Recito 1. halvår 2015

Tirsdag 30.06.2015 hos Gunn

"Den beste amerikanske roman du aldri har hørt om", skrev The New Yorker.  Boken er en stille roman om en mann født på slutten av 1800-taller i en svært fattig jordbruksfamilie, men som får mulighet til å studere ved universitetet.  Han skulle egentlig studere landbruk, men blir besnæret av litteratur og blir akademiker.  Stoner tar doktorgrad og blir lærer ved universitet, og her arbeider han hele sitt liv.

Stoner er en merkelig og "sær" person som ikke går på akkord med sine standarder faglig, men som privat lar seg kjøre rundt av en ond hustru og som ligger i 26 års konflikt med sin overordnede på universitetet.  Kun da han opplever kjærligheten med en ung kvinnelig doktorgradsstudent får vi et innblikk bak fasaden.

Boken reiser mange spørsmål uten å gi svar:  Ble hustruen Edith misbrukt av sin far i barndommen? Var det et homofilt forhold mellom professor Lomax og doktorgradsstudenten som Stoner ville stryke?  Hva ville Edith oppnå ved å bruke datteren i kampen mot Stoner?   

Alle hadde lest boken med stor interesse, og vi hadde en interessant diskusjon.  Nå har vi lest to bøker om spesielle menn, og foran oss ligger to nye...... Lesesirkel er gøy og utviklende!    

Glemte visst å skrive at boken ble skrevet av John Williams i 1965 uten å vekke stor oppsikt, men ble hentet frem og utgitt på nytt i 2011, oversatt og på bestselgerlisten i flere land.  

Onsdag 27.05.2015 hos Alice

Denne gang drøftet vi en skikkelig klassiker, nemlig "Hva nå lille mann?" av Hans Fallada.  Boken ble utgitt i Tyskland i 1932, og er en trist fortelling om fattigdom, klassemotsetninger og arbeidsløshet i førkrigstidens Tyskland.  Året etter (1933) tok Hitler makten....

Flere oss hadde hatt boken i tyskpensum på gymnaset på 1960-tallet og hadde også Arnulf Øverlands oversettelse fra 1970 i bokhyllen.  I denne oversettelsen omtales Pinnebergs hustru Emma som Tuppa, mens andre hadde en senere oversettelse hvor Emmma omtales som Lille Lam.

Boken handler om den småborgerlige funksjonær Johannes Pinneberg som går fra nederlag til nederlag og tilslutt ender i arbeidsløshet og fornedrelse.  Hans hustru Tuppa/Lille Lam er hans sterke støtte, og hun gjør alt hun kan for å hjelpe til økonomisk.  Det unge paret får også en sønn som de ikke har råd til da de oppsøkte Dr. Sesam, spesialist i kvinnesykdommer, for sent.

Alle hadde lest boken med stor interesse.  I Arnulf Øverlands oversettelse var det et litt høytidelig språk, men på ingen måter vanskelig å lese.  Boken var bygd opp med handling fra første side og korte avsnitt med overskrifter som anga handlingen som skulle komme. 

Vi er nå inne i en periode med klassikere, og foran oss ligger både John Williams, Knut Hamsun og John Steinbeck. Interessant med litt annet enn besteselgere også. 

Arnulf Øverlands oversettelse fra 1970

Onsdag 29.04.2015 hos Karin

På programmet denne kvelden sto "Jeg har et teppe i tusen farger" av Anne B. Ragde.  Boken er en nokså uvanlig roman da den i stor grad er selvbiografisk.  Anne skriver svært utleverende om seg selv og sin mor, og navngir andre personer i familien og nabolaget i Trondheim på 60- og 70-tallet.

Etter at foreldrene ble skilt, levde moren og hennes to døtre svært kummerlig, og det var knapt med penger.  Vi må vel si at moren var eksentrisk, og at det var meget spesielle oppvekstvilkår, men hun var fantastisk til å lage mat og en skikkelig lesehest.  

Da Annes søster fikk barn, valgte moren å flytte til Oslo for å være nær sine barnebarn på sine gamle dager, og det er morens siste år og behandlingen hun fikk i helsevesenet i Stovner bydel vi husker best.  Den uverdige behandlingen ble av Anne og søsteren meldt som sak til Helsetilsynet, men henlagt.  Den ble imidlertid viet stor oppmerksomhet i avisene.

Alle likte denne boken, som tegner gode tidsbilder en oppvekst i bunnløs fattigdom, men aldri uten håp.  En god bok som "Recito" gjerne anbefaler.

03.03.2015 hos Hilde

Dagens bok var bestselgeren "Et helt halvt år" av britiske Jo Jo Moyes - en skikkelig "pageturner". Boken handler om den vellykkede, rike og sportsinteresserte Will som lever et priviligert liv i London med god jobb og reiser til alle verdenshjørner.  En morgen er han på vei til jobben og blir påkjørt og lammet fra halsen. I tillegg får han mange helseplager.  Han blir avhengig av en personlig assistent hele døgnet, og bestemmer seg for å dø på en klinikk i Sveits.  Familien prøver å forhindre dette, og Will gir dem 6 måneder.  I løpet av denne perioden blir den fargerike og ambisjonsløse Clark ansatt som hans assistent, og mange ting skjer de nærmeste månedene.

Dette er en trist bok, men samtidig tankevekkende og artig roman som får leseren til å le midt  oppi elendigheten.

Alle hadde lest boken, og de fleste likte den godt.  Hilde var imidlertid svært forarget over Wills tidligere kjæreste som oppsøkte han sammen med sin nye forlovede (Wills beste venn) for å fortelle at de skulle gifte seg.  Så grusom kan ingen være, mente Hilde.

Vi må vel si at boken også er et innlegg i debatten om aktiv dødshjelp.  Hvordan boken slutter overlater jeg til leseren å oppdage....  God lesning!

27.01.2015 hos Elna

I åtte hundre år har Aqa Djans familie hatt en sentral posisjon i den iranske byen Senedjan.  Den enorme familien bor i huset ved moskeen, et hus med 35 rom fullt av bestemødre, barn, kjøpmenn og imamer.

Ja, "Huset ved moskeen" het boken vi drøftet i dag.  Her følger vi Aqa Djans familie gjennom Irans dramatiske historie og revolusjon, sjaens fall og ayatollaenes maktovertakelse.

Alle hadde lest boken med stor interesse og samtidig oppdatert seg på Irans historie.  Spesielt interessant var boken for Elna som nettopp har vært i Iran og også i Senedjan.  

Forfatteren Kader Abolah utga to bøker under Khomeini-regimet før han måtte flykte fra Iran i 1985.  Han bor i Nederland og har skrevet flere bøker, men "Huset ved moskeen" regnes som hans foreløpige hovedverk.

Les den gjerne, men beregn litt tid.