onsdag 14. mars 2012

La Traviata

er en opera av Guiseppe Verdi. Den anerkjennes som en av operahistoriens fremste operaer, og har en enorm popularitet. Operaen ble uroppført 6. mars 1853 i Teatro La Fenice i Venezia, men var først en fiasko. Etter hvert oppnådde den imidlertid svært stor popularitet.

Operaen handler om selskapsdamen (prostituerte) Violetta Valery, og hvordan den fornemme faren (Giorgio Germont) til hennes kjæreste (Alfredo) forsøker å presse henne til å avslutte forholdet. Det vil skape skandale at sønnen er sammen med en selskapsdame. Violetta blir dødssyk, men alle rekker å tilgi hverandre før hun dør

La Traviata er en elsket opera i hele verden både på grunn av sin vakre musikk og dramatiske handling. Her, som i de fleste operaer, er kjærligheten lidenskapelig og forbudt og døden tragisk.


Vi så operaen i kammermusikkversjon i dette palasset her i Venezia.


De forskjellige aktene ble spilt i forskjellige saler og vi flyttet rundt, noe som var både spesielt og morsomt. Det var et lite orkester bestående av fire personer og kun tre sangere.



Dette var tydeligvis populært og forestillingen var utsolgt. Vi traff til og med to andre norske damer som gjorde seg til kjenne. ”Ja, nordmenn er det overalt”, sa jeg. ”Dessverre…..”, sa damene. Hva mente de med det mon tro?

En annerledes og morsom musikkopplevelse i spesielle omgivelser.

søndag 11. mars 2012

Aida

Denne kvelden skulle være høydepunktet på vår tur - og den ble vel det på mange måter. Først litt om Aida. Operaen er skrevet av Guiseppe Verdi og ble urfremført på Operaen i Kairo i 1871. Mange har hevdet at denne ble bestilt til Suezkanalens åpning i 1869, men Verdi har selv avvist dette. Komponisten selv anser fremførelsen på La Scala 8. februar 1872 som den "egentlige" premieren.

Operaen handler om en krig mellom Egypt og Etiopia og ulykkelig og svært lidenskapelig kjærlighet. Ja, kjærligheten er så sterk at da Radames dømmes til å begraves levende velger Aida å dø sammen med han.

I rollen som Radames hørte vi amerikaneren Stuart Neill. Aida ble sunget av Oksana Dyka fra Ukraina, begge utrolig flotte sangere. Også i de andre store rollene var det fantastisk sang. Kulissene var storslagne og kostymene likedan og musikken vakker og monumental.

Operaen var i fire akter og varte fra kl. 19:30 til nærmere midnatt, og det var en flott forestilling. Nedenfor er et bilde av teatersalongen på La Scala og et par bilder fra forestillingen.






Oksana Dyka som Aida

Så over til kveldens viderverdigheter. Vi hadde kjøpt og betalt for billetter av nest beste kategori, og de skulle leveres på vårt hotell her i Milano. Men her var det ingen billetter da vi kom, så hotellet gjorde flere henvendelser til agenten her og vi kontaktet agenten i Oslo. Der ble vi beroliget med at billettene ville bli levert på vårt hotell fredag eller senest lørdag formiddag.

Da ingen billetter var kommet ved 14:00 tiden i dag, ringte hotellet pånytt til den lokale agenten, men der var det bare en automatisk telefonsvarer. Så prøvde jeg, og plutselig svarte en forvirret italiener, og jeg fikk bruk for alle mine italienskkunnskaper fra tidligere tiders italienskkurs. Etter et par minutter ringte resepsjonen og sa at de hadde fått beskjed om at billettene ville bli levert innen kl. 18:00. Vi pustet lettet ut, men var fortsatt skeptiske - og det hadde vi god grunn til. Kl. 17:00 kom billettene, og vi så at disse var skrevet ut på La Scala kl. 15:48 idag... hmmmm




Vi ankom La Scala og ble henvist til de bakerste stolene i en boks langt på siden, og derfra så vi ikke scenen engang. Vi så at det var noen ledige bokser og spurte om vi kunne flytte dit, men det var vanskelig da de var reservert. Vi sto på i hver pause, og i 3. akt fikk vi i hvertfall stå bak i salen nede og da både så og hørte vi. Da 4. akt skulle starte, var det noen som hadde gått hjem, og vi fikk 2 plasser i parkett.

Gjett om vi er blitt godt kjent på La Scala etter å ha løpt frem og tilbake og opp og ned trapper i hver pause. Men slutten på kvelden ble fin, og det ble en god opplevelse til slutt.

Men agenten her i Milano var en kjeltring. Han hadde kjøpt billige billetter på La Scala i dag! Hvis ikke vi hadde stått på og ringt, så hadde vi antakelig ikke hatt billetter i det hele tatt. Moralen er: Bestill alltid billetter direkte på teatret! Men saken er at det er utsolgt idet billettene legges ut for salg. Agenter og hoteller kjøper opp det meste! Snakk om mafia-land!

Det har vært en fin dag med sol fra skyfri himmel, og vi gikk de 250 trappetrinn opp på taket på Duomo i formiddag. Her var det flott utsikt utover byen, og vi kunne også ta alle de flotte skulpturene i nærmere øyensyn.

Damene på taket


Deretter var det tid for ørlite shopping, is på GROM (har den beste isen i Milano) og en deilig lunsj på en av våre stamkafeer. De kulturelle damene i Italia nyter livet!

Is på GROM

lørdag 10. mars 2012

Vasaloppet 2012

Også i år ble det tur til Sälen og start i Vasaloppet for Alexander. Lørdag formiddag reiste Alexander, Marius og jeg som sjåfør østover, og var fremme ved 15 tiden. Denne gangen leide vi bobil fra en på Årnes. Ny og fin bil. Det er enkelt og greit å ha "huset" med seg og parkering i Sälen er like ved startområdet.

Lørdag morgen var det ca 15 minusgrader, flott vær og fine forhold. Alexander startet i gruppe 4 og fikk ca 3000 personer foran seg i starten. Totalt ca. 15000 startende. Rett etter startområdet er en relativ bratt stigning og det blir køgåing og derfor liten fart i begynnelsen. Se nederste bilde.

Alexander 200 meter før målpassering



Marius og jeg kjørte videre til Mora langs det meste av løypa og så løperne på flere steder. Vel fremme i Mora møtte vi Alexander og tiden han brukte i år ble 5 timer og 35 min. på 90 km. En halv time raskere enn i 2011. Flott gjennomført.










Rett etter starten



Hjemturen fra Mora blir lang hvert år, ca. 30 mil i "kassebil" , men det frister til gjentagelse også neste år, både for løper, hjelpemann og sjåfør. Hjelpemann (Marius) stiller neste år i sporet. Han gikk Vasaløpet i 2010.

Giselle

er en ballett i to akter komponert av Adolphe Adam. I kveld har vi sett denne balletten på Teatro alla Scala her i Milano, og det var en fantastisk opplevelse. Ja, vi er enige om at dette var en nesten overjordisk opplevelse.

Dette er verdens mest berømte teater, og det var med ærbødighet vi steg inn i denne vakre og ærverdige teatersal. Her fikk vi virkelig en følelse av gamle dagers sosietetsliv.... (da var dette sentrum for byens sladder...) Det var publikum i alle aldre - svært mange unge og svært mange lekre damer med korte kjoler og skyhøye hæler. Vi hadde også pyntet oss for anledningen, men så allikevel ut som "tantene fra landet...."

Kulissene var nydelige, musikken vakker og melodiøs og danserne fantastiske. Balletten handler om kjærlighet og svik selvfølgelig, og er vakker og trist. Det var russiske dansere i hovedrollene, og de var helt utrolige. Vi felte en tåre da teppet falt! Dette kan ikke beskrives, men må oppleves. Det er noe helt eget med kulturopplevelser på de store verdensscener. Det er en egen klasse.

Nedenfor er noen bilder fra forestillingen.




Her er vi inne på La Scala.

Før forestillingen spiste vi deilig middag i restauranten på La Scala. Det er en av Italias beste chefs som styrer her, og vi koste oss med kalvefilet og deilige desserter.

Det har vært en ny flott dag her i Milano med sol fra klar himmel og utelunsj på en takrestaurant. Ellers har vi sett på en utstilling om den italienske families utvikling i filmen, og brudepar på rekke og rad til vielser i Palazzo Real.

Litt window shopping ble det også, men kredittkortet er fortsatt iskaldt.... Det skal sterke norske rygger til for å få til det....

Vi avsluttet dagen med en Campari på Piazza Duomo med utsikt til det flombelyste mesterverket.

torsdag 8. mars 2012

Nattverden

av Leonardo da Vinci var høydepunktet på formiddagens byrundtur. Denne freske ble malt i 1498 for Ludovico Sforza og er meget godt bevart. I 1943 unngikk den ved et mirakel bombingen av Milano, og befant seg under åpen himmel frem til 1947 da veggene rundt ble bygget opp igjen. Billetter må bestilles på forhånd, hvilket vi hadde gjort, og her sluses grupper inn hvert kvarter hele dagen, og det er utsolgt hele tiden. Vår livlige guide Francesca orienterte på sitt "italiengelsk" om hver enkelt apostel og hvorfor de hadde hode, hender etc. akkurat slik på bildet. Plutselig var dette bildet noe helt annet enn en gjeng mannfolk. Johannes var svært feminin og hun antydet at han kunne være homofil. Judas så nesten ut som en ape..... Veldig interessant!


Vi besøkte også museo Teatrale alla Scala, og fikk høre historier om kjente komponister og sangere. Vi fikk også titte inn i teatersalen hvor det pågikk forberedelser til Aida - den forestillingen vi skal se på lørdag.

Vi fortsatte deretter til Duomo, og fikk en god orientering der inne før turen gikk til Castello Sforzesco,- et imponerende middelalderslott oppført i 1450 på ruinene av en tidligere borg.

Etter en deilig lunsj med pasta og Chianti-vin, tok vi en tur til Palazzo di Brera som har en av de fineste malerisamlinger i Italia. Der var det gratis adgang for kvinner i dag på kvinnedagen (se plakaten nedenfor). Meget sympatisk og hyggelig. Vi ruslet rundt og tittet, men religiøse bilder fra 1400 - 1600 tallet er ikke det vi er mest interessert i.


Vi avsluttet dagen på La Rinascente (department store) og myste på vesker, sko og klær fra de store som Valentino, Versace, Prada etc. Masse lekre vesker og unyttige sko, men våre kropper er nok (heldigvis) for store for italiensk mote...

På toppen var det en utrolig lekker delikatesseforretning, og her var det bl.a. sko av sjokolade, se bildet nedenfor. Her var også restauranter og barer, og vi nøt solnedgangen og utsikten mot taket på Duomo med et glass musserende og noen oliven....


En flott dag i en flott by! Jeg har vært her en gang tidligere for mange år siden, men dette er en helt annerledes opplevelse. Ut fra det vi ser her, er det vanskelig å se at Italia er nede for telling......

onsdag 7. mars 2012

Milano

Endelig var jeg klare for vårens musikk- og kulturtur sammen med Dalia til Italia - nærmere bestemt Milano og Venezia.

Milano sies å være Italias mest moderne storby og landets førende industri- og handelssentrum (og moteby selvfølgelig). Vi er kommet hit for å se ballett og opera på verdens mest berømte teater La Scala.

Her er det vår, og vi spiste pizzalunsj (deilig italiensk pizza med tynn sprø bunn) ute på fortausrestaurant i solskinnet. En usedvanlig hyggelig kelner oppvartet oss og takket og bukket,så dette blir nok stamkafeen vår under oppholdet.

Etter lunsjen tok vi en spasertur rundt i sentrum for å orientere oss og avsluttet med et enkelt måltid på en restaurant i Galleria Vittorio Emanuele II, men det var både dyrt og dårlig. At vi går i disse turistfellene pånytt og pånytt.....

Her er Milanos vakre Duomo, og vi har tenkt oss både inn i kirken og opp på taket en annen dag.


Så tok vi en tur inn i La Scala Shop, og her var det musikk og litteratur om alle store sangere og dansere.


Det var også souvenirer av forskjellig art å få kjøpt, og Dalia kjøpte noen småting. Kanskje jeg kjøper noe senere. Jeg må alltid tenke meg om først.... Har jeg behov for dette? Svaret er som regel nei, og da lar jeg være.


Inne i Galleria Vittorio Emanuele II - shoppingmekka med butikker som Gucci og Prada og hyggelige (og dyre og dårlige restauranter)- er gulvet dekket av vakre fliser. Hvis man tråkker på denne tyrens testikler, kan man ønske seg en ting. Og vi tråkket og ønsket.....


Vi tar tidlig kvelden, nå for i morgen tidlig skal vi ut på sightseeing. Veldig hyggelig i Italia! Og så har jeg verdens hyggeligste reisefølge!

lørdag 3. mars 2012

Maktens menn

Gutta dro til Sälen for å delta i Vasaloppet, så jeg tok en tur på kino for å se godgutten George Clooney i "Maktens menn".


Filmen handler om demokratenes valgkamp gjennom primærvalgene, og George Clooney spiller guvernør Mike Morris som er presidentkandidat. Hans kampanje-nestsjef Stephen, som spilles av Ryan Gosling, er uerfaren og gjør noen fatale feil, og intrigene eskalerer.

Dette er en film om makt, lojalitet og integritet hvor det "å ha noe på noen" brukes for alt det er verdt. Her kjenner vi igjen alt vi har sett fra amerikanske guvernører og presidenter de siste årene og bare nikker erkjennende. Moralen er at man ikke kan stole på noen.

Hovedrollen har utvilsomt Ryan Gosling, som spiller glitrende.

Jeg likte filmen, men så er jeg kanskje i overkant interessert i amerikanske presidenter.