Strømstad

Vigdis hadde i år lagt opp til en sommertur litt utenom det vanlige.  Vi startet tidlig fredag morgen med en biltur til Sandefjord.  Derfra tok vi Color Line til Strømstad...  Hvorfor denne veien til Strømstad?  Jo, hotellrommet var kr. 400,- billigere hvis vi kjøpte en pakke med båtbillett.... Stordalen får nok litt "kick back" fra Color Line av alt salget ombord.... og Color Line får flere passasjerer og høyere salg.  Business er business - vi forstår jo det.

Oppholdet i Strømstad startet med en tur på Sysem Bolaget, og der var køen laaaang...Noen jenter med snusleppe og piercing forklarte oss at dette var på grunn av et bilarrangement i Rakkestad.  Hele 40.000 samlet seg i Rakkestad til en bilhelg, men først tok de turen via System Bolaget i Strømstad.  For første gang sto vi i polkø. Husker at mor en gang sa at det var en skam - spesielt for en dame, men tidene har forandret seg.

Så møttes vi til fiskelunsj på Restaurant Rökeriet nede ved havnen.  God mat, men sløv service. Måste ni ha ölglas til ölen, sa en litt sliten kelner....  Ja, selvfølgelig, sa Arild.  Jeg drikker aldri øl av vinglass.  Så da så!

På ettermiddagen var det frilek - svømming og SPA for noen, en øl nede på bryggen utenfor hotellet for andre.  Været var ustabilet og kjølig, som vanlig, men inne i hammocken var det lunt for Vigdis og Inger Karin.

Wenche og Arne ser litt småfrosne ut.

Vi bodde på Stordalens Strømstad SPA, og nok en gang skulle vi ha underlige opplevelser på et Stordalen-hotell.  Rent generelt ser det jo billig ut inne, men prisene er høye.  Det er for lite betjening og betjeningen er for dårlig trent.  

Vi satt altså ute og hygget oss, og rundt oss var det folk som spiste eller tok en øl.  Tror dere at det var noen som ryddet bort matrester og glass når folk gikk?   Nei, selvfølgelig ikke.  Det overlot de til måkene, som var store som ørner og skrubbsultne.  De glefset i seg pommes frites, og sparket ned glass som knustes mot brosteinen.  På bildet nedenfor sees et prakteksemplar av arten.

Jeg sa fra i resepsjonen, og var tydeligvis ikke den første....  De hadde gitt beskjed til restauranten, sa de, og de gjorde så godt de kunne.   Det kom ingen bekreftelse på at de skulle rydde umiddelbart eller noen beklagelse.  Æsj,- dette var faktisk litt ufyselig.

Så til kveldens middag.  Aller først må jeg si at maten var utmerket enten vi spiste lammefilet, oksefilet eller svinefilet.   All honnør til kjøkkenet.

Hva så med vinen?   Vår unge kvinnelige kelner anbefalte en vin fra Syd-Afrika, og vi bestilte det.   Etter en stund kom hun slukøret tilbake og sa at de ikke hadde den, og hun anbefalte en annen.  Ja, ja, vi sa ja til det og ventet pånytt.  Så kom hun tilbake nok en gang og sa at den hadde de dessverre ikke.  Men så kom en skikkelig positiv overraskelse.  Vi kunne bestille hvilken vin vi ville, og så skulle vi få den til prisen av den vi først hadde bestilt.  Vinsjef Arild var raskt frempå og spurte om tilbudet inkluderte Amaraone, og damen sa ja - for jag tycker så synd om er.  Så kom Amarone til kr. 795,- pr. flaske på bordet, og vi koste oss.  Da regningen kom, fikk vi enda en positiv overraskelse.  Hun hadde fakturert "husets vin" - den billigste de hadde til kr. 295,- pr. flaske.  Det må man vel si var en god deal?

Lørdag morgen spaserte vi litt langt husene på Nötholmen hvor vi også traff flere DnC're som vi hadde vært sammen med i Geiranger.   De hadde hus her.  Nydelig og barnevennlig område med kanaler og båten rett utenfor - nesten som i Port Grimaud.

Deretter fortsatte reisen til Halden, men det er en ny historie.