fredag 20. november 2015

Piton de la Fornaise

La Reunion er som sagt helt annerledes enn Mauritius der den kneiser flott i havet med sin irrgrønne regnskog og sine vulkaner.  Man reiser til Mauritius for å nyte strendene og til La Reunion for å nyte naturen.  Her er faktisk fjell helt opp i 3.000 m.o.h.

Tirsdag hentet vi leiebil og la ut på reisens absolutte høydepunkt, verdens mest aktive vulkan, Piton de la Fornaise, 2.522 m.o.h.  Vulkanen hadde sist utbrudd 31. juli i år, og ifølge de lokale hadde den sprutet litt den uken vi var der også.

Fra St-Denis kjørte vi sydover til St-Benoit og innover øya og oppover i høyden til den lille byen Bourg Murat.  På svingete veier kjørte vi gjennom fantastiske landskap med en utrolig og variert natur, og hvert høydenivå hadde sin spesielle vegetasjon.  Våre amatørbilder kan på ingen måte rettferdiggjøre disse landskapene.

Bourg Murat er sentrum for vulkanturismen, og her ligger også "Maison du Volcan", et svært flott og informativt museum som gir informasjon om vulkaner generelt og om Piton de la Fornaise spesielt. Her er det også små B&B som benyttes av turister som går fotturer i dette spesielle landskapet.  Her var også områder med gårder og beitende husdyr som kunne minne om Gudbrandsdalen, men vi hadde ingen hjemlengsel.

La Plaine des Palmistes


Kaffe og kjempestore wienerbrød hos Tit Doceur


Utenfor "Maison du Volcan"


Utbruddet 31. juli 2015

Fra Hell Bourg la vi ut på siste etappe mot vulkanen gjennom spektakulære landskaper med utsiktspunkter som alle viste helt forskjellig natur.  Første stopp var Belvedere du Nez-de-Boeuf hvor vi så dype, dype irrgrønne daler med skyer som kom og gikk, meget spesielt.


Belvedere du Nez-de-Baeuf

Belvedere du Nez-de-Baeuf

Belvedere du Nez-de-Baeuf

Neste stopp var Pas des Sables (2.360 m.o.h.) og her så vi døde krater og innvendige vulkanvegger,- også dette meget spesielt.  Lavasjøene Plaine des Sables var neste stopp,- har aldri sett maken.  Meget vakkert.

Pas des Sables 


Pas des Sables


Plaine des Sables


Plaine des Sables


Veien stoppet ved Pas de Bellecombe 2.354 m.o.h. og vi hadde fantastisk utsikt til selve Piton de la Fornaise, men så hverken ild eller røyk.  Vulkanlandskapet her kan ikke beskrives, og heller ikke bilder kan gi helheten, men vakkert og spesielt var det.  

På en liten øy langt ute i det indiske hav ligger altså verdens mest aktive vulkan, og der var vi..... Reisens absolutte høydepunkt.

Pas de Bellecombe

Dødt krater ved Pas de Bellecombe

Tilbake i Bourg Murat, tok vi veien sydover tvers over øya til St-Pierre og den flotte motorveien rundt tilbake til St-Denis.  En dag helt utenom det vanlige.

torsdag 19. november 2015

St-Denis


Etter en halv times flytur fra Mauritius landet vi i St-Denis på La Reunion.   Allerede på vei fra flyplassen så vi at dette var annerledes enn Mauritius - det virket mer utviklet og renere - men så er det jo Frankrike også. Alle som kommer med fly direkte fra Paris går på "innenlands", bilene har franske skilter, EU-flagget vaier - VIVE LA FRANCE.

I motsetning til Mauritius, så er La Reunion fortsatt en del av Frankrike, departement de France, og Frankrike (og EU) bidrar med store økonomiske bidrag.  Det var flott motorvei rundt hele øya, og her fant vi de store franske butikkjeder som Decathlon og Carrefour.  Svært få snakket engelsk her, så bloggeren måtte bistå de andre i gruppen på beste måte.  Det gikk selvfølgelig fint.

Vi hadde bestilt "executive room with sea view" på byens beste hotell, og det svarte absolutt til forventningene.  Det var fantastisk utsikt fra hotellet som lå oppi fjellsiden, men ulempen var at det var et stykke ned til byen og vi måtte ta lokalbussen. (Her var evalueringene fra www.hotels.com noe misvisende). 

Etter en rask lunsj, tok vi så bussen ned til St-Denis, øyas hovedstad med ca. 150.000 innbyggere. Hele øya har ca. 850.000 innbyggere.

Vi ruslet litt i gågaten før vi oppsøkte en kafe vi fant i Lonely Planet, og her var det Haloweenfest og full fres.  Vi slo oss ned sammen med de lokale og hadde det skikkelig moro.


Hotel Bellepierre
Kveldsutsikt fra rommet
Vi venter på lokalbussen

Haloween i St-Denis

Søndag og mandag utforsket vi St-Denis, som til vår overraskelse hadde mange fine historiske bygninger, bl.a. hjemmet til tidligere fransk statsminister Raymond Barre.  Vi vandret også i Botanisk Hage og besøkte det Naturhistoriske Museet.  På sistnevnte var det mest informasjon om haier i alle størrelser.....

Jeg må tilføye at det var på La Reunion at de fant en bit av vingen på Air Malaysia flyet som forsvant så mystisk for over ett år siden og som ingen hittil har funnet.

Mandag tittet vi på hindutempler og kinesiske templer og shoppet litt før vi inntok fransk lunsj på en ekte fransk bistro.  Bloggeren slet med forkjølelse, så på ettermiddagen var det avslapping før Alice og Arne kom på baguette/ost/skinke-middag på rommet (to store varme måltider om dagen blir for mye).

Og neste dag var det nye eventyr.......

Utsikt fra hotellet

Gammeldagse potteplanter i Botanisk Hage


Litt mye sightseeing for Arne

Vakre bygninger i St-Denis

Kanoner her også - La Barachois

Hindutempler og lunsj


St-Denis i bakgrunnen





Port Louis

Etter to dagers dvale på stranden, tok vi lokalbussen inn til hovedstaden Port Louis.  Det er på lokalbussen man opplever det ekte og fargerike - folk i alle størrelser og farger og høylydt og sprakende musikk over høytaleren.  Bussen tok ca. 1,5 time inn til busstasjonen midt i Port Louis. Her var det livlig aktivitet på markedet og alle slags varer ble omsatt.

Port Louis er en havneby med ca. 120.000 innbygger og ble bygget av franskmennene i 1735.  Byen domineres av havnen som er senter for internasjonal handel.  Her er det også bygget et handle- og underholdningssenter - Citadellet - som vi selvfølgelig oppsøkte.

Ellers vandret vi rundt og tittet på folk og butikker og spiste creolsk lunsj før vi tok lokalbussen tilbake. 



Lokalbuss med blomster

Det lokale markedet 

"Markiser" i Port Louis

Kanoner.... på havnen
Her spiste vi creolsk lunsj

Creolsk lunsj

Sko på markedet

.... hatter...

.... og penger...

Sugar Beach


Jeg starter bloggingen fra høstens tur til Mauritius og La Reunion med et stemningsbilde fra Sugar Beach.  Enjoy!




Mandag 26. oktober startet vi høstens langtur til Mauritius og La Reunion sammen med gode venner Alice og Arne.  Siden Oslo går for "bilfritt sentrum", går vi for "bilfritt Kløfta" og satser på kollektivtrafikk.  Vi tok altså den nystartede bussruten fra Kløfta til Gardermoen, og vi var de eneste ombord.  Hvis vi ikke støtter denne bussruten, så blir den nok lagt ned ganske snart. Ikke lett å være miljøaktivist..... 


Arild, Arne og Alice klare til avreise

Vi hadde valgt Emirates denne gang, og første stopp var Dubai.  Her hadde vi litt ventetid før siste etappe på 6 timer til Mauritius.  Fra Gardermoen til Dubai var det bare halvfullt fly (knapt nok det), men fra Dubai til Mauritius var det et stappfullt Airbus A380 med over 600 passasjerer ombord.

Vi sov oss gjennom natten og landet tirsdag morgen på Mauritius.  Vi hadde forhåndsbestilt transfer, og en svært hyggelig kar tok hjertelig imot oss på flyplassen og kjørte oss tvers over øya til Sugar Beach Resort hvor vi skulle tilbringe de fire første dagene.

Her ble vi hjertelig mottatt og vist til våre deilige rom helt nede på stranden.  Nå var vi klare for noen dager med ren nytelse.

På vei til rommet

Kanskje jeg bør skrive litt om Mauritius??  Øya er et demokratisk, stabilt og relativt vellykket lite land i det indiske hav et stykke utenfor Madagaskar og har ca. 1,4 millioner innbyggere.  Landet hadde ingen egen urbefolkning da det ble oppdaget av hollandske sjøfolk i 1598.  Senere har øya både vært fransk og britisk koloni inntil den ble egen demokratisk stat i 1968.  Sukker har vært hovednæringen, og landet har idag en stor indisk befolkning som ble importert for å jobbe på sukkerplantasjene. Også slaver fra Afrika (Creoler) ble importert som sukkerarbeidere.

Innbyggerne selv beskriver sitt land som "PEACEFUL PARADISE" hvor hinduer, muslimer og kristne lever fredelig side om side.  Slik virket det på oss også.   Hele 68 % av befolkningen er av indisk avstamning, mens "the new kids on the block" utgjør 1% og er fra Syd-Afrika.

Selv om engelsk er offisielt språk, så snakker flere fransk.  Dette ble forklart med at fransk ligger nærmere creolsk som er dagligspråket. 

Bryllupsmiddag for to


Vi sjekket altså inn på Sugar Beach Resort ved Flic en Flac stranden litt syd for hovedstaden Port Louis.

Her deltok vi i vannaerobic, leste bøker og badet, koste oss og tok en tur til hovedstaden Port Louis. Dette var deilig etter en svært travel høst med mange forskjellige oppgaver. Hver eneste dag var det bryllup, og vi kunne observere både unge og gamle brudepar og små og litt større bryllupsmiddager på stranden.  Det så jo svært romantisk ut, men også litt ensomt.  Litt trist liksom å se et brudepar sitte helt alene med bryllupsmiddagen sin............. det er jo en dag som skal deles!

En kveld inviterte hotellet på cocktail party, og det ble servert snacks og svært fargerike drinker mens vi minglet utover den vakkert opplyste hagen.  Veldig flott.


Sugar Beach Resort

Sugar Beach Resort

Cocktail party
Spesielt tre

Solnedgang over Sugar Beach


På den femte dagen var det tidlig opp og avgang til flyplassen kl. 07:00 for neste eventyr, nemlig den franske øya La Reunion.  Vi hadde avtale med samme blide sjåfør som hentet oss på flyplassen, og han stilte presis som ventet.  Dette var første etappe.

torsdag 22. oktober 2015

40 år og like blid.....


Besøkstjenesten i Røde Kors Ullensaker fyller 40 år i disse dager, og i den anledning arrangerte vi i går kveld jubileumsfest for nye og "gamle" besøksvenner og inviterte gjester. Både styret og mange gjester stilte i vakre bunader, og det ble virkelig fest.

Æresgjest var tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors, Odd Grann, og han holdt foredrag om "Frivilligheten i dagens Norge".  Frivillig arbeid bidrar til et lengre og friskere liv, sa Odd, og oppfordret spesielt flere menn til å delta i frivillig arbeid.  Passive mannlige pensjonsister er kanskje en av årsakene til at kvinner lever lengre enn menn, sa den kloke mannen, som i en alder av 83 år var "still going" med mange frivillige verv.  

En av våre egne ildsjeler, Kari Engebretsen, dro oss gjennom besøkstjenestens historie, og det var hilsningstaler fra Akershus Krets og Eidsvoll og Hurdal Røde Kors.  Vår egen Åse Gunhild, som stilte i sin vakre Telemarksbunad, roste både tidligere og nåværende innsats, og vår omsorgsleder Mette fikk velfortjente blomster for innsatsen.

Det ble servert deilig koldtbord og jubileumskake, og våre gjester så ut til å kose seg.  Vi i styret er fornøyde med eget arrangement.  Vel blåst!!!

Styret i omsorg (Karin, Solveig, Mette og Bjørg)
Mette og tidligere generalsekretær Odd Grann
Velfortjent heder fra Åse Gunhild til Mette



tirsdag 20. oktober 2015

Nytt kjøkken (2)

Etter en kveld med frivillig arbeid for Røde Kors satte vi torsdag kveld igjen kursen for Chateau Magnifique,- denne gang for å fullføre kjøkkenprosjektet.  Allerede kl.07:15 fredag morgen kom den blide og snakkesalige elektrikeren for å gjøre de siste koblinger og få lys i spottene i overskapene. Det ble skikkelig fint, spesielt da Arild fikk montert håndtak på alle skuffer og skap. Hurra for nytt kjøkken, induksjonskomfyr og integrert oppvaskmaskin. Det ble nesten ny hytte.  Nå gjenstår kun fliser over den ene benken, men det får vi ta senere.

Den fornøyde godseier foran sitt prosjekt
Det var nydelig senhøst på fjellet nå, og det ble også tid til en flott fjelltur. Denne gangen startet vi ved Sølenstua i Engerdal, krysset Femundselva og gikk innover mot Sølen.  Dette var nytt område for oss, men utrolig vakkert denne dagen med ørsmå isflak på vannene, burgunder høstfarger og hvit renmose i tillegg til trolsk tåke som av og til omsluttet magiske Sølen.  Vi gikk en tur på 8 km og bare nøt naturen og livet.

Her er noen bilder fra turen og vår dal - Rendalen.  Enjoy!


Sen høst på 900 m.o.h.

Magiske Sølen 

Tynne, tynne isflak...

Renmose 

Femundselva