Musikk i Zürich

Målet med reisen til Zürich var først og fremst Juan Diego Florez i Opernhaus Zürich, men også Lang Lang i Tonhalle Zürich.

Kort tid før avreise fikk vi beskjed om at Lang Lang hadde fått en skulderskade (ikke rart når man ser hvordan han håndterer pianoet) og måtte avlyse alle konserter til slutten av juli.  Men heldigvis for oss og alle andre som hadde bestilt billett så lyktes det Tonhalle Zürich å skaffe en erstatter, nemlig Jean-Yves Thibaudet, og det var slettes ingen dårlig erstatter.  Thibaudet er født i 1961, har tysk mor og fransk far, bor i LA og Paris og regnes som en av verdens fremste pianister.

Den vakre Tonhalle var fullsatt, og det ble en riktig feststund med Klavierkonzert G-Dur av Maurice Ravel med Thibaudet før pausen og deretter L'Oiseau de feu av Igor Strawinsky med orkesteret Tonhalle Orchester Zürich.  

Jean-Yves Thibaudet

Tonhalle Zürich

Neste dag var vi klare for turens absoluttehøydepunkt, nemlig operaen Werther med Juan Diego Florez i hovedrollen som Werther og den norske baryton Audun Iversen i den andre store mannlige rollen.

Handlingen var tradisjonell med humor, intriger, kjærlighet, lidenskap og tragisk død, og dessverre døde vår kjekkas Werther.  Han sang utrolig flott, og var et syn for guder  (d.v.s. damer.....)

Vi hadde en strålende kveld!!!

Vakkert tak i Opernhaus Zürich

Blide damer klare for opera

Juan Diego Florez

Når man ser og opplever så mye flott som Dalia og jeg har fått anledning til, så blir man kresen.  Vi synes programmet for Den norske Opera og Ballett er kjedelig og med alt for mange gjengangere. Dessuten er det for få store operaer og for mye annet rart.  Vi vil ha klassiske operaer med store internasjonale sangere, men det er for dyrt for Norge....   

Mange synes operabilletter er dyrt i Norge, men de er veldig billige sammenlignet med alle andre land vi har vært i.  I Norge koster billetten ca. kr. 600,-, mens vår billett i Zürich kostet ca. kr. 2.500,-. I Wien og New York har vi betalt enda mere.  

Vi ser at det er uforening med billige billetter og store forestillinger, så vi må fortsette å reise ut.... Nå følger vi programmet til den tyske stjernen Jonas Kaufmann, så kanskje det blir han vi skal høre neste år.  

Zürich

Årets kultur- og musikktur med venninne Dalia skulle gå til Zürich for bl.a. å se/høre den peruanske stjernetenoren og kjekkasen Juan Diego Florez i rollen som Werther i operaen av samme navn.  Jeg kommer tilbake til operaen, men vil først skrive litt om selve turen som ble ganske annerledes enn vi hadde planlagt.

Det hele begynte med snøkaos på Gardermoen og kansellert fly.  Det var komplett kaos på Gardermoen denne dagen (verste siden askeskyen i 2010....), men etter flere timer i kø sammen med hundrevis av andre fortvilede mennesker og med en dame i skranken, kom vi oss avsted til Stockholm ved 18:00-tiden.  Ved ankomst Stockholm, var flyet til Zürich reist, så vi fikk en overnatting på Radisson Blue på SAS'regning.

Neste morgen kom vi avgårde derfra til Zürich på tid, og Stockholm bekreftet at bagasjen vår var med flyet, men det var den slettes ikke.  Vi måtte melde den savnet på flyplassen i Zürich og kaste oss ut i shopping på DNB Reiseforsikrings regning.   

Snøværet som skapte kaos hadde forplantet seg sydover i Europa, så det regnet "kattunger" i Zürich og både slagstøvler, regnponcho og paraply ble innkjøpt.

Komplett kaos på Gardermoen 

Shopping, shopping....

Blide damer i regnponcho

Denne gang forsøkte vi Airbnb for første gang, og var veldig fornøyde.  Vi hadde en fin liten leilighet veldig sentralt med kjøkken (fullt utstyrt), spisebord, sofa, bad og gang i et pent og rolig strøk til halve prisen av et hotellrom.  Dessuten var det fint å kunne kjøpe inn frokostmat selv og ta en ostebit og et glass vin om kvelden etter konsert og opera.  Vår erfaring var utelukkende positiv, og det var praktisk tilrettelagt med nøkkelboks med kode.  Selvsagt var det wi-fi og tv.

Programmet i Zürich ble naturlig nok preget av den kronglete starten og været, men vi tok en fin rundtur i byen, så interessant utstilling (Kirchner - Die Berliner Jahre) i Kunsthaus Zürich, spaserte i gamlebyen, besøkte Zürichs eldste kafe, spiste hyggelige middager på koselige restauranter og var på konsert i Tonhalle Zürich og opera i Opernhaus Zürich,- ja da var faktisk dagene gått.

Lørdag morgen måtte vi opp kl. 04:00 for avreise kl. 04:30, og et par timer senere skinte solen.....  

Men vi hadde en strålende tur, og lot ikke været ta fra oss gleden over kunst, musikk, vakre Zürich og hverandre. Det er flott i Sveits altså!!!!

Og takk DNB reiseforsikring for nye klær og toalettsaker for kr. 5.000,-.  Det er vi fornøyde med.

Møkkavær i Zürich

På vei til konsert i Tonhalle Zürich

Tog til Zürichberg

The Dolder Grand Hotel

Kirchener - Die Berliner Jahre

Vakre omgivelser der vi bodde

Lokal restaurant "Rufino" med deilig mat og ypperlig service

Ikaria

Vil du våkne opp til soloppgangen over Egeerhavet, sitte på terrassen i fullmåne, bade på folketomme strender som Nas og Messakti, se på gubbene i Agios Kirikos, spise lokal middag hver dag hos far og sønn (solstrålen) og de lokale og treffe et par "trevliga" svenske damer på "fruentimmersemester" ???

Ja, da er den greske øya Ikaria stedet!

Soloppgang over Egeerhavet 

Fullmåne over Egeerhavet 

Nas Beach (for de med og uten badetøy)

Messakti Beach (nudisme ulovlig)

Gubbe nyter formiddagskaffe i Agios Kirikos

Sønnen (solstrålen) serverer 

Far (også veldig blid) lager maten

Lokal stamgjest

Svenske damer på fruentimmersemester 

Vi har altså vært på en av de mest særpregete øyene i Hellas.  Dette er et annerledes paradis med spreke hundreåringer, rolig tempo og vidunderlige strender.  Her er ingen masseturisme og ingen turistmat, bare vakker natur med nydelig blomstring overalt, smale og svingete veier og ekte mennesker som lever sitt enkle dagligliv. Stress eksisterer ikke, og befolkningen her lever i gjennomsnitt 10 år lenger enn gjennomsnittet i Vest-Europa. Her er det få som får kreft og hjerteproblemer, stressrelaterte sykdommer er ukjente og det samme er demens og allergier. 

Solen og naturen bestemmer tilværelsen, og folk jobber akkurat passe med kroppsarbeid og tilbringer kveldene i selskap med familie og venner.  Maten virker ikke spesielt sunn på oss, men den er naturlig og de har aldri hatt hverken lyst eller råd til å kjøpe halvfabrikata eller ferdigmat.  

Det bor kun 8.420 innbyggere på hele øya og det er kun ett eneste **** hotell (et lite et), Erofili Beach Hotel, og der bodde vi.   Ellers så er det mange "rom til leie", og de fleste som besøker øya bor privat i slike rom.  Billig og bra.

Vi leste om Ikaria i reisemagasinet Vagabond, og bestemte oss for å prøve noe alternativt.  Det angret vi ikke på selv om reisen ble like lang som til Asia.  Fra havnebyen Pireaus tok det 7,5 timer med ferge til Ikaria med stopp på Syros og Mykonos.  Reiseruten vår var Oslo - København - Athen - Pireaus (buss fra flyplassen i Athen) - Ikaria, og det gikk nesten et døgn fra vi sto opp hjemme til vi sovnet på Ikaria. På hjemreisen tok vi en overnatting i Pireaus.

Man kan også ta ferge fra Samos og andre mindre øyer, men da må man først komme seg dit, og det er ikke enkelt utenom turistsesongen.  

Vi leide bil og kjørte litt rundt, bl.a. fra Armenistis (hvor vi bodde) til "hovedstaden" Agios Kirikos på andre siden av øya.  Det var ca. 45 km, men svingete og smal vei hele tiden, så vi ble faktisk slitne av det.  Men turen var flott med utsikt til småøyene omkring og det vakre turkise Egeerhavet på alle kanter.

Vi bare koste oss, leste noen bøker, spiste lokal mat, hilste på de lokale vi møtte og nøt livet. 

Her er noen flere bilder fra denne vidunderlige øya.