Cotswolds og Oxford

Cotswolds er et område i det sørlige England som inneholder rullende høyder og åser.  Området er siden 1966 definert som et område «med spesielt vakker natur» og er svært populært for buss- og fotturister.  Området har et grunnfjell bestående av en kalkstein som har skapt en form for sjeldent gressland.  Området har fått et særegent trekk fra bruken av den gulfargede cotswoldssteinen  og er preget av steinbygde landsbyer, historiske byer og staselige hus og hager.

Cotswolds ble velstående på grunn av handel med ull og benyttet inntektene til å bygge kirker og hus med den spesielle gule steinen.   I dag er det populært for velstående fra London å ha en gård eller sitt andre hjem i Cotswolds.

Bibury - Arlington Row Cottages 

Vi ville se dette området, og meldte oss på en dagstur fra London til Cotswolds og Oxford. Vi gjorde flere stopp i Cotswolds og ruslet rundt blant koselige kafeer, små butikker med "snurrepiperier" og pittoreske steinhus. Den lille landsbyen Bibury er spesielt kjent for Arlington Row Cottages bygget i 1380 som er avbildet i alle britiske pass.  Her var også The Swan Hotel som visst er kjent.

Bibury 

Bibury - The Swan Hotel 

Bibury

Bibury - The Swan Hotel i bakgrunnen

Oxford er en by og et administrativt distrikt i grevskapet Oxfordshire.  Oxford er mest kjent for sitt universitet som er det eldste i den engelskspråklige verden.  Oxford er også en industriby med en bred økonomisk base og et etnisk mangfold.  

Det er mange gamle flotte bygninger tilknyttet universitet, og vi gjorde en historisk vandring i gamlebyen.  Der så vi i tillegg historiske puber som kjente personer hadde besøkt under sine studier (eller andre opphold) i Oxford.  Mest kjent er kanskje puben der Bill Clinton «did not inhale while smoking illegal substances….» mens han studerte i Oxford…….

Oxford University

"Sukkenes Bro" i Oxford 

Turf Tavern

Mange kjente personer har besøkt Turf Tavern

Bill Clinton inhalerte ikke...…

Jeg har alltid hatt lyst til å «toge» rundt i England og Skottland, og denne dagsturen til Cotswolds og Oxford ga absolutt mersmak.  En ukes togloffing hadde vært fint her….  I put in on the bucket list!

London - kunst, musikk, afternoon tea og pub lunsj

The Wallace Collection

Årets kulturtur med venninne Dalia gikk til London – en by vi begge har besøkt mange ganger.  Vi avsto derfor fra de store turistattraksjonene, men konsentrerte oss om de litt mer spesielle.

Første dag besøkte vi The Wallace Collection https://www.wallacecollection.org Dette er en flott villa i sentrale London som opprinnelig var en privat samling. I 1897 ga Lady Wallace samlingen til staten, og i dag huser den en av verdens beste samlinger av fransk 1800-talls møbler, porselen og bilder samt en stor samling 1700-talls bilder.  Alle rom har forskjellig tapet og farge og er en ren åpenbaring. 

Vi avsluttet vårt besøk med deilig lunsj i museets restaurant som er et glassoverbygg inne i «gården».  Her var både mat og service topp og solen skinte gjennom glasstaket mens vi nippet til vårt lille glass hvitvin. 

Fasjonable omgivelser 

Ludwig 14 selfie 

Rødt rom 

Stripete rom 

Grønt rom

Et annet vakkert palass som vi besøkte var Somerset House https://www.somersethouse.org.uk . Dette palasset har en 450 år historie fra 1547 hvor Edward Seymour, Lord Protector and Duke of Somerset startet byggingen.  I dag inneholder palasset museum med mange skiftende utstillinger og arrangementer (London Fashion Week har vært her), restauranter, bar og terrasseservering.  Hele gårdsrommet er «oversvømt» av vakre fontener og fra terrassen har man utsikt over en nydelig liten park og Themsen.  Nok en «hidden gem» i sentrale London og i spaseravstand fra vår Airbnb ved Covent Garden. 

Somerset House 

Victoria Embankment Gardens

Robert Burns på sokkel 

I London er kontrasten mellom det noble og det folkelige stor, og vi oppsøkte begge deler i form av afternoon tea på The Dorchester https://www.dorchestercollection.com  og pub lunsj ved Covent Garden. Vi følte oss som dronninger på The Promenade da vi ble bukket inn til vårt reserverte bord og kelnerne myldret omkring oss med te, champagne, sandwicher, scones og kaker.  En flott opplevelse for pene damer fra Norge som nøt hvert sekund.

På pub bestilte vi pai og øl, og vi nøt den avslappede atmosfæren mens fotball ble vist på TV og folk av alle slag kom og gikk. 

Afternoon tea at The Promenade 

Lekker oppdekking

Lilla kake....

Øl som smakte honning - mer interessant enn godt 

Pai med tilbehør 

Turen til London var foranlediget av vår favoritt og kjekkas Juan Diego Flores, som holdt konsert i Royal Festival Hall.  Billettene hadde vi bestilt i februar 2018, og nå var tiden kommet for å høre han for tredje gang,- denne gang sammen med London Symphony Orchestra.  Det ble en strålende aften med et flott og delvis kjent reportoir og et svært begeistret publikum.  Vår venn bød på seg selv i kjent stil og tok frem gitaren og sang noen populære sanger uten orkester.  Da han avsluttet med «Nessun Dorma» var stemningen høy og vi svært fornøyde.

Vi var også i Royal Opera House og så balletten «Romeo og Julie» - en nydelig forestilling i et utrolig vakkert teater.  Det var mitt første besøk der, og jeg storkoste meg.  Fantastiske danseprestasjoner da Romeo danset med den «døde» Julie…..

Juan Diego Flores 

Royal Opera House Covent Garden 

Takk for oss London

Tusen takk til Dalia som viste meg flere ukjente perler i London. Topp tur i topp vær med topp reisefølge. 

Cruising with Norwegian Cruise Line

One World Tower sett fra Norwegian Escape

Litt underlig kanskje å starte et cruise i New York, men ganske fint å seile nedover Hudson River en klar og kald vinterettermiddag med New Yorks skyline i bakgrunnen under en rosa himmel. Vi passerte Ellis Island og så Frihetsgudinnen vinke farvel i det kvelden senket seg over metropolen

Ruten: New York – Port Canaveral, Florida – Great Stirrup Cay, Bahamas - Ochio Rios, Jamaica - Cayman Islands – Costa Maya, Mexico – Cozumel, Mexico – New York.

Varighet: 2 uker.

Cruiset startet med litt ruskevær nedover langs kysten av North- og South-Carolina, men da vi nærmet oss første stopp, Port Canaveral i Florida var det full sommer.  Flott innseiling gjennom en smal kanal til Port Canaveral.   Her var det muligheter til utflukt til Orlandos fornøyelsesparker og Kennedy Space Center, men vi hadde besøkt disse stedene tidligere og ruslet bare litt i land.

Port Canaveral, Florida

Port Canaveral

Hyggelig indisk bartender

Vi hadde gledet oss til Great Stirrup Cay på Bahamas – en nydelig beach club og lange hvite sandstrender, men ble skuffet da kapteinen opplyste at det var for sterk vind til at man kunne sette i land passasjerer med «tenders». 

Neste stopp var Ochio Rios på Jamaica, og her tilbrakte vi formiddagen på en strand sammen med andre cruiseturister.  Det var eneste organiserte «shore excursion» vi var med på, og det var nok…. dårlig service og dyrt….  Det er mye bedre å ta en rundtur med en lokal taxi,- noe vi gjorde på neste «port of call» Cayman Islands.

Shore excursion på Jamaica 

Norwegian Escape in Ochio Rios, Jamaica

Cayman Islands oste av velstand med sine 65.000 innbyggere og over 500 banker.  Langs «Seven Mile Beach» lå luksushotellene på rekke og rad (priser NOK 100.000,- pr. natt).  Vi gjorde et stopp i Hell, så på delfiner og hus og hager.  Inne i byen lå diamant- og klokkebutikkene på rekke og rad, men vi kjøpte ingen ting. 

Historisk hus på Cayman Islands

Hell

Cayman Beer 

Jordbær med sjokolade på balkongen

Så til cruisets flotteste «port of call» - Harvest Caye på Belize.  Dette var en fantastisk «beach club» bygget opp av Norwegian Cruise Line, og den inneholdt alt en turist kan ønske seg – lange kritthvite strender med mer enn nok av senger og parasoller, butikker av alle slag, restauranter, aktiviteter og hyggelige mennesker.

Belize er en liten perle av  et land med kun 330.000 innbyggere.  Landet grenser mot Guatemala og Mexico i tillegg til Det Karibiske Hav og het frem til 1973 Britisk Honduras.  I dag er det et konstitusjonelt kongedømme i Commenwealth og Elizabeth II er dronning, men representert av generalguvernøren.  Belize anses som et skatteparadis.

Det var litt av en overgang fra Harvest Caye i  Belize til Costa Maya i Mexico.  Denne «port of call» må nærmest karakteriseres som en negerlandsby.  Det eneste vi så her var masse butikker under stråtak, men for interesserte var det mulighet til utflukter til Mayaruiner.  Den dagen vi var der lå det tre store cruiseskip inne, og negerlandsbyen var oversvømt av minst 10.000 cruiseturister…..  Ikke helt vår greie….

Harvest Caye 

Harvest Caye

Harvest Caye

Harvest Caye

Siste «port of call» var Cozumel, også dette i Mexico.  Dette er en litt sliten cruisehavn som vi hadde besøkt tidligere, så vi bare ruslet litt rundt og prøvde å få internetttilkobling. 

De siste to dagene var «at sea» med litt dramatikk utenfor Key West.  Her måtte skipet evakuere to syke passasjerer i to forskjellige operasjoner, og vi hang over rekkverket og bivånet det hele.  Det var nok ikke de eneste som ble evakuert på cruiset.  På Jamaica så vi ambulansen hente pasienter to ganger.

T-shirt i Cozumel

Lite populær fyr i Mexico

Skuelystne passasjerer uenfor Key West 

Evakuering av US Coast Guard

Livsnyter

Avsluttende kommentarer:

• Norwegian Escape er et monster av et cruiseskip og kan ta hele 5.300 passasjerer.  Det sier seg selv av det blir mange mennesker om bord og tidvis køer til måltidene.  Vi erfarte at de fleste spiser tidlig middag, så da vi oppsøkte spisesalen ved 19:30 tiden var det verste rushet over og vi fikk bord med en gang.   Ved frokostbuffeten var det alltid kø, så vi bestilte ofte frokost på lugaren og nøt den i fred på vår private balkong.
• Fint cruise, men vi vil foretrekke en mindre båt neste gang.
• God og variert mat i middagsspisesalen hvor vi spiste alle middagene.  Det var 11 restauranter til, men her var det "a la carte" og man betalte full pris for et måltid man egentlig allerede hadde betalt for.  Dette oppfattes nesten som lureri.  Tidligere har det vært et mindre beløp som "cover charge" i disse spesialrestaurantene, men tydelig at cruiserederiene blir stadig mer grådige.
• "Shore excursions" er sterkt overpriset, så det holdt vi oss stort sett unna. Mye hyggeligere å ta turer med lokale i den enkelte havn,- billigere og man får se mye mer på kortere tid.
• Turen New York - Florida ble en transportetappe, men det var vi klar over.
• Det var masse underholdning og aktiviteter av alle slag om bord, men vi benyttet dette i liten grad da vi ikke trenger å underholdes hele tiden.
• Flott og romslig treningsrom, men få kunder der....
• Vi var svært fornøyde med turen!

New York in winter

Sprengkulde og - 20 i New York….  Hvem reiser dit da?   Jo, to freske pensjonister fra Norge. Det viste seg å være en klok beslutning som ga oss noen flotte dager. 

Riktignok var det kun – 12 da vi ankom, men vi ble advart mot kulden som taxisjåføren ment var «dangerous».  Vel, vi hadde flere lag med ull og varme støvler, så ingen fare, men må innrømme at et så kjølig New York var spesielt. 

Første morgen opprant med strålende sol, så hva gjør vel – 12 for vitebegjærlige nordmenn. Vi hadde kjøpt billetter på https://www.statueoflibertytickets.com hjemme og tok metro fra vårt hotell på https://www.wellingtonhotel.com på 55th Street til Battery Park.  Ingen køer denne gang, men båten ble ganske full allikevel.  Til og med et brudepar med brud i tynn kjole var om bord for å la seg fotografere i disse spesielle omgivelsene.  Vi seilte rundt Statue of Liberty (gikk ikke i land der da vi hadde vært der tidligere) og til Ellis Island.

Det var på Ellis Island at innvandrere fra Norge og andre europeiske land steg i land på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.  Vi var på jakt etter fjerne slektninger både i familien Berntsen, Sigvartsen og Bondeson, og vi fant noen. 

Vi betalte 7 dollar og fikk tilgang til det digitale arkivet i 30 minutter.  Det er veldig kort tid, men vi fant noen kjente navn både blant de som reiste på slutten av 1800-tallet og de som reise 20 – 30 år senere.  Selv om barneflokkene var store den gang, tror vi disse tilhørte to forskjellige generasjoner.

Vi fant det vi lette etter,- nemlig Peter Bondeson, min fars onkel og min grandtante Normas far.  Norma har sørget for plakett ute på «Wall of honor», og det var spesielt å se en Bondeson der.  Det var flere Bondeson der, men med ukjente fornavn, så disse kom nok fra Sverige.  Vi spaserte litt rundt og hygget oss faktisk i kulden ute på Ellis Island den dagen.

På vei til Ellis Island - Manhattan i bakgrunnen

Peter Bondeson på Ellis Island "Wall of honor"

Wall of honor

På kvelden hadde vi reservert bord på Cafe Fiorello https://www.cafefiorello.com A Lincoln Center Institution, est. 1974.  Her samles sangere, dansere, musikere og publikum både før og etter forestillinger for å «henge» i baren  (som også har mat) eller nyte maten ved de koselige bordene som står tett i tett.  Her har berømte kunstnere sine bord markert med messingplaketter med navnet på. 

Det var utmerket service, og vi nøt italiensk mat av ypperste klasse.  Mye rar spising å se av amerikanere; noen drikker kaffe før varmretten og noen bestiller drinker til middagen…..  Bloggeren hadde besøkt stedet tidligere og var glad for at gemalen likte det.  Anbefales gjerne!

Cafe Fiorello

Cafe Fiorello 

Et besøk i One World Observatory sto på programmet på vår andre dag i New York.  Dette er et fantastisk «tårn» bygget der World Trade Center sto.  Her er det bygget en fantastisk ny og stor tunnelbanestasjon med butikker og kafeer og direkte adkomst til One World Observatory.  En superrask heis med film om New Yorks historie tar deg opp 102 etasjer på 47 sekunder.  På toppen har du en fenomenal utsikt over New York i alle retninger.  https://oneworldobservatory.com

Vi anbefaler en tur opp her, men husk å bestille billetter på forhånd.  Det er alltid køer i New York.

One World Observatory 

Fenomenal utsikt 

Kveldens middag, som ble inntatt på en indisk restaurant med gode anbefalinger, skal vi forbigå i stillhet, men nevnes må at vi fikk isopor som snacks og en merkelig dessert.

Isopor som snacks....

Dessert på indisk restaurant 

To dager i New York var akkurat passe for oss denne gangen. Byen har alt, men hit må man reise igjen og igjen og oppleve litt hver gang.  Vi nøt New York!