Det var i 1955 at Thor Heyerdahl la ut på en ett-årig ekspedisjon til Påskeøya (og østlige deler av Polynesia). Med seg hadde han fem arkeologer, bl.a. William Molloy som fikk stor heder og ære for sine utgravninger på øya. Ja, så stor at hans urne ble begravet på hedersplass der ute.
Utgravningene avslørte at de store stenhodene som lå rundt omkring på øya faktisk var høye statuer som var begravd opp til halsen i vindblåst sand fra landskapet omkring. Ekspedisjonen oppdaget også til da ukjente steinhus og statuer av samme slag som fra før-inka perioden i Sør-Amerika. Hvorvidt stenarbeidene på Påskeøya kun er laget av folk fra Polynesia eller om de også var påvirket av inkaene fra Peru er fortsatt et spørsmål de lærde strides om. Senest i sommer ble det gjort DNA-funn som kan tyde på at noen også kan ha kommet fra Syd-Amerika. Og det er vel ikke utenkelig.
Molloy fortsatte utgravningsarbeidene der ute i mange år, mens Heyerdahl fortsatte til andre eventyr.
Heyerdahl vendte senere tilbake til Påskeøya, og organiserte arkeologiske utgravninger der fra 1986 - 1988. Et tema som det har vært mange teorier om er hvorledes disse kjempestatuene kunne flyttes. Det mest sannsynlige er at de ble flyttet i stående stilling, og det kan se ut som om Heyerdahl erkjente det da han etter sitt siste besøk skrev boken: "Påskeøya - en gåte blir løst".
Å reise er å lære - jo mer man reiser, jo mer interessert blir man i nye og ukjente kulturer. Og jo mer man reiser, jo lenger blir listen over nye reisemål.... India står høyt på listen nå!
Fin utflukt en mørk desembersøndag. Og så er det hyggelig å notere at ikke alle nordmenn befinner seg på kjøpesentrene i desember. På Kon-tiki Museet var det både norske barnefamilier og utenlandske turister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar