søndag 31. mai 2015

Tilsyn

Etter forespørsel fra Lørenskog Videregående Skole sa jeg ja til å være tilsyn ved vårens eksamener. En hel uke har jeg voktet masse kjekke (og noen slappe....) ungdommer som har svettet over oppgaver av ymse slag.

Det første jeg registrerte var all hosting, nysing, surkling og snyting hele tiden.  Ungdommene var slitne og halvsyke etter årets russetid.  Hvem i all verden har funnet på at russetiden skal være før eksamen?  I min tid (et helt gulljubileum siden) hadde vi siste skriftlige eksamen 16. mai, deretter noen dager russefeiring og så full konsentrasjon om muntlig eksamen.  Deretter dro mange (langt fra alle) på russetur,- de fleste til København.  Selv var jeg så heldig å få reise på min første store utenlandsreise til Wien - en opplevelse som stimulerte reisetrangen for alltid.

Klart til eksamen i norsk
Nå ja, tilbake til dagens ungdom.  De kan jo ta det litt roligere i russetiden, sier mange, men det må da være de voksnes (myndighetenes) ansvar å tilrettelegge slik at flest mulig oppnår gode skoleresultater.

Eksamen på Lørenskog (og andre skoler) er en stor og logistisk utfordrende affære, og det virker svært godt organisert.  Jeg ble innkalt til et informasjonsmøte i forkant, og der møtte over 80 tilsynsvakter, og det var langt fra alle.  

Første vaktdag var det språkfag - engelsk, spansk, tamilsk, polsk, kurdisk, urdu.... ikke ante jeg at det var undervisning i alle disse språkene på videregående.  Fint med litt almenndannende påfyll for oss tilbaketrukne. Så var det kjemi og matte, og her var det todelte eksamener - også dette nytt for meg. Først 2 timer teori uten hjelpemidler og deretter 3 timers "case" hvor alle hjelpemidler er tillatt.  

Det høres kanskje kjedelig ut å være tilsyn, men jeg opplever det som et stort ansvar, og alle detaljer må være korrekte.  Nå leveres de fleste besvarelser elektronisk, og for privatistene kan det av og til by på påloggingsproblemer etc.  Heldigvis har vi IT-hjelp som kontaktes ved problemer, så alt løser seg. 

Det positive ved å være tilsyn er møtet med alle de hyggelige ungdommene.  Noen har store mål og ambisjoner, andre har strøket to ganger tidligere....  Noen er kjempenervøse, andre helt avslappet (og uengasjerte) med capsen på snei og snusen på pulten.  Man ser alt - et utsnitt av befolkningen.

Mobiltelefoner for oppbevaring
Reglene er krystallklare - alle mobiler skal skrus av, merkes og leveres inn,  Hvis noen blir tatt med mobil, er det å betrakte som fusk og man må forlate eksamen.  Enda er det noen som prøver seg. En dag ba en ung dame om følge til toalettet, og da hun reiste seg fra pulten, falt mobilen ut av jakkelommen.  Liten tvil om hva hun skulle på toalettet???  Hennes undskyldning var at hun ikke hadde den i veksen og ikke trodde at hun hadde den med....  sukk....  Damen ble straks ført til kontoret, og fikk fortsette etter sjekking av at mobilen ikke var benyttet.  Meget snill reaksjon, spørr du meg, men det er en ytterst alvorlig handling å vise bort en kandidat.  Den unge damen leverte imidlertid bare noe tull på del 1 og noen skriblerier på del 2 og så gikk hun,  Matte kunne hun tydeligvis ikke, og jeg trodde ikke et sekund på hennes bortforklaringer.  Hun fikk en ekstra sjanse hun ikke fortjente og misbrukte den også.

Man hører mye rart når man "lufter" ungdom.  En privatist fortalte om en venn som hadde brukt 40.000 kroner på ekstraundervisning og eksamensgebyr og som ikke møtte til eksamen.  Sånt blir jeg forundret over, men da fikk jeg til svar "ungdommen i dag bryr seg ikke asså.." "du kjenner ikke dagens ungdom..".  Mulig det, svarte jeg, men så har jeg da heller aldri hatt 40.000 å kaste ut gjennom vinduet.

Rart å jobbe full dag hver dag igjen - opp kl. 06:00 og hjem kl. 15:00 nokså sliten.  Engasjementet og ansvaret ligger fortsatt i ryggmargen hos meg etter mange år som leder, og jeg har gitt beskjed til skolens ledelse om at jeg gjerne vil være hovedtilsyn (sjef).  Det ble de glade for, da de manglet folk som ville påta seg det ansvaret.

Uken er over, timelistene levert og fruen er fornøyd.  Veldig hyggelig å kunne være til nytte og bidra i samfunnet.  Noen ekstra slanter i reisekassen er bonus!!  Jeg stiller gjerne igjen ved neste eksamensperiode.



fredag 29. mai 2015

Pinsen


Pinsen 2015 ble en kald affære.  Vinteren er akkurat i ferd med å slippe taket, og det raslet friskt i bekker og elver og vegetasjonen lå flat etter snøen.  Det friske grønne på trærne lar vente på seg..  Allikevel var det overraskende mange på hyttene og på fotturer i fjellheimen. Topp!

Vi ankom torsdag kveld etter først å ha vært eksamenstilsyn på Lørenskog Videregående Skole.  Selv om det var kaldt, var det et meget spesielt lys og solnedgang, og vi nøt den vakre kvelden med siste semifinale i ESC.  Heldigvis gikk Norge videre til finalen.


Vakker solnedgang
Fredag var det våronn med raking og gjødslig, og lørdag gikk vi en tur til Vardebua.  Det var mer snø enn forventet, så vi måtte gå litt slalåm oppover.

Fottur til Vardebua
Søndag fikk gemalen lokket meg med på tur opp heistraseen i slalåmbakken.Vi må teste kondisen og trene til Aurlandsdalen, sa han, og det har han jo rett i.  Vi kom opp, men det var sykt bratt et stykke, ja, så bratt at jeg ble litt svimmel. 

Fottur opp heistraseen
Karin lå litt på etterskudd med lesing til neste møte i Recito, så hun ga seg i kast med Pinneberg og Tuppas liv i 1930-årenes Tyskland.  "Hva nå lille mann?" av Hans Fallada var i sin tid pensum i tysk på gymnaset, men det er leeeenge siden... Interessant å lese den på nytt med andre øyne.  Jammen var det vanskelige tider i Tyskland på 1930-tallet. Boken er skrevet i 1932, og i 1933 tok Hitler makten. 

Recito er tydeligvis inne i en periode med gamle klassikere, og foran oss ligger både John Williams, Knut Hamsun og John Steinbeck.

Lørdag kveld var det grillmiddag og finalen i ESC.  Vi heiet på den norske som presterte bra, men trodde aldri at den skulle vinne.  Hvorfor Sverige stadig vinner ESC er uforståelig for oss.

Men pinsen var fin allikevel!

onsdag 20. mai 2015

Kjekstadmarka

I dag gikk turen til Kjekstadmarka i Asker hvor Thor Erik og Bodil hadde lagt opp en middels krevende og interessant tur i et område som var ukjent for alle.

Vi startet ved Heggedal stasjon med bratt oppstigning til Verkensmåsan (250 m på ca. 3 km). Underveis stoppet vi på Bekkestua hvor en dyktig dame fra Heggedal Historielag ga en orientering om Osvald-gruppens motstandsoperasjoner under siste verdenskrig.  Bekkestua var en av Osvald-gruppens viktigste baser etter at de måtte flykte fra sin base på Eina.  

Ved Asker Turlags hytte "Småvannsbu" var det fine benker og bord (og sol), så dagens høydepunkt (matpausen) fant sted der.

Vi fortsatt i lett kupert terreng ned til Dikemark hvor de fleste avsluttet turen med kanelbullar og kaffe hos en dame som har åpnet kafe etter at hun gikk av med pensjon.

Vi måtte imidlertid raskt hjem, så vi tok første buss tilbake til Heggedal stasjon.  Dagens tur var på 4,5 time, og bloggeren var litt sliten etterpå.  Det er så deilig......


Orientering om Osvald-gruppen
Osvald (Asbjørn Sunde)
Det kom noen regndrypp i dag også
Dikemark

Van Gogh + Munch


Årets store kunstbegivenhet - utstillingen Van Gogh + Munch - ble åpnet 09. mai av Dronning Sonja og Prinsesse Beatrix.  Man ventet så stor pågang at publikum ble anbefalt å forhåndskjøpe billetter, noe Dalia selvfølgelig gjorde.  I går var dagen da vi skulle se disse to store kunstnerne side om side i Munch-museet i Oslo.  Utstillingen er et samarbeid mellom to av verdens ledende enmannsmuseer, Van Gogh Museet i Amsterdam og Munch-museet i Oslo.

Vi besøkte Van Gogh Museet i Amsterdam for et par måneder siden, og det bidro i stor grad til interessen for denne utstillingen i Oslo.  

Vincent Van Gogh ble født i 1853 og Edvard Munch i 1863, og til tross for at de bodde en periode i Paris samtidig traff de hverandre aldri.  Begge levde et konfliktfylt liv og skapte kunst med et sterkt følelsesinnhold, og det var interessant å se dem ved siden av hverandre.  I utstillingen var det mye kjent, men også noe vi ikke hadde sett tidligere (utlånt fra private samlinger og små museer). Vincent Van Gogh tok sitt eget liv bare 37 år gammel, men takket være svigerinnen som tok vare på hans bilder har det vært mulig å skape det fantastiske Van Gogh Museet i Amsterdam.

Det var en fin og informativ utstilling, og iflg. kritikken "ufarlig".  Etter all omtale av "Melgaard + Much" var det kanskje riktig?

Det var ikke lov å fotografere i utstillingen, så vi måtte nøye oss med plakaten i foajeen.  Ute blomstret de vakreste kirsebærtrær, så da fotograferte jeg dem i tillegg.


Det var stappfullt da vi ankom ved lunsjtid, men roet seg noe utover ettermiddagen.  Ved stengetid kom det frem høye glass og sushi og snacks, og vi så både en gruppe amerikanere og en gruppe japanere.

Vi hadde en koselig dag som vanlig, og avsluttet med å gå gjennom programmet for neste sesong på Operaen.  Der fant vi interessante forestillinger helt frem til mai/juni 2016..... Kulturdamene holder koken.....

mandag 18. mai 2015

17. mai


17. mai og ny bunad.  Jeg hadde gledet meg til å ta den i bruk.  Etter å ha holdt pusten de siste ti nasjonaldagene, bestemte jeg meg i fjor for å kjøpe ny bunad.  Den gamle ble lagt ut til salgs på finn.no, og en hyggelig dame fra Løten kjøpte alt uten å prute.  Dermed kunne jeg bestille en ny, Østerdalsbunad denne gang også, men noe annerledes enn den gamle.

Jeg var meget godt fornøyd med håndverksarbeidet og service underveis i prosessen, og hele stasen passet utmerket. 

Fruen klar for 17. mai i ny bunad
Tradisjonen tro ruslet vi opp til Kløfta Gamle Skole hvor vi alltid treffer venner og kjente, koser oss meg kaffe, kaker og eggedosis med no' godt i....

Else, Jan Håkon og Gunn
Karin, Donald og Else
Deretter bar det hjem for å legge siste hånd på årets 17. mai kake.  Tradisjonen tro er kaken bakt og pyntet av husbonden - ROS!!!!   Dekoren tegner han først på papir og så går han i gang med detaljene på kaken.   Vi var invitert til 17. mai lunsj hos Alexander og Margrethe, og kaken skulle med til selskapet.  

De unge tok i mot med deilig gravlaks, røkelaks, roastbeef med masse tilbehør og et nydelig dekket 17. mai bord.  Margrethes mamma Mette, hennes mann Knut og sønnen var også invitert i tillegg til Marius, Cathrine og oss, og det ble et koselig selskap med nydelig mat og god stemning.  

Husbondens 17. mai kake
Nydelig 17. mai bord
Alexander med de siste forberedelsene
Vi avsluttet dagen med Prosecco i vakre kunstglass og en pølse med lompe (!!!!), samt Linn, Hege og Cess i fri utfoldelse på LATTER.... og bunaden satt på helt til sengetid..... Sånn er det når man kan puste.....
Prosecco i kunstglas
En tradisjonell og koselig 17. mai til tross for regn, vind og kulde.

  • Koselig familie
  • Koselige venner
  • Fritt og vakkert land

VI ER HELDIGE !!!

torsdag 14. mai 2015

Kristi Himmel tur


I vinter gikk vi Kyststien på Bygdøys østside, og nå bestemte vi oss for å gå på vestsiden.  Vi startet på Huk og fulgte skilt mot Frognerkilen, men rotet litt med alle små villaveier og plutselig sto vi utenfor Holocaustsenteret i Villa Grande.  Du verden for et sted.  Vi har mange ganger snakket om å ta en tur dit, men hadde ingen anelse om at hus og eiendom var av så store dimensjoner.  Vi kikket bare litt rundt i parken denne gang, så får vi ta utstillingen senere.

Deretter fortsatte til til Herbernveien og tok den lille fergen over til Lille Herbern.  Der spiste vi deilig lunsj ute i det vakre været.  Hvilket herlig sted.  Store nydelige rekesmørbrød og kjempegod service av unge svenske damer.  Men litt dyrt......

Superkoselig Kristi Himmel tur!!! 

Kristi Himmel tur på Bygdøy

Haukåsen/Lutvann


Nok en tur i nye områder, til Haukåsen og Lutvann i Østmarka denne gang.  Vi startet ved Østmarksetra, passerte Nøklevann og Kroktjern og kravlet opp bratte og glatte lier til Haukåsen.  På toppen er "kula" som man ser fra store deler av Oslo-området, men som vi aldri har vært i nærheten av tidligere.  Den inneholder radar for flytrafikken over hele Østlandet og styres fra kontrollsentralen i Røyken.

Deretter fortsatte vi til Lutvann hvor vi rastet.  Det kom noen drypp innimellom, så regntøyet gikk på og av, men plutselig plasket det ned, og det fortsatte å plaske ned hele veien tilbake til Østmarksetra. 

Østmarka er litt en en trollskog, og det er opp og ned hele veien.  Det var en sliten, klissvåt og blid gjeng som nådde Østmarksetra etter 5 timer.  Litt stive i leddene var vi morgenen etter også, men det var bare deilig.

Ragnhild hadde lagt opp denne turen, og den var betegnet som middels/tung.  Vi må vel si at den var TUNG.....
Radaren på Haukåsen
Mange turmuligheter fra Haukåsen
Tre staute karer
Plaskregn (se stien)
Blaute katter i mål