tirsdag 28. februar 2017

På Druen til nye land



"På Druen" samlet seg til gullvinklubb (vinklubb nr. 50) i Bakkeveien på lørdag.  Vertskapet hadde forberedt en klubbaften med smaking av vin fra tre nye land:

  • Romania
  • Montenegro
  • Uruguay
At Romania er ett av verdens eldste vinland var nytt for oss.  Landet har tidligere hatt kun begrenset eksport og er derfor relativt ukjent.  Nå har de imidlertid begynt å produsere de kjente internasjonale druesortene og dermed har eksporten øket.  Romania er det største vinproduserende landet i Sørøst-Europa.

Lille Montenegro er også et gammelt vinland, og det diskuteres om det var grekerne eller romerne som dyrket de første druene, men moderne vinproduksjon ble startet først i 1960-årene.

Det lille Søramerikanske landet Uruguay sies å være Sør-Amerikas mest spennende vinland, og man spår at tannat-druen skal bli like populær som den Argentinske malbec.

Vi hadde vanlig blindtest hvor øvelsen var å finne hvilken vin som var i hvilket glass.  Ingen av oss greide det denne gang, men vi gjorde en erfaring om at merlot-druen i vinen fra Romania var helt annerledes enn de to andre, mer gjennomsiktig nesten.  På neste vinklubb hos May-Brith kommer igjen merlot på bordet, så da skal vi se nærmere på dette. Det var to som hadde en riktig denne gangen.

Menyen var litt asiatisk, litt fransk og med helnorsk avslutning med is og kransekake.

  • Melon med Serrano-skinke, rips og parmesan
  • Thai kyllingspyd med "sweet chili", grønnsakvok, ris og chilisaus
  • Franske oster med fikenmarmelade og honningdynkede nøtter
  • Is og kransekake

Til forretten ble det servert hvitvin fra Romania, litt søt til mat kanskje.


Vinklubb nr. 50 feires

Thai kyllingspyd

Bordet og vinene er klare
Etter litt frem og tilbake korrespondanse ang. høstens studietur til Jerez, kom vi frem til et nytt reisemål - nemlig Palma på Mallorca.  Jan Håkon påtok seg oppgaven med å arrangere turen som blir i uke 36.

søndag 19. februar 2017

Recito 1. halvår 2017

Tirsdag 06.06.2017 hos Gunn

Nok en gang drøftet vi en bok om en interessant kvinneskjebne, nemlig "Karitas" av den islandske forfatteren Kristin Marja Baldursdottir.  Baldursdottir fikk strålende omtaler for denne kvinnesagaen og ble også innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris.

Karitas vokser opp i en stor søskenflokk på Island, og da faren dør, bestemmer moren seg for å ta med hele ungeflokken nordpå slik at de kan tjene til utdannelse til barna.  Karitas er talentfull og et møte med en velstående kvinne bringer henne til 5 års kunststudier i København.

Men livet blir ikke bare greit for Karitas da hun forelsker seg i den vakre fiskeren Sigmar og livet tar en uventet vending.  Hvordan kan Karitas kombinere sine kunstneriske ambisjoner med de forventninger som stilles til henne i den tradisjonelle islandske husmorrollen.  

Les boken, og du finner svarene.  

Baldursdottir har også skrevet oppfølgeren "Kaos på lerret", og den vil jeg gjerne lese...

Alle likte denne boken som ga oss inngående kunnskaper om det tøffe livet for fattigfolk på Island fra 1915 til 1939.  




Torsdag 20.04.2017 hos Karin

Vi hadde to bøker i går.  Den første var Agnes Ravatns kritikerroste "Fugletribunalet".  Denne er også vist som teaterforestilling på Det norske teatret.

"Fugletribunalet" er en psykologisk thriller som driver deg fremover og gir flere "grøss"....

Boken handler om NRK-kjendis Allis Hagtorn som etter en skandale rømmer fra offentligheten og søker jobb som hushjelp og gartner for den eksentriske Sigurd Bagge i en trevilla ved fjorden.

Allis prøver å bygge seg opp igjen ved arbeid og et enkelt liv, men forholdes til Sigurd Bagge gjør dette uhyre komplisert.

I denne boken drives du fremover og venter i spenning på neste overraskelse og slutten.....

Hvordan kan en ung kvinne (Agnes Ravatn er født i 1983) skrive en slik bok?  Vi undres...

Les denne!!!



Agnes Ravatn (født i 1983)


Den andre boken var like spesiell.  Her møter vi et ektepar som har vært gift i 46 år.  Nå har de flyttet fra villa til leilighet i byen, men på grunn av hålke kan de ikke gå ut og de blir sperret inne i leiligheten i nesten en uke.

Her skjer det mye rart, og alle gamle fortrengte følelser kommer opp.  Ebba og Karl møttes under lærerutdannelsen, og mens hun gjorde karriere forble han "kun" lærer hele yrkeslivet.  Karl er en voldelig ektemann, og Ebba lever i stadig frykt for å bli slått.... og hun er utro med en ung lærer....  Alt dette kommer opp i den uken de er innestengt i leiligheten, og slutten er både humoristisk og makaber.

Også her lurer vi på hvordan en relativt ung kvinne kan skrive en slik bok.  Hva har hun opplevd?

Vi var enige om at dette var en typisk kvinnebok, da flere av våre menn hadde begynt på den, men lagt den bort....   

Vi likte den!!

Helene Uri




Torsdag 16.02.2017 hos Alice

Dette var Recitos første møte i 2017, og vi hadde hele tre bøker på programmet.

Edvard Hoems "Bror din på prærien" er forfatterens andre bok i serien om slektens utvandring til Amerika på slutten av 1800-tallet.  Den første boken "Slåttekar i himmelen" har vi lest tidligere.

I denne boken følger vi Eilert Knutsen som reiser alene til Amerika bare seksten år gammel. På kaia i Kristiansund vinker han farvel til faren Knut Hansen Nesje (slåttekaren fra første bok).  I Amerika oppsøker han først sin tante Gjertine i Sør-Dakota, men senere skal det bli et omflakkende liv, og det tar hele tolv år før han tar land i Alberta i Canada.

Vi følger også familien hjemme i Norge hvor faren blir eldre og stadig bekymrer seg over om han får se Eilert igjen.  Det får han ikke.

"Bror din på prærien" er en storslagen bok om utvandring og savn, og den bringer tankene inn på dagens innvandring og flyktningedebatten.  Kanskje er det ikke så store forskjeller?  De søker trygghet og velstand i et nytt land, de søker sammen med sine egne, de danner egne menigheter og bygger egne kirker, de gamle sliter med å lære engelsk.....

Vi nordmenn er stolte over etterkommere etter norske utvandrere som fortsatt snakker norsk, baker norske julekaker, har norsk bunad etc., men vi forakter fremmede i vårt eget land som opprettholder sine skikker og kler seg annerledes.  Forstå det den som kan.

Boken er på nynorsk, men det går like fint.  Nå skal vi lese den siste "Land ingen har sett".

Edvard Hoems bøker anbefales på det varmeste.   



Jeanette Walls "Krystallslottet" er et familieportrett utenom det vanlige.  Dette er en selvbiografisk roman hvor forfatteren forteller om sin egen oppvekst i hendene på eksentriske, nomadiske foreldre. Faren er alkoholiker og moren er kunstner og lettere gal.

Familien er stadig på flyttefot fra pengeinnkrevere og enhver form for ansvar, og Jeanette, hennes bror og to søstre ble i stor grad overlatt til seg selv.

Dette er en historie om fattigdom, galskap og kjærlig og et bevis på at virkeligheten av og til overgår fantasien. 

En fascinerende bok som man ikke glemmer.


Julie Otsuka "Buddha på loftet" er en underlig liten bok om historiske hendelser som var totalt ukjente for oss.  Dette er en gripende fortelling om en generasjon japanske postordrebruder som kom fra Japan til California på 1920-tallet.  

De er lovet "gull og grønne skoger", men det som venter dem er noe helt annet.  De må ta den mannen de får, slite som landarbeidere eller hushjelper og føde barn under de mest ekstreme forhold.  De føler seg på utsiden av samfunnet (som flyktningene...), mens barna deres raskt omfavner den amerikanske kulturen.   Så kommer bombingen av Pearl Harbori 1941, og både unge og gamle japanere sendes til interneringsleire som potensielle landssvikere.

Boken er spesiell og bygget opp temavis og med svært korte setninger.  Forfatteren selv er oppvokst i California med japanskættede foreldre. 

Dette var ny historie for oss og vi likte boken.  


fredag 17. februar 2017

Koh Samui, Thailand


Etterdønningene etter julens influensa satt i kroppen og vi lengtet etter sol og varme, så det første vi gjorde 2. januar (etter å ha ryddet vekk julen) var å bestille en reise til Thailand.  Vi var der et par uker på samme tid i fjor, og koste oss veldig i det deilige klimaet med bukkende og vennlige mennesker overalt.

Vi bestemte oss for å prøve et nytt sted , nemlig øya Koh Samui inne i Thailand-bukten ca. 45 minutters flytur fra Bangkok http://www.bangkokair.com/.  Arild fant to forskjellige hoteller, og begge var meget bra, men allikevel svært forskjellige.  Karin tok seg av flyreisen med Emirates https://www.emirates.com/english/ (hvor vi nå er "frequent flyers") via Dubai, og vipps så var turen bestilt.

Det første hotellet vi bodde på http://www.samuicode.com omtaler seg selv som "luxe, chic, unique" og det var det,- et nydelig moderne designhotell som har vunnet flere priser for sin design.  Det var deilige og romslige suiter med stor balkong (med Bali-bed) og fantastisk utsikt over havet og øya Koh Phangan.  Hotellet hadde kun 43 suiter, en liten restaurant med navnet Vanilla, SPA og deilig basseng, så vi koste oss selv om det ikke lå helt på stranden.  Det gikk imidlertid shuttle fra hotellet til stranden, men både stranden og restaurantene langs stranden var sterkt skadet og delvis lukket etter den skadelige flommen som Koh Samui opplevde i januar.   Da regnet det uavbrutt i 10 dager, veier og flyplass ble stengt og flere mennesker omkom.

Vi hygget oss for det meste ved bassenget, på terrassen og med middager i Restaurant Vanilla.  Her nøt vi både en romantisk thai-middag og feiret kinesisk nyttår med stor kinesisk buffet og fyrverkeri. Personalet var helt fabelaktige og gjorde alt for at vi skulle trives.  På den kinesiske nyttårsfeiringen vanket det premier, og vi fikk en "signature massage for two" - en helsebringende og deilig opplevelse.  

Søndag tok vi en heldagstur rundt øya, og fikk med oss det meste:  Big Buddha Temple, elefant trekking, fiske spa, elefant- og ape-show, flotte utsiktspunkter, regnskog og strand, thai-lunsj med fantastisk utsikt og en mumifisert munk.    

Vi var veldig fornøyde med oppholdet på Code, og mandag ble i transportert til vårt neste hotell (20 minutter med bil) i hotellets egen shuttle.   


Første middag på Code

Utsikt fra vår terrasse 

Restaurant Vanilla

Kinesisk nyttår skal feires

Fantastisk personale

Elefant trekking

Fiske spa

Elefant show (fotballkamp...)

Big Buddha

Mumifisert munk (modellen foran og den ekte bak)

Arild er en "racer" til å plukke riktige hoteller, og det hadde han gjort denne gang også.  Sensimar Resort Adult Only er et splitter nytt, moderne og delikat resort direkte på stranden, og vi ble mottatt med musserende vin og vist til vår 86 m2 suite med privat jaccuzzi. http://www.sensimarsamui.com/

Her slappet vi av på den deilige stranden, tok massasje hver dag, spiste lunsj på lokale restauranter og plasket litt i vår private jaccuzzi om kvelden.  De varme kveldene er nesten det beste med litt sus i palmene og vakker belysning i hage og basseng.  

Sensimar er et rolig sted kun for voksne, men det var hyggelig underholdning til middagen et par kvelder, og det var nok for oss.  Vi nøt stedet til fulle, og uken gikk som en røyk.

Sensimar Resort 

Ved bassenget

På vei til lunsj på en lokal restaurant

Solnedgang på Sensimar

Siste dag i paradis

Massasje på stranden

På vei hjem med Emirates - her flyr vi over Kaukasus

Det er forståelig at Thailand er et populært feriemål for europeere om vinteren.  Klimaet er vidunderlig, menneskene er verdens beste og så er det billig der.  Riktignok koster gode hoteller (vi er kresne) litt, men mat på lokale restauranter, taxi og annet er svært billig.  Det skal visst være mange nordmenn som ferierer i Thailand, men vi så ikke en eneste nordmann fra vi forlot Dubai på tur ned til vi ankom Dubai igjen på vei hjem.  .... men da traff vi en bekjent fra Jessheim på flyet til Oslo.... (hun hadde ikke vært i Thailand da... men i Singapore).

Vi reiser gjerne til Thailand igjen, men det er så mange andre steder vi gjerne vil besøke også.... Sri Lanka står høyt på listen nå...  det samme gjør Kanada med Rocky Mountains... 

Kongen er 80 og føler seg som 50, vi er 70 og føler oss som 40 - det er bare å stå på.  Vi lever etter mottoet: 

Gjennomfør drømmene dine, det er ikke tankene som teller.