lørdag 19. november 2011

Hanga Roa, Rapa Nui

Det første glimt av Rapa Nui

Etter fem timer på vingene utover Stillehavet, landet vi i Hanga Roa, som er Påskeøyas eneste permanente bosetting. Hanga Roa er en fargerik liten by med nesten alle Påskeøyas 4.000 innbyggere.

Her ble vi mottatt med hibiskus og blomsterkranser og kjørt til vårt hotell Iorana. Dette er et vakkert anlegg hvor alle rom har fantastisk utsikt mot havet.

Varm velkomst på Rapa Nui

Etter nok en fiskelunsj (tunfisk denne gang), spaserte vi rundt i Hanga Roa for å gjøre oss kjent, og fikk det første møte med denne mystiske kulturen. Veldig rart å være her – dette er en annen verden. Øya gir assosiasjoner til Maui på Hawaii, men alt er enklere her. Her er det ikke tilgang til internett på rommet, så det er usikkert om det blir daglige oppdateringer herfra.

Den første moai vi så i Hanga Roa

Solnedgang i Stillehavet sett fra Hanga Roa

fredag 18. november 2011

Colchagua-dalen

Vi befinner oss fortsatt i Santa Cruz i Colchagua-dalen,- Chiles beste vindal med mange utmerkelser. I 2008 ble en av dalens viner kåret til ”The World’s best wine” av tidsskriftet Wine Spectator.

Etter frokost i dag bar det altså ut på ny vinsmaking – til Viu Manent denne gang. Dette er en stor vingård som også eksporterer til Norge, og her var det profesjonelt opplegg. Først var det vinsmaking - 4 viner før kl. 12:00 om formiddagen…. Det er jo mer vin på denne turen enn på en vanlig vintur.. sukk.. Deretter var det rundtur med hest og kjerre i det vakre anlegget hvor en engasjert kar fortalte om produksjonen, og til slutt deilig lunsj bestående av tre retter og vin !!!!




Pappvin på chilensk.....


Her er utsikten fra vårt hotellrom i Santa Cruz.

I ettermiddag har vi besøkt Museo de Colchagua – et av de beste museene i Syd-Amerika. Museet eies av Carlos Cardoen som tjente seg rik på eksport av klasebomber til Irak, og nå er ettersøkt av Interpol. Han kan derfor ikke reise utenfor Chile, og bruker formuen sin på museet og på å promotere Colchagua som turistområde. Her er det mange saler med ulike temaer fra chilensk og latinamerikansk utvikling, men det mest interessante var nok den aktuelle utstillingen om gruveulykken for 1,5 år siden og den fantastiske redningsaksjonen.

Disse 33 menn ble mirakuløst reddet ut av gruven.

I denne kapselen ble de 33 gruvearbeiderne hentet opp.

Nydelig vær i dag, og vi har også benyttet hotellets fasiliteter. Mor har tatt fotmassasje, og har nå smilende føtter…. Kan trenge det, for om noen timer (kl. 03:30) ringer vekkerklokken og i morgen flyr vi til Påskeøya.

torsdag 17. november 2011

Maipo-dalen og en norsk vinhistorie

På dagens program sto et besøk hos vinprodusenten Odfjell. Den norske skipsrederfamilien har etablert en vinproduksjon av klasse her borte. Det var på 1980-tallet at Dan Odfjell kjøpte en fruktgård i Maipo-dalen. Den tjente han ikke penger på, så han fikk råd om enten å legge om produksjonen til vin eller valnøtter. I dag produseres det vin av høy kvalitet, og han har fått flere prestisjefylte utmerkelser.

I det vi skulle starte omvisning på vingården dukket rederen selv, Dan Odfjell, opp. Han var en artig skrue – 73 år gammel med en sønn på 2 år (+ 4 voksne barn). Han kom kjørende i sin jeep som han kalte ”Speedy Gonsales” og selv var han ”Lousy Morales”…… I tillegg til mye annen virksomhet, var han en lidenskapelig birøkter. Ikke bare var honning sunt, men bistikkene….. de var utmerket potensmedisin, kunne den glade skipsreder fortelle. Han hadde en bikube rett utenfor soverommet, slik at han ble i godt humør hver morgen……

Her var det også en samling av Fjordinger – nå ca. 30 hester – som ble brukt i vinproduksjonen. Hestene gikk fritt omkring og spiste gresset mellom vinrankene, og hestemøkk ble brukt til gjødsling. Også her kunne rederen fortelle røverhistorier. En flycontainer hadde plass til tre hester. Hva gjør da en skipsreder med forretningssans? Jo, han bedekker tre hopper, og dermed får han seks Fjordinger sendt over Atlanteren i stedet for tre. De tre hoppene føder tre hingster, men rederen kunne ikke vente i to år på at de skulle bli kjønnsmodne, så han kjøpte en premiehingst ”Bronsegutt” og fikk bedekket hoppen Gulli med Kaiser….. nå falt vi av lasset……. I vårt neste liv vil vi også ha så mye penger at vi kan bli like eksentriske!!!!

Skipsreder Odfjell og fru Berntsen

Deretter fikk vi en grundig gjennomgang av produksjonsrutinene og prøvesmaking av vinene ”Armador” (shipowner) og ”Orzada” (the Spanish word for steering a sailboat up against the wind to set a direction).

Etter denne opplevelsen av et lite Norge i Chile fortsatte turen til en annen vingård hvor vi spiste en deilig tre retters lunsj i en paviljong i parken.

Noen drikker vin, mens andre er opptatt av roser....


... sånn er det her også!!


Nå er vi kommet til Santa Cruz i Colchagua-dalen. Vi bor på et fantastisk hotell, og har spist middag bestående av chilenske spesialiteter. (Arild sier at hvis jeg serverer dette i neste vinklubb, så kommer han ikke…..)

Vi er kommet til dag fem på denne reisen, og opplevelsene har stått i kø, men fortsatt ligger nok høydepunktene foran oss. Livet er herlig !!!!

Middag i Santa Cruz


Her er "smuglerne" !!!!

onsdag 16. november 2011

Valparaiso

I dag gikk turen vestover til Stillhavskysten og byene Valparaiso og Vina del Mar.

Valparaiso er virkelig en særegen og meget spesiell by der den kneiser på 43 små åskammer med bratte gater som snor seg opp fjellsidene. Byen står på UNESCO’s verdensarvliste og 14 trikker (som Fløybanen i Bergen) trafikkerer åsene. Valparaiso ble hardt rammet av jordskjelv i februar 2010, og dette var merkbart å se over alt.

Valparaiso er Chiles viktigste havneby og godt kjent i Norge av sjømenn av den eldre garde.

Valparaiso er også byen med et av poeten Pablo Nerudas hus – La Sebastiana – som nå er museum. Pablo Neruda er Chiles nasjonaldikter, og han fikk Nobelprisen i litteratur i 1971. Pable Neruda var også politisk aktiv og var presidentkandidat for venstresiden før han overlot sitt kandidatur til Salvador Allende og selv var aktiv i valgkampen. Et besøk i hans hus er et ”must”, og dette var artig. Huset består av fem etasjer og ligger i fjellsiden med fantastisk utsikt over havnen og Stillehavet. Neruda var en samler, og alle rom innholdt møbler og objekter han hadde samlet. Det hører med til historien at han ble begravet to ganger, først i Santiago og deretter ble hans jordiske levninger gravlagt i hans hus på Isla Negra.

Pablo Nerudas hus

Etter dette besøket vandret vi nedover fjellsiden. Her var det mye artig å se – hus i alle regnbuens farger, veggmalerier, kirker, masse pågående arbeid etter jordskjelvet og masse løshunder. Tilslutt tok vi den eldste av byens Fløybaner ned til havnen.

Endelig var det tid for lunsj, og den ble inntatt på en flott restaurant i fjellsiden med fantastisk utsikt over Stillehavet. Også i dag var det fisk på menyen akkompagnert av chilensk vin. Ved ett av bordene ble det i overkant livlig …… (det var ikke vårt bord).

Valparaiso

Valparaiso
Etter lunsj fortsatte vi til Vina del Mar – en flott by med *****stjerners hoteller, vakre avenyer med blomster og palmer og høyhus – et feriemål for rike chilenere. Dette kunne like gjerne vært en ferieby i Syd-Frankrike. Selv om denne byen var mindre preget av jordskjelvet enn Valparaiso, så vi også her hva et jordskjelv kan forårsake.
Inger på jordskjelvbenk

Jordskjelvskader i Vina del Mar

Vel tilbake i Santiago, tok vi en liten snack på en lokal kafe,- og der var det liv. Det var nemlig landskamp i fotball mellom Chile og Paraguay, og her i Syd-Amerika er fotball religion. Vi forlot kafeen litt før slutt, og da ledet Chile 2 – 0.

Nok en interessant dag her i Chile. Og så mange interessante mennesker man treffer på en slik tur – utadvendte, kunnskapsrike og bereiste. Folk har jo vært på de underligste steder – fra Turkmenistan til ørkenen i Namibia, fra fjellene i Pakistan til Iran og selvfølgelig alle de vanlige stedene som Peru, Syd-Afrika, Argentina, Vietnam, Thailand etc. Verden er blitt liten, og nordmenn er et farende folk. På fotballkafeen traff vi forresten et par fra Oslo som var på reise til Peru, Bolivia, Chile og Argentina. De reiste alene og tok buss og offentlige transportmidler og var svært begeistret over dette kontinentet. Det er vi også!

mandag 14. november 2011

Santiago de Chile

… er Chiles hovedstad med 7 mill innbyggere. Den ligger vakkert til ved foten av Andesfjellene, og strekker seg utover et enormt område. Sentrum (Gamlebyen) er veldig europeisk, og ligner på en spansk storby, mens de nye forretningsområdene er amerikanske med skyskrapere, glass og betong. Det er masse trær og store parkområder, og akkurat nå er det vårblomstene vi ser her. November i Chile er som mai i Norge.

Chile er et merkelig land der det strekker seg 4.300 km langs Stillehavet. Det er 185 km bredt på sitt bredeste. Landet har en økonomi i vekst og stabile politiske forhold, og er forholdsvis nytt som turistmål for europeere. Den tragiske gruveulykken for 1,5 år siden med den fantastiske redningsaksjonen som gikk direkte på TV har gjort Chile kjent over hele verden.

Vi startet dagen ved Presidentpalasset, og her var det akkurat vaktskifte. Dette var staselig med både hester, musikkorps og marsjering. Det var i dette palasset Pinochet tok makten ved et kupp i 1973 og Salvador Allende begikk selvmord. Vår eminente guide fortalte om hendelsene før, under og etter militærkuppet, og vi fikk et mer nyansert bilde enn det vi hadde fra før. I Norge har vi alltid hørt at Allende var den snille gutten og Pinochet den store stygge ulven. På et viss er vel dette riktig, men saken er også den at økonomien var kaotisk under Allende og inflasjonen gallopperende. USA innførte handelsrestriksjoner og støttet Pinochets kupp. Så selv om menneskerettighetene ble krenket og mange opplevde tortur, så fikk også mange vanlige chilenere mat på bordet igjen under Pinochet.



Presidentpalasset

President Salvador Allende på sokkel
Etter en vandring i Gamelbyen og besøk i Catedral Metropolitana, var det tid for lunsj. Som dere er kjent med, er Chile en stor fiskerinasjon, og både Røkke og Fredriksen er store gutter her borte. Så lunsjen besto altså av fisk i forskjellige former og en utmerket chilensk hvitvin,- noe som smakte fortreffelig.

Dagens runde ble avsluttet med et besøk på San Cristobal høyden hvor byens jomfru skuer utover byen. Utsikten var fantastisk og fikk virkelig se hvilken enorm by dette er.

Og været? Jo det er 30 grader Celsius og sol !!!!! We love it!

På San Cristobal høyden

Statue of the Virgin

søndag 13. november 2011

Santiago - en smuglerhistorie

Etter 13,5 timers flytur fra Madrid landet vi i dag tidlig i Santiago de Chile. Vi hadde en vakker innflyvning over Andesfjellene, men det ristet litt.


Akkurat som i Australia og på Hawaii ble bagasjen skannet ved ankomst. Og her begynner smuglerhistorien.

Vi hadde fylt ut tolldeklareringsskjema og ”på ære og samvittighet” bekreftet at vi ikke hadde med ulovlige varer som frukt etc. Da tolleren ba meg åpne ryggsekken, ante jeg fred og ingen fare, og hadde helt glemt at jeg hadde tatt med de to siste klementinene fra fruktfatet hjemme i den hensikt å spise dem på flyet. Tolleren fant selvfølgelig de to klementinene. Jeg ante fortsatt fred og ingen fare og trodde at det var bare å levere klementinene og gå. Men da trodde jeg feil…..

Først måtte mitt tolldeklareringsskjema finnes, og deretter måtte et nytt skjema fylles ut. Klementinene ble veid til 0,125 kg og høytidelig ført inn i skjemaet. Jeg måtte deretter signere og så stille meg i ventekø for å avgi forklaring. Det var en dame foran meg som hadde tre klementiner og en annen med et ørlite glass honning.

Endelig ble det min tur. Jeg forklarte som sant var at jeg helt hadde glemt at jeg hadde de to klementinene i ryggsekken, og damen fylte ut i et nytt skjema som jeg måtte signere. Deretter måtte jeg signere et skjema hvor jeg bekreftet at jeg hadde løyet om de to klementinene og så enda et skjema hvor jeg bekreftet at de kunne destruere klementinene.

Boten for smuglerforsøk av to klementiner er USD 250,- eller Pesos 116.481. Etter at intervjueren hadde konferert med sjefen, fikk jeg påtaleunnlatelse og slapp å betale straffetoll fordi dette var første gangen jeg forsøkte meg på smugling. Neste gang blir det ingen nåde, forklarte hun. Hele episoden tok ca. en time, og resten av reisefølget satt i bussen og ventet….

Det må tilføyes at jeg ikke var den eneste i reisefølget som ble tatt for smugling. En annen dame hadde hele tre klementiner og en banan, og etter meg i køen var en mann men en klementin…..

Noe skal man jo sysselsette tollerne med!!!

Jeg var selvfølgelig jævla irritert da det pågikk, men dette er jo en god historie. Og Sabra Tours lærte at de må informere sine kunder bedre om konsekvensene av slike alvorlige smuglerforsøk.

Her er påtaleunnlatelsen.....


Etter innsjekk på hotellet, tok vi en tur til byens innestrøk og spiste lunsj på en hyggelig fortausrestaurant. Her smakte vi på det lokale ølet som var brunt og innholdt 7,5 0/00.

Mer om Santiago i morgen.


fredag 11. november 2011

Chile - here we come

Nå er vi klare for høstens store eventyr - reisen til Chile og Påskeøya.


Her er Santiago med de majestetiske Andesfjellene i bakgrunnen. Vi vil prøve å oppdatere bloggen underveis hvis tiden tillater det.  Det er et tett program vi skal gjennom de neste to ukene, og vi gleder oss enormt!