SERBIA - BEOGRAD

Serbia historie er fylt med kriger og konflikter, i stor grad på grunn av den geografiske plasseringen av landet mellom skiftende stormakter.  Det vi husker best er det gamle Jugoslavia hvor Tito var president frem til sin død i 1980.  Tito var halvt kroat og halvt slovensk, det vil si en ekte jugoslavisk borger og greide således å holde de ulike etniske gruppene sammen i ett land under slagordet «Brotherhood and Unity». 

Etter Titos død blomstret gammelt «nag» samtidig som Jugoslavias økonomiske problemer økte, og i 1991 startet de forferdelige borgerkrigene på Balkan.  Krigene gikk i flere bølger,- først ble Slovenia og Kroatia separert og litt senere Bosnia-Hercegovina.  I 1998 – 1999 kom Kosovo-krigen, noe som førte til NATO-bombinger av dagens Serbia.  På vår rundtur i Beograd refererte guiden stadig til NATO-bombings, og det var tydelig at NATO ikke er særlig populær her. 

Siste kapittel i denne historien er at de to siste republikkene i Jugoslavia endret navn til Serbia og Montenegro i 2002 og at Montenegro erklærte selvstendighet i 2006.  I 2008 forlot den autonome republikken Kosovo Serbia, og Serbia fikk sine nåværende grenser.  

Europas store vannvei Donau er grenseelv mellom Serbia og Romania, renner gjennom Serbia via Beograd og Novi Sad, tar en liten sving innom Kroatia før den renner inn i Ungarn.  

Saint Sava 

Vårt første stopp i Serbia var i Beograd hvor vi lå i sideelven Sava. Beograd er hovedstaden i Serbia og landets største by med en befolkning på 1,7 millioner.  På serbisk betyr Beograd «den hvite byen».

Beograd er strategisk plassert ved sammenløpet av Donau og Sava og byen kalles ofte «Porten til Balkan».

I Beograd var vi på en byrundtur og fikk et inntrykk av en levende by med flotte bygninger som Høyesterett, Universitetet, Nasjonalmuseet etc. og livlige gågater med butikker og fortausrestauranter. 

Vi gjorde et stopp ved den vakre ortodokse kirken Saint Sava, som er ny og har vært under bygging det meste av 1900-tallet.  Dette er verdens nest største ortodokske kirke etter Hagia Sophia i Istanbul, og det var virkelig et eventyr.   Vi besøkte også en liten tradisjonell ortodoks kirke like i nærheten,- annerledes, men vakker på sin tradisjonelle måte.  Rundturen i Beograd bød også på nedslitte hus merket av NATO-bombingen og veldig gamle trikker.  En interessant og ny by for oss.

Turen i Beograd ble avsluttet med utelunsj med tradisjonell serbisk mat og underholdning i en park på øya Aga Ciganlija.  Denne øye er de siste årene blitt forvandlet fra en sump til park og rekreasjonsområde og besøkes om sommeren av opptil 100.000 daglig (opptil 300.000 i helgene).

En vakker og varm kveld ble avsluttet på dekk med gode venner.  

Neste er Novi Sad.

 

JERNPORTEN - SERBIA

 

Jernporten med ansikt hogget ut i klippen 

Dette bildet av et ansikt hugget inn i stein på den rumenske siden av Donau er kanskje det mest kjente fra Jernporten i Donau.  Her har man Romania på den ene siden og Serbia på den andre. 

Kloster ved Jernporten 

Jernporten er en trang innsnevring (juv) i Donaus dalføre på grensen mellom Romania og Serbia, nordvest for Turnu Severing; 130 km lang og ned til 150 meter bred.  Skaret ligger mellom sørenden av Karpatene og de nordlige utløperne av Balkan.  Donau går her i stryk, men elvefarten er ledet gjennom en kanal som ble bygd i 1890 til 1896.

To vannkraftstasjoner på tilsammen 2100 MW og nye kanaler med sluser for skip opptil 5000 bruttotonn ble ferdig i 1972.  Over den 60 meter høye demningen, som har skapt en 150 kilometer lang innsjø, fører vei og jernbane.  Oppdemmingen gjorde det nødvendig å flytte byen Orsova.

Det var ruskevær den dagen vi seilte gjennom Jernporten, men på ettermiddagen klarnet det opp, og vi fikke n vakker solnedgang i det vi tok en teknisk stopp ved Gobulac Slott. 

Med kapteinen ved Gobulac slott

Vi nøt den vakre kvelden på dekk etter en deilig middag.  Neste stopp er Beograd. 

ELVECRUISE PÅ DONAU - BULGARIA

Vidin

Bulgaria er et nytt land for oss, og vårt korte besøk i hjørnet av landet ble en hyggelig overraskelse. Etter en busstur fra Beograd i Serbia (som ble land nr. 100), ankom vi Vidin i Bulgaria hvor skipet «River Governess» lå. Her ventet hyggelige cruise manger Nancy oss med åpne armer og klar middag. På grunn av lav vannstand i Donau, startet cruiset her i stedet for i Bucuresti/Romania som planlagt. Dermed fikk vi ekstra tid i Bulgaria og mulighet til å besøke Belogradchik med sine flotte fjellformasjoner.

Vår første dag startet med en byvandring i Vidin, som er en havneby på sørsiden av Donau i det nord-vestlige hjørnet av Bulgaria og svært nær grensene til Romania og Serbia.

Vidin har en befolkning på ca. 40.000, og den er stadig redusert fra 1985 da innbyggerne reiser til andre EU-land for å arbeide. Vidin er en vakker liten by med borgen Baba Vida som hovedattraksjon. Om kvelden var den flott opplyst og et nydelig skue idet vårt skip seilte forbi. Også broen over Donau var vakkert opplyst med Bulgarias farger på ene siden og Romanias på den andre.

Belogradchik

På ettermiddagen gikk turen til Belogradchik-klippene,-  en gruppe sandsten- og konglomoratformasjoner som ligger i de vestlige skråningene av Balkan-fjellene og dekker et område på 50 km2.   Flere fjellformasjoner hadde navn på dyr, mennesker og en amerikansk president.  De sa det var Abraham Lincoln, men vi syntes han lignet mest på John F. Kennedy. Opplevelsene her illustreres best med bilder.

Om sommeren er det operaforestillingen inne i borgruinen, og her oppføres kjente operaer under åpen himmel og med vakker lyssetting.  Det er begrenset med plasser og vanskelig å skaffe seg billetter.  Belogradchik er på UNESCO’s verdensarvliste. 

Belogradchik

Vi hadde en hyggelig dag i Bulgaria før seilasen fortsatte til Serbia.  

Sør-Senja - gammelbutikken og Dronningruta

Skrolsvik handelssted og fiskemottak ble etablert i 1870-årene og var i stor grad tuftet på kveita i Andfjorden.  Det var gjennom årene stor aktivitet i fiskemottaket, men i 1992 var det slutt.  Da stengte både fiskemottaket og den gamle butikken på stedet.  Dragøy og Torgersen er kjente navn på Skrolsvik, og etter å ha vært under Midt-Troms Museum en periode, kom butikken tilbake til Torgersen-familien i 2018.  I dag er det Gunnar Torgersen og Kristin Olsen som eier og driver butikken, og de bor i det vakre gamle huset ved siden.  I butikken kan du også treffe på deres sønn som er 4. generasjon Torgersen i gamlebutikken.

Vi ble hjertelig mottatt i gamlebutikken, hvor Torgersen selv sto bak disken midt på dagen og kjørte buss t/r Skrolsvik/Finnsnes morgen og kveld.  Bussen sto parkert utenfor.  Fru Kristin var også en hyggelig dame, som fortalte at hun hadde flyttet fra Oslo til Senja for å gi barna en god oppvekst.  Nå bakte hun kanelboller og de deiligste rabarbramuffins til butikken.  Butikken solgte alt du ikke trenger, men var et hyggelig treffpunkt, og kaffen og muffins smakte fortreffelig.

Selfie med herr Torgersen

Reklame for tannkrem og Conrad Langaard

En pratsom dame som stilte opp for selfie

Skrolsvik

Å på Senja 

'

Dronning Sonja har vandret mange steder, og på Sør-Senja finner vi også en Dronningrute. Den går fra Hofsøya (hvor det er et lite bygdemuseum) til Ryvold gjennom Stangodden Naturreservat.  Turen er 8,8 km en vei, men siden vi hadde bilen parkert ved Ryvold, måtte vi gå 17,6 km.  Det var en fin tur i variert og rik natur langs en kyst preget av vær og vind.  Rundt var det fjell på alle kanter, og vi kunne se til Andørja, Hinnøya, Grytøya og innover Senja-fjellene. 

Vi må vel si at dette var en saftig dagstur, men vi gjennomførte i fin stil før vi avsluttet dagen med nok et nydelig fiskemåltid på Senja Fjordhotell https://senjafjordhotell.n

Dronningruta på Senja 

Her starter Dronningruta

Vakker kystrute

I Dronningens fotspor

Værhardt på Senja

Hyggelig besøk på Dronningruta

I nord var multene modne

Vakre Sør-Senja

I mål!!!! (nesten)

Noen ord om Sør-Senja til slutt.  De fleste kjører nasjonal turistvei fra Botnhamn til Gryllefjord for å se Senjas berømte og taggete fjell.  Det er fint det, men vi er glad vi også valgte å tilbringe et par dager sør på øya.  Her bodde vi på Senja Fjordhotell, som var nytt i 2018 og hadde 11 rom og noen sjøboder.  Hovedmarkedet var tyske fisketurister, men p.g.a. korona sto sjøbodene delvis tomme da vi var der.  De 11 rommene var bebodd av nordmenn på Norges-ferie…..   Det gikk så vidt rundt, sa vertinnen, og jeg tror hun ble glad da regjeringen åpnet for tyske turister 15. juli.  Maten, spesielt torsken, var utmerket, og vi hygget oss her.

Senja Fjordhotell - nytt i 2018

Flott bryggeanlegg rundt hotellet 

Takk til Senja for strålende opplevelser.

Hamn i Senja - midnattsol og fjelltur

Hamn i Senja har vært en sikker havn for fiskere i hundrevis av år, og fra 1880-tallet fremsto det som et aktivt fiskevær med både postkontor, telegraf, butikk og landhandleri.  Hamn ble et overnattingssted i 1994, og er i dag en flott resort med mange tilbud. http://www.hamnisenja.no

Her i Hamn koste vi oss i en flott suite med utsikt til fjord og fjell.  Vi testet ut både tørrfiskravioli, brunostis og boknafisk, og alt smakte utmerket.  Det var sol fra skyfri himmel, og ved midnatt og utover natten nøt vi midnattsolen både fra en knaus og fra vår egen stue.  Vi gikk også en deilig fjelltur halvveis til Sukkertoppen, og herfra var det hav og himmel så langt øyet kunne se.  

Hamn i Senja 

Her bodde vi

Flott (og dyr) suite

Boknafisk

Kl. 23:59 og midnattsolen er på sitt vakreste

Midnattsolselfie i Hamn

Utsikt fra suiten kl. 02:00 om natten

Hamn i Senja 

Fottur mot Sukkertoppen

Utsikt mot holmer og skjær, himmel og hav

Like ved hotellet ligger restene av Senja Nikkelverk, som var i drift i 14 år fra 1872 til 1886 og nå er et kulturminne. På det meste sysselsatte Nikkelverket 430 ansatte og det bodde tilsammen 650 personer på denne lille plassen, og det var totalt 50 bygninger. 

I tilknytning til gruvedriften ble det i 1882 bygget et vannkraftverk som ble brukt til belysning.  Dette var Europas første og muligens også verdens første vannkraftverk, og her hadde man elektrisk lys lenge før verden kjente til det. 

Rester av nikkelverket 

Rester av bebyggelsen ved nikkelverket 

Været var strålende, og vi nøt de to dagene i Hamn.  Det må imidlertid tilføyes at hotellets aktivitetstilbud var redusert på grunn av korona (det ble ingen fisketur) og at prisene var i stiveste laget, spesielt for overnatting.