onsdag 30. mars 2016

Fortrolige samtaler


"Det handler om Anna, som på mer enn én måte må betale sannhetens pris. Dette er en historie Ingmar Bergman mente bare Liv Ullmann kunne fortelle – en historie om kjærlighet, troskap, frihet og livsmot. Om alt det som utløser så stor glede og så dyp fortvilelse i våre liv.
Dramaet er basert på livshistorien til Ingmar Bergmans mor, og med utgangspunkt i morens hemmelige dagbok og Ingmars egne dagbøker har Liv Ullmann skapt et nytt manus for scenen.
– Det er en fortelling om en kvinnes hemmeligheter. Men mest av alt handler det om hvem våre hemmeligheter gjør oss til, sier Liv Ullmann.
Fortrolige samtaler er scenekunst på livet løs, og ingen vil gå uberørt fra dette møtet med regissøren og manusforfatteren Liv Ullmann og hennes håndplukkede skuespillerensemble."   
Teksten ovenfor er klippet direkte ut fra Nathionatheatrets beskrivelse og beskriver hva blogger og noen nære venninner så i går kveld.  Det var en sterk forestilling, ja så sterk at husbonden lurte på om vi ikke hadde hatt det hyggelig....  vi virket så triste etterpå.....
Triste er vel ikke ordet, men grepet av handlingen var vi.  Ikke rart at Ingmar Bergman ble som han ble kanskje med lengsel etter en nærværende mor.
I den bærende rollen som Anna så vi et for oss nytt stjerneskudd, Marte Engebrigtsen, som gjorde en strålende innsats og var på scenen hele tiden.  Det var forøvrig et topptungt skuespillerteam Ullmann hadde valgt, og Bjørn Skagestad fortryller jo alltid damene.
En alvorlig, men flott teateropplevelse.

"GEDIGENT AV ULLMANN" skrev VG


Liv Ullmann med skuespillerteamet

Liv Ullmann instruerer Anna (Marte Engebrigtsen)

Anna og Märtha

Dalia, Else og May-Brith 


Yoyoi Kusama - I uendeligheten

Ute var det regn, sludd og tåke, men inne på Henie Onstad Kunstsenter var det prikker, farger, bilder, skulpturer, installasjoner, video, mote og sikkert enda mer av den japanske kunstneren Yoyoi Kusama.

Den japanske kunstneren har en produksjon som spenner over 70 år med enorm produktivitet og er en av verdens mest populære kunstnere.  Utstillingen kommer nå fra Louisiana i København og skal videre til Stockholm og Hensinki.  Utrolig bra av Henie Onstad å ha fått til dette fyrverkeri av en utstilling.

Jeg skal ikke begi meg inn på beskrivelse av utstillingen, men det var et univers av farge, lys, tegninger, skulpturer, bilder og installasjoner, og midt i det hele sto den fargerike kunstneren selv.

Det som fanget interessen mest, og som hun kanskje er mest kjent for er prikkene og dottene, og bildene nedenfor viser at vi ble betatt av dette.

En utrolig morsom utstilling.  Se den før 15. mai. Du blir glad av dette!!!

Blant dotter og dotter og speil.....
Dotter overalt
Oy, oy .....
Husbonden i vårt nye hjem.....

mandag 28. mars 2016

Påskeferie



Påsken ble feiret på vanlig måte med skiturer, yatzi, god mat og hyggelig besøk av Cathrine og Marius og lille Hjørdis.  Vi må vel si at Hjørdis fikk størst oppmerksomhet i år, men så er hun da også en usedvanlig godmodig og søt hund.  Cathrine prøvde henne på skitur, men det likte hun ikke og bjeffet hver gang vi traff en annen skiløper eller hund. Ellers likte hun godt å leke i snøen utenfor hytta og pusse tenner med tannkrem med kyllingsmak.

Litt varierende vær, og noe mindre ski enn i fjor, men vi er fornøyde.


Kos med Hjørdis

På tur med Hjørdis

Puss, puss, så får du litt kyllingsmak.....

fredag 25. mars 2016

Solgården

I åsen ovenfor Villajoyosa ligger Solgården - et ferie og helsesenter for folk som trenger ekstra tilrettelegging og trygghet.  Solgården tilbyr sømløs reise fra assistanse ved innsjekk på Gardermoen til kofferten står på rommet på Solgården.  På Gardermoen er det Ullensaker Røde Kors som assisterer både ved avreise og ankomst, og som del av dette teamet ble Arild tilbudt en studietur til Solgården.  Bloggeren var så heldig å bli invitert med til en særdeles hyggelig pris, så vi bestemte oss for å ta i mot tilbudet.

Arilds bror, Øystein og svigerinne Reidunn var der nede på rehabilitering samtidig med oss, og Reidunn uttrykte flere ganger at oppholdet gjorde henne godt etter hofteoperasjonen.

Solgården har daglig program og mange tilbud til målgruppen, men vi valgte å kjøre vårt eget program med fjellturer og utflukter med leiebil.

Det var flotte merkede turstier med varierende vanskelighetsgrad,- noe vi benyttet flittig.  Fra toppene var det fantastisk utsikt mot Alicante, Benidorm og innover fjellene.  Vi tok noen turer til Alicante, Benidorm, Altea, Calpe og Guadalest og en spasertur til en "kneipe" rundt hjørnet hvor en gammel dame solgte alt mulig fra damebluser og souvenirer til øl og vin.  Dessuten snakket hun norsk - tydelig at kundegruppen var gjestene på Solgården.

Solgården

På Solgården ligger også "Minnekirken" (Olav Kristian Strømmes Minnekirke) som ofte kalles "Sydens Katedral" og er sjømannskirke for Costa Blanca.  Kirken har hele 450 sitteplasser og her foregår vielser, barnedåp, konfirmasjoner, søndagsgudstjenester og masse andre aktiviteter.  Vi valgte fjelltur den søndagen vi var der, og fra vår fjelltopp så vi at parkeringsplassene ved kirken var stappfulle. 

Minnekirken
Arild, Reidunn og Øystein på vei til den lokale kneipe
Uteservering på den lokale kneipe
Fjelltur i fantastisk natur
Titt titt fra fjellet
Fjellturselfie
Guadalest
Calpe
Altea
Vi hadde en flott uke på Solgården.  Vi bodde i en stor leilighet med eget soverom og nydelig terrasse med spisebord og solsenger og vakker utsikt.  Her var det te, kaffe og kjeks i skapet og vin på bordet da vi ankom og servicen var upåklagelig.

Solgården er et flott tilbud til personer som ellers ikke ville komme på ferie, og vi så mange svært syke mennesker der.  Vi så også ambulansen flere ganger, så det skjer nok litt av hvert.

Det eneste vi har å bemerke er maten, som var smakløs, tørr, lunken og ensformig. For syke mennesker som reiser til et annet land bør smakfull mat være en del av opplevelsen. Her har Solgården en jobb å gjøre både hva angår utvalg, tilberedelse og atmosfære i restauranten.  

Takk for oss Solgården.  Det var interessant å få studere konseptet.  







torsdag 24. mars 2016

Barcelona

Vi hadde snakket om det så mange ganger, men endelig ble det av - en tur til Barcelona. Formålet med reisen var en studietur for Røde Kors til Solgården, men så bestemte vi oss for å reise noen dager tidligere til Barcelona og ta toget derfra til Alicante.

Flyturen fra Oslo til Barcelona skal jeg forbigå i stillhet, kun tilkjennegi at det ble mange minusstjerner for Norwegian og Bjørn Kjos.

Vel, første post på vårt Barcelona-program var et besøk i La Sagrada Familia - denne verdensberømte kirken tegnet av Antonio Gaudi og mest berømt fordi den aldri blir ferdig... Nå er det bestemt at den skal fullføres i 2026 (100 år etter Gaudis død). Innvendig er kirken ferdig og den ble innviet av Pave Benedict i 2010.  

Vi besøkte også et av Gaudis hus, Casa Mila, som lå like i nærheten.  

Så tok vi Metro opp på høyden for å se Parc Güell.  Gud, så bratt det er i Barcelona, fortauene var rulletrapper oppover og oppover, og så fant vi endelig en fortauskafe hvor vi tok lunsj.  Her var alt på spansk selvfølgelig (vi var jo i Spania....), så vi bestilte noe vi ikke visste hva var og lot det stå til. Det smakte "så der", men ølet var bra.  Så gikk vi litt til opp og ned til Parc Güell, og der var det lang billettkø og kun billetter til inngang flere timer frem.  Vi hadde forhåndsbestilt billetter til La Sagrada Familia, men ikke til Parc Güell.  Det streifet oss ikke at man måtte ha tidsdisponerte billetter for å gå inn i en park.  Vi bestemte oss for å avslutte dagen nede i gamlebyen og så bestille billetter til Parc Güell på nettet. Det hører med til historien at vi aldri rakk opp igjen til Parc Güell, så den får vi ta neste gang.....


La Sagrada Familie
La Sagrada Familia innvendig 
La Sagrada Familia innvendig
Casa Mila
Tapas-lunsj på høyden 

Vi bodde på et moderne og fint hotell litt utenfor bysentrum med Metro og trikk rett utenfor, så neste morgen tok vi banen et stykke og gikk utover havnen til "Teleferico del Puerto" - en taubane som går fra havnen over hus og motorvei opp til Montjuïj.  Dette var en fin tur med flott utsikt over Barcelona, og vi landet trygt på Montjuïj.  Her vandret vi rundt og tittet på OL-anleggene og flotte kulturbygg.  Her traff vi også Arild Berntsen fra Trøndelag som var på konferanse i Barcelona. Artig!! 

Dagens sightseeing-program ble avsluttet med et besøk i et annet av Gaudis Hus - Casa Batllo - meget spesielt selvfølgelig. 

Vi hadde forhåndskjøpt billetter til en gitar-konsert i "Iglesia Santa Anna" om kvelden.  Det var Barcelona Duo de Guitarra, Spanias beste gitarduo, som fremførte Carmen og annen spansk musikk. Konserten var i kapellet i et kloster med kun 100 plasser og veldig stemningsfullt.  Etter konserten ble det servert vin...  Sånn er det i Spania. Etter konserten spiste vi middag på en lokal "kneipe" og der dukket også gitar-duoen opp.  En flott dag med en flott avslutning.

Teleferico del Puerto
Utsikt fra Teleferico del Puerto
Vi svevet over motorveien
TV-antenne i OL-parken
OL-arenaen i Barcelona
Casa Batllo
Casa Batllo
Barcelona Duo de Guitarra

Søndag og vår siste dag i Barcelona var reservert for FC Barcelona og Camp Nou.  Klok av erfaring hadde vi forhåndskjøpt billetter til museet og rundtur, og her koste vi oss i flere timer.  Du verden for et fotballag!!!

Camp Nou
Messi - my favourite
Ny karriere for Obama??
Messi - vinner av gullballen fem ganger
Tog til Alicante - veldig fint


Vi storkoste oss disse dagene i Barcelona, men programmet var nok litt slakkere enn vanlig grunnet fruens forkjølelse som ikke var helt over. 

Mandag tok vi toget til Alicante og leiebil til Solgården, men det er en annen historie.  

Forøvrig anbefaler vi sterkt et besøk i Barcelona - en vakker by med kultur, natur, strand og masse mer.  Men maten i Spania har vi aldri funnet helt ut av......













torsdag 3. mars 2016

Dalia 75 år

Min gode og flotte venninne Dalia fylte utrolig nok 75 år og inviterte til hyggelig damelunsj. Bordet var nydelig dekket med skinnende sølv, krystall og porselen i vanlig Dalia-stil, og vertinnen tok hjertelig imot med champagne.  Deretter fulgte deilig lunsj og like deilig hvitvin og skravla gikk lett rundt bordet.  Noen kjente noen, og noen kjente nesten ingen, men hva gjorde vel det. 

Selvfølgelig var det kaker, masse hjemmebakte kaker - synd at magen ble mett før øynene også denne gangen.

Tusen takk for en koselig fødselsdagslunsj med flott jubilant og hyggelige venninner.

Jubilanten ønsker velkommen

Selfie med jubilanten