Denne kvelden skulle være høydepunktet på vår tur - og den ble vel det på mange måter. Først litt om Aida. Operaen er skrevet av Guiseppe Verdi og ble urfremført på Operaen i Kairo i 1871. Mange har hevdet at denne ble bestilt til Suezkanalens åpning i 1869, men Verdi har selv avvist dette. Komponisten selv anser fremførelsen på La Scala 8. februar 1872 som den "egentlige" premieren.
Operaen handler om en krig mellom Egypt og Etiopia og ulykkelig og svært lidenskapelig kjærlighet. Ja, kjærligheten er så sterk at da Radames dømmes til å begraves levende velger Aida å dø sammen med han.
I rollen som Radames hørte vi amerikaneren Stuart Neill. Aida ble sunget av Oksana Dyka fra Ukraina, begge utrolig flotte sangere. Også i de andre store rollene var det fantastisk sang. Kulissene var storslagne og kostymene likedan og musikken vakker og monumental.
Operaen var i fire akter og varte fra kl. 19:30 til nærmere midnatt, og det var en flott forestilling. Nedenfor er et bilde av teatersalongen på La Scala og et par bilder fra forestillingen.
Oksana Dyka som Aida
Så over til kveldens viderverdigheter. Vi hadde kjøpt og betalt for billetter av nest beste kategori, og de skulle leveres på vårt hotell her i Milano. Men her var det ingen billetter da vi kom, så hotellet gjorde flere henvendelser til agenten her og vi kontaktet agenten i Oslo. Der ble vi beroliget med at billettene ville bli levert på vårt hotell fredag eller senest lørdag formiddag.
Da ingen billetter var kommet ved 14:00 tiden i dag, ringte hotellet pånytt til den lokale agenten, men der var det bare en automatisk telefonsvarer. Så prøvde jeg, og plutselig svarte en forvirret italiener, og jeg fikk bruk for alle mine italienskkunnskaper fra tidligere tiders italienskkurs. Etter et par minutter ringte resepsjonen og sa at de hadde fått beskjed om at billettene ville bli levert innen kl. 18:00. Vi pustet lettet ut, men var fortsatt skeptiske - og det hadde vi god grunn til. Kl. 17:00 kom billettene, og vi så at disse var skrevet ut på La Scala kl. 15:48 idag... hmmmm
Vi ankom La Scala og ble henvist til de bakerste stolene i en boks langt på siden, og derfra så vi ikke scenen engang. Vi så at det var noen ledige bokser og spurte om vi kunne flytte dit, men det var vanskelig da de var reservert. Vi sto på i hver pause, og i 3. akt fikk vi i hvertfall stå bak i salen nede og da både så og hørte vi. Da 4. akt skulle starte, var det noen som hadde gått hjem, og vi fikk 2 plasser i parkett.
Gjett om vi er blitt godt kjent på La Scala etter å ha løpt frem og tilbake og opp og ned trapper i hver pause. Men slutten på kvelden ble fin, og det ble en god opplevelse til slutt.
Men agenten her i Milano var en kjeltring. Han hadde kjøpt billige billetter på La Scala i dag! Hvis ikke vi hadde stått på og ringt, så hadde vi antakelig ikke hatt billetter i det hele tatt. Moralen er: Bestill alltid billetter direkte på teatret! Men saken er at det er utsolgt idet billettene legges ut for salg. Agenter og hoteller kjøper opp det meste! Snakk om mafia-land!
Det har vært en fin dag med sol fra skyfri himmel, og vi gikk de 250 trappetrinn opp på taket på Duomo i formiddag. Her var det flott utsikt utover byen, og vi kunne også ta alle de flotte skulpturene i nærmere øyensyn.
Damene på taket
Deretter var det tid for ørlite shopping, is på GROM (har den beste isen i Milano) og en deilig lunsj på en av våre stamkafeer. De kulturelle damene i Italia nyter livet!
Is på GROM
Operaen handler om en krig mellom Egypt og Etiopia og ulykkelig og svært lidenskapelig kjærlighet. Ja, kjærligheten er så sterk at da Radames dømmes til å begraves levende velger Aida å dø sammen med han.
I rollen som Radames hørte vi amerikaneren Stuart Neill. Aida ble sunget av Oksana Dyka fra Ukraina, begge utrolig flotte sangere. Også i de andre store rollene var det fantastisk sang. Kulissene var storslagne og kostymene likedan og musikken vakker og monumental.
Operaen var i fire akter og varte fra kl. 19:30 til nærmere midnatt, og det var en flott forestilling. Nedenfor er et bilde av teatersalongen på La Scala og et par bilder fra forestillingen.
Oksana Dyka som Aida
Så over til kveldens viderverdigheter. Vi hadde kjøpt og betalt for billetter av nest beste kategori, og de skulle leveres på vårt hotell her i Milano. Men her var det ingen billetter da vi kom, så hotellet gjorde flere henvendelser til agenten her og vi kontaktet agenten i Oslo. Der ble vi beroliget med at billettene ville bli levert på vårt hotell fredag eller senest lørdag formiddag.
Da ingen billetter var kommet ved 14:00 tiden i dag, ringte hotellet pånytt til den lokale agenten, men der var det bare en automatisk telefonsvarer. Så prøvde jeg, og plutselig svarte en forvirret italiener, og jeg fikk bruk for alle mine italienskkunnskaper fra tidligere tiders italienskkurs. Etter et par minutter ringte resepsjonen og sa at de hadde fått beskjed om at billettene ville bli levert innen kl. 18:00. Vi pustet lettet ut, men var fortsatt skeptiske - og det hadde vi god grunn til. Kl. 17:00 kom billettene, og vi så at disse var skrevet ut på La Scala kl. 15:48 idag... hmmmm
Vi ankom La Scala og ble henvist til de bakerste stolene i en boks langt på siden, og derfra så vi ikke scenen engang. Vi så at det var noen ledige bokser og spurte om vi kunne flytte dit, men det var vanskelig da de var reservert. Vi sto på i hver pause, og i 3. akt fikk vi i hvertfall stå bak i salen nede og da både så og hørte vi. Da 4. akt skulle starte, var det noen som hadde gått hjem, og vi fikk 2 plasser i parkett.
Gjett om vi er blitt godt kjent på La Scala etter å ha løpt frem og tilbake og opp og ned trapper i hver pause. Men slutten på kvelden ble fin, og det ble en god opplevelse til slutt.
Men agenten her i Milano var en kjeltring. Han hadde kjøpt billige billetter på La Scala i dag! Hvis ikke vi hadde stått på og ringt, så hadde vi antakelig ikke hatt billetter i det hele tatt. Moralen er: Bestill alltid billetter direkte på teatret! Men saken er at det er utsolgt idet billettene legges ut for salg. Agenter og hoteller kjøper opp det meste! Snakk om mafia-land!
Det har vært en fin dag med sol fra skyfri himmel, og vi gikk de 250 trappetrinn opp på taket på Duomo i formiddag. Her var det flott utsikt utover byen, og vi kunne også ta alle de flotte skulpturene i nærmere øyensyn.
Damene på taket
Deretter var det tid for ørlite shopping, is på GROM (har den beste isen i Milano) og en deilig lunsj på en av våre stamkafeer. De kulturelle damene i Italia nyter livet!
Is på GROM
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar