner en ring av koraller.  Den største severdigheten er under havet, og dette er et mekka for dykkere.

Rangiroa har en befolkning på 700, noen butikker, en asfaltert vei, noen ”resorts” og god internetttilgang….  Markedet er ”honeymooners” og dykkere og av og til noen hvite, fete cruiseturister.




Ocean Princess lå på svai utenfor atollet, og vi ble fraktet til land i redningsbåter.  Det var skyet med enkelte regnskyll og friske bølger, men hva gjorde det?  Opplevelsen var ”out of this world” allikevel.  Vi ruslet langs den hvite stranden og bare koste oss.   Det var for øvrig opphold hele tiden vi var på land og vi avsluttet med en lokal øl på stedets kro.  Et helt utrolig sted og et ”once in a lifetime” besøk.  Hvis den globale oppvarmingen fortsetter, vil alle disse perlene i Stillehavet forsvinne i havet. Noe å tenke på.




Hva fordriver vi ellers tiden med?  Jo, vi leser bøker, spiser (alt for mye), deltar på kurs i ”line dance” og tar fotmassasje.   Arild vant en times fotmassasje i går, og den ga han galant bort til sin hustru som nå går rundt på smilende føtter.  Jadda… life is good in French Polynesia!!!

fredag 1. februar 2013

Huahine








(pronounced Who-a-hee-nee) var første ”port of call”.  Øyene beskrives som et perfekt gjemmested for de som søker fred og ensomhet, og det langsomme livet på Huhahine står i skarp kontrast til livlige Papeete.

Huahine består av to separate øyer, Huahine Nui (Store Huahine) og Huahine Iti (Lille Huahine).  Skipet la seg på svai i lagunen mellom disse øyene. 

Huahine var inntil nylig nesten uberørt av turisme og et deilig sted å komme til.  Vi tok en båttur i lagunen med en usedvanlig frodig og livlig polynesisk guide og hadde en strålende dag.  Stemningen her er så avslappet og deilig, musikken og menneskene er akkurat slik vi har sett på bilder, og det spiller ingen rolle med noen kilo for mye eller noen tenner for lite.  Her trenger man ikke mye for å leve; eksotiske frukter fra trærne, grønnsaker i egen hage, fisk og skalldyr fra havet, fugl og ville kyllinger.  Ja, og så et stykke tøy til å surre rundt kroppen…. 

Vi snorklet og badet i den deilige tropevarmen, og etterpå spiste vi lunsj ute i vannet.  Vi lar bildene nedenfor gi et bilde av dagen.  Herlig!














Disse gutta sang for oss.  Legg merke til karen til høyre... han var også båtfører... ikke mange tenner der nei!!!!


Da vi jobber på betalt sattelittlinje tar det mye tid (og penger) å laste opp bilder, så vi får legge ut flere når vi kommer hjem til Norge.



onsdag 30. januar 2013

Ocean Princess

Nå er vi kommet til Papeete, hovedstaden i Fransk Polynesia.  Hvilket tropisk Paradis!  Vi landet sent i går kveld, og ble mottatt på flyplassen med blomsterkranser, dans og ukulele-musikk.  Nå er vi i Fransk Polynesia, så langt fra Norge som det er mulig å komme.

Her hersker det rolig stemning, og damen som sjekket oss inn på Hotel Tahiti Nui i går kveld lot seg ikke stresse av at det sto noe utålmodige franskmenn og et norsk par i kø, men var vennlig og imøtekommen.  Hotel Tahiti Nui er et moderne såkalt boutique-hotell hvor alt er brunt, men stilig var det.  Vi tok en flaske lokalt øl før vi stilte om klokken og gikk til sengs.  Da var den 04:00 lokal tid.



Allerede i grålysningen dro Arild fra gardinene og så soloppgangen over Papeete.  Deretter laget han kaffe og vekket fruen, og vi inntok morgenkaffen på balkongen i den tropiske morgenvarmen.  Man blir jo lyrisk av slikt!

Litt utpå dagen sjekket vi inn på Ocean Princess som skal være vårt hjem de neste ti dagene.  Dette er et mye mindre cruiseskip enn vi har vært på tidligere (kun 600 passasjerer), men veldig hyggelig og avslappet stemning.






Men det er så mange nordmenn her!  Allerede på flyplassen i Los Angeles i går traff vi de første, et erfarent cruisepar som hadde reist med Princess Cruises mange ganger.   Og vel om bord på skipet, hørte vi plutselig norsk rundt oss på alle kanter.  Det viste seg å være en norsk gruppe fra Escape Travel om bord – sikkert 50 personer.  Så av skipets 600 passaasjerer er ca. 10% nordmenn….  Skulle ikke tro at vi var på den andre siden av jordkloden! Den norske modellen må være bra!!!!



mandag 28. januar 2013

Getty Center



Gleden over endelig å ha fått bagasjen bidro til god søvn - deilig!  Etter en sen buffetfrokost, kastet vi oss ut i LA-trafikken igjen - denne gang med Getty Center som mål.

Paul Getty var en superrik oljemagnat med pasjon for vakker europeisk kunst.   I de vakre Santa Monica-åsene med flott utsikt over Los Angeles ligger Getty Center, som ble åpnet i 1997.  Getty Center huser enorme samlinger av malerier, møbler, porselen, tegninger og skulpturer.  Og som alltid her i USA, var logistikken i orden.  Vi ble vennlig henvist til parkeringshuset, og derfra bar det med førerløs trikk opp til selve anlegget.  



Og hvilket anlegg....  Dette var et "out of this world"-anlegg og et arkitektonisk mesterverk bygget av italiensk sten.  I tillegg til mange museumssaler, består anlegget av et forskningssenter og undervisningsrom, restaurant, shop, hager og utsiktsterrasser.  Her er Arild ved kaktushagen med Los Angeles i bakgrunnen.  Deretter følger noen bilder fra bygningene, men bilder kan umulig yte dette anlegget rettferdighet.  Dette må sees.






Bildene nedenfor viser glimt av hagene med vakre formasjoner og kaktuser.











Så til kunsten.  Getty var en lidenskapelig samler av europeisk kunst helt fra 1400-tallet frem til 1900-tallet.  Du verden så mye europeisk kunst som befinner seg i USA.  Nedenfor sees en Van Gogh...


... en Paul Gauguin (som vi håper å se mer av på Tahiti)...


.. og jammen var det en Munch her også!  Veldig hyggelig for oss!


Paul Getty døde i 1976, men the Trust har fortsatt å kjøpe kunst av beste kvalitet for å komplettere den eksisterende samlingen.   Paul Gettys hjem i Malibu huser greske og romerske antikviteter, så dette var ikke alt.

Getty Center er Los Angeles fremste attraksjon, men er langt mindre kjent enn Hollywood og fornøyelsesparker.  Vi koste oss med fantastisk kunst og flott utsikt i deilig sommervær.  

Etter lunsj satte vi kursen mot Santa Monica og ruslet litt i Third Street Promenade.  Flott dag i LA.

Til slutt!  Dette området har så mye å by på, og det blir en ørliten smakebit hver gang vi er her.  Nå har vi vært i LA fire ganger, men det er så mye mer vi gjerne vil se.  

California dreaming forts.


Aldri har vi vært så glade for å se våre slitne kofferter og gamle klær....  Hva vi har savnet mest?  PC selvfølgelig....  Riktignok har vi holdt oss oppdatert via smart phone, men for å utføre kontorarbeid, trengs det PC.

Her kommer en oppdatering av våre dager her i USA hittil:

Vi ankom på mandag og kjørte direkte til Santa Barbara (ca.15 mil nord for LA) hvor vi hadde bestilt hotell for to netter.

Santa Barbara er et nydelig sted og en Californisk raritet. Etter et ødeleggende jordskjelv i 1925, ble byen gjenoppbygd i Spansk Middelhavsstil.  Det var spanjolene som på 1700-tallet kom til Santa Barbara, og det er mange spor etter dem i form av kirker og fort.  Santa Barbara er også feriested for "the rich and famous" og en studentby.  Her er en fantastisk strandpromenade hvor man kan sykle og gå, vakre blomster, Santa Barbara Pier med fiskerestaurenter og butikker, kunstmuseum og masse annet.

Vi lar bildene nedenfor gi et lite bilde av Santa Barbara.  Det første bildet viser vårt hotell "The Oceana".








Uten bagasje ble det vanskelig å gjennomføre rundturen vi hadde planlagt. Vi bestemte oss derfor for å bli en dag ekstra i Santa Barbara og tok en dagstur langs Highway 1 opp til San Simeon og Hearst Castle.

Multimillionærarvingen William Randolph Hearst, som selv skapte en enorm formue i aviser, magasiner og film, arvet store arealer i San Simeon etter morens død i 1919 og startet byggingen av dette utrolige eventyrslottet .

Etter reiser til Europa i barndommen, var han inspirert av franske og italienske slott, og han realiserte sine drømmer om et slott i San Simeon sammen med arkitekten Julia Morgan.  Dekorasjoner, skulpturer, gobeliner og møbler ble kjøpt inn fra Europa, og eiendommen ble stadig utvidet etterhvert som nye ideer dukket opp.

I disse fantastiske omgivelsene underholdt Hearst og hans elskerinne Marion Davies (når konen ikke var tilstede) Hollywoods store navn og rike forretningsfolk på 30- og 40-tallet.   På eiendommen var det et eget zoo med mange slags dyr, bl.a. isbjørn og løver.  Det var spaserveier med blomstrende pergola, tennisbaner, Nepthunes Pool og flotte ridehester.   En vandring gjennom dette slottet ga oss en ide om hvordan livet artet seg her i Hearsts velmaktsdager.


Rundt slottet lå det tre gjestehus ("små" slott det også), og her sees ett av dem. 


Her er spisestuen som minner om en gildehall. Etter en og en halv times cocktail, ble det daglig servert fem retters middag med dertil hørende viner.  Deretter var det "after dinner drinks" i salongene.   Man kan jo lure på hvor mye de benyttet svømmebassenget og tennisbanene.....


Her er det dekket til middag.  Legg merke til sennep og ketchup.....  Hearst elsket ketchup og måtte alltid ha det til middag....  Ikke helt gjennomført når det gjalt dannelse vil vi vel si.


Dette er gobeliner i spillerommet.....


... og her er Nepthuns pool.  Det var helt eventyrlig, og like lekkert idag.


Langs bassenget var det mosaikker med ekte gull - utrolig vakkert og ekstravagant.  

Slottet ligger på en høyde med fantastisk utsikt utover Stillehavet og åsene rundt.  I dag er området vernet, og Hearst Trust driver kveg-ranch der  (kun Angus..).  Her kan man også se ville dyr som antiloper, rådyr og sebra.

Det var moro endelig å komme hit.  Vi har prøvd en gang tidligere, men den gang kom vi for sent på dagen.  Vi anbefaler alle som kjører Highway 1 å legge inn et stopp på Hearst Castle.  Noe lignende finnes ikke.


USA har så mangt - også en liten dansk by, SOLVANG.  Dette "Lille Danmark" ble etablert i 1911 av en gruppe dansker som reiste vestover for å etablere en dansk koloni langt fra Midtvestens sure vintre.  Solvang ligger midt i et vin- og rekreasjonsområde, og er et populært utfluktsmål.  Her tilbys en smak av Danmark både i bakerier, restauranter og souvenirbutikker.    Et eget Hans Kristian Andersen Museum finnes også.


Her er utstillingen i en av Solvangs bokhandlere.


Vi tok en stopp i Solvang, og koste oss med kaffe og danske wienerbrød i Mortensens Bakery.  Utrolig vennlig service og fete gode wienerbrød.  Moro!


Det er veldig koselig i Solvang, akkurat som i Danmark, og alle gater, hoteller og butikker har danske navn.  Her er Hamlet Square.


Koffertene var fortsatt borte, men endelig fikk vi en telefon om at de var funnet i Paris og skulle komme til LA på lørdag.  Vi bestemte oss derfor for å reise til Las Vegas på shopping.  Der kan man nemlig kjøpe ALT, og vi kjøpte "et skift", så vi kunne gå på musical om kvelden.

Vi trenger vel ikke si mye om Las Vegas - dette er verdens mest absurde sted hvor alt er tillatt.  Spillehallene er fulle dag og natt og det er lyd og liv over alt.    Vi sjekket inn på Caesars Palace - herregud for et palace.  Caesar ville snudd seg i graven om han hadde sett dette.  Eventyrlig flott selvfølgelig og harry så det holder.   Hele Las Vegas er jo en eneste Harry!!




Dette er Caesars Palace, d.v.s. en av de mange fløyer.  Hotellet har hele 5.000 rom.  Ja, det er jo egentlig spillekasino med mulighet til overnatting....  I konsertsalen "Colosseum" var det Rod Stewart som underholdt nå, men akkurat fredag hadde han fri.  Vi valgte derfor musicalen "Jersey Boys" på PARIS  i stedet.  Flott musikk og dans, men ukjent historie for oss.  Greit nok, men ikke det helt store.


Her er "New York, New York".  Der bodde vi sist vi var i Las Vegas i 2006.  Dette var vårt tredje besøk i denne "syndens pøl" - moro hver gang, men en dag er nok.


Lørdag satte vi kursen tilbake til LA da vi var lovet koffertene.  Gleden var ubeskrivelig da en hyggelig mann ringte og sa: "Madame Berntsen, I have your bags here".



søndag 27. januar 2013

En pelikan

En pelikan som fanget vår interesse på Santa Barbara Pier.  Fotografer er Karin Bondeson Berntsen og Arild Berntsen.  Enjoy!