Celtic Woman - You Raise Me Up

Romeo og Julie

I går hadde jeg nok en gang en fantastisk ballettopplevelse i Operaen, nemlig kjærlighetseventyret ROMEO og JULIE.

Dalia hadde sett balletten tidligere i London, men dette var første gang for meg.  Du verden så vakkert og dramatisk.  Vår favoritt Maiko Nishino danset Julie og brasilianske Lucas Lima Romeo. De største øyeblikkene for meg var da Romeo på slutten av forestillingen danset med den skinndøde Julie "Dødsdansen" - helt utrolig hvordan hun spilte død og livløs og hvordan han hentet henne opp fra gulvet og svingte rundt flere ganger.  Makan!

Men det var mange andre flotte prestasjoner og vakre scener og nydelige kostymer - alt til Prokofjevs deilige musikk.  Vi nøt hele forestillingen!!!

Romeo og Julie

Jeg fant ikke noe bilde av Maiko Nishino i rollen som Julie, men synes bildet nedenfor av Maiko og hennes 6 måneder gamle baby er søtt.  Allerede 6 måneder etter fødselen danset hun i Svanesjøen - fantastisk danser.

Maiko Nishino og baby

Som vanlig, var vi på introduksjonen hvor en engasjert pianist orienterte om Prokofjev, hans liv og musikk og om ballettens handling.  Det er alltid smekkfullt på disse introduksjonene, som er et veldig flott tilbud til publikum.

Før balletten, spiste vi taco i en ny taco-restaurant i Paleet.  Den ble omtalt for å ha tatt taco til nye høyder, og det kan vi underskrive på.  Vi har aldri tidligere smakt taco med"pulled pork" og "braised beef cheeks", men deilig var det.  

Nok en svært hyggelig kulturell aften sammen med kjære Dalia, og det skal snart bli flere .... Følg med!! 

Recito 1. halvår 2015

Tirsdag 30.06.2015 hos Gunn

"Den beste amerikanske roman du aldri har hørt om", skrev The New Yorker.  Boken er en stille roman om en mann født på slutten av 1800-taller i en svært fattig jordbruksfamilie, men som får mulighet til å studere ved universitetet.  Han skulle egentlig studere landbruk, men blir besnæret av litteratur og blir akademiker.  Stoner tar doktorgrad og blir lærer ved universitet, og her arbeider han hele sitt liv.

Stoner er en merkelig og "sær" person som ikke går på akkord med sine standarder faglig, men som privat lar seg kjøre rundt av en ond hustru og som ligger i 26 års konflikt med sin overordnede på universitetet.  Kun da han opplever kjærligheten med en ung kvinnelig doktorgradsstudent får vi et innblikk bak fasaden.

Boken reiser mange spørsmål uten å gi svar:  Ble hustruen Edith misbrukt av sin far i barndommen? Var det et homofilt forhold mellom professor Lomax og doktorgradsstudenten som Stoner ville stryke?  Hva ville Edith oppnå ved å bruke datteren i kampen mot Stoner?   

Alle hadde lest boken med stor interesse, og vi hadde en interessant diskusjon.  Nå har vi lest to bøker om spesielle menn, og foran oss ligger to nye...... Lesesirkel er gøy og utviklende!    

Glemte visst å skrive at boken ble skrevet av John Williams i 1965 uten å vekke stor oppsikt, men ble hentet frem og utgitt på nytt i 2011, oversatt og på bestselgerlisten i flere land.  

Onsdag 27.05.2015 hos Alice

Denne gang drøftet vi en skikkelig klassiker, nemlig "Hva nå lille mann?" av Hans Fallada.  Boken ble utgitt i Tyskland i 1932, og er en trist fortelling om fattigdom, klassemotsetninger og arbeidsløshet i førkrigstidens Tyskland.  Året etter (1933) tok Hitler makten....

Flere oss hadde hatt boken i tyskpensum på gymnaset på 1960-tallet og hadde også Arnulf Øverlands oversettelse fra 1970 i bokhyllen.  I denne oversettelsen omtales Pinnebergs hustru Emma som Tuppa, mens andre hadde en senere oversettelse hvor Emmma omtales som Lille Lam.

Boken handler om den småborgerlige funksjonær Johannes Pinneberg som går fra nederlag til nederlag og tilslutt ender i arbeidsløshet og fornedrelse.  Hans hustru Tuppa/Lille Lam er hans sterke støtte, og hun gjør alt hun kan for å hjelpe til økonomisk.  Det unge paret får også en sønn som de ikke har råd til da de oppsøkte Dr. Sesam, spesialist i kvinnesykdommer, for sent.

Alle hadde lest boken med stor interesse.  I Arnulf Øverlands oversettelse var det et litt høytidelig språk, men på ingen måter vanskelig å lese.  Boken var bygd opp med handling fra første side og korte avsnitt med overskrifter som anga handlingen som skulle komme. 

Vi er nå inne i en periode med klassikere, og foran oss ligger både John Williams, Knut Hamsun og John Steinbeck. Interessant med litt annet enn besteselgere også. 

Arnulf Øverlands oversettelse fra 1970

Onsdag 29.04.2015 hos Karin

På programmet denne kvelden sto "Jeg har et teppe i tusen farger" av Anne B. Ragde.  Boken er en nokså uvanlig roman da den i stor grad er selvbiografisk.  Anne skriver svært utleverende om seg selv og sin mor, og navngir andre personer i familien og nabolaget i Trondheim på 60- og 70-tallet.

Etter at foreldrene ble skilt, levde moren og hennes to døtre svært kummerlig, og det var knapt med penger.  Vi må vel si at moren var eksentrisk, og at det var meget spesielle oppvekstvilkår, men hun var fantastisk til å lage mat og en skikkelig lesehest.  

Da Annes søster fikk barn, valgte moren å flytte til Oslo for å være nær sine barnebarn på sine gamle dager, og det er morens siste år og behandlingen hun fikk i helsevesenet i Stovner bydel vi husker best.  Den uverdige behandlingen ble av Anne og søsteren meldt som sak til Helsetilsynet, men henlagt.  Den ble imidlertid viet stor oppmerksomhet i avisene.

Alle likte denne boken, som tegner gode tidsbilder en oppvekst i bunnløs fattigdom, men aldri uten håp.  En god bok som "Recito" gjerne anbefaler.

03.03.2015 hos Hilde

Dagens bok var bestselgeren "Et helt halvt år" av britiske Jo Jo Moyes - en skikkelig "pageturner". Boken handler om den vellykkede, rike og sportsinteresserte Will som lever et priviligert liv i London med god jobb og reiser til alle verdenshjørner.  En morgen er han på vei til jobben og blir påkjørt og lammet fra halsen. I tillegg får han mange helseplager.  Han blir avhengig av en personlig assistent hele døgnet, og bestemmer seg for å dø på en klinikk i Sveits.  Familien prøver å forhindre dette, og Will gir dem 6 måneder.  I løpet av denne perioden blir den fargerike og ambisjonsløse Clark ansatt som hans assistent, og mange ting skjer de nærmeste månedene.

Dette er en trist bok, men samtidig tankevekkende og artig roman som får leseren til å le midt  oppi elendigheten.

Alle hadde lest boken, og de fleste likte den godt.  Hilde var imidlertid svært forarget over Wills tidligere kjæreste som oppsøkte han sammen med sin nye forlovede (Wills beste venn) for å fortelle at de skulle gifte seg.  Så grusom kan ingen være, mente Hilde.

Vi må vel si at boken også er et innlegg i debatten om aktiv dødshjelp.  Hvordan boken slutter overlater jeg til leseren å oppdage....  God lesning!

27.01.2015 hos Elna

I åtte hundre år har Aqa Djans familie hatt en sentral posisjon i den iranske byen Senedjan.  Den enorme familien bor i huset ved moskeen, et hus med 35 rom fullt av bestemødre, barn, kjøpmenn og imamer.

Ja, "Huset ved moskeen" het boken vi drøftet i dag.  Her følger vi Aqa Djans familie gjennom Irans dramatiske historie og revolusjon, sjaens fall og ayatollaenes maktovertakelse.

Alle hadde lest boken med stor interesse og samtidig oppdatert seg på Irans historie.  Spesielt interessant var boken for Elna som nettopp har vært i Iran og også i Senedjan.  

Forfatteren Kader Abolah utga to bøker under Khomeini-regimet før han måtte flykte fra Iran i 1985.  Han bor i Nederland og har skrevet flere bøker, men "Huset ved moskeen" regnes som hans foreløpige hovedverk.

Les den gjerne, men beregn litt tid.

Celtic Women

Vi hadde gledet oss til konserten med Celtic Women, og vi ble ikke skuffet.  Celtic Women ble satt sammen av den tidligere musikalske lederen av Riverdance, og formålet var å tilfredsstille amerikanernes forkjærlighet for musikk med irske elementer og dans ispedd fantastisk fiolinspill, nydelig sang og vakre kvinner i vakre kjoler.  

Celtic Women har vært en kjempesuksess, solgt over 50 millioner plater og gjennomført en rekke verdensturneer.  I dag beskrives Celtic Women som verdens mest kommersielt vellykkede gruppe. 

Repertoiret besto av tradisjonelle keltiske og irske sanger, ballader, trommer, litt riverdance (av 2 menn), ørlite opera og klassikere som "Amazing Grace" og "You raise me up"  (skrevet av Rolf Løvland, som også befant seg i salen).  Det gikk frysninger nedover ryggen når "Amazing Grace" ble fremført sammen med sekkepipe. Utrolig vakkert og stemningsfullt.

Lørdagens konsert var premiere på Celtic Womens 10th Anniversary Tour og ble holdt hjemme i Dublin hvor alt startet for 10 år siden.  Gruppen turnerer mest i USA, men på denne turneen står også flere europeiske byer på programmet.

Vi storkoste oss sammen med et begeistret publikum i Dublins musikalske storstue 3Arena.  Deretter spaserte vi langs elven Liffy tilbake til hotellet hvor vi tok en GUINNESS for å komme oss litt ned igjen før natten.

En strålende opplevelse.  Vi koste oss!

Celtic Women

Celtic Woman - Amazing Grace

Dublin

Dublin var målet for årets første reise.  Turen var en julegave til husbonden, en gave han satte meget stor pris på (iflg han selv).

Bakgrunnen for gaven var at vi så en irsk gruppe "Celtic Women" på TV i Florida i november. Gruppen sang og spilte fiolin og hadde gjestende dansere og musikere - flott irsk musikk og nydelig show.  Arild likte dette, og så sjekket hustruen hvor de skulle turnere i 2015.  Hun fant ut at "Celtic Women" hadde premiere på sin 10th Anniversary Tour i Dublin 24. januar, og kjøpte billetter i julegave til sin mann.  

Torsdag morgen reiste vi fra Gardermoen, og der traff vi også Marius, Alexander og Margrethe som var på vei til Italia og Marcialonga.  Aktiv og reisende slekt.....

Vi dro altså til Dublin - Irlands hovedstad og største by med ca. 500.000 innbyggere.  Allerede i rundt år 800 kom norske vikinger til Dublin, og de anla en festning i området som ble sete for et norsk kongedømme.  Dublin har en lang historie, og byen bærer i stor grad preg av dette med store gamle kirker, bygninger og borger og Guinness Bryggeri fra 1759.

Vi startet oppholdet med tradisjonell publunsj, et besøk på Dublin Castle og "mysing" i Temple Bar (Dublins sentrum med massevis av små kafeer, butikker og puber). Sol og friskt vær.

Første dag i Dublin

Første kveld hadde vi bestilt bord på EDEN Bar & Grill som vi hadde funnet på nettet.  Dette vise seg å være et godt valg med deilig mat og hyggelig service, men fra gaten så det så enkelt og lite ut at vi aldri hadde funnet det på egen hånd i byen.   

Fredag morgen var vi klare for den store sightseeingdagen med masse gammel historie.  Vi startet i Trinity College som ble bygget som et protestantisk universitet i 1592.  Den eldste bevarte bygningen er fra 1722, og det gamle biblioteket rommer over en halv million trykte bøker og over 2.000 håndskrifter.

The Book of Kells

Den største skatten er "The Book of Kells" som er en håndskrift av evangeliene og antakelig er fra 8. århundre.  Det var en meget spesiell opplevelse å komme inn i det gamle biblioteket og å se både "The Book of Kells" og utstillingen om boken,

Ettermiddagen og kvelden sto i kirkens tegn.  Først besøkte vi nasjonalhelligdommen St. Patricks Cathedral, deretter Christ Church Cathedral og vi avsluttet kvelden med middag i "The Church", en av Dublins mest kjente restauranter.  

St. Patricks er nasjonalkatedralen i Irland, og her har det stått kirke helt siden år 400.   Senere bygde normannerne en steinkirke her i 1191 og den som vi ser i dag er bygget på 1200-tallet.  Inne i St. Patricks var det mye historisk å se, og vi ruslet rundt mens organisten øvde til søndagens gudstjeneste.  

Vi fortsatte så til Christ Church Cathedral som ligger bare noen hundre meter unna.  Dette er Dublins eldste kirke og har gjennomlevd mange endringer gjennom århundrene.  Det mest spesielle her er den stor krypten under hele kirken.  Dette er den største krypten både i Irland og Storbritannia.  Krypten var et skattkammer med utstilling av sølv, klær, statuer og en gapestokk i tillegg til kafe og butikk. Svært spesielt.

Etter publunsj med "A pint of Guinness" og en liten strekk på rommet, gikk turen til fredagens siste kirke, restauranthuset "The Church".  Ja, det er en gammel stor kirke som idag rommer nattklubb i kjelleren, stor bar og lounge i kirkerommet og restaurant på galleriet. Dette er visst et sted man skal besøke i Dublin, og vi så at Bill Clinton også hadde vært der......  

Vi hadde bestilt bord på galleriet og bestilte tre retters middag.  Dessverre var Karins torsk (hovedrett) ikke ordentlig varm, så den ble sendt ut med ønske om ny. Den var bra andre gangen. men slikt skal man da ikke oppleve på en førsteklasses restaurant.  I stedet for dessert anbefalte kelneren Irish Cafe, og vi slo til.  Totalt sett en hyggelig kveld i spesielle omgivelser.  Smekk fullt da vi gikk og det strømmet på med flere.  Heller ikke dette stedet hadde vi funnet uten forhånds-research.  Det var bare en vanlig kirke utenfra, og ikke lå den særlig sentralt heller.....   Vi er flinke!!!!

Neste dag var i klare for mer kultur - av det mer folkelige slaget denne gang - nemlig et besøk i bryggerihuset GUINNESS.  Vi hadde egentlig ikke tenkt oss dit, men forsto etterhvert at dette er Dublins største turistattraksjon, og det viste seg i være langt mer enn vi forventet.  Først lang kø til billettkjøp og deretter 7 etasjer med bryggerihistorie ispedd kafeer og butikker.  På toppen var det en rund bar med glass på alle kanter, og her hadde vi magnifik utsikt over hele byen mens vi nøt vår "pint" som var inkludert i inngangsbilletten.

GUINNESS Storehouse

Takk til Alexander som sa at et besøk på GUINNES er kultur i Dublin.  Det var faktisk artig!

På ettermiddagen ble det litt tid til svømming og boblebad i hotellets SPA før reisens høydepunkt - konserten med Celtic Women.

Nyttårsselskap

Wenche og Arne inviterte til hyggelig nyttårsselskap i sin flotte leilighet i Fossum Terrasse.  Ikke visste vi at Wenche hadde rundet 60 år i oktober 2014 og at dette var en liten markering av jubileet. Jammen godt at vi hadde kjøpt en vakker bolle fra Kosta Boda til vertinnen.

Hele gjengen bortsett fra Ulf (som hadde vondt i halsen) stilte med godt humør, og rakfisken fra Noraker og multene fra Valdres gikk ned på høykant.  På toppen av det hele stilte Wenche med "Verdens beste" - nydelig kake.  Ikke rart at det med veldig sent før vi fant sengen vår hjemme på Kløfta i natt.

Veldig koselig selskap og gjestfritt vertskap.

Bygdøy

Hva gjør man en søndag i januar når solen skinner fra skyfri himmel og snøen mangler?  Jo, vi bestemte oss for en søndagstur langs Kyststien på Bygdøy, og det viste seg å være et godt valg.

Vi var ikke alene om å ha tenkt den tanken i dag, for det myldret av turglade mennesker i alle aldre. Vi startet på Huk, og til vår store overraskelse satt det en kliss naken mann og solte seg på naturiststranden i det friske været.  Riktignok var det sol, men allikevel....  det måtte være kaldt - skrekkelig kaldt.  Selv med våre to lag ull og vindjakke var det friskt....  

Vår tur gikk langs kysten til minnesmerket over tsunamikatastrofen i 2004 og videre til Paradisbukten.  Folk koste seg over alt, noen grillet på bål, noen fisket, noen matet endene og mange bare koste seg.  For en fantastisk januarsøndag.

Vi fortsatte videre frem til Bygdøy Sjøbad hvor vi nøt vår medbrakte matpakke og kaffe.  Det var skrekkelig glatt enkelte steder, så neste gang tar vi broddene på.  

Vår tur idag var på vestsiden av Bygdøy.  Neste gang skal vi gå østsiden.  Til sommeren har vi planer om å gå hele runden.  Her er det mye interessant historie og kultur i tillegg til flotte badeplasser, små kafeer og nydelig utsikt.  Jeg sier som en god venninne..... #diggeroslo

Large Arch av Henry Moore

Arild på Kyststien

Minnesmerke over tsunamikatastrofen 2004

Nytt år

Ja, nytt år igjen!!! Det er ikke lenge siden forrige gang vi rundet ..... er det bare jeg som synes tiden går så utrolig raskt nå?

Hyggelig er det i hvertfall - så også i år.  Vi hadde invitert Wenche, John, Arne og Alice til middag, og det ble en koselig kveld med god mat og vin (vi syntes det selv.....) og god stemning.  Bordet var dekket i hvitt med masse amaryllis og gjestene ankom i sin fineste stas.

Menyen var nyttår verdig:

• Hummer
• Rensdyrstek med tilbehør
• Pannacotta med bringebærcolis

og verten hadde plukket viner av ypperste kvalitet fra kjelleren.

Nyttårsmiddag (vi er kommet til desserten)

Ved midnatt var vi ute og så på fyrverkeriet, og det var betydelig mindre i år enn i fjor.  Bra at folk tar til fornuften.

Nyttårsnatt på Kløfta

Arild må ha vært en særdeles ivrig fotograf i år, for han er ikke med på et eneste bilde.

Nyttårsforsettet er å fortsette et aktivt liv med meningsfylte aktiviteter og masse spennende reiser.  

2015 HERE WE COME