RECITO 2. halvår 2013

Onsdag 18.12.2013 hos Karin


Nok en gang diskuterte vi en bok av Roy Jacobsen, nemlig "De usynlige".  Boken forteller om livet for en familie på en øy på Helgelandskysten i perioden 1913 - 1928.  Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten, og de fortjener å bli sett, sier forfatteren.  Det er vi enige i.

Alle hadde lest boken med stor interesse.  For oss hadde disse menneskene vært USYNLIGE inntil nå.  Vi lærte mye om barske forhold langs kysten, kystproletariatet og det harde klassesamfunnet på den tiden.  Men også "de rike" fikk problemer da verden falt sammen på 1920-tallet, og det kan diskuteres hvem som da var de sterkeste.

Fin og tankevekkende bok.  Vi likte denne mye bedre enn "VIdunderbarn".  Roy Jacobsen fortjener de priser og nomineringer han har fått.


Mandag 04.11.2013 hos Hilde S.

I år er det 100 år siden kvinner fikk anminnelig stemmerett i Norge.  I den anledning sto boken "Formødrenes stemmer - kvinnelig rundt stemmeretten" på programmet.

Boken er et samarbeidsprosjekt mellom 10 kvinner som hver har skrevet om en av sine formødre - en oldemor eller en bestemor.  Formødrene levde i perioden mellom 1850  og 1950, og det var tankevekkende å lese om deres kvinneliv med ufrihet, mange barnefødsler, strenge religiøse krav, streng klassebevissthet og hardt arbeid.  Det var vel ikke noe vi ikke visste i disse historiene, men det var greit å bli minnet om at det vi i dag tar som en selvfølge er noe våre formødre kjempet frem.

Boken inneholdt også et forord om kvinneliv og kvinneliv rundt århundreskiftet og et etterord med samfunnshistorien fra 1903 til d.d. Det var faktisk først på 1970- og 1980-tallet at kvinnene toget inn i politikk og samfunnsliv for fullt.  Men fortsatt er det langt igjen til vi har full likestilling.....  spesielt i arbeidslivet.

Stor takk til våre flotte og samfunnsengasjerte formødre.


Onsdag 02.10.2013 hos Elna.

Vi diskuterte "Tråden" av Victoria Hislop.  Boken tar oss gjennom Hellas dramatiske historie fra bybrannen i Thessaloniki i 1917 og frem til våre dager - en ganske ukjent historie fylt av dramatikk og kriger, både internt og mot ytre fiender. Vi fulgte flere familier med forskjellige skjebner gjennom historien, og her var varme og kjærlighet, hat og fiendlighet.

En meget god bok som alle hadde lest med stor interesse.  Boken er lettlest, og handlingen driver leseren fremover.  

Boken anbefales hvis du ønsker å friske opp historiekunnskapene om Hellas og samtidig lese en god roman.

Mandag 19. august 2013 hos Gunn

Så er vi i gang igjen, med et medlem mindre.  Vi forsøker å finne et eller to nye medlemmer, slik at vi blir mindre sårbare ved fravær og får større bredde i bokvalget.

Boken vi drøftet i dag var "Hundre år" av Herbjørg Wassmo.  Boken kom ut i 2009, og beskriver livene til Sara Susanne, Elida og Hjørdis - Wassmos oldemor, mormor og mor.  Dette er beretningen om kvinneliv i Nord-Norge, om slit og savn, om lengselen etter noe annet, om mennene de fikk og mennene de ville ha og om barna de fødte.

Dette er også romanen om en far som forgrep seg på sin datter - Herbjørgs egen far.

En slorslagen roman som alle likte.  

Med fullt orkester

Fredag kveld tok vi turen til Konserthuset for å høre Solveig Kringlebotn sammen med Ungdomssymfonikerne dirigert av Ole Kristian Ruud.  Konserten var et arrangement i forbindelse med Oslo Kammermusikkfestival, og i salen var både ordfører Fabian Stang og en rekke kulturpersonligheter.

Kringlebotn sang først fire små fabler "Chantefleurs et Chantefables" av Lutoslawski og deretter kjente sanger av Grieg.  Flott sang, men for lite.  Vi hadde ønsket oss noe fra operaverdenen også....

Solveig Kringlebotn

Etter pausen spilte orkesteret Symfoni nr. 5 av Sjostakovitsj, og dette var moro.  Det var stående applaus som ingen ende ville ta, og orkesteret måtte ta to ekstranummer før publikum ville gå hjem. Et av dem var Valdresmarsjen, og nå ble det liv og klapping i salen.  Så mange flinke unge musikere vi har i Norge.

http://www.youtube.com/watch?v=cu2eQ-Y0Q9o 

Hildegard von Bingen-Menü

Så var kvelden kommet til "Ein Romantisches Candlelight-Menü mit 4 Gängen begleitet von korrespondierenden Weinen" - intet mindre.

"Hildegard von Bingen-Menü" var navnet, og gjennomgående grønnsak var fenikkel. Hotellet har en hovedgrønnsak hver måned, og i august var det altså fenikkel.  Vi bruker jo stort sett fenikkel til fisk, men her var den benyttet i alle rettene bortsett fra desserten.

Hvorfor Hildegard von Bingen var blandet inn vet vi ikke, men vi fant ut at hun var en abbedisse født i 1098 og kåret til helgen i den katolske kirke i 1324, så da vet vi det.

Bordet var nydelig dekket med rognebær og vi hadde "stylet" oss litt ekstra.  Vår serviceinnstilte kelner ønsket velkommen og introduserte menyen.  Mellom hver rett holdt han et foredrag om neste vin og dens historie.  Dessverre gikk foredragene på tysk og i en rasende fart, så det var vanskelig å få med seg detaljene, men vinene smakte fortreffelig. 

Festbord pyntet med rognebær

Så til maten.  Forretten var marinerte krepsehaler i små fenikkelskip med urtesalat og en blomst.....

Forretten

Consomme av fenikkel og tomat med basilikum og tykkmelkboller og en blomst.... 

Suppen

Rosastekt andebryst fra Janshenhof på lavendel- og honningjuice og dampkokt appelsinfenikkel, sesamboller og en blomst.....

Hovedretten

Hjemmelaget rosenkremis med sviskekompott, jordbær og blomster.......

Dessert

For en middag og for en kokk.  Han kom ut og mottok stor applaus.  Vel fortjent.

Men neste morgen sto vi like fornøyet og tok et lite glass champagne til frokost..... før hjemreise.  Reiseleder og sjåfør Arild kjørte oss trygt langs Mosel og så langs Rhinen til Rüdesheim hvor vi spiste lunsj.  Deretter gikk ferden direkte til Frankfurt Lufthafen og SAS til Gardermoen.

Vinklubben "På Druen" har gjennomført nok et klubbmøte av høy kvalitet.  Hvilken herlig gjeng!!!!

Moseldalen

Moseldalen er usedvanlig pittoresk og vakker med små byer, masse blomster og lier med vinranker på alle kanter.  Vi bodde i Brauneberg, 7 km syd for Bernkastel Kues, og første dagen gikk turen inn til Bernkastel. Det var veldig koselig å komme tilbake til denne byen som vi har besøkt så mange ganger tidligere.  Hver gang vi hadde norske gjester i Luxembourg gikk turen oppover Mosel til Bernkastel.  De vakre bindingsverkhusene med blomster og fontenen midt i byen var akkurat som for 30 år siden.....

Bernkastel Kues

Moseldalen

Bernkastel Kues

Moseldalen

Vi startet dagen med en båttur på Mosel med "Moselperle".  Solen skinte og alle koste seg ombord.

Ombord på Moselperle

En måtte jo kjøre.....

Moseldalen

Da båten la inntil Bernkastel etter endt tur, var assisterende reiseleder et øyeblikk på "det lille rommet", og plutselig la båten fra og ga fart.    Resten av "På Druen" sto på kaia og vinket, mens fruen måtte bli med på en halvtimes tur sammen med mannskapet.  Tilbake i Bernkastel, fikk hun jobb som matros (matrise.....) og hjalp mannskapet med tauet... Fint å være til nytte!

Fru matros

Onsdag gikk turen til Tysklands eldste by, Trier.  Også denne byen er en gammel "kjenning".   Den er kun 5 mil fra Luxembourg, og det var hit vi reiste på lørdager for å handle.  Trier har en romersk port, Porta Nigra, som er på UNESCO's verdensarvliste, og dette er byens fremste attraksjon.  

Et ørlite glass (d.v.s. mugge) Riesling på torget ble det også tid til før vi fortsatte turen til Luxembourg.

Porta Nigra

Riesling i Trier

Du verden så koselig det var å komme tilbake på kjente trakter.  Vi har vært her noen ganger siden vi flyttet hjem i 1980, men det går noen år mellom hver gang.  Det meste var som før inne i byen, og vi fant raskt Place d'Armes, byens hjerte.  Her spiste vi lunsj på vår gamle stamkafe, Restaurant l'Academie.  Tenk at den samme restauranten eksisterer fremdeles og ser akkurat likedan ut.

Vi avsluttet besøket med en tur til Dommeldange hvor vi bodde den gang, og boligblokken var akkurat som før.  Den store forandringen var alle nye boliger og et stort hotell som var bygget ved siden av.

"På Druen" på Place d'Armes

Luxembourg

Etter Luxembourg-besøket, gikk turen raskeste veien tilbake til Brauneberg.  Vi måtte jo ha litt tid til  "dolling" før kveldens "Romantische Candlelight Menü".  Men det er en egen historie.

Martin Conrad

Årets sommertur "På Druen" ble lagt til vakre Moseldalen og Brauneberger Hof. Vingården har vært i familien Conrads eie siden 1558, og dagens eier, Martin Conrad, er 14. generasjon.

Brauneberger Hof

Allerede første ettermiddag var det klart for smaking av Moselviner, og det var eieren selv som med stolthet kåserte og ledet oss inn i vingården og Moseldalens vinverden.  Her er det kun hvitviner som gjelder, og spesielt Riesling.  Vi lærte at det er tre ting som avgjør en vins kvalitet:

• jordsmonnet
• klimaet
• og dyktigheten til produsenten

Vi skulle egentlig smake på seks viner, men vi fikk ni...   Ja da, det var spyttemugge, og den ble flittig benyttet.  Det var en hyggelig, livlig og lærerik ettermiddag, så neste gang blir det kanskje vilt og hvitvin i vinklubben.  

Etter smakingen benket vi oss rundt bordet i hotellets hyggelige restaurant og nøt en tre retters middag med lokale spesialiteter og et par flasker Riesling.  Hyggelig start på studieturen.  ...Og veldig moro å komme tilbake til Moseldalen.  Dette var jo nesten nærområdet vårt da vi bodde i Luxembourg.

Martin Conrad 

Jan Håkon studerer dokumentasjonen

En liten kosestund ute

Snøhetta

Stolte fjellturister på Snøhetta 2286 moh

Modige karer på Snøhetta 2286 moh

I år gikk fjellturen med Inger og Ivar til Snøhetta i Dovrefjell 2286 moh.  Vi tok toget til Hjerkinn og shuttlebuss derfra inn til Snøheim, Turistforeningens nye flaggskip, 1474 moh. Torsdag morgen startet vi den krevende turen med en stigning på hele 812 m.  Det var 3 grader og tåke da vi la i vei, og vi kravlet oppover i den bratteste og lengste steinrøys vi noensinne har opplevd.    

Vi kom opp i fin stil etter ca. 4 timer, og da lettet tåken og vi fikk et magnifikt utsyn over "fjell og dalar" i alle retninger.   Det var da vi fikk se hvor langt og bratt det hadde vært opp .... gudbedre for en tur! Bildene nedenfor viser noen glimt av opp- og nedstigningen.

Ivar, Inger og Karin ved Snøheim 1474 moh

Ja, dit skulle vi!!!!

Litt vading...

Mye stein....

Litt snø...

Bre og brevann...

Glade vandrere på vei ned....

Bare steinmur igjen her...

Fjell og dalar ja.....

Dette er den mest krevende turen vi har gjennomført, men alle kom opp og ned igjen i fin form.  En fantastisk opplevelse!!!  Tenk at vi greide dette!!  Det er deilig å utfordre sine grenser av og til og kjenne at man mestrer!!  Og så er det merkelig at man blir i bedre fysisk form jo eldre man blir.  

Vi er strålende fornøyde med turen!!!  Ta den du også!

I MÅÅÅL  (Snøhetta i bakgrunnen)

Multer og tak

Vi har hatt en ny herlig uke på Chateau Magnifique - litt arbeidsleir og litt treningsleir. Første post på programmet var montering av nye beslag på vindskiene.  Og når Arild setter i gang, så går det unna.  Alle tre hyttene hadde fått nye beslag og arbeidet var avsluttet innen lunsj første dag.

Så var det noen dager med sol, mys, bøker og fjellturer.  Søndag tok vi turen innover mot Sølen for å se etter multer.  På de vanlige multemyrene var det lite å se og bladene var brune og tørre.  Enten har det vært for kaldt i mai/juni eller for tørt i juli.

Men vi fant da noen....

... ja faktisk så mange at vi har til juledesserten.  Nå ligger alle modne og fine på benken klare for fryseren.  Det blir jul i år også.

En rast må til i det vakre fjellandsskapet.  I bakgrunnen skimtes Sølen som var helt snøfri nå.

Men ikke før var vi tilbake på hytta, så var det mer arbeid.  Taket skulle klippes og gjødsles, og ved hjelp av assistenten (hustruen) fikk slottsherren gressklipperen opp på taket.  Mye rart som skal gjøres når man er innehaver av et "chateau"....

Neste prosjekt nå er nye takrenner i tre, men det er først om et par uker.  Nå står Dovrefjell og andre opplevelser for tur først.  Snøhetta er på hele 2.286 m..........

Harepus

Fruen våknet ved 04:00 tiden i natt og tittet ut av vinduet.  Der satt denne søte harepusen og spiste, og hun fikk tatt noen koselige bilder.  

Og her er et par vakre bilder som slottsherren tok i går aften.  Fantastisk sommer på Chateau Magnifique!