Ekebergparken

Vi i Røde Kors Ullensaker er heldige og får god støtte fra Ullensaker kommune. Dette gjør at vi kan gjennomføre aktiviteter for flyktninger og guider.  I år inviterte vi til Oslo-tur med besøk i Ekebergparken og lunsj i Karlsborg Spiseforretning.  

Vi var 10 personer som tok toget fra Jessheim og trikk opp til Ekeberg.  Været var truende, men plutselig kom solen frem, og vi hadde en fin vandring og mye moro blant alle kvinneskulpturene.  

Sean Henry: Walking woman - en av parkens mest kjente skulpturer 

Louise Bourgeois: The couple

Ann-Sofi Siden: Fideicommissum

Etter to timers vandring, var vi både slitne og sultne, og i Karlsborg Spiseforretning ble vi ønsket hjertelig velkommen av en hyggelig servitør.  Det var dekket et nydelig rundt bord til oss i et eget rom, og hjemmebakt brød kom raskt på bordet.  Det samme gjorde maten, som jeg hadde forhåndsbestilt.  Praten gikk livlig på norsk rundt bordet, og alle koste seg med den deilige maten.  Dette er integrering i praksis.  

Jeg roste servitøren for utmerket service, og fikk til svar "Vi er veldig glade i kundene våre".  Ikke ofte man hører slikt i Norge. 

Andeconfit med potetmos, gulerøtter og rødvinssaus

Sjokoladefondant med vaniljeparfait

Dette var en usedvanlig vellykket utflukt med blide ansikter og mye latter.  Det triste er imidlertid den lave deltakelsen når jeg inviterer til aktiviteter uten småbarn.  Er det noe våre flyktningekvinner trenger, så er det noen timer for seg selv med gode samtaler, kultur og latter, men den muligheten gis de ikke.  De kommer simpelthen ikke fra -  hvorvidt det skyldes at alle mennene jobber hele tiden eller at de holdes "i tømmene" hjemme vet jeg ikke - men det er lov å gjøre noen refleksjoner.  Det var ingen muslimske kvinner som deltok på utflukten (ramadan begynte først på søndag).

Integrering er ikke lett!  Mange organisasjoner og enkeltpersoner i Norge gjør mye for å integrere flyktninger, mens de har mer enn nok med sine egne liv  - barn, helse, økonomi, jobbproblemer - og deltar ikke på aktiviteter.  Det er rart å se hvordan de fleste flyktningene lever sine liv i Norge helt utenom det samfunnet vi er en del av.  Man mister jo noen illusjoner underveis når man jobber med disse problemstillingene og det gir mye læring.