tirsdag 16. november 2010

Aloha Polynesia Show - Kahului

Det er ganske rart å befinne seg på andre siden av jorden (11 timers tidsforskjell fra Norge) hvor de nærmeste nabolandene er Toga, Tahiti og New Zealand. Showet i går kveld viste oss sang og dans fra disse landene + Hawaii’s egen Hula-hula. Det var så fargerikt og hyggelig at far ble inspirert til å prøve. Han greide det ganske bra, men må trene litt mer på hoftevrikken.

I går traff vi for øvrig et annet norsk par om bord, men vi innledet ikke noe nærmere bekjentskap.

Skikkelig Hula-hula


Hula - hula på norsk


Vi befinner oss fortsatt i Kahului på Maui, og i dag har vi ruslet rundt i byen og bare slappet av. Alle er så hensynsfulle og vennlige her på Hawaii, og man blir glad av å være her. Synd det er så langt fra kalde nord til Stillehavsøyene.

The Locals


Arild trives på Maui


Det foregår utrolig mye om bord hver dag,- Kunstauksjon m/champagnesmaking, ”Classes” i Hula-hula, Rock & Roll Party, Karaoke (med ”Stars Competion”), Sushi & Sake Tasting, Not-so Newlywed Game (hva nå det er..), Golfundervisning og masse annet. Amerikanerne vil underholdes og synes det er ”great fun”, mens vi synes det er deilig å slappe av på vår egen balkong med en bok eller ta oss noen runder på ”fitness room”. I kveld har vi imidlertid planer om å høre ”Frank Sinatra Tribute” i Pink’s Champagne Bar etter middag.

mandag 15. november 2010

Maui

Nå er vi kommet til Maui, den nest største øya på Hawaii. Den er tynt befolket og det bor kun 140.000 mennesker her. Maui er skapt av to vulkaner, og det er en dal mellom hvor det dyrkes landbruksprodukter som sukker og ananas. Dessuten er det kvegdrift her, og iflg. guiden finnes den største ranchen i USA her. Her har også talkshowstjernen Operah Winfrey et slott hvor hun kan trekke seg tilbake.

Vi brukte formiddagen til en tur til Halekalea National Park – krateret av en sovende vulkan som ikke har hatt utbrudd på 300 år. Vi kjørte gjennom boligområder, frodige landskap, eukalyptusskoger (treet er importert fra Australia) og deretter på hårnålsvinger oppover og oppover helt til 10.000 fot. Skal si det var temperaturforskjell. Her måtte vi på med tykke jakker, og enda var det kaldt. Det var tåke på toppen da vi kom, men plutselig forsvant den og krateret åpenbarte seg i all sin skjønnhet. Dette var et fantastisk syn i spektakulære farger. Vi var heldige. Det går turstier inne i krateret og man kan gjøre en ”hike” på 2 – 3 dager med overnatting i telt eller ”small cabins”. Det er kun tre av dem, så det er som å vinne i lotteriet hvis du får tak i en av dem.

Det er populært å sykle ned (noen sykler også opp) fra krateret, og vi så mange syklister. Dette må være Hawaii’s svar på Mount Ventoux.

Her følger noen bilder fra Haleakala National Park. Dere ser det er kjølig.











Tilslutt litt om livet om bord. Det er to spesielle ting som slår oss:

Det ene er at amerikanerne er blitt helt paranoide etter svineinfluensaen. De er livredde for virus om bord, og vi får håndrens hele tiden. De står utenfor restaurantene med spruteflasken sin og vi ble sprutet på da vi gikk om bord. Dessuten er det dispensere over alt i båten. Før vi gikk om bord, måtte vi fylle ut et helseskjema og bekrefte at vi ikke hadde hatt rennende nese, sår hals eller diare de siste dagene. Er det noen som svarer ærlig hvis de har hatt det da?

Så er det amerikanernes forhold til mat. Herregud – de spiser ikke, de ETER som dyr. Og jo feitere de er, jo mer måker de på med pølser, friterte ”greier”, softice og kaker. Ja, i dag satt det en smellfeit (mer enn smellfeit) dame ved siden av oss til lunsj, og hun spiste bare softice… På ”fitness room” er det tilbud om flere typer kostholdsforedrag og ”fat burning” trening. Snakk om dobbeltmoral. Vi har svært på "fitness room" idag, og der var det svært romslig....

Allerede nå har vi erfart at du ikke har sett Hawaii hvis du bare har vært i Honolulu/Waikiki. Dette er svært annerledes.

søndag 14. november 2010

Pride of America

Ja, så er vi igang med en ny etappe på denne opplevelsesturen. Nå er vi ombord i NCL's "Pride of America". Her er det 11 restauranter og 9 barer, alle med amerikanske navn (alt fra Texas steak house til Key West Bar). Veldig fin båt og nesten bare amerikanske gjester. Men selskapet heter Norwegian Curise Line, og vi har allerede truffet flere som har vært på cruiseskip som har vært i Geiranger.

Vi gikk ombord tidlig, og her var det fullt kjør med mat fra start. Ellers så har vi brukt dagen til informasjon om shopping (tenk det), redningsøvelse og til å finne frem i båten.

Pride of America


Ombord


Middagen ble inntatt i Skyline Restaurant, og vi ble betjent av Sally og Jean som begge var ekstremt serviceinnstilte og hyggelige. Deilig mat. Arild valgte røkelaks til forrett, mens Karin valgte ovnsbakt laks til hovedrett. Fisken var nydelig, men vi må dessverre skuffe alle der hjemme med at denne laksen var fra Alaska.

Mrs. and Mr. Berntsen anjoying dinner at Skyline Restaurant


En sånn trapp har jeg alltid drømt om


Det har vært utrolig moro å komme til Hawaii, og i morgen venter nye eventyr på Maui.

Vi hadde litt problemer med å få inn det trådløse nettet i vår lugar og måtte gå ned på internettrommet. Derfor blir dagens rapport rask. Skal skrive mer om båten senere.

lørdag 13. november 2010

Weddings

... er "big business" her på Hawaii. Her er det tilbud om undervannsbryllup, helikopterbryllup, strandbryllup, kirkebryllup, "gay and lesbian" bryllup og "ta det en gang til" bryllup.

Vi har ikke tall på hvor mange brudepar vi har sett her. Alle er vakre, små Østens mennesker, antakelig fra Japan. Kvinnene har romantiske, nydelige brudekjoler og de små herrene har hvite snippkjoler.

Dette er industri, og bryllupsagentene tar hånd om alt. Det er limousineservice (en kjempelimousin med et lite brudepar i bakerste sete...), kasting av roseblader, fotografering etc. etc.

Vi var utenfor St. Andrews katedralen i Honolulu, og der var ett brudepar på vei inn.....



.. og ett annet på vei ut samtidig.


Bryllupsbilder tatt i solnedgangen på Hawaii må jo bli vakre!






Det som slår oss er at disse små vakre brudeparene ser litt fortapte og ensomme ut i all arrangeringen. Savner de kanskje familie og venner på sin store dag?

fredag 12. november 2010

Honolulu

Etter å ha summet oss litt og fordøyet morgenens triste melding, tok vi lokalbussen inn til Honolulu.

Honolulu er Hawaii's hovedstad og har ca. 370.000 innbyggere. Her var det "bærre lækkert" med historiske bygninger, minnesmerker og statuer, vakre parker, kirker og museer.

Vi har erfart at våre historikunnskaper om denne del av verden er svært mangelfulle. Ikke visste vi at Hawaii har vært kongedømme og at Honolulu har USA's eneste kongelige slott. Og det er masse annet vi ikke vet heller.

Vi spaserte rundt og nøt de vakre omgivelsene og kjøpte "hot dog" av en usedvanlig hyggelig selger som visste hvor Norge var og kunne tenke seg en skitur der en gang....

Vi har ikke hørt et eneste norsk ord siden vi kom til Houston, men svensk har vi hørt både i Houston og her. Da var det deilig å treffe en hyggelig Haiwaii-resepsjonist som husket Lillehammer 1994 og hadde t-shirt derfra.... Verden er rar!

Eternal Flame War Memorial


En usedvanlig hyggelig "hot dog" selger i Honolulu


Iolani Palace - eneste kongelige slott i USA


King Kamehameha (konge fra 1795 til 1819)


Solnedgang på Waikiki

torsdag 11. november 2010

Jan er død



Vår gode venn Jan Solberg døde idag etter en tøff kamp mot benmargskreft. Selv om dette ikke var uventet, var beskjeden tung å få.

May-Briths melding lød slik:

"Med min hånd i sin døde Jan i kveld. Jeg var hos han natt som var og lå på puten sammen med han og sov litt. Kl. 17:30 i kveld orket ikke kroppen mer. Han var så pen der han lå."

Jan var en veldig god venn, og vi takker for vennskap og utrolig mye hyggelig samvær i vinklubben "På Druen", i selskaper, turer, rypejakt og ikke minst den flotte reisen vi hadde sammen på Route 66.

Det kjennes vanskelig å være så langt unna når våre beste venner trenger oss. Vi er takknemlig for at våre flotte sønner, Marius og Alexander, har tilbudt seg å delta i begravelsen i vårt sted.

RIP Jan !

Waikiki

Waikiki Beach er en amerikansk turistmaskin, men så er vi også fortsatt i USA. Her er fast food, kjempestore matporsjoner og fete amerikanere i massevis. Men bevares, alle er jo kjempehyggelige og det er mange turister fra Østen her også. De har alltid bæreposer fra de dyreste merkebutikker som Coach, Dior etc.

Vel, i dag har vi slappet av på stranden. Temperaturen er akkurat passe (og slik er det hele året) og badevannet nydelig.

Hotellet da? Ja, det er greit nok, men minner om et "sydenhotell" fra 1970-tallet. Her må vi betale ekstra for internett og safe,- noe vi liker dårlig. Og frokosten ... noe lignende har vi aldri opplevd. Vi har fått utlevert noen små vesker som vi skal samle maten i og spise ved bassenget eller på stranden. Amerikanerne "simply love it", men vi synes det er helt tåpelig.

Høres jeg negativ ut nå? Nei, jeg er ikke det. Jeg har selskap med verdens flotteste mann....



... og rett bortenfor ligger enda en flott kar på ryggen. Han snakker i mobiltelefonen hele tiden. Legg merke til at karen har hvite tennissokker.



Etter lunsj tok vi en spasertur. Arild kjøpte nye joggesko, og jeg kjøpte frimerker. Vi var innom en Apple Store og der var den - den nye IPad. Jeg tror jeg vil kjøpe meg en IPad istedet for kjoler her borte. IPad er ikke til salgs i Norge enda, og vi "tilbaketrukne" vil jo være først ute. Iflg. kvalitetskontrollen (les Arild) burde jeg ha bilde av IPad her.

Bussen nedenfor går rundt og rundt her hele tiden.



Hawaii er stedet for romantiske brylluper, og midt på Waikiki traff vi dette japanske brudeparet. De var veldig hyggelige og vi fikk lov til å ta bilde av deres store dag. Rart å tenke på at det er kortere til Tokyo enn til Norge herfra.