Ekebergparken

Vi i Røde Kors Ullensaker er heldige og får god støtte fra Ullensaker kommune. Dette gjør at vi kan gjennomføre aktiviteter for flyktninger og guider.  I år inviterte vi til Oslo-tur med besøk i Ekebergparken og lunsj i Karlsborg Spiseforretning.  

Vi var 10 personer som tok toget fra Jessheim og trikk opp til Ekeberg.  Været var truende, men plutselig kom solen frem, og vi hadde en fin vandring og mye moro blant alle kvinneskulpturene.  

Sean Henry: Walking woman - en av parkens mest kjente skulpturer 

Louise Bourgeois: The couple

Ann-Sofi Siden: Fideicommissum

Etter to timers vandring, var vi både slitne og sultne, og i Karlsborg Spiseforretning ble vi ønsket hjertelig velkommen av en hyggelig servitør.  Det var dekket et nydelig rundt bord til oss i et eget rom, og hjemmebakt brød kom raskt på bordet.  Det samme gjorde maten, som jeg hadde forhåndsbestilt.  Praten gikk livlig på norsk rundt bordet, og alle koste seg med den deilige maten.  Dette er integrering i praksis.  

Jeg roste servitøren for utmerket service, og fikk til svar "Vi er veldig glade i kundene våre".  Ikke ofte man hører slikt i Norge. 

Andeconfit med potetmos, gulerøtter og rødvinssaus

Sjokoladefondant med vaniljeparfait

Dette var en usedvanlig vellykket utflukt med blide ansikter og mye latter.  Det triste er imidlertid den lave deltakelsen når jeg inviterer til aktiviteter uten småbarn.  Er det noe våre flyktningekvinner trenger, så er det noen timer for seg selv med gode samtaler, kultur og latter, men den muligheten gis de ikke.  De kommer simpelthen ikke fra -  hvorvidt det skyldes at alle mennene jobber hele tiden eller at de holdes "i tømmene" hjemme vet jeg ikke - men det er lov å gjøre noen refleksjoner.  Det var ingen muslimske kvinner som deltok på utflukten (ramadan begynte først på søndag).

Integrering er ikke lett!  Mange organisasjoner og enkeltpersoner i Norge gjør mye for å integrere flyktninger, mens de har mer enn nok med sine egne liv  - barn, helse, økonomi, jobbproblemer - og deltar ikke på aktiviteter.  Det er rart å se hvordan de fleste flyktningene lever sine liv i Norge helt utenom det samfunnet vi er en del av.  Man mister jo noen illusjoner underveis når man jobber med disse problemstillingene og det gir mye læring.  

På sommerslottet

Vi hadde gledet oss til en sommeraften med vakker ballett, sang og musikk ute på lystslottet Oscarshall sammen med Dalia og Børre.  Hva skjedde?  Jo, sommerens skybrudd kom akkurat den kvelden.  Det var sol og fint hele formiddagen, men lummert.... Vi tok toget til byen, og ved Lillestrøm stasjon kom de første regndråpene.  Da vi kom gjennom Romeriksporten og inn til Oslo S "bøttet" det ned...  Vi trasket bort til operaen og videre til "Sukkerbiten" for å gå ombord i båten til Oscarshall.  Og det "bøttet" fortsatt ned... ja, himmelens sluser åpnet seg virkelig denne kvelden, og det kom like mye regn på tre timer som det vanligvis kommer på en hel måned. 

Vi ble forsikret om at det ble forestilling, dog noe annerledes enn planlagt.  Balletten som skulle ha foregått i trappene og på plenen utendørs, ble gjennomført inne i de små rommene, og det ble ikke helt det samme.  Langs veggene sto dryppende publikum iført regnponchoer og luften ble ganske tett.  Dansere, sangere og musikere gjennomførte programmet så godt de kunne - ikke lett for dem heller!    

På vei ombord

Dalia på vei til Oscarshall iført regnponcho

Vakker ballett i spisesalen (bildet er hentet fra www.operaen.no)

Spreke karer (bildet er hentet fra www.operaen.no)

Programmet ble avsluttet med "Så skimrande var aldrig havet" av Evert Taube sunget utendørs av Gaia Scodellaro og Nils Harald Sødal. Og det regnet fortsatt.....

Gaia Scodellaro og Nils Harald Sødal

Publikum kledd for sang og dans.....

Arild hadde med høye glass og rosevin på termos, så vi tok en "støyt" i båten tilbake til operaen.  Det var mange som misunte oss det.

Rosevin på termos - SKÅL!

Klissvåte og litt forfrosne bestemte vi oss for å avslutte kvelden med et lett måltid på Hotel Opera, og det var ingen dum ide.  Vi fikk deilige grillede kyllingsmørbrød og tørket opp igjen.   En aften vi vil huske - ikke mest for det kulturelle kanskje, men for været.....

Bjørndalssetra, Rosendal

Thor-Erik hadde lagt opp en utfordrende tur i år, ja kanskje litt for utfordrende da et par deltakere var så redde at de snudde før den bratteste oppstigningen.

Vi startet i Muradalen ovenfor Baroniet i Rosendal og gikk langs Hattebergvassdraget oppover mot Ringeriksfossen.  Etter forsering av fossen på en solid, men luftig bro, begynte oppstigningen langs fossen.  Her var det  bratt ja, og flere "vart litt skræmt".  Det var imidlertid solide vaiere å holde seg i, så vi kravlet oppover på alle fire.

Fra toppen av Ringeriksfossen gikk vi innover langs Isorvatnet, og det var et par brokryssinger til før vi nådde lunsjmålet, Bjørndalssetra.  Dette er en nyrestaurert støl med mange "sel og skutar" bygd sammen i et klyngetun.  Mens vi nøt vår matpakke med utsikt mot Svartavassfossen forberedte vi oss på neste oppstigning - opp til Skar.  Her var det stupbratt enkelte steder og utsikten upåklagelig.  På toppen fikk vi igjen utsikt utover fjorden og så Rosendal langt der nede.  Nedstigning er mer krevende enn oppstigning, og enkelte knær begynte å "skrangle"....   

Alle kom ned i fin form og godt humør, og kneplagene gikk raskt over.  Dette var en utrolig flott tur i mektige Vestlandsfjell, og det var deilig å kjenne på mestringen.  Vi greide turen fint - kroppen verket litt etterpå - men det er tegn på at vi har brukt noen muskler. 

Skal jeg over den broen og opp den lia?  

Best å holde seg fast.

Ut på broen....  Hurra!!

Skal jeg opp her??? 

Oppover på alle fire

Det var bratt ja - se fossen i bakgrunnen

Ufarlig hengebro

Bjørndalssetra 

Oppstigning mot Skar - noen måtte hjelpes litt....

Utsikt fra Skar - bratt ja...

Glade fjellturister

Det må tilføyes at Thor-Erik ble avsatt som turleder underveis, men han ble innsatt igjen da vi nådde målet. Tusen takk til Thor-Erik som hadde lagt opp dette.  Det er alltid moro å gå i nye fjellområder, og dette ga mersmak til flere fjellturer på Vestlandet.  

Hardanger

Årets fottur med DnC-venner gikk i vakre Rosendals-fjellene.  Vi smurte matpakke og kjørte lengste veien over Hardangervidda bort.  Vi opplevde Hardangervidda i vakkert tidligsommer-vær og fikk se den nye Hardanger-broen.  Den var flott.

Vel fremme i Rosendal, sjekket vi inn på Rosendal Fjordhotell hvor vi hygget oss med god mat og gode venner mens solen gikk ned over fjorden.  Neste dag var det fjelltur.....

Hardangerbroen og solnedgang i Rosendal

Allen Grubesic

Den årlige fiskemiddagen med Sidsel og Grete gikk av stabelen på ONDA Sea forrige torsdag.  Før middagen var damene litt kulturelle, og vi gikk på kunstutstilling i Oslo Kunstforening.   Her var det en utstilling av Allen Grubesic med mye rart.  Lekenhet og humor blandet med alvor og mørke er alltid tilstede i hans kunst, leser vi.  Vi så mest lekenhet og humor denne gangen. Vi moret oss!

Two right don't make a wrong

Two right don't make a wrong

Ja.....

Speilegg??

Etterpå spiste vi laksetartar, breiflabb og jordbær med marengs og pistasjekrem.  Nydelig mat og hyggelig service. Koselig kveld med "gamle" kolleger.

Sandbakken

Sesongens siste tur gikk til Sandbakken i Østmarka. Styret hadde invitert til lett tur, rømmegrøt og foredrag om "tusser og troll".  Mange gamle markatravere dukket opp, og bloggeren tillater seg å tro at det var både på grunn av den lette turen og rømmegrøten......  Egentlig burde det vært en skikkelig kraftprøve av en tur før rømmegrøt med smørøye og påfølgende rømmevaffel......

Været var strålende og turen koselig, foredraget morsomt og rømmegrøten fet og god!  Takk for alle fine turer i vår!  Vi møtes til nye turer i august!

Gjengen klar for lett tur

Svanesjøen

Hvert år på slutten av sesongen har operaen en vakker klassisk ballettforestilling på programmet.  I år var det legendariske "Svanesjøen" - balletten over alle balletter - av Peter Tsjajkovskij.  

I den vakre sommerkvelden tok vi turen til operaen for å oppleve denne.  Salen var fullsatt, som vanlig, og dansen og kulissene bedøvende vakre.  Den nydelige og melodiøse musikken til Peter Tsjajkovskij ledet oss inn i eventyret om trolldom, troskap og svik og kampen mellom det gode og det onde.

Du verden!!! Vi koste oss glugg i hjel i tre timer - i hvertfall bloggeren.  Far er ikke like interessert i ballett, men han blir gjerne med når bloggeren inviterer, og han gleder seg over musikken og estetikken.  

Det var store stjerner i hovedrollene som Odette/Odile og Prins Siegfried i går,-  franske Julie Gardette og brasilianske Paulo Arrais.  Begge har en lang merittliste og danser på verdens største scener. 

Det er vanskelig å trekke frem høydepunkter, men Prins Siegfrieds dans med den sorte svane Odile var stort.  Vi forsøkte å telle piruettene, men kom fort av tellingen....

Balletten kan ha både en lykkelig og en tragisk slutt - og denne oppsettingen hadde valgt den tragiske.  Det onde vant over det gode!!  Vakker, men trist slutt!

Prins Siegfried danser med den sorte svane Odile

Prins Siegfried danser med Odette

Morsomt og lekkert

Som vanlig, gikk vi på introduksjonen før forestillingen, og en flink dame fra Formidlingssenteret fortalte om Tsjajkovskijs tragiske liv og musikk, handlingen i balleten og kostymene.  Også her var det stappfullt!  Nedenfor er det den sorte svane Odils "tutu" (strutteskjørt) som vises frem.

Den sorte svanes tutu (strutteskjørt)

Vi hadde en fantastisk aften og var litt opp i skyene da vi kom hjem.  Vi prøvde å roe ned med litt fotfall, men nei...  det gir ikke samme "kicket".....

Lillomarka

Det var 15 glade turkamerater som samlet seg i finværet ved Skytta Barnehage i Nittedal. Formålet var "En rundtur med idylliske vann i Lillomarka".  Og idyllisk ble det!

Vi startet ved å gå gjennom Slattumsrøa naturreservat hvor Asbjørn nok en gang måtte forklare forskjellen på "gadd" og "läger".  Nå bør alle kunne dette.  Vi fortsatte videre forbi Lusevasan, inn i et bratt og vilt terreng og tok en liten stopp ved Bleiktjern.  Her blomstret vakre hvite vannliljer, men Asbjørn kunne fortelle at det også fantes røde vannliljer som var kommet hit på slutten av 1800-tallet.  Det var litt tidlig til blomstring av de røde enda dessverre.

Gjengen er klar for avgang

Bleiktjern

Bleiktjern

Bleiktjern

Turen fortsatte forbi Lomtjrn og Nordre og Lille Aurevannsputten frem til Lilloseter.  Vi gjorde et stopp ved Lillomarkas første hytte, Jegersly, hvor Asbjørn orienterte om historien.  Asbjørn kjenner disse områdene svært godt og er primus motor i Turkameratene Nittedal.  Han har fått i oppdrag av Nittedal kommune å kartlegge alle kulturminnene i området, noe han gjør med stor lidenskap og interesse.  Hvordan skulle det gå med kulturlivet og mye annet i Norge uten innsatsen til alle aktive og kunnskapsrike pensjonister??  Vår nye kulturminister (som etter bloggerens mening ikke kan mye om kultur..) burde tenke litt på det.

Ut på tur.....

Asbjørn orienterer ved Jegersly

Alice og Arild på Lilloseter

På Lilloseter var det rast og matpakke ute på tunet før turen fortsatte gjennom okseinnhengningen, via hyttefeltet Dalbekk og over Bjønndalsmyrene tilbake til Skytta.

På vei inn i "oksebingen"

Er dette oksen?

Skjulested for MILORG under krigen

På vei mot mål!

Det var en deilig og litt krevende tur i variert natur (noen bratte partier) med hyggelige folk og litt kultur.  Nå er naturen på sitt vakreste med blomster og fuglesang.  Dette er bra for kropp og sjel!!

Pinse

Dette ble en pinse med stor aktivitet og mye hygge.

Marius, Cathrine og far reiste til Geiranger da de unge skulle delta i "Nibberittet" - sykkelrittet fra Geiranger til Dalsnibba  (fra fjord til Dalsnibba 1.500 m.o.h.).  

Begge greide utfordringen og kom i mål i fin stil.  Spesielt vil jeg berømme Cathrine som meldte seg på i siste liten og ikke har syklet motbakkeritt tidligere.  Imponerende innsats av spreke Cathrine!!

Cathrine i mål på Dalsnibba 

Marius deltok i fjor også, og syklet litt raskere i år.  Gratulerer med flott innsats!!!

Marius i mål på Dalsnibba

Mor koste seg hjemme med sykkeltur og hagestell, og det var ekstra hyggelig å bli invitert til Margrethe på Grimsøya søndag.  Hun disponerer besteforeldrenes gamle hytte med en fantastisk utsikt over indre Oslofjord.  Stian og Lene fra Bergen var også på besøk, og det var koselig å treffe Stian igjen.

Praten gikk livlig mens vi koste oss med kaffe og kaker.  Deretter ble Stian og Lene kjørt i land av Alexander, mens Margrethe tok meg med på en rusletur på øya og viste meg familiens øvrige hytter.  Flott å ha hytte ved sjøen og samtidig nesten i byen.  Det er nesten som et kinderegg.

Etterpå spiste vi reker og nøt den vakre sommerkvelden!  Ja, mor ville nesten ikke reise hjem....  

Lene, Stian, Margrethe og Alexander

Ingen a-endelser her nei......

Selfie på Grimsøen

Skipper Alexander

Tilslutt et morsomt bilde av Marius og en geitebukk i Geiranger.....

Blåmann, blåmann bukken min.....