mandag 29. oktober 2012

Psykososial førstehjelp



I går tilbrakte jeg hele søndagen på "skolebenken" i Røde Kors Huset i Sandvika. Sammen med min leder i Ullensaker Røde Kors, Mette, deltok jeg på Omsorgssamlingen til Akershus Røde Kors.

Dagen bød på erfaringsutveksling og gruppearbeid om enhetsleders ansvar og plikter, samt "Grunnkurs i psykososial førstehjelp".  Kurset er utviklet etter 22. juli, og er nå obligatorisk for alle frivillige i Røde Kors. Ikke så mye nytt for meg akkurat som har deltatt på "en million" lederkurs, intervjukurs, salgskurs etc. i Storebrand, men nyttig med en gjennomgang allikevel.  Som Røde Korser er det noen viktige prinsipper å huske på hvis man kommer i en situasjon hvor man må hjelpe mennesker i krise.


Ungdommens Røde Kors kjører nå kampanjen "Dropp bomben" for å få et totalforbud mot atomvåpen i fremtiden, og på bildet over slår vi et slag for saken.  Personlig må jeg tilføye at jeg synes slagordet "Stopp bomben" hadde passet bedre......

torsdag 25. oktober 2012

Inger Karin 70 år


Inger Karin fylte 70 år i går, og Vigdis hadde arrangert en middag for henne på Restaurant Eik, Anden Etage, Hotel Continental.

Jammen har Anden Etage forandret seg siden sist jeg var der.  Så vidt jeg husker, var det gull og plysj tidligere, men nå var det sort og grått.... moderne og flott!

Middagen, som besto av laks, lammecarre og tyttebærsorbet og dertil hørende vinpakke, smakte fortreffelig.  I tillegg var servicen fra vår unge svenske servitør upåklagelig, så vi hygget oss.  Dessverre var et par damer fra gjengen forhindret fra å delta, men de kommer sterkere tilbake.

Her sees jubilanten med sin mann - en sprek 70-årig dame som hadde benyttet formiddagen på treningsstudio.



Her er primus motor Vigdis mellom Arne og Svein Erik.



Og her er jeg flankert av to Arilder.


søndag 21. oktober 2012

Høst i Rendalen


Vi har vært noen dager på Chateau Magnifique.  Det er stille i fjellet nå, og naturen er i ferd med å gå i dvale.  De første snøkorn er kommet, og fjelltoppene er allerede hvite.  Vi har gått turer i sol og tåke, stampet, lest bøker og kost oss med gode middager, "Skal vi danse" og "TV-aksjonen". 

Det er en egen stemning i fjellet like før vinteren fester grepet.  Her er noen stemningsbilder som Arild har tatt med sitt nye kamera.  Bildet av Rondeslottet er tatt fra vår hytte og avstanden i luftlinje er 70 - 80 kilometer


















tirsdag 16. oktober 2012

Felles grenser, felles ansvar?


I dag kommer "World Disaster Report 2012" fra Det internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreninger, og den viser at stadig flere mennesker i verden blir tvunget på flukt.  Hele 70 millioner mennesker er nå på flukt fra krig, vold, naturkatastrofer og sult.

Røde Kors inviterte til et seminar om de humanitære utfordringer knyttet til migrasjonen til Europa.  De dårlige økonomiske tidene i Hellas, Italia, Spania og andre land i Syd-Europa gjør utfordringene for Europa som helhet store, og Norge er ikke upåvirket av dette.



Røde Kors hadde invitert særdeles kompetente innledere; Statssekretær Pål Lønseth, Justis- og beredsskapsdepartementet, filmskaper Margreth Olin, Seniorforsker ved PRIO Dr. Cindy Horst og Røde Kors' egen generalsekretær Åsne Havnelid.  


Filmskaper Margreth Olin har fulgt 20 mindreårige gutter i Norge fra 2009 og frem til nå, og 26. oktober har hennes dokumentarfilm "De andre" premiere. Hun viste klipp fra filmen og fortalte om sine observasjoner underveis.  Dette blir helt sikkert en sterk film.

Statssekretær Lønseth besvarte alle spørsmål om politikk på sin rolige og sindige måte, og bidro til å oppklare flere åpenbare misforståelser.  Det er helt tydelig at dette er et område han er særdeles kompetent på.

Det ble mye diskusjon om behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere og litt mindre om de felles utfordringene i Europa, men det var en interessant formiddag som ga faglig påfyll på et område som er vanskelig og som mange nordmenn kan svært lite om.....   

fredag 12. oktober 2012

Else


Else Kåss Furuseth var invitert til Kløfta Gamle Skole for å snakke om sin forestilling "Kondolerer".  

Det var fullt hus, og vi satt på skolebenker fra 1800-tallet og lyttet til Elses interessante betrakninger om liv og død.  Bakgrunnen for forestillingen, som nå går for fulle hus på Nationaltheatret, er selvmordene til hennes mor og bror.  

Else var kun 11 år da moren tok sitt eget liv - en vakker, intelligent og varm mor som hadde alt, men som ble alvorlig psykisk syk.  17 år senere skulle Else oppleve det samme igjen da broren også tok sitt eget liv.

Mot dette tragiske bakteppet, er "Kondolerer" en humoristisk hyllest til livet.  Det var mange spørsmål og kommentarer fra salen, og Else besvarte alle på en åpen og ærlig måte.  Vi må se denne forestillingen før jul.

En fin kveld til ettertanke.  Else vokste i min aktelse etter dette. 




På bildet er Else sammen med venneforeningens leder, Jan Håkon Brotnow.

Møtet ble godt dekket av Eidsvoll/Ullensaker Blad, og på første rekke sitter jeg.


Hele artikkelen kan du lese her  http://www.eub.no/nyheter/article6283212.ece




onsdag 10. oktober 2012

Madame Butterfly


Rett fra India til "Japan" - ja der foregår handlingen i "Madame Butterfly" som vi så på Operaen i går kveld.  Karin hadde sett "Madame Butterfly" tidligere i Praha,  men denne gripende historien og melodiøse musikken hører man gjerne mange ganger.

Rollen som Butterfly ble sunget av russiske Olga Guryakova.  Hun sang utrolig flott og var i tillegg meget grasiøs.  Hun er en av stjernene på operahimmelen og har sunget både på La Scala og Metropolitan.  Hennes neste engasjement er "Madame Butterfly" på Wiener Staatsoper.   Bildet nedenfor viser Olga Guryakova som Butterfly.



Handlingen er lagt til Japan under andre verdenskrig.  Amerikanske soldater okkuperer Japan, og "gledespiken" Cio-Cio-San møter soldaten Pinkerton.  Om det var ekte kjærlighet eller fascinasjon over det som var annerledes er ikke godt å si, men de gifter seg i Japan.

Pinkerton returnerer til Amerika, og Butterfly lengter og venter på at han skal komme tilbake.  Når han endelig vender tilbake etter tre år, har han sin amerikanske hustru med seg og de ønsker å ta Butterfly's barn med til Amerika.   Butterfly blir så ulykkelig at hun tar sitt eget liv.

Her var det som vanlig dramatikk, lidenskap og ekstatisk kjærlighet.   Den nydelige musikken gjorde forestillingen til en stor opplevelse.

Moske og sikh-tempel



En tur til India er intet hvilehjem.  Programpostene avløste hverandre i rask takt - og hver enkelt var et høydepunkt i seg selv.

Her er herr Berntsen på vei inn i Jama Moskeen i Delhi - barbent og iført skjørt....  Jama Moskeen er den største og fineste i India og nok et "monument" fra mogulenes tid.  Arbeidet ble startet i 1650, og det tok 5.000 arbeidere seks år å ferdigstille dette enorme byggverket.
  



Mens herr Berntsen ble iført skjørt ble fru Berntsen iført kjortel, og selv i dette skrekkelige antrekket ble hun omringet av unge indiske menn som ville være med på bilde......



Her er inngangen til den vakre moskeen.  Fredagsbønnen var akkurat avsluttet da vi kom, så bønneteppene lå utover den enorme plassen.



Så fortsatte vi til Sikh-tempelet Lakshmi-Narayana.  Tempelet er tilegnet Lakshmi - gudinnen  for lykke, velstand og skjønnhet.   Her måtte vi på med hodeplagg, og nedenfor er Utpal klar for tempelsang.



Herr og fru Berntsen utenfor tempelet iført sine kledelige hodeplagg.  Legg merke til gullkuplene i bakgrunnen.  Tempelet var meget vakkert både utvendig og innvendig, og vi satt en stund i lotusstilling inne og lyttet til tempelmusikk.  Stemningsfullt og spesielt.



En merkelig ting ved dette tempelet var kjøkkenet.   Det var enormt, og her lages det mat til flere tusen mennesker hver dag.  Det er frivillige (som kommer og går) som lager maten og besøkende til tempelet som spiser.   Ved siden av kjøkkenet var det en svær spisesal, og her satt folk på gulvet i rekke og rad og spiste.

En fra vårt reisefølge kastet seg inn i matlagingen, og sees her rulle ut Nanbrød.


Her har man akkurat skrellet et par kasser med løk.


Dagens program ble avsluttet med en rundtur i New Delhi hvor vi så India Gate (Indias nasjonalmonument som hedrer soldater som mistet livet i første verdenskrig), presidentpalasset, parlamentet og andre offisielle bygninger.  Dette området var preget av brede gater og vakre hageanlegg innimellom de storslåtte bygningene som engelskmennene bygde under sin kolonitid i India.

Vår siste dag i India ble avsluttet med deilig middag på et flott hotell.  Noen av oss hadde kjøpt sarier på turen, og nå var det tid for å ta dem i bruk.  Fru Berntsen skulle også gjerne hatt en slik, men koblet inn hjernen og tenkte:  Når skal jeg bruke den?  Men flotte er disse damene absolutt!!!



Også vår eminente reiseleder Bianca og trainee Siri bar sari siste kvelden.  Flotte damer!


Vi sier takk for oss til India for denne gangen.  Et besøk i India gjør ingen uberørt, og vi fikk lyst til å reise tilbake senere.  En tur til Kashmir ville være helt fantastisk.  Som Utpal sa:  "In Delhi I have my house, but in Kashmir my home."

Vi lærte en ting til: 

"Verden består av India og Kina - alt annet er utkant".

Takk  for alle fantastiske opplevelser India!