onsdag 12. mars 2014

Sør-Afrika


"Fra undertrykkelse og konflikt til forsoning og tilgivelse - et møte med Nelson Mandela og Desmond Tutu"


var tema for Einar Lundes "dokumentarfilm" i Det grønne Selskab i går.  Einar tok oss med på en reise gjennom aparteids gusomme og undertrykkende historie til frie valg, forsoning og demokrati.  

Dette var sterke saker formidlet av en mann som selv sto på dødslisten til aparteidregimets bødler og som utsatte seg for livsfare ved å reise illegalt inn i landet flere ganger. 

Vi trodde vi visste en del om Sør-Afrika, men at den rasistisk diskrimenerende politikken var så i detalj snedig gjennomført var nytt for oss.  Kun personer med betegnelsen "hvit" i passet hadde stemmerett og rett til å eie land.  De sorte hadde ingen rettigheter overhodet og ble ikke betraktet som mennesker.  

Einar kjenner sentrale personer i Sør-Afrika godt, og fortalte "fra innsiden" om viktige historiske hendelser som frigivelsen av Nelson Mandela og tildelingen av Nobels Fredspris til Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk i 1993.  Biskop Desmond Tutu hadde sendt inn forslaget på de to, og en uke før tildelingen fikk han en telefon fra Geir Lundestad ved Nobelinstituttet som spurte om han sto ved forslaget.  Det gjorde han i forsoningens tegn, ikke for at de Klerk fortjente prisen.  Han sto fortsatt bak dødsskvadroner som likviderte sorte i håp om å skape så stor uro at folket ville tilbake til aparteid.  

Einar Lunde
Takket være Nelson Mandela og Desmond Tutus forsoningspolitikk, kom Sør-Afrika inn i et nytt spor, men det er fortsatt laaaangt frem.  Lunde mente at dagens president Jacob Zuma var en katastrofe for landet med sin korrupte regjering og svake moral.

Vi besøkte Sør-Afrika i 2010, og har mange fine minner fra landet.  Måtte det gå bra fremover!

Einar holdt det gående sammenhengende i to timer uten manus og med stor innlevelse og energi.  Veldig interessant og lærerikt.

Etter kaffe og bløtkake, tok vi turen til Mehfel Restaurant hvor vi spiste Pakistansk middag sammen med Bodil og Thor Erik.  En veldig hyggelig ettermiddag og kveld!  

søndag 9. mars 2014

Kvinnedagen


Solen skinte og det ble en strålende kvinnedag i går.  Deltakelsen i arrangementene var rekordstor, og det lover godt.  Den gamle kampviljen er nok ikke borte når de blå/brune begynner å utfordre opparbeidede rettigheter.

Vi startet dagen pent og pyntelig ved Furuset Kirke hvor det var kransnedleggelse på graven til Karoline Gystad, den første kvinnelige herredsstyrerepresentanten i Ullensaker i 1908. Det var Janka Holstad, en representant for de unge i Ullensaker kommunestyre, som la ned kransen. Berit Nafstad Lyftingsmo fra Foreningen Norden ledet arrangementet og leste dikt.

Mens Norge fikk stemmerett for kvinner i 1913, så var New Zealand langt tidligere ute. Der fikk kvinnene alminnelig stemmerett i 1893 som første land i verden. 

Janka Holstad
Janka legger ned krans
Etter lunsj tok vi en tur til Eidsvollbygningen for å se på en "klosseutstilling" i Vognskjulet. Her var det stapp fullt av damer som spiste suppe og drakk vin, og vi så flere kjendiser som Else Koss Furuseth og Margreth Olin, og det var sang og musikk.  Spesiell utstilling, og vi brukte ikke mye tid her.


Vi kjøpte istedet billetter og gikk inn i den nyrestaurerte Eidsvollbygningen.  Du verden så flott det er blitt der.  Alt er pusset opp, også hele kjelleren, som i sin tid var tjenerfløyen. Her fikk vi en egen kjelleromvisning, og en ung og energisk mann fortalte om livet blant tjenerskapet for 200 år siden.

Rundt i huset sto deg guider i hvert rom, og de svarte villig på alle spørsmål.  Rikssalen er nå så lik den opprinnelige som det er mulig, og her var det nok en positiv ung mann som orienterte.  Han åpnet også dørene inn til "det helligste", kontoret med bordet hvor grunnloven ble skrevet under.  

I Rikssalen
Her traff vi også Christian Magnus Falsen, Grunnlovens far.

Christian Magnus Falsen, Grunnlovens far
Viktig å tenke på våre forfedre og -mødre som bidro til at vi idag lever i et godt demokratisk velferdssamfunn, men vi må samtidig fortsette å kjempe for opparbeidede rettigheter.

Dagen ble avsluttet i heimen med torskemiddag sammen med kjæresten.  

lørdag 8. mars 2014

Onegin


Onegin er en dramatisk, gripende og meget vakker ballett basert på Aleksandr Pusjkins roman og Peter Tsjajkovskijs musikk.  I går så jeg denne forestillingen på Operaen sammen med min gode venninne Dalia.

Hvilken aften!  Meget vakker og melodiøs musikk, utrolig dyktige dansere, pastellfargede kostymer i florlette stoffer, nydelige kulisser og kjærlighet, lidenskap og død.  Her var alt!!

Vi var først på introduksjonen, og dette er blitt så populært at man må være tidlig ute for å få plass.  En meget dyktig dame tok oss gjennom både Pusjkin og Tsjajkovskijs liv, litt historie fra Russland på 1800-tallet, handlingen i balletten og dansen.  

Duellen mellom Onegin og Lenskij
I en fullsatt opera nøt vi musikk og dans.  Dette er noe av det flotteste vi har sett av ballett, og etter hvert har vi sett ganske mye.

Ved siden av oss satt en meget engasjert mann som kastet seg frem i stolen og nynnet høyt på musikken. Artig.

Tatjana og Onegin i den siste dansen
Eugenie Skilnand danset rollen som Tatjana, og Philip Currell rollen som Onegin.  Vi har sett begge i store roller tidligere, og dette er klasse.  I den siste "pas de deux" var det en dristighet og vanskelighetsgrad man sjelden ser.  Kunst og idrett på meget høyt nivå.

Jeg er litt i russisk ballrus enda, og gleder meg nå enormt til årets kulturtur til Paris med Dalia.  Der skal vi både se og høre store internasjonale "kanoner".  Vi er heldige!

torsdag 6. mars 2014

Nytt styre i Lokalråd Omsorg


Det nyvalgte styret i Lokalråd Omsorg samlet seg til konstituerende møte i går kveld. Lokalråd Omsorg har mange viktige aktiviteter i lokalsamfunnet, og vi får stadig gode tilbakemeldinger på at vår innsats blir verdsatt.  

Den største utfordringen for oss fremover blir en sterkere involvering i Trandum-tjenesten (arbeidet på utlendingsinternatet på Trandum).  Det er gledelig at vi nå har en stabil gruppe som jevnlig besøker mennesker i en vanskelig situasjon på Trandum, og utfordringen blir å opprettholde antallet, samt rekruttere og utdanne flere.

Styret består av: Leder Mette Nafstad Bjerkestrand, Nestleder Karin Bondeson Berntsen, Styremedlem Marianne Lund Krybelsrud og Varamedlem Mona Busch Bjørnsen.

Styret i Lokalråd Omsorg, Røde Kors Ullensker

onsdag 5. mars 2014

RECITO 1. halvår 2014

Tirsdag 27.05.2014 hos Elna

I kveld diskuterte vi boken "En mann ved navn Ove" av Fredrik Backman.  Dette er historien om den lokale "Narvestad" Ove som går sine daglige inspeksjonsrunder i rekkehusområdet og flytter på sykler, sjekker kildesorteringen og ser etter at alt er i henhold til reglementet.  Selv ble han sparket som leder for borettslaget for flere år siden.....

Ove er nabolagets skrekk, men bak fasaden finnes en historie og en sorg, og når de nyinnflyttede naboene rygger over Oves postkasse, blir dette opptakten til en hjertevarm og humoristisk historie.

Det var delte meninger om boken.  Noen syntes typen var lett gjenkjennelig og at boken var humoristisk, mens andre syntes den bare var trist.  Jeg tilhører de som likte boken.  Les den gjerne og tenk gjennom dybden...  Det er mange skjebner der ute.



Tirsdag 22.04.2014 hos Gunn

Her er lesesirkelen RECITO samlet hos Gunn.  
Hilde, Karin, Alice, Elna og Gunn
I kveld drøftet vi boken "For mye lykke" av Nobelprisvinneren Alice Munro.  Munro er fra Canada og er kjent som novelleforfatter av klasse.  Hun har mottatt en rekke priser og utmerkelser, og i 2013 fikk hun Nobelprisen i litteratur.

Boken besto av 10 noveller, alle svært forskjellige og meget spesielle.  Her var det mange kvinneskikkelser og skremmende historier.  Vi var enige om at historiene var morbide, men samtidig fengende.  Det er første gang vi har lest noveller i RECITO, og vi liker nok bedre romanformen.  Interessant å bli kjent med Munos univers, men det blir nok en stund til neste Munro-bok.



Tirsdag 04.03.2014 hos Hilde
Vi er i gang igjen, og siden det var så lenge siden forrige møte, hadde vi to bøker å drøfte. Vi kunne også ønske et nytt medlem, Alice Heskestad, velkommen i Recito.  Hyggelig med nye ansikter og nye impulser.

Første boken vi drøftet i går var "Dager i stillhetens historie" av Merethe Lindstrøm.  Boken handler om fortielse og skjulte hemmeligheter i nære relasjoner.  Legen Simon var jøde og hadde en traumatisk barndom, men dette holdt han skjult for familien hele livet.  På sine eldre dager ble han stille og fraværende, og dialogen med hustruen og familien ble borte.  Hustruen hadde også en hemmelighet, nemlig et barn hun fikk i ungdommen og som ble adoptert bort. 

Boken var "langsom" og uten egentlig handling, men ga rom for refleksjon og ettertanke. Noen likte den svært godt, mens andre syntes den var "rar". Om Merethe Lindstrøm fortjente Nordisk Råds Litteraturpris for boken var det delte meninger.


Den andre boken var "Og fjellene ga gjenlyd" av Khaled Hosseini.  Det var knyttet store forventninger til denne etter forfatterens tidligere suksesser som "Drageløperen" og "Tusen strålende soler".  Boken omhandler skjebnen til lille Pari, født i en fattig familie i Afghanistan og gitt bort til et velstående ektepar i Kabul.   Handlingen spenner over flere generasjonger og kontinenter, fra Kabul til Paris, fra San Francisco til den greske øya Tinos, og vi får følge de forskjellige familiemedlemmers liv.

Også denne boken var det delte meninger om.  Noen likte den svært godt, mens andre syntes den var for lang og springende.  Bloggeren var blant de som likte boken og anbefaler den gjerne.   

mandag 3. mars 2014

Vennefesten 2014


Den årlige "nyttårsfesten" gikk i år av stabelen i mars p.g.a. hektisk reisevirksomhet i gruppen.  Gunn og Jan Håkon var vertskap, og menyen var sesongens torsk/lever/rogn med deilig tilbehør.  Måltidet åpnet med blinis med russisk kaviar og et glass russisk vodka og ble avsluttet med hjemmelaget karamellpudding.


Som vanlig, ble det tatt gruppebilde, og her er de "pene" menneskene....

Takk til Gunn og Jan Håkon! 

søndag 2. mars 2014

Auckland

Siste stopp på "Den store reisen" var Auckland - New Zealands største by med 1,4 mill innbyggere.  Byen ligger på et utstrakt vulkansk område og er formet som kjegler, sjøer, laguner, øyer og nedsenkninger i terrenget.  

Vi startet med en tur opp i "Sky Tower", den høyeste frittstående konstruksjon på den sørlige halvkule, 328 m (noen meter høyere enn tårnet i Sydney.....)  Her hadde vi flott utsikt over den vakre byen med alle øyer og åser og alle seilbåtene.  Byen har verdens største tetthet av seilbåt pr. innbygger og skal være verdens 3. beste by å leve i.  Slik virket det på mange måter, men Auckland var også eneste byen vi så tiggere i.  De så ut til å være Maorier....

Auckland Sky Tower 
Utsikt fra Sky Tower
Ivar må klatre.....
Auckland Sky Tower at night

I Auckland tok vi en hop on/hop off tur for å få se mest mulig på den korte tiden vi hadde til disposisjon.   Vi stoppet ved byens nye katedral, Holy Trinity Cathedral, en kjempestor og meget moderne katedral ...

Utenfor Holy Trinity Cathedral
Holy Trinity Cathedral
Holy Trinity Cathedral
... og Auckland Zoo.  Målet var å få se New Zealands nasjonalsymbol kiwi-fuglen, og det greide vi.  Fuglen er meget sky og sårbar, og det er sjelden man får øye på den i naturen.  I Auckland Zoo greide Arild å ta dette fine bildet.  Gratulerer til den stolte fotografen.

Kiwi-fugl
Så var eventyret over for denne gang, vi leverte vår kjære Hyundai på Auckland International Airport og sjekket inn på flyet Auckland - Sydney - Dubai - London - Oslo, en tur på 36 timer, hvorav 27 i luften.  

På Auckland International Airport
Heathrow Airport i London
Ett og et halvt døgn senere landet vi på Gardermoen, litt slitne, men svært opprømte etter alle de fantastiske opplevelsene "down under".  

Vi vil gjerne tilbake!!  Synd det er så forferdelig langt!!  Takk for eventyret New Zealand!!!