Palace of the Parliament Bucuresti

Man kan undres over at verdens største parlamentsbygning ligger i fattige Romania, men slik gikk det da landet ble styrt av diktatoren Nicolae Ceausesco som hadde Nord-Korea som forbilde.  I dette palasset levde diktatoren og hans familie i enorm luksus mens store deler av det rumenske folket levde i stor fattigdom.  Minoriteter og annerledestenkende ble forfulgt av diktatorens fryktede sikkerhetspoliti og ingen turde å ta til motmæle av frykt for represalier. 

Dette er nok det mest gale vi noen gang har sett på våre reiser, og tankene gikk tilbake til 1. juledag 1989 da diktatoren og hans kone Elena ble skutt for åpne tv-kameraer i Targoviste.  Folket hadde endelig fått nok av enevelde og vannstyre.  Siden den gang har Romania blitt medlem både i NATO og EU, men utviklingen har gått saktere enn i andre tidligere østeuropeiske land.  En av våre guider forklarte dette med den lange kommunisttiden hvor staten styrte alt og man kun fikk ordres.  Da man endelig fikk friheten i 1989 visste man ikke hva man skulle bruke den til og var ikke oppdratt til å ta initiativ til utvikling.  Dette så vi tydeligst ute på landet hvor store landområder lå brakk og hvor hester (av og til en eldgammel traktor) og kjerrer (som våre besteforeldre brukte i Norge før krigen) var eneste hjelpemiddel.  Størstedelen av befolkningen er svært fattige, noen er svært rike og så har man en meget liten middelklasse. 

Vi hadde forhåndsbestilt en guidet tur og ble hentet på hotellet av en hyggelig kar. Det var fint å registrere at alt fungerte så bra i Romania.  Folk var vennlige, pålitelige og snakket godt engelsk.  Vi følte oss trygge og godt ivaretatt over alt, og anbefaler gjerne en tur hit hvis man ønsker å utforske det "nye" Europa.  Så er også Bucuresti kåret til en av verdens tryggeste byer - det visste vi ikke på forhånd....

Det store Palace of the Parliament var ca. 60 % ferdig da Ceausesco ble henrettet, og man diskuterte hva man skulle gjøre med prosjektet. Det ble altså besluttet å fullføre galskapen.  Hvorvidt det var en god eller dårlig beslutning er vanskelig å vurdere, men bygget inneholder i dag flere museer, parlamentet med masse kontorer, mange store kongressaler (med simultanoversettelsesutstyr) og rom for "events" av alle slag.  Den dagen vi var der var det brudeshow.  NATO har holdt sitt toppmøte her, og man ønsker internasjonale kongresser.  

Alt materiale som er benyttet i byggingen er fra Romania, tre, glass, krystall, marmor i enorme mengder, tepper og gardiner....  Byggingen må ha skapt mange arbeidsplasser i perioden den pågikk fra 1984 til 1997. 

Bygget, som er verdens nest største bygning (etter Pentagon i Washington DC) er på 365.000 m2, har 3.500 tonn krystall, 480 tunge lysekroner, 200.000 m2 håndvevde ull tepper av forskjellig størrelse og mye, mye mer av edle tresorter, fløyel og gull i enorme mengder.  Ja, det er helt kvalmt.....

På vår lille rundtur fikk vi bare se en brøkdel av bygget, men det var nok....  Vi var ute på balkongen og så nedover den store paradegaten og tenkte litt på Paris.  Ceaucesco var i ferd med å rive hele gamlebyen, men heldigvis fikk de tatt han av dage før han ødela alt.  

Det ble en blodig slutt på et fryktelig regime.  Sånn går det gjerne når lederen mister helt kontakt med "grasrota".....    

Palace of the Parliament

Sikkerhetssjekket og klar for rundtur i parlamentet

En flott lysekrone i en kongressal

Inngangen til parlamentets del 

Konsertsal med for dårlig akustikk

Brudeshow

Limousine til brudetransport utstilt ...

Utsikt fra balkongen mot paradegaten

Bucuresti

Bucuresti og Romania tok imot oss med blomstrende magnolia, sol og sommer.  Så utrolig deilig å se blomster og grønne parker allerede i mars.  Vi hadde valgt helt riktig tidspunkt for vår tur hit.

Vårt første møte med Bucuresti var gamlebyen og Hotel Rembrandt.  Hotellet er smalt med kun to rom i hver etasje (ett mot gaten og ett mot bakgården), fem etasjer høyt og en koselig liten restaurant med bord ute og inne. http://www.rembrandthotelbucharest.com  I smågatene rundt myldret det av koselige spisesteder av alle slag og noen kirker og den rumenske sentralbanken innimellom. Vi hygget oss med salatlunsj i solen, og avsluttet første dagen på Grand Cafe Van Gogh http://vangogh.ro/  Skulle nesten tro at vi var kommet til Nederland....

Magnoliablomstring

Hotel Rembrandt

Grand Cafe Van Gogh

En "Harrytass" med singlet og rosa ryggsekk.....

Ortodoks kirke i nabolaget 

Gamlebyen med ny reklame

Berømt bokhandel i Bucuresti (hadde mye mer enn bøker) 

Nøkkelknippe til vårt nye hjem......

Neste dag startet med besøk i Palace of Parliament, men det kommer i egen post.  Deretter spaserte vi rundt og tittet på paradegatene til Nicolae Ceausescu og andre gater.  Her var heftig trafikk med utålmodig tuting og stille smågater med små kirker og hyggelige parker.

Dagen ble avsluttet med matkunst av ypperste klasse på Bucurestis beste restaurant "The Artist" http://theartist.ro/.  Vi hadde funnet restauranten på Tripadvisor og forhåndsbestilt bord.  Det må man her. Restaurantens "gimmik" var at man kunne bestille "spoon tasting", d.v.s. at man kunne besillle alle forrettene på menyen som forrett og fikk en skje av hver.  Det samme med hovedrettene og desserten.  I tillegg kom det fancy retter "på huset" - har aldri opplevd maken.  

Dette var matopplevelser på det høyeste nivået vi noen gang har opplevd.  Og prisen for hele "ballet" inkludert en flaske god rødvin var ca. 700,- kr. for to personer.  Bare vinflasken ville ha kostet det i Norge.   Servicen var ypperlig og det samme var engelskkunnskapene til servitørene.  Strålende avslutning på våre to travle dager i Bucuresti.  

Fancy rett "på huset" i en sky av tørris

Spoon tasting forretter 

Ingefærsuppe i reagensrør 

En dessert (husker ikke hva det var)

Moonlight

Vi har sett årets store OSCAR-vinner "Moonlight" - en gripende film om en ung manns liv fra barndom til voksen alder i et tøft strøk i Miami.  

Filmen handler om den svarte gutten Chiron som vokser opp med en narkoman mor og mobbes og forfølges i skolen.  Vi møter Chiron i tre faser av livet,- først som storøyd og taus guttunge, senere som melankolsk tenåring og tilslutt som voksen mann.

Hvilke muligheter har et barn som ikke får omsorg og ikke har noen som kan forsvare seg?   Hvordan kan man lære seg å bli voksen i slike omgivelser?  Svaret gir vel seg selv: Man blir det man lærer....

Dette er en tøff film som gjør sterkt inntrykk, men den er samtidig vakker og skildrer nydelige møter mellom Chiron og de få mennesker han får kontakt med.

Ikke vanskelig å forstå at "Moonlight" fikk OSCAR som beste film.  Vi anbefaler den på det varmeste,- spesielt til Donald Trump........

Chiron som barn (Alex Hibbert) 

Chiron som voksen (Trevane Rhodes) 

På Druen til nye land

"På Druen" samlet seg til gullvinklubb (vinklubb nr. 50) i Bakkeveien på lørdag.  Vertskapet hadde forberedt en klubbaften med smaking av vin fra tre nye land:

• Romania
• Montenegro
• Uruguay

At Romania er ett av verdens eldste vinland var nytt for oss.  Landet har tidligere hatt kun begrenset eksport og er derfor relativt ukjent.  Nå har de imidlertid begynt å produsere de kjente internasjonale druesortene og dermed har eksporten øket.  Romania er det største vinproduserende landet i Sørøst-Europa.

Lille Montenegro er også et gammelt vinland, og det diskuteres om det var grekerne eller romerne som dyrket de første druene, men moderne vinproduksjon ble startet først i 1960-årene.

Det lille Søramerikanske landet Uruguay sies å være Sør-Amerikas mest spennende vinland, og man spår at tannat-druen skal bli like populær som den Argentinske malbec.

Vi hadde vanlig blindtest hvor øvelsen var å finne hvilken vin som var i hvilket glass.  Ingen av oss greide det denne gang, men vi gjorde en erfaring om at merlot-druen i vinen fra Romania var helt annerledes enn de to andre, mer gjennomsiktig nesten.  På neste vinklubb hos May-Brith kommer igjen merlot på bordet, så da skal vi se nærmere på dette. Det var to som hadde en riktig denne gangen.

Menyen var litt asiatisk, litt fransk og med helnorsk avslutning med is og kransekake.

• Melon med Serrano-skinke, rips og parmesan
• Thai kyllingspyd med "sweet chili", grønnsakvok, ris og chilisaus
• Franske oster med fikenmarmelade og honningdynkede nøtter
• Is og kransekake

Til forretten ble det servert hvitvin fra Romania, litt søt til mat kanskje.

Vinklubb nr. 50 feires

Thai kyllingspyd

Bordet og vinene er klare

Etter litt frem og tilbake korrespondanse ang. høstens studietur til Jerez, kom vi frem til et nytt reisemål - nemlig Palma på Mallorca.  Jan Håkon påtok seg oppgaven med å arrangere turen som blir i uke 36.

Recito 1. halvår 2017

Tirsdag 06.06.2017 hos Gunn

Nok en gang drøftet vi en bok om en interessant kvinneskjebne, nemlig "Karitas" av den islandske forfatteren Kristin Marja Baldursdottir.  Baldursdottir fikk strålende omtaler for denne kvinnesagaen og ble også innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris.

Karitas vokser opp i en stor søskenflokk på Island, og da faren dør, bestemmer moren seg for å ta med hele ungeflokken nordpå slik at de kan tjene til utdannelse til barna.  Karitas er talentfull og et møte med en velstående kvinne bringer henne til 5 års kunststudier i København.

Men livet blir ikke bare greit for Karitas da hun forelsker seg i den vakre fiskeren Sigmar og livet tar en uventet vending.  Hvordan kan Karitas kombinere sine kunstneriske ambisjoner med de forventninger som stilles til henne i den tradisjonelle islandske husmorrollen.  

Les boken, og du finner svarene.  

Baldursdottir har også skrevet oppfølgeren "Kaos på lerret", og den vil jeg gjerne lese...

Alle likte denne boken som ga oss inngående kunnskaper om det tøffe livet for fattigfolk på Island fra 1915 til 1939.  

Torsdag 20.04.2017 hos Karin

Vi hadde to bøker i går.  Den første var Agnes Ravatns kritikerroste "Fugletribunalet".  Denne er også vist som teaterforestilling på Det norske teatret.

"Fugletribunalet" er en psykologisk thriller som driver deg fremover og gir flere "grøss"....

Boken handler om NRK-kjendis Allis Hagtorn som etter en skandale rømmer fra offentligheten og søker jobb som hushjelp og gartner for den eksentriske Sigurd Bagge i en trevilla ved fjorden.

Allis prøver å bygge seg opp igjen ved arbeid og et enkelt liv, men forholdes til Sigurd Bagge gjør dette uhyre komplisert.

I denne boken drives du fremover og venter i spenning på neste overraskelse og slutten.....

Hvordan kan en ung kvinne (Agnes Ravatn er født i 1983) skrive en slik bok?  Vi undres...

Les denne!!!

Agnes Ravatn (født i 1983)

Den andre boken var like spesiell.  Her møter vi et ektepar som har vært gift i 46 år.  Nå har de flyttet fra villa til leilighet i byen, men på grunn av hålke kan de ikke gå ut og de blir sperret inne i leiligheten i nesten en uke.

Her skjer det mye rart, og alle gamle fortrengte følelser kommer opp.  Ebba og Karl møttes under lærerutdannelsen, og mens hun gjorde karriere forble han "kun" lærer hele yrkeslivet.  Karl er en voldelig ektemann, og Ebba lever i stadig frykt for å bli slått.... og hun er utro med en ung lærer....  Alt dette kommer opp i den uken de er innestengt i leiligheten, og slutten er både humoristisk og makaber.

Også her lurer vi på hvordan en relativt ung kvinne kan skrive en slik bok.  Hva har hun opplevd?

Vi var enige om at dette var en typisk kvinnebok, da flere av våre menn hadde begynt på den, men lagt den bort....   

Vi likte den!!

Helene Uri

Torsdag 16.02.2017 hos Alice

Dette var Recitos første møte i 2017, og vi hadde hele tre bøker på programmet.

Edvard Hoems "Bror din på prærien" er forfatterens andre bok i serien om slektens utvandring til Amerika på slutten av 1800-tallet.  Den første boken "Slåttekar i himmelen" har vi lest tidligere.

I denne boken følger vi Eilert Knutsen som reiser alene til Amerika bare seksten år gammel. På kaia i Kristiansund vinker han farvel til faren Knut Hansen Nesje (slåttekaren fra første bok).  I Amerika oppsøker han først sin tante Gjertine i Sør-Dakota, men senere skal det bli et omflakkende liv, og det tar hele tolv år før han tar land i Alberta i Canada.

Vi følger også familien hjemme i Norge hvor faren blir eldre og stadig bekymrer seg over om han får se Eilert igjen.  Det får han ikke.

"Bror din på prærien" er en storslagen bok om utvandring og savn, og den bringer tankene inn på dagens innvandring og flyktningedebatten.  Kanskje er det ikke så store forskjeller?  De søker trygghet og velstand i et nytt land, de søker sammen med sine egne, de danner egne menigheter og bygger egne kirker, de gamle sliter med å lære engelsk.....

Vi nordmenn er stolte over etterkommere etter norske utvandrere som fortsatt snakker norsk, baker norske julekaker, har norsk bunad etc., men vi forakter fremmede i vårt eget land som opprettholder sine skikker og kler seg annerledes.  Forstå det den som kan.

Boken er på nynorsk, men det går like fint.  Nå skal vi lese den siste "Land ingen har sett".

Edvard Hoems bøker anbefales på det varmeste.   

Jeanette Walls "Krystallslottet" er et familieportrett utenom det vanlige.  Dette er en selvbiografisk roman hvor forfatteren forteller om sin egen oppvekst i hendene på eksentriske, nomadiske foreldre. Faren er alkoholiker og moren er kunstner og lettere gal.

Familien er stadig på flyttefot fra pengeinnkrevere og enhver form for ansvar, og Jeanette, hennes bror og to søstre ble i stor grad overlatt til seg selv.

Dette er en historie om fattigdom, galskap og kjærlig og et bevis på at virkeligheten av og til overgår fantasien. 

En fascinerende bok som man ikke glemmer.

Julie Otsuka "Buddha på loftet" er en underlig liten bok om historiske hendelser som var totalt ukjente for oss.  Dette er en gripende fortelling om en generasjon japanske postordrebruder som kom fra Japan til California på 1920-tallet.  

De er lovet "gull og grønne skoger", men det som venter dem er noe helt annet.  De må ta den mannen de får, slite som landarbeidere eller hushjelper og føde barn under de mest ekstreme forhold.  De føler seg på utsiden av samfunnet (som flyktningene...), mens barna deres raskt omfavner den amerikanske kulturen.   Så kommer bombingen av Pearl Harbori 1941, og både unge og gamle japanere sendes til interneringsleire som potensielle landssvikere.

Boken er spesiell og bygget opp temavis og med svært korte setninger.  Forfatteren selv er oppvokst i California med japanskættede foreldre. 

Dette var ny historie for oss og vi likte boken.  

Koh Samui, Thailand

Etterdønningene etter julens influensa satt i kroppen og vi lengtet etter sol og varme, så det første vi gjorde 2. januar (etter å ha ryddet vekk julen) var å bestille en reise til Thailand.  Vi var der et par uker på samme tid i fjor, og koste oss veldig i det deilige klimaet med bukkende og vennlige mennesker overalt.

Vi bestemte oss for å prøve et nytt sted , nemlig øya Koh Samui inne i Thailand-bukten ca. 45 minutters flytur fra Bangkok http://www.bangkokair.com/.  Arild fant to forskjellige hoteller, og begge var meget bra, men allikevel svært forskjellige.  Karin tok seg av flyreisen med Emirates https://www.emirates.com/english/ (hvor vi nå er "frequent flyers") via Dubai, og vipps så var turen bestilt.

Det første hotellet vi bodde på http://www.samuicode.com omtaler seg selv som "luxe, chic, unique" og det var det,- et nydelig moderne designhotell som har vunnet flere priser for sin design.  Det var deilige og romslige suiter med stor balkong (med Bali-bed) og fantastisk utsikt over havet og øya Koh Phangan.  Hotellet hadde kun 43 suiter, en liten restaurant med navnet Vanilla, SPA og deilig basseng, så vi koste oss selv om det ikke lå helt på stranden.  Det gikk imidlertid shuttle fra hotellet til stranden, men både stranden og restaurantene langs stranden var sterkt skadet og delvis lukket etter den skadelige flommen som Koh Samui opplevde i januar.   Da regnet det uavbrutt i 10 dager, veier og flyplass ble stengt og flere mennesker omkom.

Vi hygget oss for det meste ved bassenget, på terrassen og med middager i Restaurant Vanilla.  Her nøt vi både en romantisk thai-middag og feiret kinesisk nyttår med stor kinesisk buffet og fyrverkeri. Personalet var helt fabelaktige og gjorde alt for at vi skulle trives.  På den kinesiske nyttårsfeiringen vanket det premier, og vi fikk en "signature massage for two" - en helsebringende og deilig opplevelse.  

Søndag tok vi en heldagstur rundt øya, og fikk med oss det meste:  Big Buddha Temple, elefant trekking, fiske spa, elefant- og ape-show, flotte utsiktspunkter, regnskog og strand, thai-lunsj med fantastisk utsikt og en mumifisert munk.    

Vi var veldig fornøyde med oppholdet på Code, og mandag ble i transportert til vårt neste hotell (20 minutter med bil) i hotellets egen shuttle.   

Første middag på Code

Utsikt fra vår terrasse 

Restaurant Vanilla

Kinesisk nyttår skal feires

Fantastisk personale

Elefant trekking

Fiske spa

Elefant show (fotballkamp...)

Big Buddha

Mumifisert munk (modellen foran og den ekte bak)

Arild er en "racer" til å plukke riktige hoteller, og det hadde han gjort denne gang også.  Sensimar Resort Adult Only er et splitter nytt, moderne og delikat resort direkte på stranden, og vi ble mottatt med musserende vin og vist til vår 86 m2 suite med privat jaccuzzi. http://www.sensimarsamui.com/

Her slappet vi av på den deilige stranden, tok massasje hver dag, spiste lunsj på lokale restauranter og plasket litt i vår private jaccuzzi om kvelden.  De varme kveldene er nesten det beste med litt sus i palmene og vakker belysning i hage og basseng.  

Sensimar er et rolig sted kun for voksne, men det var hyggelig underholdning til middagen et par kvelder, og det var nok for oss.  Vi nøt stedet til fulle, og uken gikk som en røyk.

Sensimar Resort 

Ved bassenget

På vei til lunsj på en lokal restaurant

Solnedgang på Sensimar

Siste dag i paradis

Massasje på stranden

På vei hjem med Emirates - her flyr vi over Kaukasus

Det er forståelig at Thailand er et populært feriemål for europeere om vinteren.  Klimaet er vidunderlig, menneskene er verdens beste og så er det billig der.  Riktignok koster gode hoteller (vi er kresne) litt, men mat på lokale restauranter, taxi og annet er svært billig.  Det skal visst være mange nordmenn som ferierer i Thailand, men vi så ikke en eneste nordmann fra vi forlot Dubai på tur ned til vi ankom Dubai igjen på vei hjem.  .... men da traff vi en bekjent fra Jessheim på flyet til Oslo.... (hun hadde ikke vært i Thailand da... men i Singapore).

Vi reiser gjerne til Thailand igjen, men det er så mange andre steder vi gjerne vil besøke også.... Sri Lanka står høyt på listen nå...  det samme gjør Kanada med Rocky Mountains... 

Kongen er 80 og føler seg som 50, vi er 70 og føler oss som 40 - det er bare å stå på.  Vi lever etter mottoet: 

Gjennomfør drømmene dine, det er ikke tankene som teller.