lørdag 8. mars 2014

Onegin


Onegin er en dramatisk, gripende og meget vakker ballett basert på Aleksandr Pusjkins roman og Peter Tsjajkovskijs musikk.  I går så jeg denne forestillingen på Operaen sammen med min gode venninne Dalia.

Hvilken aften!  Meget vakker og melodiøs musikk, utrolig dyktige dansere, pastellfargede kostymer i florlette stoffer, nydelige kulisser og kjærlighet, lidenskap og død.  Her var alt!!

Vi var først på introduksjonen, og dette er blitt så populært at man må være tidlig ute for å få plass.  En meget dyktig dame tok oss gjennom både Pusjkin og Tsjajkovskijs liv, litt historie fra Russland på 1800-tallet, handlingen i balletten og dansen.  

Duellen mellom Onegin og Lenskij
I en fullsatt opera nøt vi musikk og dans.  Dette er noe av det flotteste vi har sett av ballett, og etter hvert har vi sett ganske mye.

Ved siden av oss satt en meget engasjert mann som kastet seg frem i stolen og nynnet høyt på musikken. Artig.

Tatjana og Onegin i den siste dansen
Eugenie Skilnand danset rollen som Tatjana, og Philip Currell rollen som Onegin.  Vi har sett begge i store roller tidligere, og dette er klasse.  I den siste "pas de deux" var det en dristighet og vanskelighetsgrad man sjelden ser.  Kunst og idrett på meget høyt nivå.

Jeg er litt i russisk ballrus enda, og gleder meg nå enormt til årets kulturtur til Paris med Dalia.  Der skal vi både se og høre store internasjonale "kanoner".  Vi er heldige!

torsdag 6. mars 2014

Nytt styre i Lokalråd Omsorg


Det nyvalgte styret i Lokalråd Omsorg samlet seg til konstituerende møte i går kveld. Lokalråd Omsorg har mange viktige aktiviteter i lokalsamfunnet, og vi får stadig gode tilbakemeldinger på at vår innsats blir verdsatt.  

Den største utfordringen for oss fremover blir en sterkere involvering i Trandum-tjenesten (arbeidet på utlendingsinternatet på Trandum).  Det er gledelig at vi nå har en stabil gruppe som jevnlig besøker mennesker i en vanskelig situasjon på Trandum, og utfordringen blir å opprettholde antallet, samt rekruttere og utdanne flere.

Styret består av: Leder Mette Nafstad Bjerkestrand, Nestleder Karin Bondeson Berntsen, Styremedlem Marianne Lund Krybelsrud og Varamedlem Mona Busch Bjørnsen.

Styret i Lokalråd Omsorg, Røde Kors Ullensker

onsdag 5. mars 2014

RECITO 1. halvår 2014

Tirsdag 27.05.2014 hos Elna

I kveld diskuterte vi boken "En mann ved navn Ove" av Fredrik Backman.  Dette er historien om den lokale "Narvestad" Ove som går sine daglige inspeksjonsrunder i rekkehusområdet og flytter på sykler, sjekker kildesorteringen og ser etter at alt er i henhold til reglementet.  Selv ble han sparket som leder for borettslaget for flere år siden.....

Ove er nabolagets skrekk, men bak fasaden finnes en historie og en sorg, og når de nyinnflyttede naboene rygger over Oves postkasse, blir dette opptakten til en hjertevarm og humoristisk historie.

Det var delte meninger om boken.  Noen syntes typen var lett gjenkjennelig og at boken var humoristisk, mens andre syntes den bare var trist.  Jeg tilhører de som likte boken.  Les den gjerne og tenk gjennom dybden...  Det er mange skjebner der ute.



Tirsdag 22.04.2014 hos Gunn

Her er lesesirkelen RECITO samlet hos Gunn.  
Hilde, Karin, Alice, Elna og Gunn
I kveld drøftet vi boken "For mye lykke" av Nobelprisvinneren Alice Munro.  Munro er fra Canada og er kjent som novelleforfatter av klasse.  Hun har mottatt en rekke priser og utmerkelser, og i 2013 fikk hun Nobelprisen i litteratur.

Boken besto av 10 noveller, alle svært forskjellige og meget spesielle.  Her var det mange kvinneskikkelser og skremmende historier.  Vi var enige om at historiene var morbide, men samtidig fengende.  Det er første gang vi har lest noveller i RECITO, og vi liker nok bedre romanformen.  Interessant å bli kjent med Munos univers, men det blir nok en stund til neste Munro-bok.



Tirsdag 04.03.2014 hos Hilde
Vi er i gang igjen, og siden det var så lenge siden forrige møte, hadde vi to bøker å drøfte. Vi kunne også ønske et nytt medlem, Alice Heskestad, velkommen i Recito.  Hyggelig med nye ansikter og nye impulser.

Første boken vi drøftet i går var "Dager i stillhetens historie" av Merethe Lindstrøm.  Boken handler om fortielse og skjulte hemmeligheter i nære relasjoner.  Legen Simon var jøde og hadde en traumatisk barndom, men dette holdt han skjult for familien hele livet.  På sine eldre dager ble han stille og fraværende, og dialogen med hustruen og familien ble borte.  Hustruen hadde også en hemmelighet, nemlig et barn hun fikk i ungdommen og som ble adoptert bort. 

Boken var "langsom" og uten egentlig handling, men ga rom for refleksjon og ettertanke. Noen likte den svært godt, mens andre syntes den var "rar". Om Merethe Lindstrøm fortjente Nordisk Råds Litteraturpris for boken var det delte meninger.


Den andre boken var "Og fjellene ga gjenlyd" av Khaled Hosseini.  Det var knyttet store forventninger til denne etter forfatterens tidligere suksesser som "Drageløperen" og "Tusen strålende soler".  Boken omhandler skjebnen til lille Pari, født i en fattig familie i Afghanistan og gitt bort til et velstående ektepar i Kabul.   Handlingen spenner over flere generasjonger og kontinenter, fra Kabul til Paris, fra San Francisco til den greske øya Tinos, og vi får følge de forskjellige familiemedlemmers liv.

Også denne boken var det delte meninger om.  Noen likte den svært godt, mens andre syntes den var for lang og springende.  Bloggeren var blant de som likte boken og anbefaler den gjerne.   

mandag 3. mars 2014

Vennefesten 2014


Den årlige "nyttårsfesten" gikk i år av stabelen i mars p.g.a. hektisk reisevirksomhet i gruppen.  Gunn og Jan Håkon var vertskap, og menyen var sesongens torsk/lever/rogn med deilig tilbehør.  Måltidet åpnet med blinis med russisk kaviar og et glass russisk vodka og ble avsluttet med hjemmelaget karamellpudding.


Som vanlig, ble det tatt gruppebilde, og her er de "pene" menneskene....

Takk til Gunn og Jan Håkon! 

søndag 2. mars 2014

Auckland

Siste stopp på "Den store reisen" var Auckland - New Zealands største by med 1,4 mill innbyggere.  Byen ligger på et utstrakt vulkansk område og er formet som kjegler, sjøer, laguner, øyer og nedsenkninger i terrenget.  

Vi startet med en tur opp i "Sky Tower", den høyeste frittstående konstruksjon på den sørlige halvkule, 328 m (noen meter høyere enn tårnet i Sydney.....)  Her hadde vi flott utsikt over den vakre byen med alle øyer og åser og alle seilbåtene.  Byen har verdens største tetthet av seilbåt pr. innbygger og skal være verdens 3. beste by å leve i.  Slik virket det på mange måter, men Auckland var også eneste byen vi så tiggere i.  De så ut til å være Maorier....

Auckland Sky Tower 
Utsikt fra Sky Tower
Ivar må klatre.....
Auckland Sky Tower at night

I Auckland tok vi en hop on/hop off tur for å få se mest mulig på den korte tiden vi hadde til disposisjon.   Vi stoppet ved byens nye katedral, Holy Trinity Cathedral, en kjempestor og meget moderne katedral ...

Utenfor Holy Trinity Cathedral
Holy Trinity Cathedral
Holy Trinity Cathedral
... og Auckland Zoo.  Målet var å få se New Zealands nasjonalsymbol kiwi-fuglen, og det greide vi.  Fuglen er meget sky og sårbar, og det er sjelden man får øye på den i naturen.  I Auckland Zoo greide Arild å ta dette fine bildet.  Gratulerer til den stolte fotografen.

Kiwi-fugl
Så var eventyret over for denne gang, vi leverte vår kjære Hyundai på Auckland International Airport og sjekket inn på flyet Auckland - Sydney - Dubai - London - Oslo, en tur på 36 timer, hvorav 27 i luften.  

På Auckland International Airport
Heathrow Airport i London
Ett og et halvt døgn senere landet vi på Gardermoen, litt slitne, men svært opprømte etter alle de fantastiske opplevelsene "down under".  

Vi vil gjerne tilbake!!  Synd det er så forferdelig langt!!  Takk for eventyret New Zealand!!!

Rotorua


Ny dag, nye muligheter.  Turen fortsatte nordover i det "thermale" området til Rotorua, og her kokte og boblet det overalt.  Byen er kjent for sin geotermiske aktivitet, og det finnes en rekke geysirer og mudderdammer.  Dette er årsaken til at turistene (3 mill i året) strømmer til Rotorua for å bade i svovel og varme kilder.  Rotorua har også fått navnet "Sulphur City", og det lukter svovel i hele området.  

Vi gjorde et stopp i Wai-O-Tapu, New Zealands mest fargerike vulkanske område, og her gikk vi en fottur blant boblende basseng og putrende "kjeler".  Dette var spesielt, ja, kanskje det mest spesielle vi opplevde på hele turen.  

Champagne pool
Her koker det.....
Ut på tur i varmen
Grønt basseng
Vi måtte selvfølgelig bade i disse deilige og spesielle omgivelsene, og sjekket inn på Polynesian Spa.  Her var det basseng med forskjellig varme fra 36 til 42 grader, og vi prøvde alle.  Usigelig deilig!

                                     


40 grader 
42 grader ble litt varmt....
Det kokte overalt
Rotorua er også kjent for sin historie og rike Maori-kultur, og betegnes som New Zealands vakreste by.  Det legendariske gamle badehuset var nå Rotorua Museum, og viste bl.a. Maorienes historie.  Vi tok selvfølgelig en runde der.  Museet lå i en stor park, Government Garden, med enestående blomsterprakt og historiske bygninger og statuer.  Veldig flott!  

Selve bykjernen var like flott med rikt dekorerte bygninger og fantastiske blomsterbedd.  Tenk om vi kunne gjøre byene i Norge like vakre.   

Rotorua Museum


Government Garden
Government Garden
Crocket club i Government Garden
Også i Rotorua var Arild mannen bak valg av restaurant, og vi inntok turens beste middag på Bistro 1284.  Lammekarre på Inger, Ivar og Arild og fisk på bloggeren , alt av ypperste kvalitet.  Her ble det to desserter, hver med to skjeer......

Det var med tungt hjerte vi forlot Rotorua etter to dager.  Her skulle vi også gjerne hatt litt mer tid.

Jeg glemte å nevne at her var det Spa-bad på rommet på alle lodger og motell, og når vi ikke plasket i svovel, så plasket vi i bobler i vår egen leilighet.  Herlig!!!!

lørdag 1. mars 2014

Taupo


Fra Wellington fortsatte turen nordover på Nordøya.  Vi kjørte langs kysten og gjennom små koselige byer, men plutselig forandret naturen seg da vi kom inn på Central Plateau. Her kjørte vi på "Desert Road" (ørkenveien) med høye vulkanske fjell rundt.  Det høyeste, Mt. Ruapehu (2797 m) består av tre topper og er en svært aktiv vulkan, siste utbrudd var i 2007.  Denne vulkanen var årsaken til en av New Zealands verste naturkatastrofer i 1945 og senere i 1953 da lava strømmet utover jernbanelinjen like før et ekspresstog kom, 153 mennesker mistet livet.

Vi fortsatte ned til byen Turangi for et lite lunsjstopp, og nå var vi i Maori-land.  Maori-kulturen er tydelig og synlig på Nordøya, mens man ikke ser den i det hele tatt på Sørøya. Turangi er kjent for sin rike ørretbestand, og betegner seg selv som verdens ørrethovedstad.

Mt. Ruapehu (2797 m)
Målet for denne etappen var feriebyen Taupo ved nordenden av Lake Taupo.  Byen er beskrevet slik i Lonely Planet: 

"With a postcard-perfect setting on the north-eastern shores of the lake, the increasingly exciting town of Taupo now rivals Rotorua as the North Island's adrenaline capital"..... 

Her var det vakkert med masse flotte ferieleiligheter og sjøen med fjell i bakgrunnen.  Arild hadde funnet et supert bosted helt nede ved sjøen med egne varme kilder rett utenfor. Første kvelden spiste vi middag på en nydelig restaurant like ved siden av, og mens solen gikk ned nøt vi New Zealands eksellente lammekjøtt og den lokale rødvin.  Vi prøver å holde vekten på tur også, så vi bestilte en dessert og fire skjeer..... En vidunderlig aften med utsøkt mat.

Solnedgang over Lake Taupo

Middag ved Lake Taupo

En dessert, fire skjeer
Varm kilde rett utenfor leiligheten vår
Utenfor leiligheten vår, se skilt om HOT WATER
Lake Taupo
Etter badet......
Vi hadde to flotte dager i Taupo, og her traff vi også turens første og eneste norske.  På en kafe i Taupo jobbet en ung dame fra Hønefoss.  Hun hadde en kjæreste fra New Zealand (som hun hadde truffet i Australia) og nå skulle hun bo i Taupo i 6 måneder.  

Ellers gikk vi lang tur langs sjøen, spiste lunsj på fortauskafe, tok en rundtur med bil til flere varme kilder og Huka Falls (dette er et trangt juv hvor vannet fra Lake Taupo renner inn i New Zealands lengste elv, Waikato) og besøkte et spesielt galleri og verksted med keramikk og mosaikker.

Andre kvelden kjøpte vi litt mat og spiste utenfor vår leilighet i solnedgangen.  Nok en vakker aften.


Sort svane i Lake Taupo
L'Arte - keramikk
L'Arte - mosaikker

Lake Taupo
Vi likte oss svært godt i Taupo, og skulle gjerne ha vært der lenger.  Vi sier nok en gang - tre uker på New Zealand er for lite.  Beregn minst fire uker hvis du skal se både Sørøya og Nordøya.