Nipkollen

Ny topp i ny kommune - Nipkollen i Nannestad denne gang.  Toppen er 544 moh, og herfra er det flott utsikt mot nord og vest, og titter man andre veien, ser man hele Hurdalsjøen.  

Turen startet ved Kløvberget i Maura, et boligområde med flott utsikt og enda flottere eneboliger.  Her bygges de lekreste funkishus og villaer i andre stilarter.  Meget praktisk og fint boligområde for folk som jobber på Gardermoen (10 minutter med bil).

Turen var på ca. 8 km og med en stigning på 260 meter.  Det var jevn stigning de første 2 km, så litt utflating og ned til husmannsplassen Røtnesholtet.  Derfra stigning opp siste kneikene til Nipkollen. Vi traff en del andre som også gikk Ti på Topp og en eldre kar som syklet opp og ned. Skikkelig spreking!!! 

Det var en fin tur i det nydelige været, og vi går gjerne denne en annen gang også.  Turen var betegnet som middels, og det var den.

Nipkollen 544 moh

Rast på Nipkollen

Røtnesholtet

8 DOWN..... 2 TO GO....

Rundkollen

Vi nærmer oss målet, og søndag gikk vi tur nummer syv - denne gang til Rundkollen i Nittedal.  Dette er en av Ti på Topp's mest krevende turer med en stigning på 400 m på 3 km.  Her gikk det oppover fra første skritt, og det gikk jevnt oppover helt til toppen på 592 moh.  Betalingen var den flotte utsikten i alle himmelretninger - innover Romeriksåsene, til Gardermoen, tårnet på Mistberget, mot Nittedal og Nordmarka - vi forstår hvorfor stedet heter Rundkollen.  

Dette var nesten som å være på fjellet med fine knauser å sitte på.  Vi nøt den vakre utsikten og dagens medbrakte lunsj sammen med andre som slet seg opp bakkene og sjekket inn på appen.

Turen var betegnet som krevende, og det var den.

Utsikt mot kjente vann i Romeriksåsen

Nye og tydelige skilt - takk til Turkameratene Nittedal

7 DOWN.... 3 TO GO .....

Reunion med kunst

Facebook gir muligheter til kontakt med mange nettverk, og ikke minst mange tidligere kolleger.  Det var facebook som bidro til gjenopptakelsen av kontakt med tidligere kollega Anne Grete, og slik ble det avtalt en "reunion".  Vi bestemte oss for å se på Bentes bilder på Bølgen og Moi og invitere kunstneren til å vise oss rundt.  Heldigvis passet dette for Bente.

Med stor entusiasme viste hun oss sine egne og sine venners fotografier som passet så utmerket på Bølgen og Mois sorte vegger. Hun informerte også om prosjektet BEYOND - utrolig flinke fotografer som ser ting vi andre turistfotografer aldri får øye på.  Det er forskjell på amatører og proffe ja.  

Kos med lunsj på Bølgen og Moi

Kunstneren med et av sine bilder

Anne Grete og Bente - fint bilde egentlig (tatt av en amatør)

Bente hadde jobb å gjøre, så hun måtte dra etter lunsjen, mens vi andre to "tilbaketrukne" satt både lenge og vel i solskinnet og skravla gikk.  Deretter ruslet vi nedover Briskeby og tittet litt i butikker før vi fant oss et "vannhull", bestilte en flaske Prosecco og fortsatte mimringen.  Jeg var ikke hjemme før kl. 19:00 jeg.... Lang, men utrolig koselig lunsj.

Bjønnehiet

Vi har flyttet oss til Fet denne gang, og turen gikk til Bjønnehiet.  Vi startet på skogsvei ved Halstjern og fulgte deretter fin sti med liten stigning til Bjønnehiet.  Hvorvidt denne hulen i steinura virkelig er et bjønnehi vet vel ingen, men kan lett forestille seg at bjørnen har hatt hi her i tidligere tider.  Det man vet er at hulen ble brukt som gjemmested da Karl XII og svenskehæren med 4000 mann kom i mars 1716.

Fra skiltet ved Bjønnehiet tok vi stien opp på åsryggen, og her var det en fin rasteplass med flott utsikt over Øyern.  Mat og kaffe smakte som vanlig, men det var så usigelig mye mygg der.....

Her er bjønnehiet

Denne turen var på totalt 7 km og betegnet som middels.  Vi vil si at den var lett og kanskje litt kjedelig.  Men bevares, moro å gå i nye områder!! 

6 DOWN..... 4 TO GO.....

Elgheia

Denne gang gikk turen til Elgheia i Aurskog  - nok et område som var totalt ukjent for oss.

Turen gikk først 2 km på fin skogsvei inn til Tævsjøen før oppstigningen til toppen begynte.  Her var det en bratt oppstigning på 200 m til branntårnet som er plassert på 385 moh . Dette er Aurskog - Hølands nest høyeste punkt.  Fra branntårnet (oppe i tårnet altså) har man fin utsikt, og det er mulig å se Holmenkollen og i klarvær kan man også se Gaustadtoppen.  Mor klatret opp i tårnet, men ikke helt til topps.....

Branntårnet på Elgheia er akkurat lik det som står på Mistberget. Det ble reist sommeren 1939 som et av flere slike tårn i Akershus. Tårnet ble tatt i bruk 3. april 1940, og her var det bevoktning 30 - 40 døgn hver sesong.  Driften ble administrert av Akershus Skogselskap.

På toppen traff vi en hyggelig kar som hentet søppel og fortalte at det var han og en annen lokal ildsjel som "passet på" tårnet i dag.  De drev vedlikehold, skiftet bjelker, beiset og holdet området rundt ryddig.  Hva hadde Norge vært uten alle disse fantastiske lokale heltene?

Været var strålende og vi hygget oss med matpakkelunsj og termoskaffe før vi gikk raskt ned igjen. Totalt var turen på 9 km og betegnet som middels.  

På vei opp branntårnet på Elgheia

Nesten på toppen

På vei ned igjen

Nok en fin topptur - den 5. i rekken.  

5 DOWN...... 5 TO GO.....

Filtvet

Vi skulle vanne blomster i Asker, og været var så der...  regn og sol .... så vi bestemte oss for å fortsette kjøreturen utover Hurumlandet.  Målet var lunsj på Villa Malla på Filtvet - et sted vi hadde hørt mye om, men aldri besøkt.

Villa Malla er et nydelig sted helt nede i vannkanten med deilig hvit sandstrand, båthavn og heliport, store terrasser ute og stor restaurant inne.  Her er det dekket middelhavsbuffet til lunsj hver dag, og vi nøt masse grønnsaker med deilige smaker og koste oss skikkelig en vanlig tirsdag.  

Rett ved siden av ligger Filtvet Fyr, en kulturhistorisk perle som vedlikeholdes og drives av lokale ildsjeler.  Fyret ble automatisert i 1985 og erstattet med en betongsøyle, men Filtvet Fyrs Venner har stått på, og i 1997 ble fyret fredet som "et kulturminne av nasjonal verdi" og den gamle fyrlykten står fremdeles i det lille rommet på taket.  I dag er det et lite fyrmuseum i 1. etasje og de andre etasjene benyttes til kunstutstillinger, små møter og konserter etc.  Vi traff en hyggelig og engasjert dame som mer enn gjerne fortalte historien.  Interessant og ukjent for oss landkrabber....

Filtvetfyrselfie

Selvbetjent kasse for inngangspenger (kr. 20,- pr. person)

Den gamle fyrlykten.....  

.... og den nye

Etter påfyll av alle sorter, kjørte vi Oslofjordtunnellen til Drøbak og "raka vägen" hjem.  Fin dag.

Røros

Etter noen dagers intenst malerarbeid på hytta (maling av begge ganger), hadde vi behov for en utflukt, og lørdag tok vi turen til Røros.  Vi har vært på Røros mange ganger, men det er alltid spesielt å komme tilbake til denne rare byen på fjellet med sin berømte kirke, sine slagghauger og Norges eneste ørken.....

Røros blir ofte kalt bergstaden på grunn av sin historie med gruvedrift som startet på 1700-tallet. Mange av de gamle husene fra 1800-tallet står fortsatt, og her er det både boliger, butikker og kafeer. Røros har siden 1980 vært på UNESCOs liste over verdensarv.

Det er umulig å være på Røros uten å tenke på Johan Falkbergets bøker om livet i gruvene og Liv Ullmann i rollen som Ann Magritt i filmen fra boken ved samme navn. Hvilket enormt slik under karrige kår i svært barsk natur....  Noe ganske annet enn turisme, artige butikker med designklær, keramikkverksteder og så kirken da.  Vi måtte jo innom den nå også.  Innvendig er den nyoppusset og fin i lyse blå farger, og for noen uker siden fikk den besøk av Berliner Philarmoniker med sin berømte og blide dirigent Sir Simon Rattle.  Det var en uforglemmelig konsert og Røros-reklame som ble overført til mange land, og som gikk på TV to ganger samme dag.  Bloggeren satt klistret til TV begge gangene...  Veldig flott!!!

Vi har vært i museene tidligere, så vi droppet dette denne gang.  Istedet hygget vi oss med deilig lunsj på en av Røros' mange koselige kafeer.  God mat og god service.  

Litt shopping ble det også, men hva vi kjøpte må være en hemmelighet.....

Rørosselfie

Ikke visste vi at Norges første nasjonale valg i 1814 ble avholdt i Røros Kirke.  

Norges første valgkirke

Hovedgaten med kirketårnet i bakgrunnen