tirsdag 13. mai 2014

Pompeii

I fjor høst besøkte vi Pompeii ved Vesuvs fot, i går så vi filmen om det gigantiske vulkanutbruddet i år 79 e.Kr. som begravde byen i aske.  

Et beøk i Pompeii er en spesiell opplevelse.  Ca. 1/3 av byen er gravd frem og det er lett å forestille seg livet i byen for 2.000 år siden der man spaserer i gatene eller besøker amfiteatret og det doriske tempel. 

Det spesielle ved Pompeii er avstøpningene av døde mennesker og dyr i de stillinger de ble begravet i.  Det var ikke lava, men 6 meter aske som begravde Pompeii, og ved utgravningene fant man at asken hadde dannet et sementkapsel rundt mennesker og dyr, mens det var hulrom inni.  Disse ble fylt med gips, og derfor fremstår disse fortsatt idag slik de ble begravet i år 79 e.Kr. 

Pompeii ble innskrevet på UNESCO's verdensarvliste i 1997.

Historien om Pompeii slutter aldri å fascinere, og nå er det altså kommet en storslått film om hendelsene.

Filmen er selvfølgelig bygget rundt et romantisk forhold mellom en gladiator (kelteren Milo) og datteren til den velstående herskeren i Pompeii.  Her var også innvevd kampen mellom det gode og det onde - Roma mot Pompeii - og den snille mot den slemme - gladiatoren mot den romerske senatoren.  Om handlingen må vi vel si at dette var "såpe" på sitt beste, men med dyktige skuespillere.  Kiefer Sutherland spilte den usympatiske senatoren fra Roma, mens Kit Harington spilte gladiatoren Milo (kelteren).

Vesuv år 79 e.Kr.
For oss var det lett å kjenne igjen Pompeii, og jordskjelvet og vulkanutbruddet var spektakulært laget selvfølgelig.  Vi kunne lett forestille oss det ragnarokk som var da aske, vann, og ildkuler strømmet og sprutet fra alle kanter mot de 20.000 innbyggerne.  

Gladiatoren Milo
Filmen er beskrevet som et actioneventyr, og det var den.  Her var romantikk, skrekkelige gladiatorkamper og spektakulære "filmtriks" av jordskjelv, tsunami og vulkanutbrudd.  Filmen var i 3D, noe som gjorde effektene spesielle.  Ja, vi følte faktisk at asken dalte ned i våre ansikter......

mandag 12. mai 2014

Dagens blomster


Bloggeren elsker å lære seg nye ting, og den siste tiden har hun øvd på å lage collage.  Synes faktisk hun er blitt ganske flink.....   Her er dagens blomstercollage.  Her er blomster fra Oslo (m/Fretex), Marbella, Paris og Dresden.


Vakker vår !!!


                                    

søndag 11. mai 2014

Sierra Nevada

Marius og "fossilene" fortsatte altså til Granada mandag morgen etter ørlite shopping i Marbella.  (Det ble sokker på Marius, badeshorts på far og et halskjede på mor..).  Været ble bare bedre og bedre, og vi hadde en vakker biltur over "de andaluciske sletter" mot Granada og Sierra Nevada.  

Granada ligger meget vakkert til ved foten av Sierra Nevada med sine snødekte fjell i bakgrunnen og er spesielt kjent for sitt mauriske slott Alhambra.  Vi hadde imidlertid besøkt Alhambra flere ganger tidligere, så vi konsentrerte oss om jobben som "support" for verdens sprekeste gullgutt som skulle bestige Sierra Nevada på sykkel.

Marius var ivrig etter å komme i gang, og allerede mandag ettermiddag tok han første klatretur fra Granada til landsbyen (hotellbyen) i Sierra Nevada på 2.075 moh. Nedenfor er et bilde av den stolte syklist.


Stolt gullgutt på 2.075 moh
Men klatrekongen Marius hadde større mål, og tirsdag tok han den mest spektakulære veien fra Granada og helt opp til 2.500 moh.  Nå snakker vi!  Her var det svimlende utsikt i alle retninger - tror ikke jeg noensinne har opplevd maken til naturopplevelse (og vi har da opplevd mye....)  "Fossilene" forsynte syklisten med nye vannflasker og muntre tilrop underveis og sto klare som mottakelseskomite på toppen.  For en prestasjon!  Jeg er kjempeimponert!!  Stor gratulasjon til Marius!!  Det må tilføyes at Sierra Nevada er et yndet treningssted for verdens beste syklister, og vi tror vi så noen av dem.

På vei mot toppen 2.500 moh
I 2.500 meters høyde spiste vi lunsj ute i bare shorts og t-shirt - vindstille og nydelig sol - litt magisk faktisk.

Mor og verdens sprekeste gullgutt
Ellers koste vi oss veldig i Granada - en koselig by med flislagte fortau, flotte bygninger, hyggelige tapas-restauranter og fine butikker.  På kvelden så vi solnedgangen over Alhambra fra hotellets takterrasse.

Nedenfor følger noen flere stemningsbilder fra de flotte dagene i Granada.  Nyt!!

Mottakelse på toppen
Lunsj på 2.500 moh
Jamon Iberico nam nam
Tapas-kos i Granada


Late dager


Det var helt vidunderlig i Andalucia nå - mellom 25 og 30 grader og skyfritt hver dag.  Innimellom utfluktene nøt vi livet med soling, bading og utelunsjer.  Her er noen bilder av slaraffenlivet.  Enjoy!

Barcelo Estepona Thalasso Spa

Puerto Banus

Bougainvillea 



lørdag 10. mai 2014

Besøk

Fredag kom Cathrine og Marius nedover, og vi hadde noen koselige dager sammen.  Det er så hyggelig å være sammen med de unge, og de er så positive og interessante. Marius hadde med seg sykkel og hadde mål om flotte sykkelturer mellom "bakkar og berg".  Etter en rask lunsj, dro han avgårde oppover åsen i retning Ronda, mens vi andre nøt livet ved bassenget. Jeg skal skrive mer om Marius' sykkelprestasjoner senere.

Om kvelden tok vi turen inn til jet-set-paradiset Puerto Banus, og her var det liv på "stripa" som vanlig. Kostbare biler som Porsche, Bentley og Ferrari rullet frem blant stylede damer med botox både her og der....   Mange var kledd i hvitt siden det var "white night" og åpning av sesongen.... Snakk om miljø!!!

Vi hygget oss imidlertid med deilig middag (Cathrine syntes maten var for lite krydret) på en indisk restaurant og tittet inn i de eksklusive butikkene.  Dette er ikke for vår lønnsklasse.... men mye lækkert....  

Middag i Puerto Banus
Etter en deilig lørdag formiddag hvor Marius syklet og Cathrine og "fossilene" koste seg ved bassenget, tok Marius og Cathrine en shoppingtur.  De var heldige, og kom hjem med jakker, bluser og shorts i lekre farger. Deretter kjørte vi alle inn til Marbella og spiste middag i gamlebyen. Gutta satset på en chateaubriand, og var strålende fornøyde. Cathrine og bloggeren var også fornøyde med sine valg, kelneren var hyggelig og stemningen god.

Middag i "Old town" Marbella
Søndag tok vi en rekogneseringsrunde i området rundt Estepona før vi satte kursen mot tyrefekterbyen Ronda. Dette er en av Spanias eldste byer og regnes som tyrefektningens vugge.  Her finner vi også den eldste tyrefekterarenaen i Spania som fortsatt er i bruk.

Det er fint i Ronda.  Vi hadde vært i Ronda to ganger tidligere - en gang var det kaldt og en gang smellvarmt - men nå var det perfekt og veldig koselig.  Ronda ligger på en høyslette 750 moh, og det er flott utsikt utover dalene rundt.

Vi spiste spansk tapas-lunsj like ved tyrefekterarenaen og nøt livet!  

"Tyrefektere" i Ronda
Dessverre måtte Cathrine reise hjem søndag kveld, så vi vendte tilbake til Estepona etter lunsjen.  Mens Cathrine måtte på jobb igjen mandag, reiste vi andre til Granada for nye eventyr.  Mer om det senere.

fredag 9. mai 2014

Gibraltar


Vi hadde vært på Gibraltar før, men det var lenge siden, og da blåste det så sterkt på klippen at vi knapt kunne gå ut av bilen.  Vi bestemte oss derfor å ta en ny tur til denne britiske utposten ved Middelhavet, og det ble en interessant og hyggelig tur.

Gibraltar er et merkelig sted.  Her er det full passkontroll på grensen fra Spania, og bilveien går tvers over flyplassens rullebane. Jeg vet ikke hvor mange fly som lander og tar av der pr. dag, men det kan ikke være mange.  Vi registrerte ingen så lenge vi var der, og det var mesteparten av dagen.

Storbritannia og Spania er ikke helt "venner" ang. Gibraltar, og vi forstår godt at Storbritannia vil beholde denne forsvarsklippen mot Middelhavet.  Herfra har man full kontroll på all trafikk inn og ut av Middelhavet. Under 2. verdenskrig evakuerte Storbritannia hele sivilbefolkningen fra Gibraltar, slik at forsvaret kunne bruke hele området i forsvaret mot Tyskland.  Det er bygget et snedig tunnelsystem inne i fjellet.  Disse ble påbegynt allerede på 1700-tallet og er senere bygget ut.  Noen av tunnellene er åpne for publikum, og vi tok en tur inn.  Her sto kanonene med munningen ut gjennom fjellet, så det kan ikke være lett for skip å slippe unna falkeblikket fra "The Rock".

Ellers besøkte vi noen fantastiske grotter, Europas flotteste leste vi.  Her var det konsertsal inne i grotten og en fantastisk lyssetting som skiftet farge.  Og vi måtte selvfølgelig titte på de berømte apekattene - veldig morsomme.  En av dem likte seg spesielt godt på taket av vår bil... noe Arild passet på å forevige.

Apekatt på bilen fotograferes av Arild
Vi avsluttet besøket i Gibraltar med en tur til Punta de Europa, som er det sydligste punktet på Gibraltar og Europa.  Her var det park med fine gangstier langs kysten, fyrtårn, moske, katolsk "shrine" og monument over et fly med Polens statsminister som hadde styrtet her under 2. verdenskrig.  Moskeen var forøvrig en gave fra Kong Fahd av Saud-Arabia og ble innviet i 1997.  Den kostet 5 mill pund å bygge, men hvorfor denne gaven ble gitt til Gibraltar vet vi ikke.  Flott er den imidlertid der den ligger ved innløpet til Europa....

Nedenfor er en enkel collage fra besøket på Gibraltar.


Å komme seg tilbake til Spania tok tid...  Her var det lange bilkøer, og alle ble grundig kontrollert av EN spansk toller.... Ja, kun EN toller var på vakt... Riktignok var det 1. mai, men dette er vel en demonstrasjon fra spansk side og et bevis på at Storbritannia og Spania ikke akkurat er bestevenner.....

torsdag 8. mai 2014

Livsfarlig lek

...

Kastet disse store steinene på skremte forbipasserende

KLØFTA: – Livsfarlig lek!

Nina Rigmor Syvderud Skyrud
Nina Skyrud



- Det var skremmende. Hadde vi vært et sekund senere, kunne vi ha fått den digre steinen i hodet, sier Karin Bondeson Berntsen fra Kløfta til Romerikes Blad.
Hun og mannen kom syklende på gangveien som går fra legesenteret på Kløfta, under jernbanen og kommer igjen ved jernbanestasjonen da steinene haglet.
Mange ferdes på denne gangveien, både til fots, på sykkel og med barnevogner.
– Ved jernbanesporet sto fire gutter i 10-12-års-alderen og kastet stein ned på undergangen. Guttene var så store at de forsto godt hva de drev med, forteller hun.
– Det var en livsfarlig lek. Mot oss kom en familie med to barn. Hvis noen hadde blitt truffet, ville de kunnet bli alvorlig skadet.
Karin Bondeson Berntsen og mannen har ikke anmeldt ungene, for de ville ikke si hva de het.
– De begynte å skylde på hverandre, og sa: Nei, det var ikke jeg som kastet den store, det var han, også videre, forteller hun.
Hun håper foreldrene passer bedre på hva ungene deres driver med.