Hodejegerne

Nikolaj Coster-Waldam og Synnøve Macody Lund som Clas og Diana

Endelig noe å se på kino igjen etter en lang sommertørke. Vi har ventet på "Hodejegerne", og stilte på premieren på Jessheim. Det gjorde mange andre også, for salen var helt full - ingen vanlig opplevelse på Ullensaker Kino.

Så til filmen - en action/thriller av Jo Nesbøs kriminalroman med samme navn.

Roger er en mann som tilsynelatende har alt; han er Norges mest vellykkede hodejeger, er gift med den altfor vakre galleristen Diana, har en altfor dyr villa, og for å holde hodet over vannet økonomisk, må han stjele litt for mye kunst. Det skal vise seg å bli svært farlig....

Aksel Hennie som Roger Brown

I rollen som Roger så vi Aksel Hennie i glimrende spill. Hans vakre hustru Diana ble spilt av Synnøve Macody Lund,- et hittil ukjent navn for oss, og den farlige Clas Greve av danske Nikolaj Coster-Waldam.

Høyt spenningsnivå, gode miljøskildringer og litt (for) mye blod, men en fin film. Overdrivelsene var kanskje i sterkeste laget og slutten usannsynlig..... Men noen sannheter er det nok i hans skildring av hodejeger-bransjen....

Kjøkkenmiddag (1)

I vår yre glede over nytt kjøkken har vi startet med kjøkkenmiddager. De første i rekken var venninnene Grete og Sidsel, og agendaen for "møtet" var planlegging av høstens SPA-tur.

Det ble en koselig kveld! Skravla gikk som vanlig uten at vi kom frem til noen beslutning. Først i dag ble vi enige om litt egenpleie på Quality SPA & Resort Norefjell i oktober. Æ glær mæ ....

Arild var invitert til damemiddagen. Hans oppgaver var å underholde damene og sjenke vin - noe han greide med glans.......

Det blir flere kjøkkenmiddager utover høsten.

I Latvia for Røde Kors

Jeg er på min første hjelpereise med Røde Kors - til Auce i det sydlige Latvia. Ullensaker Røde Kors har gjennom flere år hatt samarbeid med Røde Kors i Latvia, og blant aktivitetene er hjelpesendinger hit.

Røde Kors entusiast Reidar og leder for hjelpekorpset Lars kjørte lastebilen med barneklær, sengetøy og mye annet, mens vi damene fløy til Riga og kjørte bil derfra (jeg kjørte). De som mener veiene i Norge er dårlige kan ta seg en tur til Latvia.

Jeg hadde både gledet og gruet meg til denne turen, og det hadde jeg god grunn til. Gleden var å se takknemlighet, tårer og engasjement fra lokale ildsjeler som ikke har noe, men som allikevel gjør en stor innsats for funksjonshemmede barn (og voksne) i lokalsamfunnet Auce og området rundt.

Det triste var å se at barn sulter rett utenfor vår egen stuedør.

Senteret vi samarbeider med ble startet av en funksjonshemmet dame i samarbeid med den lokale presten. Damen hadde selv et funksjonshemmet barn, og etterhvert er det blitt 100 barn i alder fra 6 måneder til 36 år som er avhengige av hjelp fra dette senteret. Senteret består kun av to små rom. Her er intet kjøkken og ingen komfyr, men allikevel får barna både frokost og lunsj (potetgrøt og suppe som varmes i mikrobølgeovn). Mange barn kommer hit etter skolen, og det måltidet de får er dagens første....

I dette området av Latvia er det trist og stor fattigdom. Marna fortalte at de fleste i Auce er uten arbeid og dermed uten penger og mat. De sterkeste reiser til utlandet (bl.a. Norge) for å arbeide, men de etterlater barna i Auce. Kanskje blir de tatt hånd om av besteforeldre eller eldre søsken som ikke har noe..... I Auce er butikker og fabrikker stengt, jernbanen er nedlagt og hus forfaller. I Sovjet-tiden hadde man i hvertfall arbeid, sa hun.

Vi ble traktert med kaffe og kaker, og Marna fortalte villig om forholdene. Hun snakket forøvrig et greit engelsk da flere av barna hennes bor i London. (Hun har 10 barn, hvorav 8 lever).

Takket være hjelpen fra Ullensaker Røde Kors har barna klær og mat. Det spørres raskt i byen når lastebilen fra Norge har vært her, og hun venter folk på døren allerede i morgen.

Ullensaker Røde Kors har gitt penger til ny bil til presten, og Marna spurte pent om hun kunne bruke litt av de pengene til barna hvis de fikk tak i en billig bil.

Da la Reidar 500 Lat på bordet.....

... det ble et skikkelig pusskalas.

Langs den ene veggen var det hyller med leker og kosedyr.

Da vi hadde drukket kaffe, fikk barna resten av kakene. Da ble det raskt tomt....

Her er Bjørg, Regine, Karin, gutt 14 år, Edith, Marna og Vera samlet utenfor til avskjed.

Dette har vært en dag med sterke opplevelser. Frivillig arbeid gir perspektiver. Og så er det så utrolig mange trivelige mennesker i Røde Kors.

Neste sending til Latvia går i desember. Den vil bestå av julegaver (leker samlet inn i Norge), kjøkkenutstyr til hjem i Auce og ny PC til presten.

Bellevie

... er navnet på fruens nyetablerte enkeltmannsforetak. Ja, i dag fikk jeg organisasjonsnummer for første gang.

Selskapet skal drive konsulenttjenester innen markedføring og rekruttering. Akkurat nå er jeg engasjert av et nyetablert bemanningsselskap som trenger hjelp til markedsstrategi og salgsaktiviteter. Deilig å kjenne at man fortsatt har mye å bidra med.

Hvis dette blir suksess, så er det morsomt. Hvis ikke, så har jeg kanskje lært noe og i hvertfall ikke tapt noe.

Lavendel er valgt som logo av to grunner. Blomsten har min farge (lilla), og så er det masse av dem i Frankrike - mitt andre fedreland.

Vemork

Vemork ved Rjukan er stedet for 2. verdenskrigs viktigste og mest dramatiske sabotasjeaksjoner.

Vemork er en kraftstasjon som ble bygget av Norsk Hydro i 1911. Grunnen til dens betydning under krigen var tyskernes produksjon tungtvann. Dette ble brukt i forskningen for å fremstille atombomben. Vemork var forøvrig det eneste stedet i Europa som fremstilte tungtvann.

Det var derfor avgjørende for de allierte med USA og England i ryggen å tilintetgjøre produksjonsmidlene og lagrene på Vemork.

Første aksjon ble utført av noen dristige, smarte og spesialtrente nordmenn. De ble sluppet fra fly over Hardangervidda og gikk på ski til Rjukan. På en mirakuløs måte forserte de det bratte juvet utenfor fabrikken, kom seg inn, plasserte sprengladningene og kom seg unna før bomben sprang. Alle kom seg i sikkerhet. Senere gikk spregningsgruppen på ski fra Rjukan til Hallingdal, videre til Valdres, Gudbrandsdalen, Østerdalen og over til Sverige. For en skitur....

Dessverre lyktes de ikke i å skadeliggjøre lageret av tungtvann som var i kjelleren, så amerikanerne bestemte seg for å bombe Vemork. Etter bombingen bestemte tyskerne seg for å oppgi sine produksjonsplaner på Vemork, og frakte halvfabrikata av tungtvann fra Rjukan til Tyskland. Det svakeste punkt i transporten var ferden med jernbaneferge over Tinnsjøen.

Nok en gang gikk dristige sabotører til verks, og da fergen "Hydro" var kommet omtrent halvveis ut på Tinnsjøen, inntraff eksplosjonen. Atten liv gikk tapt - fjorten nordmenn og fire tyskere. Kampen om tungtvannet i Norge var over. Vi kan ikke engang tenke oss hvilken utgang krigen kunne hatt hvis tyskerne hadde lyktes med sitt atombombeprosjekt.

Helter i Telemark - gjengen som utførte sabotasjeaksjonene

I går besøkte vi Norsk Industriarbeider Museum på Vemork. Veldig interessant å få repetert historien og se stedet. Helt utenkelig at sabotørene greide å ta seg over det bratte juvet midt på vinteren med glatt is og snø. Hvilke karer !!!

Historien er filmet flere ganger, og vi husker best "Helter i Telemark" med Kirk Douglas i hovedrollen. Det var film det,- og Kirk Douglas var selve symbolet på et skikkelig mannfolk på den tiden.

På Vemork var det også interessante utstillinger om Norsk Hydros historie og utviklingen av industristedet Rjukan. Det kan være godt å bli minnet om denne historien som tross alt ikke er så gammel.

Bildet nedenfor er fra kjøkkenet i en typisk arbeiderbolig på 50-tallet. Vi ser alle hva som tørkes på snoren......

Arbeiderboligene på Rjukan var forøvrig av meget god standard på den tiden med innlagt bad og vannklosett.

Turen til Telemark ga både fysisk og kulturelt påfyll. Det liker vi. Anbefaler absolutt både en tur på Gaustadtoppen og et besøk på Vemork.

Gaustadtoppen

Årets faste fjelltur med Inger og Ivar gikk til Gaustadtoppen. Denne fjelltoppen ligger ovenfor Rjukan i Telemark - 1883 moh. Herfra har man Norges største utsikt og kan etter sigende se 1/6 av fastlandsnorge. På en klar dag skal man kunne se Sølen i Rendalen (1755 moh).

Været var fint, men ikke klart nok til å se Sølen....

Gaustadtoppen besøkes årlig av ca. 30.000 mennesker, og det var som å være på en maurtue.... (se bildet nedenfor). Veldig moro å komme på toppen, men litt i friskeste laget til virkelig å nyte matpakken. Vi "klinte" oss inn til en stein og hutret, og kaffe og brødskiver smakte selvsagt allikevel.

På toppen var det "spel"...

... mer "spel"...

Ivar på Gaustadtoppen - 1883 m

Karin, Arild og Inger på Gaustadtoppen - 1883 m

På toppen - 1883 m

Friluftsdo....

Arild og Karin på vei ned igjen

Vel nede ved bilen igjen, fortsatte vi til Skinnarbu Høyfjellshotell. Her ble det en kald Pils og varm dusj før deilig buffetmiddag.

Flott tur, flott dag og flotte venner. Kanskje går neste års tur til Lofoten.

Sommerstemninger

Sommeren er kort, det meste regner bort.... heter det i en sang av Thomas Ledin. Ja, slik har sommeren 2011 vært - tror vi.    Men når jeg ser gjennom bildene fra forskjellige turer de siste ukene, har det bare vært fint vær.

Her er noen stemningsbilder fra Vaset, Bamle og Rendalen. Enjoy!


Vaset - på besøk hos May-Brith - vakkert vær, hyggelig samvær og kveldstur i utmarken.....

Bamle - besøk hos Reidun og Øystein - vakkert vær, tur langs stranden til Valle, deilig lunsj og en utepils.

Rendalen  - vakkert sommervær, gode bøker, besøk av Alexander, god mat og litt arbeid.

Hagen 1. august 2011

Her er noen bilder fra hagen akkurat nå. Vi merker at vi savner roser, så det blir nok planting av noen roser igjen....

Høstens blomster er nå kommet.