Turandot

Torsdag var dagen kommet,- vi skulle se Turandot på Operaen.  Billettene var kjøpt for ett år siden, og Dalia og jeg stilte forventningsfulle opp på introduksjonen.  Der var det stappfullt, som vanlig, og operaens formidlingssjef ga oss en fin orientering om komponisten Giacomo Puccini, musikken, handlingen og oppsetningen forøvrig.

Karin hadde sett den tidligere, i Verona, men da ble forestillingen avbrutt av regnvær før svisken "Nessun Dorma" ble fremført.

Operaen handler om den kinesiske isprinsessen Turandot som ikke vil gifte seg.  Alle friere må besvare tre gåter, og hvis de svarer feil, blir de drept.  Så blir den fremmede Calaf forelsket (forhekset) av Turandot, og han svarer riktig på alle spørsmålene, men Turandot vil allikevel ikke ha han.  Den eneste som vet identiteten til Calaf er hans fars slave Liu, og hun lar seg ikke presse til å fortelle dette.  Forestillingen slutter med at Liu dør... og da døde Puccini også.   Det er skrevet flere andre avslutninger enn dette, men versjonen vi så sluttet der etter 1 time og 45 minutter uten pause.

Turandot, operasjefen, Liu, dirigenten og Timur (funnet på Yana Kleins facebookside)

Det var storslagent med flotte sangere og hele operakoret.  I rollen som Turandot så vi den russiske Irina Rindzuner som er kjent for sin uanstrengte og eksepsjonelle tilstedeværelse. Vi syntes imidlertid at det var litt mye skriking..... men rollen krever vel det...

Turandot - Irina Rindzuner

Calaf ble sunget av Diego Torre,- en liten og rund mexicaner som ga alt og var kliss våt på ryggen da forestillingen var slutt.  Høydepunktet for meg var "Nessun Dorma", og jeg syntes han sang flott.  Det var Pavarotti som gjorde denne arien kjent for almuen... og vi kan nok takke han for at opera er blitt så populært.

Calaf, - Diego Torre

Så til Liu som ble sunget av russiske Yana Kleyn.  Hun var hentet inn fra Stockholmsoperaen samme dag på grunn av sykdsom hos Mari Eriksmoen, og hadde gjennomført en prøve.  Deretter bar det rett på scenen... fantastisk at de kan.   Hun gjennomførte flott og sang nydelig.  

Liu - Yana Kleyn

Vi skulle gjerne sett Turnadot i en stor klassisk oppsetting, men slikt er det lite av i Oslo.  I stedet var kulissene to sorte vegger med et spørsmålstegn, noen TV'r og en lenestol.  

Flott og storslagen forestilling og nok en hyggelig operakveld med Dalia.  Du verden så mye fint vi har sett både hjemme og rundt i verden.  Nå er billetter for neste sesong i havn og neste kulturtur under planlegging.  Så får vi se hva det blir.....

Vestmarka

Når Thor-Erik og Bodil er turledere, er turen alltid lang og krevende.  Så også denne gang. Turen startet ved Semsvannet i Asker, og var 14 km opp og ned til to av Askers høyeste topper.  

Etter en myk start forbi Berg gård og over Semskollen, startet oppstigningen til Hagahogget, 411 moh, via bjørnehiet. Her var det flott utsikt over hele Asker og utover fjorden, til Nesodden og helt til Drøbak. Vi tittet inn i bjørnehiet, men ingen våget seg inn...  

Så bar det ned i lavlandet igjen før ny oppstigning, til Bergsåstoppen, Askers høyeste punkt på 459 moh. Dette er også en av toppene i "Ti på Topp" i Vestmarka.  Her inntok vi lunsjen med samme flotte utsikt som fra Hagahogget. 

Deretter bar det nedover igjen og inn i skikkelig villmark uten merkede stier.  Thor-Erik hadde imidlertid gått opp turen på forhånd og merket vanskelige områder med DNB-banner.

Neste stoppested var Tveitersetra med koselig bebyggelse og fine benker og bålplass midt på tunet. Ved siden av var det en hytte som ble oppført i 1890 av tre Oslo-karer.  En av dem var Johan Halvorsen, komponist og far til "Bojarenes Inntogsmarsj", mangeårig kjenningsmelodi til Ønskekonserten.  Stedet ble benyttet av Halvorsen og venner både sommer og vinter.

På siste etappe svingte vi bortom Mobråtan, en husmannsplass under Tveiter gård som ble brukt som kulisser (huset i skogen) under opptak av Anne Kath Westly's film "Mormor og de åtte ungene".

Thor-Erik og Bodil hadde gjort grundige forberedelser til turen og ga gode orienteringer underveis.

Utrolig flott tur i like flott vær med gode turkompiser.  Stort oppmøte vitner om at disse turene verdsettes av mange markatravere.  Ja, bloggeren ble faktisk så sliten at hun droppet kveldens kulturelle event, åpningen av venninne Bentes utstilling på Bølgen & Moi. Den må jeg se en annen gang.

Sammen med Alice på Hagahogget

Rast på Hagahogget

Bodil på vei ned fra Hagahogget

Bra merking og Astrid finner veien

Tveitersetra 

Mobråtan (huset i skogen)

Lillomarka

Så var det Liv og Olafs tur til å være turledere igjen, og turen gikk i deres nærområde Lillomarka.

Underveis gikk vi i de nye flotte skiløypene ved Linnerudkollen (nytt riksanlegg for langrenn) og opp på Linnerudseterhøyden hvor vi nøt lunsjen med flott utsikt til Røverkollen.  

Turen fortsatte til de Gotthalfske gruver hvor det var spor etter gammel kobberdrift.  Her ble det drevet gruvedrift helt tilbake til 1704.

Videre gikk vi inn i et område hvor "uteliggere" (folk uten bolig rett etter krigen) bodde i plankeskur som de satte opp selv.  Det var slike "boligområder" i skogen rundt hele byen i påvente av bygging av nok boliger etter krigen.  De som bodde her arbeidet på verft og annet nede i byen og gikk frem og tilbake på jobben.  På veien hjem bar de ofte med seg materialer og annet som kunne brukes til "boligbygging".  Harde tider for mange.

Vi gjorde et stopp ved Isdammen før vi avsluttet der vi startet, øverst i Årvollveien.

Olaf har bodd i området siden 1947 og var en svært dyktig guide.  Tusen takk.

Turleder Olaf orienterer

Lang, lang rekke.... også med hund

Lunsj på Linnerudseterhøyden

Her var det "boliger" for "uteliggere" etter krigen

Ramstadslottet

Årets andre "Ti på Topp" tur gikk til Ramstadslottet i Østmarka.  Turen var beskrevet som krevende med en lengde på 10 km og stigning på 400 m.  Da vi gikk feil et par ganger, ble hele turen 12 km for oss, og den var krevende ja.  

Turen startet ved Østbytunet (like ved Gamle Strømsvei ved A-hus) og gikk på fin grusvei inn til Østbyputten.  Videre gikk vi på Oskarsgate, en oppmurt sti med rekkverk et lite stykke etter Østbyputten.  Det sies at Oskarsgate har fått navnet sitt etter Oskar Hansen på Østby.  Da Østbyputten ble oppdemt i 1936, ble et kutråkk som buskapen til Oskar Hansen var avhengig av for å komme ned til bygda, satt under vann.  Hansen gikk til rettssak mot Skedsmo kommune og vant.  Kommunen bekostet således ny sti, og måtte sprenge ut bratte Oskarsgate ved Østbyputten.   Flott gjort av Oskar Hansen.

Ramstadslottet er en av Østmarkas høyeste topper på 394 moh og sies å ha vært en bygdeborg i folkrvandringstiden (ca. 400 - 600 e.Kr.f.)  På toppen har man flott utsikt utover de store skoger i Østmarka og Øyeren.  

Det var mange ute i samme ærend som oss denne vakre dagen, og alle var like blide og hyggelige.

Ramstadslottetselfie

På veien tilbake la vi turen innom "Blåtjerngrana", en kjempegran som må ha 3 personer for å rekke rundt.  Her er det svært gammel furuskog og noen av de største trærne som er registrert på Østlandet.

Blåtjerngrana

Ja vel.....

Bra skilting i Østmarka

Vi hadde en flott tur i nydelig sommervær og fikk sjekket inn på Ramstadslottet via appen....  2 down ... 8 to go....

Farshatten

Vi har startet sommerens "Ti på Topp" turer, og første tur gikk til Farshatten i Skedsmo kommune. Vi kjørte gjennom Asak og opp til Stampetjern, som viste seg å være en nydelig badeplass med sandstrand, badeplattform og flott piknik-område.

Her startet turen på en sti breddfull av vakker hvitveis og etterhvert andre blå og gule blomster.  Dette var en lett tur med en høydeforskjell på kun 100 meter, men ganske bratt opp siste kneika.  På toppen var det flott utsikt mot Stampetjern, enda et tjern og Øyeren. Det var stupbratt ned, så vi holdt oss trygt inne på "hatten".

På Farshatten er det rester av en bygdeborg fra jernalderen, og borgen var et forsvarsverk for å beskytte området rundt som ga god tilgang på mat, bl.a. vilt.  På grunn av de bratte skrentene var borgen vanskelig å innta.

Turen var totalt på 4 kilometer, en grei og hyggelig tur.  

På vei til Farshatten

Utsikt fra Farshatten

Farshatten-selfie

Tenk om

... alt hadde vært annerledes.  Vi kan aldri vite om de valgene vi gjør er bedre enn de vi ikke gjør...  

Om nettopp dette handlet musicalen "Tenk om".  Vi har sett at den har gått på Broadway If/Then, men nå var handlingen lagt til Oslo og livsløpet til en kvinne i slutten av 30-årene som flytter tilbake til Oslo etter ti år i en liten by et annet sted i Norge.  En i utgangspunktet meget amerikansk musical med handling i New York som nå var gjort om til nynorsk og Oslo-miljø.  

Musicalen var meget bra laget, og vi fulgte to parallelle livsløp for henholdsvis Mari og Anne, den nyskilte byplanleggeren som nettopp hadde flyttet tilbake til Oslo og som ble glitrende spilt av Heidi Gjermundsen Broch.  Handlingen ga absolutt rom for refleksjon om egne valg og eget liv, og musikk og sang var flott.  Det var også de andre skuespillerne, og bloggeren likte godt Johs (lege i Leger uten Grenser) spilt av Pål Christian Eggen og selvfølgelig Frank Kjosås som Steinar.  Allikevel merket vi at vi kjedet oss litt i annen akt og syntes avslutningen ble litt langtekkelig.  Kanskje var vi ikke helt i målgruppen for å se single i 30-årene og deres jakt på lykken i det urbane miljøet....

Vi hadde imidlertid en hyggelig teaterkveld, og det var moro å se masse ungdom i salen..... 

Forestillingen har fått glitrende kritikker og høye terningskast, så se den gjerne!

Heidi Gjermundsen Broch

Sjarmøren Pål Christian Eggen 

I Mil.org.-guttas fotspor i Siggerud

Det er nå 71 år siden frigjøringen og kapitureringen av den tyske okkupasjonsmakten 8. mai 1945. Gjennom krigen hadde det i norske skoger bygd seg opp en "hær" på ca. 40.000 mil.org. soldater i Hjemmestyrkene. Tyskerne hadde ca. 340.000 soldater i Norge, og det hersket usikkerhet om hva den tyske generalstaben ville gjøre i Norge - ville de overgi seg frivillig eller sette seg til motverge.  Andre grupper det hersket tvil om var Gestapo, SS-tropper og NS-medlemmer.  

I skogen rundt Siggerud mobiliserte mil.org. 345 soldater denne natten med tanke på å rykke inn for å sikre Ski sentrum.  Hva skjedde?  Om disse hendelsene og Skis strategiske betydning fikk vi høre mye om på denne flotte turen i Siggerud-området.  Vår kunnskapsrike turleder Knut Falla, som er levende interessert i historie og har skrevet bøker om emnet, tok oss med på en spennende tur til Tiurleiken (mil.orgs. kommandoplass), Mosquito-leiren (skjulested for mil.org.) og til Verpåsen som var mobiliseringsplass for mil.org. gruppen i Oppegård.  

Det var varmt, ja så varmt at flere hadde ikledd seg shorts, og vi hadde en strålende tur i nok et nytt og for oss ukjent turområde i Østmarka. 16 travere + hunden Ludvik møtte frem og fikk masse ny kunnskap i tilegg til forbedret fysisk og psykisk form.  

Markatraverne klare til avgang

Ludvik var med på tur

Turleder og "historiebok" Knut Falla

Lunsj i Mosquitoleiren

Verpåsen

Takk for turen Ludvik