Jeg er på min første hjelpereise med Røde Kors - til Auce i det sydlige Latvia. Ullensaker Røde Kors har gjennom flere år hatt samarbeid med Røde Kors i Latvia, og blant aktivitetene er hjelpesendinger hit.
Røde Kors entusiast Reidar og leder for hjelpekorpset Lars kjørte lastebilen med barneklær, sengetøy og mye annet, mens vi damene fløy til Riga og kjørte bil derfra (jeg kjørte). De som mener veiene i Norge er dårlige kan ta seg en tur til Latvia.
Jeg hadde både gledet og gruet meg til denne turen, og det hadde jeg god grunn til. Gleden var å se takknemlighet, tårer og engasjement fra lokale ildsjeler som ikke har noe, men som allikevel gjør en stor innsats for funksjonshemmede barn (og voksne) i lokalsamfunnet Auce og området rundt.
Det triste var å se at barn sulter rett utenfor vår egen stuedør.
Senteret vi samarbeider med ble startet av en funksjonshemmet dame i samarbeid med den lokale presten. Damen hadde selv et funksjonshemmet barn, og etterhvert er det blitt 100 barn i alder fra 6 måneder til 36 år som er avhengige av hjelp fra dette senteret. Senteret består kun av to små rom. Her er intet kjøkken og ingen komfyr, men allikevel får barna både frokost og lunsj (potetgrøt og suppe som varmes i mikrobølgeovn). Mange barn kommer hit etter skolen, og det måltidet de får er dagens første....
I dette området av Latvia er det trist og stor fattigdom. Marna fortalte at de fleste i Auce er uten arbeid og dermed uten penger og mat. De sterkeste reiser til utlandet (bl.a. Norge) for å arbeide, men de etterlater barna i Auce. Kanskje blir de tatt hånd om av besteforeldre eller eldre søsken som ikke har noe..... I Auce er butikker og fabrikker stengt, jernbanen er nedlagt og hus forfaller. I Sovjet-tiden hadde man i hvertfall arbeid, sa hun.
Vi ble traktert med kaffe og kaker, og Marna fortalte villig om forholdene. Hun snakket forøvrig et greit engelsk da flere av barna hennes bor i London. (Hun har 10 barn, hvorav 8 lever).
Takket være hjelpen fra Ullensaker Røde Kors har barna klær og mat. Det spørres raskt i byen når lastebilen fra Norge har vært her, og hun venter folk på døren allerede i morgen.
Ullensaker Røde Kors har gitt penger til ny bil til presten, og Marna spurte pent om hun kunne bruke litt av de pengene til barna hvis de fikk tak i en billig bil.
Da la Reidar 500 Lat på bordet.....
... det ble et skikkelig pusskalas.
Langs den ene veggen var det hyller med leker og kosedyr.
Da vi hadde drukket kaffe, fikk barna resten av kakene. Da ble det raskt tomt....
Her er Bjørg, Regine, Karin, gutt 14 år, Edith, Marna og Vera samlet utenfor til avskjed.
Dette har vært en dag med sterke opplevelser. Frivillig arbeid gir perspektiver. Og så er det så utrolig mange trivelige mennesker i Røde Kors.
Neste sending til Latvia går i desember. Den vil bestå av julegaver (leker samlet inn i Norge), kjøkkenutstyr til hjem i Auce og ny PC til presten.
Røde Kors entusiast Reidar og leder for hjelpekorpset Lars kjørte lastebilen med barneklær, sengetøy og mye annet, mens vi damene fløy til Riga og kjørte bil derfra (jeg kjørte). De som mener veiene i Norge er dårlige kan ta seg en tur til Latvia.
Jeg hadde både gledet og gruet meg til denne turen, og det hadde jeg god grunn til. Gleden var å se takknemlighet, tårer og engasjement fra lokale ildsjeler som ikke har noe, men som allikevel gjør en stor innsats for funksjonshemmede barn (og voksne) i lokalsamfunnet Auce og området rundt.
Det triste var å se at barn sulter rett utenfor vår egen stuedør.
Senteret vi samarbeider med ble startet av en funksjonshemmet dame i samarbeid med den lokale presten. Damen hadde selv et funksjonshemmet barn, og etterhvert er det blitt 100 barn i alder fra 6 måneder til 36 år som er avhengige av hjelp fra dette senteret. Senteret består kun av to små rom. Her er intet kjøkken og ingen komfyr, men allikevel får barna både frokost og lunsj (potetgrøt og suppe som varmes i mikrobølgeovn). Mange barn kommer hit etter skolen, og det måltidet de får er dagens første....
I dette området av Latvia er det trist og stor fattigdom. Marna fortalte at de fleste i Auce er uten arbeid og dermed uten penger og mat. De sterkeste reiser til utlandet (bl.a. Norge) for å arbeide, men de etterlater barna i Auce. Kanskje blir de tatt hånd om av besteforeldre eller eldre søsken som ikke har noe..... I Auce er butikker og fabrikker stengt, jernbanen er nedlagt og hus forfaller. I Sovjet-tiden hadde man i hvertfall arbeid, sa hun.
Vi ble traktert med kaffe og kaker, og Marna fortalte villig om forholdene. Hun snakket forøvrig et greit engelsk da flere av barna hennes bor i London. (Hun har 10 barn, hvorav 8 lever).
Takket være hjelpen fra Ullensaker Røde Kors har barna klær og mat. Det spørres raskt i byen når lastebilen fra Norge har vært her, og hun venter folk på døren allerede i morgen.
Ullensaker Røde Kors har gitt penger til ny bil til presten, og Marna spurte pent om hun kunne bruke litt av de pengene til barna hvis de fikk tak i en billig bil.
Da la Reidar 500 Lat på bordet.....
... det ble et skikkelig pusskalas.
Langs den ene veggen var det hyller med leker og kosedyr.
Da vi hadde drukket kaffe, fikk barna resten av kakene. Da ble det raskt tomt....
Her er Bjørg, Regine, Karin, gutt 14 år, Edith, Marna og Vera samlet utenfor til avskjed.
Dette har vært en dag med sterke opplevelser. Frivillig arbeid gir perspektiver. Og så er det så utrolig mange trivelige mennesker i Røde Kors.
Neste sending til Latvia går i desember. Den vil bestå av julegaver (leker samlet inn i Norge), kjøkkenutstyr til hjem i Auce og ny PC til presten.
Rørende.
SvarSlettBente Helenesdatter Pettersen
PERSONA GRATA
tlf. 0047-95739209